Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Atle Brandsar

[#36558] Kva tyder FURER - eit yrke?

Recommended Posts

Gjest Atle Brandsar

Kva tyder altså 'Furer'? Det ser ut til å vere eit yrke (og då; kva for yrke?), sidan det figurerar føre namn i kyrkjebøker, t.d. denne:

bilete0508.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Falch-Jacobsen

Det er bare å klikke på linken 'Ordlista' under her, så kan du slå opp. furer: 'underoffiser som skulle sørge for soldatenes proviant og innkvartering'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Oj... Eg var kanskje litt rask der... Takk så mykje!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Litt nærare forklart er furer underoffisersgrada mellom kommandersersjant og sersjant. Kjelde: Håndbok for infanteristen, 1921.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Og ansvarlig for furasjen.; o}

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ruth Gaustad

Furasjen er foret til hestene dengang det var hester i Hæren. Ruth.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Kalles idag for eller forråd.; o}

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.det ble en snodig variant av 'bankers' med innleggene 5 og 7.Furasjon = hestefor og Furie® = Rasende KvinneOm Furasjen er Furiens ektefelle må det da vel være fugleskremsel, og siden kvinner omtales som 'fugler' (rype, ugle osv) blir det 'bankers'.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Går på sida av debatten, men det var eg som la den inn :-PKva står det her?

bilete0510....jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

'Herfra ekteført, da det er [...] av rette [...], 12-13/9 1927.' Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Herfra etterført, da det er [...] av rette vedk., 12-13/9 1927.6. ordet var vanskeleg å tyde, eg kan ikkje forstå logikken at der kan stå 'forseint' heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Nei, det var ei skikkeleg 'nøtt' dette, Gunnar! Det _kunne_ ha stått 'forsikret', det gjev meining, men det passar vel ikkje heilt med skriftteikna...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Polden

Står det 'forsømt' ?Herfra etterført da det er forsømt av rette vedkDet gir i so fall meining.Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Jau, det er nok mest sannsynleg det som står, ja - takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

For den som har sans for etymologi: Furer mv. har germansk rot. Derfra kom det inn i fransk og tilbake til dansk-norsk. Norr. fod(th)r = fr. fourage = ”for”: Tilbake til dansk-norsk: furasje = for, særlig hestefor i armeen. Furer (fr. fourrier) også tittel på ”betjent som sørger for forpleiningen for reisende som kommer til hoffet.” Furnere (fr. fournir) forsyne (ikke om mat ved bordet).PS Betydningen: Ektefellen til furie, brukes vel bare om hannedderkopper?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Vi hadde mange underoffisersgrader. Titlene har variert fra 1628 til i dag. Så også statusen. Reformne har vært mange, på samme måte som i dag. Ca 1800 var det en reform i underoffisersgradene. Det som tidligere het korporal ble til sersjant og det som før het sersjant ble til furer. Dette kom etter opprettelsen av underoffisersskolene. Det ble ikke siste gang med inflasjon i gradssystemet. Ved Hærordning av ca 1930 ble underoffisersordningen ble omgjort til enhetsbefal. Etter det har vi hatt folkeopprykk til både kaptein og major for hovedtyngden av befalet. Vi fikk også en 4-stjernes oberst som nå er brigader (enstjerners). Brigaderen er ikke general, men de kalles general i NATO sammenheng for i mange land er brigadergraden en generalsgrad.Årsaken var at det var at det var vanskelig å få lov til å skille grad og lønn.Til da hadde man følgende underoffisersgrader: sersjant, furér og kommandersersjant. Kommandersersjanter ble etter fem års tjeneste som kommandersersjant forfremmet til tittel fanejunker, stykkjunker, standardjunker eller stabsfanejunker ut fra hvilken våpengren de tilhørte. Fra gammelt av hadde man også en tillel Captain des Armes. Dette var også en tillel blant de høyeste og egentlig tillagt 'våpensmeden', men jeg presiserer at dette må ikke blandes sammen med det vi kaller kaptein. Funksjonsdelingen var viktig. Mange av mine forfedre som var bønder hadde tittelen vaktmester. For noen år siden var jeg i Kosovo og på mitt skift hadde jeg en nederlandsk Wachtmeister som systemoperatør. Av ham lærte jeg at vaktmesterne hadde ansvaret for hestene. Derfor passet vel graden til mange bønder?Hilsen Thor (oberstløytnant)PS: det var forresten en major Brandsar som var avsnittsjef for Nordgudbrandsdal HV avsnitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Stemmer bra det, det er Bestefar...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×