Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

[#36736] Sogneprest Hans Sørensen Kjerteminde til Landvik

Recommended Posts

Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Jeg husker ikke alle detaljene her nå, så det kan hende jeg snubler litt, da jeg ikke har mine gamle notater. Jeg stammer fra sogneprest Hans Sørensen Kjerteminde (tror jeg). Han var sogneprest til Hommedal (Landvik) i Aust-Agder, 1613-1655. Han skal ha hatt en datter Beritte Hansdatter som vel ble gift med Erik Fredriksen Lindland, kappelan i Landvik 1615 og sogneprest til Gjerstad 1621-1657. Er det noen der ute som kjenner noe til denne Hans og om datteren virkelig var gift med presten Lindland. Presten Lindland var jo av Peder Claussøn Friis slekt.Mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Det er riktig at Erik Lindland var gift med en datter av Hans Sørensen Kjerteminde i Hommedal (ofte kalt Landvik etter hovedsognet). Dette kommer fram i Stavanger Domkapittelprotokoll. Saken var nemlig den at Erik hadde fått to barn utenfor ekteskap med en annen kvinne, etter å ha lovet henne ekteskap. Hun protesterte derfor mot Eriks trolovelse og ville ha garantier for hans to barns underholdning. Dette ble det rettssak om, som kom opp på Domkapitlet i 1621. Her kommer det fram at hans nye trolovede var datter av hr. Hans i Hommmedal.Helt siden 1700-tallet har det vært hevdet at Hans Sørensen Kerteminde virket som sogneprest i Hommedal fra 1613 og helt til 1655, men det er ikke riktig. I noen geistlige skattelister finner vi nemlig en ellers ukjent hr. Laurits som sogneprest i Hommedal i 1627 og 1628, mens hr. Hans først nevnes i 1631. Også han var en Sørensen. Det var således to sogneprester ved navn Hans Sørensen i Hommedal, med en Laurits i mellom dem i noen få år. Hans Sørensen Kerteminde var den første av dem. Siste gang jeg har funnet ham nevnt i live som sogneprest er i 1624 (odelsmanntallet), og følgelig døde han sannsynligvis ca. 1625-1626. Han har trolig vært kapellan i Hommedal i en del år før han ble sogneprest, kanskje fra ca. 1595-1600. Dette fordi han ble gift med en lokal kvinne (hvis navn jeg ikke kjenner, men hun hadde odel i Landvik) og hadde voksne barn i 1620.Som navnet tilsier, var han fra Kerteminde, en liten by nordøst på Fyn. Han er nok den «Johannes Severini Cartemundanus» som ble immatrikulert ved universitetet fra Odense skole i 1586, og følgelig født ca. 1565-66. Hans mor hette Johanne Mortensdatter. Faren Søren vet jeg ikke mer om, utover at han må være død før 1590, men i følge Finne-Grønn skal han ha vært skredder (NST 1932, s. 43). Han hadde to søstre, Maren og Anne, hvorav Anne døde barnløs i 1613. Hennes to søsken arvet henne og dette er omtalt i Kerteminde bys tingbøker, hvor hr. Hans Sørensen i Hommedal er nevnt som arving. Erik Lindlands etterslekt vet jeg derimot ikke noe særlig om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Tusen takk Randi. Dette var spennende opplysninger. Da har jeg fått en positiv forankring i Danmark helt tilbake til midten av 1500-tallet. Enda en av de mange danskene som fikk prestestilling i Norge.Jeg har hørt og lest mye rart om denne Hans Sørensen Kjerteminde, men aldri fått vite hva som er riktig og hva som er galt.Når det gjelder Erik Fredriksen Lindland, er jeg etterkommer etter hans datter Kirsten Eriksdatter som ble gift med Ola Tengelsen Lunden søndre i Gjerstad i Aust-Agder.Er det noen flere der ute som forsker på denne slekta eller er etterkommere.Mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Hr. Hans Sørensen Kjerteminde var gift med en datter på Nærebø i Reddal, det er der odelen i 1624 finnes, og barnebarnet Peder Sørensen