Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#36834] Halvor Jonsen Åram, Nesset, med odel i Duås, Gjemnes. Opphav?

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Halvor Jonsen står som eier av 18 marklag i Duås fra senest 1660 (etter Gjemnesboka bd. 1). Det står ikke hvor han bodde. De andre eierne var Ole Heggem, Anbjørn Berge og Knut Heggem.Mellom 1677 og 1680 giftet Halvor Jonsen seg med enken etter Ole Knutsen Åram i Nesset, Marit Aslaksdtr. fra Tjelle. Det var skifte etter Halvor i 1703, da han foruten gods i Åram også eide 1/2 våg odel i Duåsen på Nordmøre.Halvor Jonsen skal iflg. aldersoppgave i 1701 ha vært født ca. 1626. I så fall var han en svært moden mann da han giftet seg. Spørsmålet er uansett hvor han var i mt. 1664-66? Og kan han ha tilknytning til Berge-ætten på Bergsøya i Gjemnes, siden eierskapet til Duås synes å komme derfra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Den Anbjørn Berge, som nevnes som eier av 27 marklag i Duås i 1660, og med 24 marklag i 1668, må ha vært død før 1665. Da nevnes disse brukerne på Berge:Jon Olsen 34 år, Knut 70 år, Ole 30 år og Jon 70 år.Det ser ut til at det er Knut som har overtatt Anbjørns andel av Duås, han står med 24 marklag der i 1680.Det er mer som er spennende med disse eierne. Jeg setter opp en liste over 'arvegangen', slik den ser ut for meg (skjønt det kan jo også dreie seg om skjøter), alt utfra det som er oppgitt i gårdshistorien for Gjemnes, bd. 1 under Duås:1620: Døtrene til Oluf Tordsen Berge arver hele Duås, 1/2 spann.1647: Anders Heggem eier 48 marklag, Anbjørn Berge eier 24 marklag.Innen 1660 er eierpartene delt i 4, men det ser ut til at de to nye partene er 'sprunget ut av' Anders Heggems eierpart:1) Ole Heggem, eier 18 marklag i 1660 - Ellef (Olsen)(Indre) Stenløs (Bolsøy) eier 18 marklag i 1680.2) Halvor Jonsen, eier 18 marklag i 1660, det samme i 1680, da han var flyttet til Åram i Nesset.3) Anbjørn Berge, eier 27 marklag i 1660 - Knut Berge eier 24 marklag i 1680 (kan dette virkelig være samme mann som nevnes som 70 år i 1665?)4) Knut Heggem, eier 9 marklag i 1660 - Mogens Heggem eier 12 marklag i 1680.Om Ellef (Eilef) Indre Stenløs vet jeg bl.a. følgende: Han var f. ca. 1616 (evt. 1621, utydelig skrift) var bruker på Stenløs innen 1657. I 1664 hadde han en stesønn Peder Ellingsen 14 år. Eilef har vel giftet seg med enken til Elling, som nevnes på Indre Stenløs i 1645. Ellef er et forholdsvis lite brukt navn i Bolsøy. I 1664-66 var det bare én Eilef i Bolsøy. Derimot er navnet noe mer brukt på Nordmøre, så kanskje Ellef hadde sitt opphav der? Ole Heggem er oppgitt å være 55 år i 1665, noe som rimer dårlig med at Ellef skulle være hans sønn. Ole hadde også en mindreårig sønn i 1665. Det er selvfølgelig mulig at Ellefs alder kan være for høyt satt, akkurat som det virker helt urimelig at Knut Berge skulle være eier i 1680 når han var 70 år i 1665 - dersom det ikke dreier seg om en annen Knut Berge? Var han sønn eller svigersønn til Anbjørn Berge?Er det noen som har kunnskap om slektene på Berge og Heggem?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan forresten legge til at Eilef (Ellef) Indre Stenløs trolig hadde datteren Guri Eilefsdatter, som giftet seg med Ole Andersen Sollien. Deres sønn Anders Olsen f. ca. 1671 ble bruker på Stenløs etter sin formodede morfar i 1696 (bygselseddel tinglest i 1720). Siden Guri hadde barn f. senest 1671, var hun selv neppe f. stort senere enn 1650, og det må bety at Eilef Olsen Stenløs selv trolig ikke er f. særlig mye senere enn 1625/27.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn H Nyheim

