[#35553] Fylker/halvfylker i middelalderen

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

I middelalderen var Helgeland et fylke, som igjen var delt i halvfylkene Rødøy og Herøy. Rødøy halvfylke tilsvarer omtrentlig dagens kommuner Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy, Rana og Hemnes. Herøy halvfylke tilsvarer omtrentlig dagens kommuner Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal.Hvordan var inndelingen andre steder i Norge? Og hvilke av dagens kommuner tilsvarer halvfylkenes inndeling?

[Gjest Tore H Vigerust]

Dette emnet er det faktisk skrevet ganske mye om i vår nasjonale faglitteratur, først og fremst av E Bull de, A Holmsen, muligens også A Steinnes.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Jeg lurer på hvordan man finner 'igjen' disse fylkene/halvfylkene i dagens inndeling, hvilke kommuner de omtrentlig tilsaver?

[Gjest Knut Skorpen]

Vigerust vil ha oss til å lese ordentlig litteratur, ikkje berre lettbeinte amatørkommentarer på webdebatt. Men likevel:Då eg arbeidde med å skrive ein artikkel om busetnad på Helgeland mot slutten av mellomalderen i Årbok for Helgeland 2004, såg eg at fjerdingsgrensene frå 1520 er slåande lik mange av dagens kommunegrenser.Eg meiner å ha lese ein stad - men eg hugser ikkje kor - at om vi går drastisk til verks og slår i hop kommunar, kan vi få nærare 100 kommuner med grenser om lag som mellomalderens fylke.Men i leitinga etter den påstanden, fann eg ei KS-utreiing STERKE REGIONER av professor Selstad: LenkeSjå spesielt kapittel 2: 'Regionenens historie”.Han skriv blant anna om administrasjonsordninga i mellomalderen med omkring 30 underlen og fire storlen med dei største borgene eller slotta (”hus”) som maktsenter – Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondheim. Ifølgje Selstad var Nordlandene underlen til Bergenhus, mens Vardøhus ei tid hadde samme status i forhold til Trondheim.I perioden fram til rundt 1660 auka talet på storlen frå fire til ni samtidig som tallet på smålen vart redusert til sytten. Selstad viser til at året 1660 var det store reformåret i det dansk-norske forvaltningssystemet. Eneveldet vart innført og lena vart omdøypte til amt. Samstundes vart fogderia innført som eige forvaltningsnivå under amta.Og sidan byrja oppdelinga som vi no tenker på å reversere...

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Jeg fikk inn dette på mail:----------Eit 'fylke' i høgmellomalderen besto til vanlig av 16 skipreide. Døme på slike fylke: Sogn, Fjordane og Sunnmøre. Fjordane var delt i to 'halvfylke', Sunnfjord og Nordfjord, Sunnmøre likeeins i to, Nordluten og Sørluten (med åtte skipreide i kvar halvdel). Reine 'halvfylke' var Romsdal (åtte skipreide) og Namdalen (med 8-9 skipreide). Tilhøva i Hålogaland er meir forvirrande, men det kan godt ha vore eitt fylke som sidan blei delt i to.Ellers var Trøndelag delt i åtte 'fylke', som kvart kan ha utgjort åtte skipreide (eller ei liknande eining), dvs at det var tale om åtte 'halvfylke' eller fire 'fylke'. Hordaland besto samtidig av kring 32 skipreide, halvdelen i Nordhordland og halvdelen i Sunnhordland, som då kvar for seg utgjorde eitt 'fylke'.----------Hvor finner en igjen grensene til disse fylkene/halvfylkene i dagens struktur?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Jeg har også fått inn dette på mail:--------Det er ofte umulig å finne igjen dei gamle skipreida i dagens kommuner, som mest skriv seg fra kirkesokn. Halvfylka og fylka finn du igjen som enno levande landskapsnamn.

[Gjest Tore H Vigerust]

Når det gjelder skipredeinndelingen i Viken, så er den såpass godt kjent (og drøftet i faglitteraturen), at det ikke er noen tvil om hvor grensene gikk. Det er heller ikke så mange uklarheter med hensyn til fylkesinndelingen sønnafjells, og dernest mindre problem med halvfylkesinndelingen samme sted. Disse grensene er kartlagt, om ikke helt i detalj.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Hvor finner man kart over middelalderens fylker/halvfylker?