flyttet senere til Nærebø. Men hvem i rekken av Torjuser og Torgie'er der som var faren hennes tror jeg aldri har blitt fastslått. Uansett må Margrethe Toresdatter Foss være blant hennes aner, slik at du har en linje til Sør-Audnedal også, Torbjørn.Randi, har du oversikt over Hans Sørensen Kjertemindes barn? Det jeg er ute etter, er løsning på det jeg kaller 'svogerparadokset'. Hans sønn Søren Hansen Strandfjorden var skutehandler, og kom i rettssak med borgerne i Kristiansand fordi han hadde handlet med sin svoger, ridefogden Thomas Pedersen på Børglum kloster. Kona til Søren het Anna Pedersdatter, så ved første øyekast virker saken opplagt. Men ridefogden var gift med en Hansdatter, så svogerskapet kan like gjerne ha gått den andre veien.Thomas Pedersen hadde en bror Niels Pedersen som bodde i Holbæk, omtrent tvers over beltet for Kerteminde. I Strandfjorden, som på den tiden var større landsby enn nåværende Grimstad sentrum, bodde en Svend Pedersen, som muligens kan ha vært en bror av Thomas.mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Sikkert kjent stoff for deg, Per, men ifølge Landvikboka, bd. I s. 41 (Johan Tveite) ser Søren Hansen ut til å ha vært gift 2 ganger, for det er også nevnt en kone ved navn Ingeborg Jensdtr.??Takk til Randi som hadde utfyllende og presiserende opplysninger om presten.Mvh. Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Hei!Jeg har ikke Landvik-boka for hånden akkurat nå, men om jeg husker riktig, var ekteskapet med Ingeborg Jensdatter såpass mye senere at det ikke kan influere på de problemstillingene jeg var inne på.Jeg har kikket litt mer på knytningspunktet til Nærebø-familien, og ut fra det faktum at hun hadde voksne barn i 620 og eiendomsfordelingen til Nærebø i 1624 heller jeg nå mot at Herr Hans må ha giftet seg med en datter av Torgie og Margrethe - noen endelig konklusjon tør jeg ikke trekke før jeg har forstått de utenbys andelene.Det er fortsatt mye ugjort i Reddal. En kan jo begynne at både Bergulf på Dolholt og Margrete Toresdatter på Nærebø trolig var oldebarn til Tore på Foss i Audnedal.mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei!Enig i at Ingeborg Jensdtr. nok er utenfor 'regning' i forhold til den saken du tar opp - lurte bare på om noen visste noe om henne.Også enig i at kronologien kunne tyde på at Hr. Hans var gift med en datter av Torgie og Margrete - blir spennende om det kommer noen løsning på svoger-saken fra Randi Rostrup eller andre.Men Per, jeg kan se du må ha en del materiale som ikke er fra Landvikboka - er det originalkilder?I Landvikboka er nevnt at det i 1664 var registrert 4 barn på Søren Hansen: Peder, Daniel (22 år) , Christen (20 år) og Åse. Min linje går fra Søren Hansen til Peder gift m. Femja Henrichsdtr. Friis, så jeg er på en sidelinje i forhold til Torbjørns anerekke.Mvh. Gine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Min linje kommer fra samme Peder og Femja.Tilleggsmaterialet jeg har er ikke så omfattende, 1624-matrikkelen for Agder er trykket. Jeg har også tilgang til en delvis avskrift av 1610. Det, pluss sniktitt i en del av kommende bind i Fjære-bøkene har hjulpet meg en del. En god hjelper i Danmark har gravd frem materiale rundt ridefogden for meg.En artikkel i ÅAH for noen år siden, 'En ukjent Salve på Fjellestad' av Per Reidar Christensen sier mye om Dolholt-ætten, og tilknytningen til Foss. Ellers har jeg ikke nok kunnskap om Foss-ætten til at jeg går god for alt som står i standardfremstillingene der - sannsynligvis er hovedtrekkene riktige siden mye mer mteriale er bevart fra den kanten, jeg kan bare ikke være garantisten. Derfor var jeg også tilbakeholden med å trekke bastante konklusjoner.