Iflg mine notater fra odelsskatten 1649 (lensregnsk mikrofilm 97.5), var det delt i 4 parter allerede da:Oluff Heggumb Eiger som besiddes af Arne Dueaass 18 mAnders Hegum tilkommer som bruges aff Bertell Dyrlie 1 øre, Joenn Dueaass 6 mNiels Hegumb Eiger bruges aff Olle Dueaass 18 mAnbiørn Berge Eiger som bruges aff Erich Dueaass 1 øre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk. Jeg har ellers i dag sett på hva som står under Heggem, og får hverken hode eller hale på brukerne der i forhold til Ellef Stenløs og Halvor Jonsen. At det dreide seg om Halvors odelsgods i 1703 er jo ikke så merkelig, siden han må ha fått tak i det senest 1660. Men han kan jo ha kjøpt det. Det ser ut til å kunne bli vanskelig å finne ut av dette, hvis det ikke skulle finnes noe tinglyst skjøte. Men er det slik å forstå at Jon Duås eide 6 marklag i Duås i 1649, eller hvordan skal den setningen som begynner med 'Anders Hegum' forstås?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn H Nyheim

Anders Heggem eide 1 øre i Dyrli og 6 mrkl i Duås og brukerne der het altså Bertil og Jon.Nils Heggem kan muligens være identisk med den Nils Blakstad som 1661 oppføres som eier av en part i Heggem?Dette odelsskattemanntallet nevner ikke dem som bodde på og drev sin egen odelsgård, ettersom de var fritatt odelsskatt og skattet som leilendinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jonny Lyngstad

I følge jordeboka for 1661 hadde vi følgende brukere og eiere i Duåsen:'Aad' var bruker av 18 mrkl. som Ole Heggem eide. Tore var bruker av 18 mrkl. som Halvor Jonsen eide. Erik var bruker av 18 mrkl. som Anbjørn Berge eide. Endre var bruker av 18 mrkl. hvor Anbjørn Berge eide 9 mrkl og Knut Heggem også eide 9 mrkl.Jordeboka i 1667 forteller om følgende brukere og eiere:'Odde' Tronsen var bruker av 18 mrkl. i Øverduåsen som Ole Heggem eide. Tore Arnesen var bruker av 18 mrkl. i Øverduåsen som Halvor Heggem eide. Erik Eriksen var bruker av 18 mrkl. i Nerduåsen som Knut Berge eide. Endre Rasmusen var bruker av 18 mrkl. i Nerduåsen hvor Knut Berge eide 9 mrkl og Mons ('Mogens') Heggem også eide 9 mrkl.I 1667 blir altså Halvor Jonsen kalt for Halvor Heggem i jordeboka. Men han finnes ikke under Heggem i manntalla for 1664-65, i de 2 manntalla som jeg har.Ut fra det som står foran om eierforholda i 1647, burde Halvor Jonsen kanskje være gift med datter til Anders Heggem??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

At Halvor Jonsen var gift med en datter til Anders Heggem kan sikkert være mulig, i og med at han synes å ha vært godt opp i årene da han giftet seg med enken Marit på Åram i Nesset. Men i så fall har ikke Halvor hatt barn med denne datteren, i hvert fall ikke som levde eller hadde livsarvinger på skiftet etter faren i 1703.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Ingunn Selnes

