[#36018] Genette el Gi(e)nette. Kjenner noen dette navnet i Norge på 1600-tallet?

[Gjest Gine Olsen]

Hei,I Bygdebok fra Herad (v. Farsund, i Vest-Agder) finns på s. 515 nevnt Laurits el. Lars Andersen Sæveland som er nevnt her fra 1666 m 1/2 hud. Han døde 1705, 77 år gl. (Ingen forslag i boka til hans opprinnelse).Hans kone het Genette Tollefsdtr. Fornavnet hennes kommer ikke igjen i senere slektsledd etter sønnen Anders på Sæveland eller for øvrig i denne bygdeboka, såvidt jeg kan se. Jeg har heller ikke sett navnet i andre bygdebøker i Vest-Agder som jeg har 'vært innom'. Søk på Nettet gir meg fortrinnsvis treff på franske sider, nok ikke så rart siden -ette-endelsen er en fransk forminskelsesendelse/kjelenavnsendelse. (Blandt sidene er flere om katter, inkl. en om 'Snikekattfamilien' med en underart som heter genette, men også mange kvinner har det som sitt døpenavn og enda fler har det som etternavn).Antonette (Anton+ette) har jeg derimot sett i samme bok også i denne perioden så det kan nok vært påvirkning utefra (el. via presteslekter?) som har gitt slike navn, selv om Tollefsdtr. tyder på lokale røtter for farens navn i det minste. Går ut fra at det kunne være en forvanskning av Jeanette, men kjenner ikke nok til fransk språkhistorie for å vite om dette er trolig. Finns Jeanetter rundt omkring i denne perioden? Jo, her er iallfall lenke til en side som har Jeanette (nyere form av Johanne) eller Gene (egl. Eugene) som utgangspunkt for navnet: LenkeHar inntrykk av at når et spesielt navn dukker opp slik, så blir det deretter gjerne brukt i etterslekten iallfall og mange ganger får det også en mer almen populatitet.Bare en datter, Gunhild er nevnt som død (på Saudland, står det, men finner henne ikke i boka under Saudland), så de andre barna kan jo ha spredd seg videre enn lokalsamfunnet og dermed kanskje også navnet til moren? De 8 barna hadde for øvrig alm. navn: Anders (jf. ovenfor), Tolli, Torbør, Randi, Gunhild (jf. ovenfor), Anne, Kari og Astrid. Får nevne at jeg just har fått boka i hus etter omkring et års ventetid, så jeg er langt fra fullbefaren på dette området av Vest-Agder. Innspill mottas med takk - gjerne også med eksempler utenfor Vest-Agder! Mvh. Gine.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Den franske versjonen er Ginette, men det blir mindre brukt i dag.Fra 1900 til 1990 låg det på 65. plass, i 1999 hadde det gått tilbake til 7030. plass. Navnet ble mest brukt i 1899: http://www.bestofprenoms.com/index.cfmSer det ikke i FT 1801, mens derimot er det ca 4 som heter Genette (litt forskj. varianter) i 1865. Ginette finner jeg derimot ikke.Det kan jo og være at det kommer fra det engelske navnet Gene (Eugenia: gresk), jeg går ut ifra at Eugenia/Eugénie og er opphavet til det franske navnet.mvh Kjellaug

[Gjest Jon Harald Haug]

Et veldig usaklig og freidig spørsmål, beklager hvis du føler deg støtt av det, Kjellaug, men hvordan blir fornavnet ditt uttalt i Frankrike?(Beklager også til Gine, men jeg kan kanskje lindre irritasjonen ved å opplyse at lokalavisen i Sauda stadig skriver om en lokal, ung og lovende idrettsutøver som heter Genette til fornavn.)

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Nå måtte jeg le, det har jo ikke akkurat noe med slektsforsking å gjöre, men, men. De greier det simplethen ikke, så her går jeg for 'tjellou' -:) Har vendt meg til det og greier snart ikke å uttale mitt eget navn på en korrekt måte!Mvh Kjellaug

[Gjest Gine Olsen]