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Ad innlegg 4: Å finne ut av Hans Sørensen Kertemindes kone® og barn har stått på planen i en del år, men har ikke hatt førsteprioritet. Det viktigste var først å finne ut av presterekken, som av kronologiske grunner høyst sannsynlig måtte være feil. Uten realistiske data om hvem som er hvem, er det jo meningsløst å undersøke videre. Det er noen år siden jeg fant at det var to prester ved navn Hans Sørensen i Hommedal, men først nokså nylig fikk jeg bekreftet at det var den første av dem som hadde tilnavnet Kerteminde (et tilnavn jeg ennå har til gode å se i en primærkilde). Etter det har jeg ikke hatt tid til å gjøre mer med saken. Det ser derfor ut til at du vet mer enn meg om hans (første) kone og barn. Planen var at jeg med tid og stunder skulle gå systematisk gjennom lensregnskapene, og da mest med tanke på odelen i Nærebø.Den Søren Hansen som i skattematrikkelen 1647 er ført som eier av 4 kalvskinn i Nedre Nærebø i Landvik sogn, det samme som presten er ført med i 1624, har jeg sett som en sannsynlig sønn. Noe videre enn det har jeg ikke undersøkt ennå. Hvordan vet du at Søren Hansen i Strandfjorden er prestens sønn? Og at han er skutehandler? Og hvor kommer det fram hans kone heter Anna Pedersdatter og at svogeren Thomas Pedersen i Børglum har en bror Nils i Holbæk? På hvilken måte kommer Margrethe Toresdatter Foss i Audnedal inn i bildet? (Jeg kan ikke se at det er nevnt Nærebø-folk i Christiansens artikkel i AHÅ 1991.) Og hva er ellers kildene for dine opplysninger? Når du ikke oppgir kilder, blir det veldig mye ekstra arbeid. Skal man komme videre, må man starte med dokumenterbare fakta.Noe har jeg imidlertid funnet selv i dag: Søren Hansen «Strømsfjord» og hans svoger Thomas Pedersen, ridefogd i Børglum kloster (len) i Jylland er nevnte i 1643 (NST V, s. 321). I AHÅ 1971 fremgår det at Strømsfjord er et eldre navn på Strandfjorden, men navnet Strømsfjord/Strømfjord finnes ikke i Rygh. Dette stedet er heller ikke med i skattematrikkelen for Agder i 1647. Både i 1638 og 1641 får Søfren Hansen i Strømfjord kgl. bevilling til å bygge et skip på hhv. 150 og 100 lester (NRR 7, s. 407 og 8, s. 105). Videre er den samme Søren Hansen Strømsfjord involvert i en sak på Herredagen 1661, der Even Torgersen Nærebø anket to lagmannsdommer, den ene ang. retten til en sag på Vestre Nærebøs grunn og den andre ang. en skogbrann på den samme eiendommen.I forhold til fogden i Børglum kloster len må vi ikke glemme at ordet «svoger» var et temmelig romslig begrep på den tiden. I praksis betydde det «en person gift med ens egen eller ektefel-lens slektning, også fjernere slektninger». Det er således en mulighet for at dette kan dreie seg om etterkommere til Hans Sørensens søster i Kerteminde. Denne slektskretsen er litt vanskelig å finne ut av, for det er veldig mange personer med samme navn i Kerteminde på den tiden og ikke så helt enkelt å identifisere sikkert hvem som er hvem av dem. Kerteminde tingbøker er skrevet av, men er uten registre. Det gjør dem utrolig tidkrevende å arbeide med (det dreier seg om nærmere 3000 A4-sider som må finleses på nytt hver gang man kommer over et nytt navn av relevans for en sak).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Torbjørn og Per,ja, prosten Erik Fredriksen Lindland var ant. dattersønn av Peder Clausen Friis, men ikke nok med det, hans hustru Beritte Hansdatters stemor var antakelig også i slekt med ham. Ihvertfall var hennes far Hans Sørensen Kierteminde g. 2) m. Sophie Jacobsdatter Friis i dennes 3. ekteskap, hvis vi skal tro NST. Sophie var enke etter 1) Lauritz Beier i Oslo, 2) Niels Hellesen s.st. Hun var 'av de adelige Friiser på Landvik, og flyttet som enke 1613 tilbake til sitt barndomshjem på Landvik der hun giftet seg med Hans'. I øyeblikket ser det ikke ut til at jeg har notert nøyaktig hvilket nr. av NST dette skriver seg fra, og håper dermed ikke å ha skaffet dere 'veldig mye ekstra arbeid'. Innholdsfortegnelsen til NST vil antakelig kunne være til hjelp her.mvh Christian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