Jeg vet ikke om slektene på Heggem og Berge, og ikke om Halvor Jonson sin fortid før han kom til Nesset.Siden Ellef Stenløs er nemnt her begynner jeg og dra slutninger til folk som kommer nå i den siste Nessetboka. Det er trolig etterkommere etter Ellef Stenløs. Omkring 1715 gifta Ellef Olson Solli f. ca. 1687 i Kleive med enka Brit Olsdtr. Lange f. ca. 1676. Solli er en av nabogardene til Stenløs i Kleive sogn i Bolsøy prestegjeld. Første mannen til Brit, Ole Olson var også fra Solli. Sammentreff er det at også Bril Olsdtr. og Ellef Olsen Solli på Lange i Vistdalen fikk ei datter: Guri, g.m. Erik Pederson Øren. Ellers hadde de sønnen Ole f. ca. 1715.En av sønnene til Marit Aslaksdtr. og Halvor Jonson, Aslak Halvorson, ble gift til Indre Skorgen på andre sida av Langfjorden i Nesset, og han blir omtalt med stor etterslekt i b. 11 av Nessetbøkene som kommer til påske. Med hilsen Randi Ingunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Randi Ingunn: Jeg kan bekrefte at Ole Andersen Sollien og Guri Eilefsdtr. hadde disse barna etter skifter i 1710 og 1719 (da etter Eilef Olsen):1) Anders Olsen f. ca. 1671, bruker på Indre Stenløs etter Eilef Olsen, trolig morfaren. Anders døde i 1734.2) Ole Olsen f. ca. 1677, hjemme 1701, gift og gårdbruker på Heggjem(?) innen 1710.3) Søren Olsen f. ca. 1681, hjemme 1701, reservesoldat, på Møyset innen 1719.4) Eilef Olsen f. ca. 1687, g.m. Berthe Olsdtr. De overtok på Sollien. Skifte 20/10 1719 etter Eilef. Anders Stenløs og Søren Olsen Møyset var formyndere for barna.5) Endre Olsen f. ca. 1691, hjemme 1701, levde 1710.6) Peder Olsen f. ca. 1695, umyndig 1710, trolig fortsatt på Sollien i 1719.7) Christi Olsdtr., trolig gift innen 1710.8) Mari Olsdtr., umyndig 1710.9) Ragnhild Olsdtr., umyndig 1710.10) Mildrid Olsdtr., umyndig 1710.Er det noe skifte etter Ole Olsen, siden du vet at han var fra Solli?Når det gjelder Aslak Halvorsen, som kom til Indre Skorgen, nevnes ikke det i bd. 1 av Nesset-boka under Åram, men på skiftet etter Halvor Jonsen på Åram 19/9 1703 nevnes i hvert fall at verge for de umyndige barna ble deres bror Jon Halvorsen Mittet og morbrødrene Anders Aslaksen Tjelle og Jon Hammervoll. Det er heller ikke sagt noe under Åram at Jon Halvorsen kom til Mittet.Det er i det hele tatt flere ting som ikke nevnes der, men som man kan slutte seg til, f.eks. at Berit Halvorsdatter Åram må ha vært gift 1) med Alf Paulsen Årset i Veøy (1665-1729), gift 2) 1729 med Øystein Pedersen Tokle (d. 1774). Berit døde i 1732 på Årset. Alf og Beret hadde bl.a. en datter Marit, som giftet seg med i 1737 i Veøy med Jon Andersen Indre Stenløs. Under Åram nevnes det at Jon Andersen Stenløs var formynder for en Berit Knudsdtr. 15/7 1764 utstedte Jon skjøte på Berits vegne på gården Åram i Nesset til Hans Iversen. Det er vanskelig å tenke seg annet enn at Jon Stenløs har blitt formynder for Berit i egenskap av at han var gift med en dame hvis mor hadde tilknytning til Åram. Så Berit er nok en slektning på en eller annen måte. - Denne Alf Paulsen Årset er nok også identisk med brukeren som ga seg på Barstein i Nesset litt før 1700 til fordel for broren Erik. På Årset nevnes han nemlig ikke før en gang mellom 1695 og 1701. Alf Årset eide også 1/3 av Barstein i 1727 og fremover, og senere hans arvinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan tilføye at Ole Hansen Åram var formynder for Marit på skiftet etter hennes far Alf Paulsen Årset i 1729 - Ole Hansen giftet seg med enken etter Ole Halvorsen Åram, bror til Beret Halvorsdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Fra Bygdebok for Nesjestranda (Solemdal) s 1072. Enke Mali Knutsdatter Aarset, 16?-1702, g 2.g 1701 m Alf Paulsen Barstein, 1658-1729 (skifte 1729), leiglending fra 1697, frå Der Ne garden på Barstein gnr. 5-3 i Nesset. Sønn av Paul Alfsen, f 1624, sønn av Alf Alfsen, sønn av Alf Jonsen, sønn av Jon Olsen.Mali Knutsdatter kom fra Sør-Sylte og var først g m Peder Olufsen Leirvåg fra Vestnes, d 1701. De bygslet Nør Aarset fra 1669 etter Albert Cortsen.Alf Paulsen g 2.g 1703 m Brit Halvardsdatter 16?