[#36558] Kva tyder FURER - eit yrke?

[Gjest Atle Brandsar]

Kva tyder altså 'Furer'? Det ser ut til å vere eit yrke (og då; kva for yrke?), sidan det figurerar føre namn i kyrkjebøker, t.d. denne:

[Gjest Inger Falch-Jacobsen]

Det er bare å klikke på linken 'Ordlista' under her, så kan du slå opp. furer: 'underoffiser som skulle sørge for soldatenes proviant og innkvartering'

[Gjest Atle Brandsar]

Oj... Eg var kanskje litt rask der... Takk så mykje!

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Litt nærare forklart er furer underoffisersgrada mellom kommandersersjant og sersjant. Kjelde: Håndbok for infanteristen, 1921.

[Gjest knut fasting]

Og ansvarlig for furasjen.; o}

[Gjest Atle Brandsar]

Kva er 'furasjen'?

[Gjest Geir Tverå]

Ektefellen til en furie?

[Gjest knut fasting]

Kjempe ! ; o}

[Gjest Atle Brandsar]

Veeeeldig morsomt! :-P

[Gjest Ruth Gaustad]

Furasjen er foret til hestene dengang det var hester i Hæren. Ruth.

[Gjest knut fasting]

Kalles idag for eller forråd.; o}

[Gjest Atle Brandsar]

Takk til alle!

[Gjest Knut Hansen]

Hei.det ble en snodig variant av 'bankers' med innleggene 5 og 7.Furasjon = hestefor og Furie® = Rasende KvinneOm Furasjen er Furiens ektefelle må det da vel være fugleskremsel, og siden kvinner omtales som 'fugler' (rype, ugle osv) blir det 'bankers'.MvhKnut

[Gjest knut fasting]

Du verden !; o]

[Gjest Atle Brandsar]

Går på sida av debatten, men det var eg som la den inn :-PKva står det her?

[Gjest Atle Brandsar]

'Herfra ekteført, da det er [...] av rette [...], 12-13/9 1927.' Lenke

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Herfra etterført, da det er [...] av rette vedk., 12-13/9 1927.6. ordet var vanskeleg å tyde, eg kan ikkje forstå logikken at der kan stå 'forseint' heller.

[Gjest Atle Brandsar]

Nei, det var ei skikkeleg 'nøtt' dette, Gunnar! Det _kunne_ ha stått 'forsikret', det gjev meining, men det passar vel ikkje heilt med skriftteikna...

[Gjest Magne Polden]

Står det 'forsømt' ?Herfra etterført da det er forsømt av rette vedkDet gir i so fall meining.Magne

[Gjest Atle Brandsar]

Jau, det er nok mest sannsynleg det som står, ja - takk!

[Gjest Leif Kåre Solberg]

For den som har sans for etymologi: Furer mv. har germansk rot. Derfra kom det inn i fransk og tilbake til dansk-norsk. Norr. fod(th)r = fr. fourage = ”for”: Tilbake til dansk-norsk: furasje = for, særlig hestefor i armeen. Furer (fr. fourrier) også tittel på ”betjent som sørger for forpleiningen for reisende som kommer til hoffet.” Furnere (fr. fournir) forsyne (ikke om mat ved bordet).PS Betydningen: Ektefellen til furie, brukes vel bare om hannedderkopper?

[Gjest Thor Bøhmer]

Vi hadde mange underoffisersgrader. Titlene har variert fra 1628 til i dag. Så også statusen. Reformne har vært mange, på samme måte som i dag. Ca 1800 var det en reform i underoffisersgradene. Det som tidligere het korporal ble til sersjant og det som før het sersjant ble til furer. Dette kom etter opprettelsen av underoffisersskolene. Det ble ikke siste gang med inflasjon i gradssystemet. Ved Hærordning av ca 1930 ble underoffisersordningen ble omgjort til enhetsbefal. Etter det har vi hatt folkeopprykk til både kaptein og major for hovedtyngden av befalet. Vi fikk også en 4-stjernes oberst som nå er brigader (enstjerners). Brigaderen er ikke general, men de kalles general i NATO sammenheng for i mange land er brigadergraden en generalsgrad.Årsaken var at det var at det var vanskelig å få lov til å skille grad og lønn.Til da hadde man følgende underoffisersgrader: sersjant, furér og kommandersersjant. Kommandersersjanter ble etter fem års tjeneste som kommandersersjant forfremmet til tittel fanejunker, stykkjunker, standardjunker eller stabsfanejunker ut fra hvilken våpengren de tilhørte. Fra gammelt av hadde man også en tillel Captain des Armes. Dette var også en tillel blant de høyeste og egentlig tillagt 'våpensmeden', men jeg presiserer at dette må ikke blandes sammen med det vi kaller kaptein. Funksjonsdelingen var viktig. Mange av mine forfedre som var bønder hadde tittelen vaktmester. For noen år siden var jeg i Kosovo og på mitt skift hadde jeg en nederlandsk Wachtmeister som systemoperatør. Av ham lærte jeg at vaktmesterne hadde ansvaret for hestene. Derfor passet vel graden til mange bønder?Hilsen Thor (oberstløytnant)PS: det var forresten en major Brandsar som var avsnittsjef for Nordgudbrandsdal HV avsnitt.

[Gjest Atle Brandsar]

Stemmer bra det, det er Bestefar...