På hvilken måte er Sophie Jacobsdatter Friis i slekt med Peder Clausen Friis? Kilden for Sofies tre ekteskap er for øvrig Finne-Grønn i «Norsk tidsskrift for Genealogi mm.» bd. 3, s. 50. Her står det ingenting om Peder Clausen Friis. Det er faktisk første gang jeg hører om en slik forbindelse. Kan du oppgi kilden for denne antakelsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Nei, den står for egen regning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Ja, jeg tenkte meg det. Skal man sette fram egne hypoteser, bør man i det minste ta med et par momenter som kan underbygge dem og ikke bare sette fram fullstendig ville gjetninger. Det leder bare andre på villspor og utløser i verste fall mye merarbeid for de som bruker tid og krefter på å undersøke noe som bare vil vise seg å være et blindspor. Mange av Friis-slektene er dessuten grundig debattert andre steder i dette forumet. Hadde det vært noen forbindelse mellom Peder Clausen Friis og de adelige Friisene i Landvik, hadde dette vært kjent for over hundre år siden, minst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Jeg sier 'antagelig', men har du noen annen hypotese vedr. denne Jacob?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Torbjørn og Per,det mest sannsynlige er vel at Sophie Jacobsdatter Friis var datter av Lagmann over Agdesiden 1583-85 Jacob Hermansen Friis som skrev seg til Landvigsgaard i Agder, Nedenes len 1584-85. Han fikk 1583 kronens gård Landvik i Hommedal, Aust-Agder i bytte mot sin hustru Helvig Nilsdatter Skades af Refstrups arvegods i Nørvang herred i Jylland. (Hvorvidt det finnes noen forbindelse mellom Sophie og Peder Clausen Friis er et helt annet tema). Det er vel forbindelsene til Nord-Jylland og Sjælland dere er mest opptatt av, ville jeg tro, spesielt for Sofies 'svigerdatter' Anna Pedersdatter og den event. broren, ridefogden Thomas Ps vedkommende, eller dennes hustru Maren. Kanskje de kan søkes i miljøet rundt Sophie Jacobsdatter event. opphav i Danmark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Sophie Jacobsdatter Friis var fullstendig ukjent for meg, jeg har ikke sett henne nevnt hverken blant barna til Jacob Hermansen Friis eller sønnesønnen Jacob Henriksen Friis. Jeg vil ikke dermed avvise hennes Friis til Landvik-tilhørighet, men hun figurer i alle fall ikke i den litteraturen jeg har sett på.Så litt om kildene til Thomas Pedersen. Disse har jeg fått fra en dansk venn: I C.Klitgaards bok 'Hvetbo Herred fra 1906' er Thomas Pedersen nevnt i i en sak på side 144. Der fremgår det at han bodde på Ålegård i Skræm Sogn. Beskrivelsen av Skræm Sogn i Trap Danmark Bd VI, 1 (1960) forteller at altertavlen i Skræm kirke i 1679 ble bekostet av Thomas Pedersen i Ålegård og hans hustru Maren Hansdatter. Thomas Pedersen er også nevnt et par ganger i tingboken for Hvedbo herred. I 1642 omtales han som ridefogd på Børglumkloster, og selger på sin husbonds vegne en gård. I 1658 stevner han en Poul Larsen inn som vitne i en sak. I samme sak omtales en Peder Sørensen i Holbæk som også vitnet. Han hadde kommet til Thomas Pedersen med et brev fra hans bror Niels Pedersen i Holbæk.For orden skyld, Ålegård og Børglumkloster hørte til sammme