Ang. Genette, takk til Kjellaug for innlegg 2. Du kan muligvis hjelpe litt til hvis du har lang hukommelse eller gode datafiler - har 'klippet ut' et innlegg fra deg her fra WebDebattsidene for så lenge siden som 12.6.2002 9614: Katolsk prest - Nils Grimson. 'Kjellaug Robberstad Petit, Angers, 12.06.2002 15:08 (2)Jeg skal liksom stamme fra han dersom det er riktig at han er far til Jeronimus Nilsson Agdestein fra Stord som var sogneprest på Stord 1562-92 (...) alt jeg har om Nils Grimson er at han skal ha vært Prest i Bergen stift (...) Mor til Jeronimus skal ha vært en kvinne kalt Genete (ukjent far). Det skal være noe om Ragnhild Jørgensdtr (barnebarn til Jeronimus) i Tysnes soga I, side 163.mvh Kjellaug'Som du ser har du her nevnt en Genete som mor til prest Jeronimus Nilsson Agdestein på Stord (her 1562-92). Desverre kommer ingen av innleggene i den debatten inn på hvor navnet Genete er funnet (Tysnes Soga?). Vet du idag mer om denne presten hadde etterkommere med Genete-oppkalling fx? Et link til samme Genete, men ingen kilder Lenke Her er det ikke nevnt etterkommere med navnet Genete, selv om det er nevnt noen stykker. Var Genete for fremmedartet?Til innlegg 3 og 4 så er det naturligvis en del på siden av emnet, men med min egen interesse fransk språk så var det nå likevel en ting jeg også hadde lurt litt på, dette med uttalen... ;-) Og så døde min debatt da ikke en stille død øyeblikkelig!Men det ser ut til å ha vært få med dette navnet i Norge tidligere. Eller sitter det noen med Genetter, Ginetter, Jeanetter mv. blandt aner eller i kilder på denne tiden likevel?Mvh. Gine.

[Gjest Tor Kvien]

Koppskattlistene kan være et utgangspunkt for å finne G(?)netter på 1600-tallet. Kvinner blir jo ellers ikke nevnt i folketellingene.I koppskattlistene for Nordfjord fant jeg to Gynetter:3752 Gynnete quinden k viij s. Biørlou Eidtz Sogen Eidtz Schibredtt Eidtz Prestegield 43b5778 Gynnete quinde k viij s. Suehoug Sellie Sogen Stadtz Schibredtt Sellie Prestegielld 64Ellers mener jeg å ha sett navnet stavet på forskjellige måter, som f. eks Gjønette. Dette bare for å vise at navnet ikke var helt uvanlig, i hvert fall ikke på Vestlandet.

[Gjest Gine Olsen]

Hei og mange takk, Tor!Nei, kvinner blir jo ofte litt borte i eldre kilder. Det var et nyttig råd, og artig å høre at ikke de to som alt er nevnt var alene om navnet. Burde kanskje ha tenkt på alternativet Gynette selv (også her mange m. det som etternavn bl.a. i Canada ser jeg på et fort Nett-søk), men Gjønette hadde jeg helt sikkert ikke kommet på uten videre, selv om det uttalemessig vel er like rimelig.Mvh. Gine.

[Gjest Gine Olsen]

Eller Gynnete, som du faktisk skrev ;-) Hvis det faktisk var et navn som var sånn litt mer almindelig brukt i noen deler av landet er det vel ikke ganske sikkert at utgangspunktet for navnet som brukt i norsk er fransk i det hele tatt. Noen som vet noe om det?Gine.

[Gjest Gine Olsen]

En Gynette på http://www.slektsforumkarmoy.no/b-bok/gnr16h.html for Vibrandsøy som nå ligger i Haugesund kommune:David Davidson født ca 1602, død 1669, Sønn av David Brun og Gynette BehllGine.

[Gjest Gine Olsen]