-1732. De har døtrene Mali Alfsdatter Aarset, 1704-43, g 1729 m Peder Olsen Øvre Hengnes, 1695-1751, og Marit Alfsdatter Aarset, f 1706 g m ukjent ektemann.Brit Halvardsdatter g 2.g m Eystein Pedersen Tokle, 1698-1774. Når Brit dør gifter han seg med Ingeborg Bottolfsdatter Nør Gribbestad, 1727-58.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dette var interessant. Ser ut til at jeg må ta en titt på Bygdebok for Nesjestranda.- Men hvor har opplysningene kommet fra at Alf Paulsen giftet seg i h.h.v. 1701 og 1703? Alf nevnes i hvert fall på Årset i mt. 1701. Kirkebok for Veøy starter ikke før 1721.Når det gjelder Marit Alfsdatter, står det riktignok ingenting ved vielsen i 1737 hvor hun kom fra, men hun lot (iflg. gårdshist. for Nesset) lyse sin odelsrett til Barstein i 1765. - Og hvordan vet man at hun skulle være født akkurat i 1706? Iflg. mine notater var hun f. ca. 1719, d. 13/12 1793 på Stenløs indre, Bolsøy, gravlagt 30/12 1793 i Kleve, Bolsøy. Hun hadde en sønn (Alf) f. ca. 1753, så da bør hun vel ikke ha vært altfor gammel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Ingunn Selnes

For det første er det nok en del mangler i b. 1 av Nessetbøkene. Boka kom ut i 1973, og mulighetene var ikke de samme den gang som nå for å finne opprinnelse - eller følge folk dit de slo seg ned. Det var meningen at m.a. b. 1 skulle oppgraderes, men kommuneøkonomi har satt en stopper for det foreløpig. Jeg har ikke arbeidet med folket på Åram, bare med sønnen sønnen Aslak Halvorson f. ca. 1694 d. 1765 g.m. Kari Knutsdtr. f. ca. 1701 d. 1777 og deres etterkommere i Indre Skorgen. Et hinder her er at kirkeboka begynner først i 1757, dermed kan det bli personer som ikke kommer med om man ikke har skifte å holde seg til.Ser at jeg gav ei feilopplysning i går kveld da jeg skrev at første mannen til Brit Olsdtr. var var Ole Olson Solli. Det var så mange Ole her at det gikk i surr i farta, men Ole kom dit etter broren Ellef. Derfor setter jeg opp igjen litt av brukerne på Gunnargarden på Lange i Vistdalen her. Jeg har ikke skifte etter Ole Olson Solli f. ca. 1677, men diverse andre saker viser Sollinavnet, tingsaker, vitne, skatter osv. Her kommer personliste fra Gunnargarden:Gunder f. ca. 1620, kone ukjent. Barn (rekkefølge uskikker): 1. Marit, d. tidleg, trolig g.m. Anders Øren. 2. Kristi f. ca. 1660, neste bruker.Kristi Gundersdtr. f. ca. 1660 g. 1. m. Ole Solli d. før 1701. Barn: 1. Ole f. ca. 1689, neste bruker. 2. Ingrid, d. tidlig.Kristi Gundersdtr. f. ca. 1660 d. ca. 1709 g. 2. m. Lasse Endreson f. ca. 1671 d. ca. 1727, ingen barn. Lasse Endreson g. 2. m. Sygni Knutsdtr. Lange. Ingen barn. Bare kona og søstera Ingeborg Endresdtr. g.m. Kort Olson Lien var arvinger.Ole Olson Lange f. ca. 1689 d. før 1715, g.m. Brit Olsdtr. Lange f. ca. 1676 d. 1762. Barn: 1. Mildri d. som barn.Brit Olsdtr. ca. 1676-1762 arva mann og barn, g. 2. g. ca. 1715 m. Ellef Olson Solli f. ca. 1687 fra Kleive d. ca. 1719. Barn: 1. Ole f. 1715, senere bruker (delvis i 1742 og mer etter odelskrav i 1759). 