godssamling, det er derfor ikke noe merkelig at han virket begge steder.Når det gjelder forbindelsen mellom Nærebø og Foss finnes det et brev fra 1587 som viser at Peder Toresen Foss og Margrethe Toresdatter omtales som søsken, de må i alle fall antas å ha samme far. Brevet er blant annet omtalt i Landvik-boka. De videre forbindelsene bakover gjennom Skaak-er til Tore på Foss er jeg ingen ekspert på, jeg bare konstaterer en mulig fellesnevner med Dolholt-familien. Det er bare en av grunnene til at jeg mistenker at en nærmere graving i eiendomsforholdene rundt Reddalsgårdene, særlig Nærebø, Lunden og Dolholt, kan gi nye og overraskende resultater, om nok informasjon finnes fotsatt til å trekke noen konklusjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Ad innlegg 14 og 15: Uttrykket «antakelig» forutsetter en viss sannsynlighet og det kan man ikke postulere uten å vise til indisier som kan underbygge en slik sannsynlighet. Så lenge det dreier seg om en ren gjetning uten at relevante kilder og litteratur er undersøkt, har man ikke belegg for å si at noe som helst er sannsynlig. Gjør man det, holder man folk for narr.Det er selvsagt lov å gjette, men da skal man være helt eksplisitt på at det faktisk er en gjetning, og også gjøre oppmerksom på hva slags grunnlag man har for å gjette, f.eks. at man ikke har satt seg inn i den relevante litteraturen. Relevant litteratur i denne sammenheng er DAA (1886), Landgraff (som har et eget kapittel om Friisene i Landvik), samt det som ellers måtte være skrevet om disse Friisene i NST, NTG og PHT, alt rimelig lett tilgjengelig på bibliotek.Hva angår Sophie Jacobsdatter «Friis», oppgir Finn-Grønn (i NTG 3, s. 50) Oslo lagtingsprotokoll nr. 5 som eneste kilde. Denne er trykt og i salg på RA. Der står det (på s. 344-345) at «Sophj Jacobs daatter, Affgangne Niels Hellißøns effterleffuersche, nu werrindis vdj Nedenis leenn» ble innstevnet av Mattis Bunßou for et vergemål som hennes sal. mann Niels Helliesøn hadde hatt for hans kone Maren Nielsdatter, et formynderskapet som ikke var helt oppgjort før han (Niels) døde. Her blir det også vist til Sophies forrige mann Laurits Beier. Sofie møtte ikke og ble idømt kost og tæring. Navnet Friis forekommer ikke og heller ikke Landvik, kun Nedenes len, som kjent et langt større område enn sognet Landvik. Hun er heller ikke titulert hustru eller velbåren, noe hun skulle ha vært dersom hun var adelig. Dersom det er riktig at denne Sophie var en Friis og gift med hr. Hans Sørensen Kerteminde i Landvik, må Finne-Grønn ha hatt andre kilder å støtte seg til.Landgraff skriver (s. 226) at Daniels Friis’ enke Helle Jespersdatter og sønnen Jesper Friis er nevnt i en skatteprotokoll fra 1645. Samme sted nevnes Jesper Friis’ søster «Velbaarne Jomfru Sofie Friis til Landvig». Denne Sofie var således en Danielsdatter og ugift i 1645.I odelsmanntallet 1624 ser vi at «Hederlig och wellerdt mannd Her Hanns Seffrinsen, eiger till oedell paa hans quinndes wegnne i øester Neerbøe 4 ksk». Vi merker oss at hans kone ikke er nevnt «salig», noe de som regel ble i slike sammenhenger, men ikke alltid.Etter at jeg nå har saumfart de tilgjengelige kildene om Sophie Jakobsdatter grundigere (noe jeg ikke hadde gjort tidligere), må jeg bare konkludere med at det ut av ovenstående faktisk ikke finnes et eneste indisium på at 1) hr. Hans Sørensen Kerteminde var gift to ganger og 2) at den Sophie Jacobsdatter som ble nevnt på Oslo lagting i 1613 har noe som helst med Friisene i Landvik å gjøre. Tvert i mot, det synes svært usannsynlig at hr. Hans Sørensen Kerteminde skulle ha vært gift med noen adelig Sophie Jacobsdatter av Landvik.Som vist i innlegg to, var det to prester ved navn Hans Sørensen i Hommedal på 1600-tallet. Dette var ikke Finne-Grønn klar over. Det er vel en viss mulighet for at den senere Hans Sørensen kan ha vært gift med en kvinne av Friis-slekten.Videre viser vel ovenstående hvor meningsløst det er å spekulere og teoretisere om forbindelser med andre slekter før de grunnleggende fakta er kommet på plass med en viss grad av sikkerhet. Det gjelder også Hans Sørensen Kertemindes kone med odel i Nærebø.