Gønette i forskjellige varianter finns fx i Bergens gamle kirkebøker (Digitalarkivet bl.a. Lenke) fra 1685 - navnet på en mor til et dåpsbarn - og utover første del av 1700-tallet, både med norske og mer utenlandske klingende etternavn eller patronymer. En Giønnete Dawidtsdat er fadder til et barn i Nykirken i Bergen i 1675, to år tidligere er den samme, da som Gønnete Dawidtzdat Finlason også fadder der. Blandt viede finns det og en del i Bergen, fx Gynnethe Samuelsdatter g 1669.Døypte Sogn og Fjordane 1669-1895 (Digitalarkivet) har også versionen Jønnethe Knudsdtr. som dåpsbarn 1790 og da er det antakelig ikke langt til et navn jeg iallfall har sett i Trondheimsområdet: Jonetta, som antakelig er en variant som hører 1800-tallet til. I 1865-tellingen (Digitalarkivet) er det på søk av forskjellige varianter fra Genetta over Johanetta til Jonnetta 187 i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag 282, mens det fx bare finns 1 i Oslo, se bilde, hvis det virker!Jønnet Hansdtr Dalsgaard finns i Nordfjords skifter 1731-34, jf. Tor ovenfor om Gjønette.Andre navn med -net(t)e i Digitalarkivet er fortrinnsvis Agnete og Anto(i)nette. I byer som Skien, Bragernes og Tønsberg kan jeg ikke finne noen varianter av Genette. En mindre tilfeldig undersøkelse kunne antakelig vise mer markante forskjeller mellom områder i Norge med hensyn til bruken av dette navnet. Her kan svaret ligge på hvor en kvinne med dette navnet som iallfall ikke var almindelig i Herad i Vest-Agder kanskje stammet fra.Om det er det opprinnelige Jeanette vi har med å gjøre syns jeg det er en del som tyder på, men selve det senere navnet Jonetta er jf. Olav Veka, Navneboka, 1991 en hunkjønnsform av Jon (som riktignok opprinnelig var Johannes), mens Jeanette får egen omtale som fransk form av Jeanne, en form av Johanne.Har vi noen flinke navnefolk ute som vet mer enn det som står i Navneboka?Mvh. Gine.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Svar på #5: Dessverre har jeg ikke kommet noe videre med dette i det hele tatt, jeg har heller ikke alle barna til deres etterkommere. Som du sier ville det ha vært interessant å se om navnet ble brukt videre.Jeg tenkte heller ikke på andre variasjoner med 'y' og 'ö', det er jo og en mulighet. Slik som jeg ser det, ble mange navnt skrevet mer eller mindre fonetisk, derav de forskjellige variasjoner. Er ikke så sikker på at Jeanette og Jonette kommer fra samme navn da, men muligheten er der jo.Med hensyn til mitt eget navn, finner jeg en söster til en forfar som heter Getlaug, navnet ble siden ikke brukt og jeg lurer på om det ikke rett og slett er en variasjon av mitt eget navn.Jeg vil helst tro at navnet först er kommet inn i Norge via Frankrike, men kan jo absolutt ikke være sikker.mvh Kjellaug

[Gjest Gine Olsen]

Takk Kjellaug! Nei, om Jonetta er fra samme navnet er det nok bare språkhistorikere som kan vite med rimelig sikkerhet, men det ser iallfall ut som Genet(t)e m. variasjoner kan anses å være en version av Jeanne/Johanne, slik som det står i linken til mitt 1. innlegg. Johanne-navnet var såvidt jeg vet veldig populært i katolsk og tidlig reformasjonstid. Og er det bakgrunnen for navnet, må en nok regne med at det er importert fra Frankrike. Men at Eugenie også kan ha vært utgangspunkt mener de iallfall på FamilySearch hvor søk på Ginette gir mange links med Eugenie bl.a. i Frankrike. Genette kobler FamilySearch derimot ikke opp mot Eugenie.Generelt syns jeg den nokså uvitenskapelige undersøkelsen min ser ut til å vise at Vestlandet har vært det stedet hvor navnet har vært mest i almindelig bruk i det aktuelle tidrummet (jf. også Tor ovenfor i innlegg 6), så kanskje min Genettes slekt kommer derfra et sted? Og Bergens kilder i Digitalarkivet var de mest fruktbare mht. dette navnet (men så er Bergen vel også blandt de områdene som hidtil har vært best dekket).I Koppskatt for Bergen 1645 (Digitalarkivet) er fx med Giønnete pige 8 sk 1 i tillegg til de to Tor fandt i Nordfjord. IGI på FamilySearch støtter også dette med Vestlandet som hovedområde for navnet i Norge. Staving m. G(i)ø ser ut til å være den mest almindelige konvensjonen, så Genete o.a. mest forekommer når navnet forekommer utenfor dette området eller senere opp mot vår tid.Mvh. Gine.

[Gjest Tor Kvien]

Bare en liten kommentar: Jeg antar at både John og Jan kommer fra Johannes døperen, som så vidt jeg husker heter Jean på fransk, John på engelsk, og er ikke Johan den tysk formen? Jonette og Jannette (Jeanette) med alle variasjoner vil jeg da tro er avledede former i likhet med Johanne. Du får korrigere meg, Kjellaug - det er mange år siden siste fransktime. :=))

[Gjest Jarl Berge]

Gine, jeg vet du er litt opptatt av slekt på Sørlandet, så jeg får nevne at det finnes en Ginette Tollisdatter fca. 1625 og gift med Lars Andersen Indre Sæveland i Herad 1624-1705. Ginette hadd en søster Jorun som også var gift til Sæveland, med Mads Torjussen 1635-1683, Mer er det ikke i Heradboka - men kanskje søstrene også var fra Sæveland.