[Gjest Kristian Hunskaar]

De fleste norgeshistorier som er skrevet, inneholder en del kart. Er ikke disse kartene tilfredsstillende, bør du nok søke spesiallitteraturen, som Vigerust nevner i innlegg 2.

[Gjest Tore H Vigerust]

Fremgangsmåte for å finne spesiallitteratur:Del 1: Slå opp aktuelle artikler i Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder (KLNM, 22 bind) og Norsk Historisk Leksikon. Disse supplerer hverandre. Ordene er ofnet alfabetisk. Slå f eks opp på emner som skiprede, fylke, syssel, herad, leidang, lide, sokn.Del to: Lån (i bibliotek) og les den litteraturen det er henvist til i oppslagene ovenfor.Del tre: Få hjelp av en bibliotekar til å finne frem bibliografier for A Holmsen, S Hasund, E Bull d e, A Steinnes, gjerne også E Hjärne, E F Halvorsen. (Finnes gjerne i festskrift og minnesskrift, som finnes for de alle disse). Les gjennom alt diss ehar skrevet som vedkommer saken.Del fire: Les også den øvrige litteraturen som disse ovenfornevnte skriftene skulle henvise til. Og du er garantert å få et stort og uttømmende bilde av faglitteraturen - med alle kart en kunne ønske seg.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Og disse kartene viser grensene både for fylkene og halvfylkene i hele landet?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kan ikke gå god for at det var fylker i hele landet. Tror faktisk ikke det heller.

[Gjest Knut Skorpen]

I Cappelens Nogeshistorie (mi utgåve frå 1989) har b. 15 et historisk atlas. Kart nr 59 viser 39 sørnorske sysler i 1320:Kart 47 viser Leidangen og nokre av skipreidene frå 1200-talet. 22 fylke- eller lagområde er innteikna frå Hålogaland i nord til svenskegrensa i sør.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Sysle er vel et annet navn for halvfylke?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Halvfylkene/syslene på Helgeland var, ifølge Helgeland historie II og Vefsn bygdebok bind I, delt i fjerdinger. Herøy var delt i Sømna, Minda, Herøy og Vefsn. Rødøy var delt i Nesna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Fantes denne inndelingen andre steder i landet?

[Gjest Kristian Hunskaar]

I noen tilfeller kan sikkert syslene ha falt sammen med halvfylkene, men neppe alltid - særlig ikke hvis fylker ikke var en inndeling som fantes over alt.Syslene var en administrativ inndeling som ble brukt fra 1200-tallet, eller kanskje litt før (husker ikke, slå opp i leksikon e.l.). Det skal ha vært omkring 50 av dem, tror man.Jeg kan aldri huske å ha sett omtalt fylker på Østlandet. Sant å si, har jeg bare sett fylker omtalt i områdene som falt under Gulatinget og Frostatinget i vikingtida. Borgartinget og Eidsivatinget er yngre enn Gulatinget og Frostatinget. Men at ikke jeg har hørt om det, utelukker selvsagt ikke at fylkesinndelinger ble brukt andre steder.Noen av fylkene i Trøndelag var vel også så små at de ikke kan ha rommet så mye som 8 eller 16 skipreider, som nevnt i innlegg 5, men det blir igjen synsing fra min side. For øvrig var heller ikke hele landet delt i skipreider, for de gikk (så vidt jeg husker) bare så langt laksen kunne gå.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Kom over en bok nylig av Rolf Fladby som heter 'Hvordan Nord-Norge ble styrt - Nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660'. Helt bakerst i denne var det et kart som viste lensgrensene i 1567, samt syslegensene i middelalderen. Et annet kart viste for Nordlands del fjerdinggrenser i 1567, for Troms del tingstedgrenser i 1567 og 1647, og for Finnmarks del kun tingsted i 1625.Kjenner noen til om det er skrevet noe lignende for andre deler av Norge?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Et kort, men informativt og lettlest stykke som dekker hele landet, erRolf Fladby: 'Administrativ inndeling', i Rolf Fladby og Harald Winge (red.): Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, Oslo (1991), s. 26-32.