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Ordet antakelig betyr at noe er en ren antakelse, og ikke nødvendigvis sannsynlig. Dette er ren polemikk, og ligger utenfor diskusjonstemaet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Nei, det er du selv som polemiserer nå, kanskje i et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra mitt hovedpoeng: At du setter frem gjetninger uten å opplyse om at det ER gjetninger og uten å fortelle at du heller ikke har satt deg inn i den relevante litteraturen som kunne fortelle deg at en slik antakelse er helt bak mål og bare egnet til å forvirre heller enn å opplyse. Det var dette jeg først forsøkte å si på en pen måte med spørsmålet i innlegg 11, med en utdypning i innlegg 13. Når du da ennå ikke hadde fattet poenget og endatil spurte om jeg hadde noen teori om denne Jacob (hans opphav kan du lese om i DAA) – når det ikke en gang var sikkert om prestens kone faktisk kunne knyttes til ham – ja, da måtte det bare formuleres i klartekst at et minstemål av redelighet i denne type debatt er å opplyse leserne om at man faktisk setter fram en gjetning og at det skjer på et ytterst tynt grunnlag. Da ville det ha vært bedre å stille et spørsmål om det var noen forbindelse mellom Peder Clausen Friis og de adelige Friisene på Landvik.Det er ellers å merke seg at du ikke kommenterer hovedinnholdet i innlegg 17, at det etter alt å dømme synes høyst tvilsomt at slekten Friis kan knyttes til presten Hans Sørensen Kerteminde i det hele tatt. Det underbygger bare det jeg nevnte alt i mitt andre innlegg i denne debatten (9), at først må man etablere konkrete fakta, eller så sikre opplysninger som mulig, og så kan man begynne å spekulere. Å spekulere uten å ha noe konkret å bygge på, er sløsing av både tid og krefter på noe som bare leder en langt ut på villspor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Til siste innlegg (19):Dette minner om fjæren som ble til fem høns. Noe som er nevnt i en bisetning “Beritte Hansdatters stemor (Sophie Jacobsdatter Friis) var antakelig også i slekt med ham (Peder Clausen Friis)” blir altså plutselig et hovedpoeng for en av debattantene, helt på siden av hovedtemaet om sogneprest Hans Sørensen (Kierteminde).Opplysningen om Sophies giftermål med ham burde ha framkommet tidligere i debatten, selv om man er uenig med Finne-Grønn i dette. Og når nå også hennes opprinnelse fra de adelige Friiser på Landvik bestrides, kan hun ikke da like godt være en Peder Clausen Friis-ættling istedet?Det er lov å filosofere her i brukerforumet uten å ha fullt kildebelegg for alt man uttaler seg om. Forumet har aldri vært ment som et rent forskningsforum, selv om et fåtall primært benytter det til innhenting av data for senere publisering i anerkjente tidsskrifter. På denne bakgrunn er det mulig å forstå uttalelsen om bortkastet tid, ellers ikke.Dessverre er vi ennå ikke noe nærmere hvem Sofies far Jacob var, snarere tvert imot. Jacob Hermansen Friis som jeg selv trakk frem som en mulig kandidat i innlegg (15) kjenner jeg godt bl a fra DAA, men det går også an å lete etter andre muligheter, bl.a. i den ikke-adelige slekten i Agder, selv om man ikke har lyktes med dette de