[Gjest Gine Olsen]

Hei og tak for nye innlegg!Er jo helt enig med Tor ang. den opprinnelige roten til navnet Jonetta, men om det er en direkte forbinnelse mellom Jonetta og navnet Ginette med varianter som fx Jønnethe (se innlegg 10, 2. avsnitt), slik at Jonetta kan være en videreutvikling av navnet, eller om de to navnetypene bare har samme opprinnelige opphav (Johannes) og så siden har fått en viss likhet i uttale og form kan nok bare en utdannet navneforsker vite sikkert. Uansett var Jonetta litt et sidespor jeg kom på pga likheten med spesielt Jønnethe. Sistnevnte pluss eksemplene som begynner med 'Giø' syns jeg ser ut til å peke på at det antaktelig har vært omtrent slik navnet Ginette/Genette ble uttalt, kanskje litt avhengig av dialekten. Det er altså ikke en g som i fx ordene gård, gammel etc., men som gj i ordet gjemme (seg).Hei Jarl, tusen takk for tipset; det er faktisk selvsamme Ginette Tollisdtr. gift på Sæveland i Herad som startet debatten :-)Ang. liknende navn i Vest-Agder faldt jeg over en Binette fra samme tid i en bygdebok fra Vest-Agder for ganske nylig, muligvis den fra Lister (Lista-boka, Farsund 1980), men var så dum at jeg ikke fikk skrevet noe ned og nå klarer jeg ikke å finne eksemplet. Tenkte nemlig litt på om denne Binette var feilskrift/feiltolkning av Ginette, så det iallfall ble 2 Ginette'r i samme området! Binette har jeg heller ikke sett mer enn denne ene gangen i det jeg hidtil har fått med meg av litteratur når jeg har fulgt sørlandsslekter bakover. Men finns det to, finns det kanskje fler?Mvh. Gine

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

GineJeg tror dette i utgangspunktet må sees som et fonetisk problem.Jeg har i noen år arbeidet med problematikken rundt Gjurd-navnet på Haddeland i Holum.Uten å ha fått med meg alle varianterGyrd-Gjurd-Sjur-Sigurd-Siffuer etc.Genette kan ha varianter Jeanette (dvs fransk variant)men også Sjanette etc.Siden du så vidt jeg har oppfattet har språk som fag kan en innfallsvinkel være å se på språkutviklingen i det området hvor du har din Genette fra.Jeg har kildebelgg for et konsonantskifte i Holum/Halse på en nabogaard til Haddeland, nemlig Hjorteland, som noe før 1600 fikk utmatrikulert en gård ved navn Hjortedal,nevnt vekselvis ved dette navnet og Tjortedal i kilder utover på 1600-tallet. I matrikkler senere Tjortedal.Med andre ord har et språksskifte skjedd mitt i den gamle gården Hjorteland. Når man ser på geografi og språk er det i og for seg naturlig. Det er språkforskjell mellom bygdene Holme/Holum og Hals/Mandal og det virker for meg som om en del av disse språkskillene skjer på 1600-tallet.De to gårdene ligger også i to sidedaler til Mandalen, Tjorteland mot nor og mot Holum.Jeg vil ikke trekke noen entydig konklusjon på hvorfor dette skjer, men en årsak synes jeg å se ut av min slektsforskning: Fram til ut på 1600-tallet skjedde giftningene på Agder ut fra sosial tilhørighet dvs overe hele Agder for å holde gård/gods samlet. Senere var det så mange arvinger at dette ikke var mulig og da ble bygda mere naturlig som ekteskapsmarked og derved en språklig utvikling som ble mere lokal.Nå er dette ikke noe vitenskaplig konklusjon, men en 'følelse' og må derfor tas for hva det er.Min helt entydige og klare konklusjon er derfor at du må avgjøre om hvem som kom først: Egget eller Høna.God jakt.

[Gjest Gine Olsen]

Hei!Helt enig, Kristian!Høna og egget er jo ikke så lett å avgjøre rekkefølgen på om en ikke har de relevante opplysningene (bl.a. om språkutviklingen i denne sammenhengen - skal se om jeg kan finne noe om det) men siden det ser ut til at det finns få kvinner i Herad og omegn (kom endelig med det hvis noen kjenner til fler eksempler!) som har hatt et navn som nærmer seg Ginette mv. så ser det ut til å komme utefra på en eller annen måte, kanskje bare den ene gangen, enten det nå er via et annet sted i Norge (fx Vestlandet, jf. flere innlegg ovenfor) eller det er tatt inn rett fra en mulig fransk version, altså kanskje en fransk tilknytting som er mer direkte.Mvh. Gine

[Gjest Gine Olsen]

I Lenke er emnet en Gynette Bell fra begynnelsen av 1600-tallet - enda et tegn på at det iallfall var et ofte brukt navn i Bergensområdet på denne tida.Mvh. Gine

[Gjest Gine Olsen]

I Lenke er emnet en Gynette Bell fra begynnelsen av 1600-tallet - enda et tegn på at det iallfall var et ofte brukt navn i Bergensområdet på denne tida.Mvh. Gine