2. Guri g.m. Erik Pederson Øren d. ca. 1753.Omkring 1721 ble Ole Olson Solli f. ca. 1677 fra Kleive, bror til Ellef bruker. Han eigde selv 1 pd. 4 mrk. i Lange og bygsla resten 1 pd. 1 mrk av arvingene. Vet ikke om han var gift med enka etter Ellef, eller om han kom og tok over garden etter hun var kommet i nød med gard alene og små barn.Ole Ellefson f. ca. 1715-1781 g.1. m. Ragnhild Olsdtr. Helle, Vistdal, g. 2. m. Margrete Knutsdtr. Slettfjerding, Veøy. Odelskravet fra 1759 er interessant: 'Anders og Henrik Lange hadde hørt dette av Aslak Nerland som var 104 år og ikke i stand til å møte i retten'. Vitneutsagnet etter Aslak Nerland var slik:'Fra Begyndelsen som Nogen ved var der 2 søstre på Lange, det leie som Ole Olson besidder, og der var Deres Odelsgaard. Den ene døde, Marit, den andre Kristi Lange levet igjen og arvet all Eiendom tillige med Godset. Så kom en løs og ledig karl Ole Sollien og blev gift med Kristi Lange. Ole havde en søster Synnøve. Ole døde og efterlod seg tvende Børn i Ægetskabet, en Søn og en Datter. Datteren døde og Sønnen levet igjen og gifted sig med Brit Olsdtr. Lange. De fik en datter Mildri Olsdtr. Lange som døde og moren arvet alt. Blev så gift den anden gang med Ellef Olsen Sollien, deres søn er Ole Ellefsen. Brit Olsdtr. er over 80 Aar og har givet samme Oplysning'.Ja, dette var det jeg kan bidra med i dag. Med hilsen Randi Ingunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dette var spennende. Mon tro om ikke Ole Solli d.f. 1701 kan ha vært identisk med Ole Andersen d.y. Solli f. ca. 1658? I så fall var han yngste bror til Ole Andersen Solli f. ca.1641, gift med Guri Eilefsdtr., og som det var skifte etter 5/7 1710. Det må samtidig bety at Brit Olsdatter var gift med to fettere. Med mindre det var en Ole som var sønn på det andre Sollibruket? Brukeren der 1664-69 het Peder Rasmussen. Det er litt pussig at Aslak Nerland akkurat nevner at Ole Solli hadde en søster Synnøve - det kan han selvfølgelig ha hatt - men Ole Andersen Solli d.y. hadde mange brødre også: Endre, Jon, Ole og Knut. Det er jo pussig at ikke noen av dem nevnes, hvis de altså var brødrene hans.Når det gjelder Ole Olsen fra Solli f. ca. 1677, som kom til Lange omkr. 1721, så var han gift og bodde på noe som ser ut som 'Heggiem' (en Heggem-gård?) i 1710. Sammen med broren Anders Stenløs ble han verge for de umyndige barna på skiftet etter faren. - Så Ole Olsen var bruker så sent som i 1759? Da må han ha blitt gammel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Ingunn Selnes

Jeg er ikke hjemme for tiden så jeg har ikke noen dokumenter å se i, men jeg mener å huske at den første Ole Solli d. før 1701 også i enkelte tilfeller ble nevnt som Ole Olson.Om det skulle være Ole Andersson d.y., kunne vel Aslak Nerland nevne hans søster Synnøve selv om han ikke nevnte brødrene. Synnøve kunne være en han kjente godt av en eller annen grunn. Hun kunne også være gift i Vistdalen, og bli nevnt av den grunn at mange kjente henne. Ellers kommer jo navn på kvinnene lite fram på denne tida.Ja, om det var Ole Andersson d.y., ble Brit Olsdtr. gift med to fettere, og vi kan heller ikke utelukke at hun ble gift med broren til en av dem. Men det er ingen kirkebok som kan gi svar.Om Ole Olson f. ca. 1677, har jeg lite som bruker, så om han ennå stod på i 1759, er vanskelig å si. Men etter den gamle saka ser det slik ut. Synes å huske at det også var en Ole Aslakson ei kort stund mellom ham og nevøden Ole Ellefson. Randi Ingunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er en Ole Olsen Lange som nevnes i rulle for Trondhjem nasjonale inf. regiment for Rødven Otting i 1670, dette var vel han som kom fra Sollien, kanskje? Nå