siste 100 år....Men den som ønsker å generalisere og er opptatt av å finne/tilbakevise i det minste EN forbindelseslinje mellom de to Friis-slektene, bør selv starte et nytt debatt-tema eller henge seg på en eventuell annen, mer relevant debatt der dette passer naturlig inn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Ad innlegg 16: Takk, det var bra å få referanser til en del av opplysningene. Det er først da kan de etterprøves og dermed legge et grunnlag for videre forskning. De eldste tingbøkene for Hvetbo herred (1631-1635) er for øvrig tilgjengelige på internett som pdf-utgave: Lenke . Også her finnes det en (eller flere) med navn Thomas Pedersen, men jeg har ikke undersøkt om det kan være den samme.Når det gjelder Foss i Audnedal, kan jeg fremdeles ikke se noen som helst forbindelse til Nærebø og Hans Sørensen Kertemindes kone, selv om jeg legger all mulig godvilje til. Hun er jo ikke en gang sikkert identifisert! Hvordan kan man da mene noe som helst om hennes fjerne forfedre? At folk på nabogårdene har slektninger på Foss er ikke uten videre noe indisium på at folk på Nærebø var av samme slekt. Vi kan heller ikke ta for gitt at alle eierne av Nærbø var i slekt med hverandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Ad innlegg 20: Nå er nivået i denne debatten blitt så lavt at jeg trekker meg. Når man svarer på innlegg som ikke en gang er lest ordentlig, blir det en «goddag-mann-økseskaft»-dialog. Ett sentralt poeng ovenfor var at den Sofie Jacobsdatter nevnt i Oslo lagtingsprotokoll ikke hadde navnet Friis. Dermed finnes det ikke lenger noe grunnlag for å tillegge henne dette navnet. Når alt i tillegg tyder på at presten Hans Sørensen Kertemindes kone ennå levde i 1624 (dersom hun var død, ville han ha vært ført som eier av jordegodset i Nærebø på sine barns vegne, ikke sin kones), faller alt om et mulig ekteskap med denne Sophie helt bort i forbindelse med denne presten, som dette temaet handler om.Når du nå i tillegg kommer med ondsinnede insinuasjoner om at jeg benytter dette forumet «til innhenting av data for senere publisering i anerkjente tidsskrifter», ja, da er lavmålet nådd for hva slags usakligheter jeg gidder å bruke tid på. (Mon jeg ikke traff et ømt punkt, siden du må ty til personangrep?) Du har åpenbart ikke forstått at det å forske fram nye og ukjente opplysninger faktisk tar tid, mye tid. Ikke timer, dager og uker, men måneder og år. Ovenfor har jeg presentert enkelte resultater av min egen årelange forskning om prester i det gamle Stavanger stift, alt ledsaget av referanser (direkte eller indirekte) som gjør det mulig for den interesserte å etterprøve opplysningene. Så lenge jeg villig deler med meg av dette nå, i stedet for å holde kortene tett til brystet inntil det eventuelt blir publisert en gang i framtiden, synes jeg faktisk ikke det er urimelig å forvente at de som kommenterer dette eller kommer med andre opplysninger av relevanse for saken også er like redelige i forhold til å oppgi kildene for det de kommer med, slik at opplysningene kan etterprøves.Du kan fortsette å skrive akkurat så slemt og uforskammet du bare vil, for heretter kommer jeg ikke til å lese denne debatten. Og det er synd for de som kanskje var interessert i mere nytt i sakens anledning, ting som ikke har vært kjent før, som det jeg la fram ovenfor. Det faktum at det var to prester ved navn Hans Sørensen i Hommedal, gjør jo at man må revurdere alt som er skrevet om Hans Sørensen Kerteminde, den første av dem. (Jeg har en mistanke om at Finne-Grønns påståtte ekteskap kan være en forveksling med den Sofie Friis som er nevnt i 1645.) Jeg hadde faktisk en del mer på gang, men nå kan