Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Aase R Sæther

[#34895] Ærlig slave

Recommended Posts

Gjest Aase R Sæther

Fann denne i leiting etter noko anna - kva er ein ærlig slave? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Slave er vel en fange på straffearbeid på festningen. Men hvordan ærlig passer inn her skjønner jeg ikke. Det kan da ikke være en som frivillig er på slaveriet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Tror det går på at visse forbrytelser medførte æreløshet og andre ikke. Å være fradømt æren var straff for løgn og ærekrenking. En 'uærlig' mann var i hvert fall en som hadde mistet sin ære. Æreløshet ble avskaffet ved lov av 17. mai 1848 og lov av 23. mars 1866. (Etter Historisk leksikon). En ærlig slave er vel da en som er satt i slaveri av andre årsaker enn de forbrytelser som medførte æreløshet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Det norske (norsk-danske) æresbegrepet er interessant i forhold til de senere års diskusjoner om æresbegrepet i andre kulturer. Ære og tap av ære var ikke nærmere definert i Christian Vs Norske Lov av 1687, men innholdet kommer indirekte frem i loven. Derimot var uærlighet definert som løgnaktig å trekkes andres ære i tvil. Kapittel 21 under 6. bok, ”Om Misgierninger”, handler i sin helhet ”Om Æresager”. http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_06_21.html Den som ble dømt for falskt vitnemål var uærlig, og han mistet også sin ære.§2.: ”Sigter een den anden for nogen Uærlig Sag til Tinge, for Dom, eller i nogen anden ærlig og ædru Forsamling, og skielder hannem for Løgner, Skelm, Tyv, eller saadant, som den andens Ære og Lempe egentlig angaar, og det strax begæris, at de nærværende dragis til Minde, og det ikke kand bevisis hannem over, da bør den det sagt haver at være en Løgner, og bøde sine tre Mark; Og skulle Dommerne give det fra sig beskrevet, om saadan Æreskænden paa Tinge og for Retten forrefalder, og den Sigtede det strax begærer at skrivis og antegnis.”§ 8: ”Overbevisis nogen at have skrevet, eller opslaget, Skandskrifter og Pasqviller paa ærlige Folk, og haver ikke været sit Navn bekient, da bør hand at miste sin Ære, og gaa i Jern sin Livs Tid paa Holmen, eller andenstæds. Er det paa Øvrigheden, miste sin hals.” Det er mulig at denne paragrafen ble satt midlertidig ut av kraft under Struensee, da han opphevet sensuren. Senere ble begrepet æresløshet avskaffet slik Svein Arnolf beskriver det.I 1807 må man anta at en tyv kanskje var æresløs, men han var kanskje ikke uærlig så lenge han ikke hadde båret falskt vitnemål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L Larsen

'Hvis noen fikk dom for 'ran eller annen uærlig sak', og straffen lød på minst en bot på 3 mark sølv ('de uærlige 3 Mark'), ble man 'mindre Mand', uærlig. Det var en infamerende straff. Man stod ikke til troende, kunne ikke vitne i retten, og folk ville ikke ha noe å gjøre med en slik mann og ville ikke ha ham i sin tjeneste. Uærlig ble også alle som var kagstrøket eller brennemerket. Ellers ble ikke tyvsdømte ansett som uærlige, selv om lovene av og til brukte uttrykk som skulle tyde på det.'Med mere interessant stoff om dette og andre temaer, i ei trolig temmelig oversett (avglemt), men viktig bok på ca. 140 sider, nemlig 'Fullbyrdelsen av frihetsstraff i det 18. århundre (/Fengselsvesenets historie nordenfjells i det 18. århundre / En undersøkelse bygget på forholdene i det daværende Trondhjems Stift)' av Kjeld Bugge(Univ.forlaget 1969). Her sitert fra s. 32. Boka behandler til dels også begynnelsen av 1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Mange takk for interessante svar - dette var heilt nytt for meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Gjest Bårdson vart dømd uærleg samstundes med at han vart dømd til slaveri i 1829. Då han søkte kong Carl Johan om nåde i 1841, fekk han avslag om dét, men fekk oppreising på æren i staden. Fyrst i 1845 fekk han nåde, etter at der var komen ny konge. Så Gjest sat på Akershus som 'uærleg slave' frå 1829 til 1841 og som 'ærleg slave' frå då og til 1945.Etter det eg minnest, var der fleire i sakene mot han som ikkje fekk vitne, avdi dei var dømde uærleg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

I 1740-årene innførte stiftamtmannen i Akershus stiftamt, Frederik Otto von Rappe, en forordning om at de som var dømt til kagstrygning (pisking) for første gangs forbrytelse ikke skulle piskes av bøddelen men av en fengselstjenestemann. Dette begrunnet han med at i følge folketroen var en som var berørt av bøddelen blitt 'uren', og ingen ville senere ta vedkommende i tjeneste, slik at den straffede da ikke ville ha noen mulighet til å komme tilbake til et ærlig liv. Dette viser kanskje at ærig/uærig ikke alltid bare dreide seg om et rettslig forhold, men at det også dreide seg om noe som var emosjonelt viktig for folk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

Ærlig eller uærlig ?Så forferdelig som Hans Nilsen Hauge ble behandlet med mange års fengsel: - var han da ansett som 'uærlig' ? Det ville etter nåtidens mening være 'toppen'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L Larsen

Ad innlegg 8): Dette temaet omtaler Kjeld Bugge. Han later til å skille mellom kagstryking og pisking (kanskje at det siste ikke nødvendigvis var å definere som kagstryking), eller så er det tale om forskjellige perioder/forskjellig praksis, eller ei anna forklaring. Ærlige og uærlige slaver blei adskilt av fengselsvesenet, for at de ærlige skulle unngå å bli smitta'.Ad innlegg 9): Jeg kan ikke tro at de straffene som Hans Nielsen Hauge fikk også inkluderte å bli dømt uærlig. Enkelte har vel satt seg godt inn i domtekstene, og skrevet om dem. For øvrig har jeg om HNHs 'bevegelse' en gang i en oppgave argumentert for at den var et viktig underlag, ja tilogmed kan regnes som begynnelsen på, 'det store hamskiftet' i Norges bygder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

I praksis er det lite forskjell på kagstryking og pisking.Se under 'Nyttige lenker' Ordbok til det ældre Danske.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kagstrygning er pisking. Man ble bundet til en stake ('kagen').

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.