det bare være. Utakk er verdens lønn.... – Og alt dette bare fordi jeg ga uttrykk for at man burde være redelig nok til å si fra eksplisitt at en framsatt opplysning var en gjetning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Jeg har heller ikke fått lest alle innleggene, men siden det var meg som kom med spørsmålet blir det meg som sier dette. Dette blir for tåpelig fra alle instanser. Det hele var et enkelt spørsmål om en av mine forfedre. Randi Rostrup, du har kommet med fantastisk mye flott nytt. Imidlertid må jeg si at så mye hårsårhet skal man lete lenge etter. Det må kunne gå an å holde en diskusjon/ argumentasjon på et nogenlunde voksen måte fra alle kanter. Hvis det er slik man skal ende opp i diskusjonene her, blir det ikke mange som gidder å komme med nye.Til alle sammen. Slutt å plukke på hverandre. Skjerp dere. Dette er lavmål. Og jeg angrer virkelig på at jeg sendte inn dette spørsmålet, når det skal bli slik. :-(Og til slutt tusen takk til alle som har kommet med innlegg som ga nye svar.Mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Ut fra hvordan hvordan denne debatten tok veien har jeg sett gjennom innleggene mine,for å se hvor jeg har tråkket feil. Jeg kan finne to punkter: Jeg skrev 'en klar linje til Foss' og stolte nok for mye på Landvikboka ved den anledningen, jeg burde sagt en mulig linje til Foss. Det andre punktet var opplysningene om Thomas Pedersen. Jeg burde ventet med¨å publisere dem til jeg var på samme sted som notatene, slik at jeg kunne gi dem umiddelbart. Takk forøvrig til Randi som ga pdf-referansen, jeg skjønte aldri hvordan Knud klarte å lokalisere dommene så raskt.Når det er sagt, har jeg på mer generelt grunnlag mistanke om at Arendal-Grimstad-området i senmiddelalderen og tidlig nytid var et viktig omlastningsområde i gentransporten mellom Vest-Agder og Grenland, ikke ulikt funksjonen Finse hadde i de første årene etter Bergensbanens åpning. Slik sett kan eventuelle slektskap og vennskap være av betydning når en prøver å dypdykke i materialet.Dette er mitt siste innlegg i debatten.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

I selvransakelsens tegn har nå også jeg sett gjennom innleggene mine, for å se hva jeg kunne ha skrevet annerledes. Selv finner også jeg to faglige punkter: Jeg skrev “Beritte Hansdatters stemor (Sophie Jacobsdatter Friis) var antakelig også i slekt med ham (Peder Clausen Friis)” og stolte nok for mye på mine gamle notater. Etter det vi nå vet, der både denne og den av Finne-Grønn lanserte Friis-tilknytning er sterkt omstridt, kunne jeg i stedet ha sagt at det ikke kan utelukkes at hun var i slekt med Peder. Det andre punktet var spørsmålet om hvilken Jacob hun var datter av. Jeg kunne ha ventet med å lansere Jacob Hermansen Friis som kandidat til mulighetene var utelukket for at dennes sønn Daniel eller en annen Jacob i dette miljøet var hennes far. Daniel synes imidlertid allerede nå lite aktuell (selv om Finne-Grønn kan ha forvekslet Sophie Jacobsdatter med Sophie Danielsdatter) ettersom Sophie Jacobsdatter skal ha vært enke allerede i 1613, og i hvert fall to av Sophie Danielsdatters søsken var født så sent som ca. 1600-05.Foruten de to faglige punktene finner jeg også et tredje punkt som kunne vært skrevet annerledes: jeg kunne ha skrevet at et fåtall brukere primært benytter forumet til innhenting av data for senere publisering, men også villig deler egne forskningsresultater med andre.Dette blir også mitt siste innlegg i debatten, i det jeg takker for en faglig sett interessant og nyttig dialog, selv om vi åpenbart av og til har snakket forbi hverandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.