finnes det jo en gård Sollien i Tingvoll også, samt et par Solli-gårder til andre steder i Romsdal. Det kan jo tenkes at det var fra en av disse andre Solli-gårdene han kom, og ikke den i Bolsøy?Til innlegg 10 og 14: Jeg oppdaget i dag at bl.a. følgende rettelser til bind 1 av Nesset-boka er kommet på s. 455 i bd. 4: (Barstein)'S. 130/131. Alf Paulsen som her er nevnt, ser ut til å være den Alf (Paulsen) Årset som eide 1/3 av Barstein. (s. 113) Han var først gift med Mali Knutsdotter Årset (skifte 1702), seinere med Berit Halvorsdatter (hennes far var Halvor Jonsen Aaram). Skifte etter Alf ble holdt i 1729. Berits og Alfs datter Mali var gift med Peder Olsen Hengnes, og den Berit Knutsdatter som eide en del av Aaram i 1764 (s. 43), er Mali og Peders datter'.Det siste høres rart ut. Med mindre Berits farsnavn ble feil oppgitt, så kan Berit KNUTSDATTER vanskelig være datter til Peder Hengnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Berit Knutsdatter må vel være feil. Dersom opplysningene i (12) og (13) stemmer må hun jo være en Alfsdatter, verken Perder eller Knutsdatter, skjønt jeg har ingen dokumentasjon på hva som er rett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Neppe Alfsdatter, da Alf Paulsen Årset bare hadde døtrene Mali og Marit etter seg. Tipper forbindelsen må ligge et sted i slekten til Beret Halvorsdatter fra Åram, siden det var gods i den gården som ble solgt. I 1723 var iflg. Nesset-boka en Ole Hungnes eier, og så ser det ikke ut til å være tinglyst noe skjøte før altså Jon Andersen Stenløs, i egenskap av formynder for denne Berit Knudsdtr., 15/7 1764 utstedte skjøte på Berits vegne på gården Åram til Hans Iversen, som var av den gamle slekta på gården. Jeg får ta for meg skifteprotokollene ved leilighet, og se om jeg kan finne det aktuelle skiftet en gang før juli 1764, der Jon Stenløs blir oppnevnt som formynder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg ser ikke bort fra at forfatteren har blandet sammen Hengnes og Hungnes, og at det er derfor Berit Knudsdatter ble koblet på Peder Hengnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Ingunn Selnes

Løsningen her ligger nok i at Berit Knutsdtr. har arva mora si Beret Pedersdtr.I A. Solemdal: Bygdebok for Nesjestranda s. 962 og 1072 finner vi om dette folket: Enka Mali Knutsdtr. Årset f. 16?? d. 1702, g. 1701 m. Alf Paulson Barstein 1658-1729. Enkem. Alf Paulson Årset 1658-1729 g. 1703 m. Brit Halvorsdtr. f. 16?? d. 1732 (det er nok datter til Marit Aslaksdtr. og Halvor Jonson, barn nr. 4 i Nessetb. b. 1 s. 45). Første barnet deres var: Mali Alfsdtr. Nør-Årset f. 1704.Mali Alfsdtr. Nør-Årset 1704-43 gifta seg med Peder Olson Hengnes 1696-1751, første barnet var: Beret Pedersdtr. 1730-54 (døde på barselseng), g.m. Knut Knutson Ytre Slemmen 1710-63. De fikk 1 barn: Beret Knutsdtr. f. 1754.Beret Knutsdtr. f. 1754, g. 1776 m. Hans C. Kyrkjesylte, Tresfjord.Etter dette ser vi at Beret Knutsdtr., det umyndige barnet, foreldreløse barnet kan føre sin arv tilbake til både Barstein og Åram i Nesset. Hilsen Randi Ingunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for avklaring. Da finnes det sikkert et skifte fra ca. 1754 eller ca. 1763 etter en av foreldrene, da Jon Stenløs oppnevnes til formynder for Beret Knutsdtr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til 2: Eilef Olsen Stenløs ble i 1667 trolovet i Tingvoll med Barbara Olsdtr. Heggem, så her har vi nok forklaringen på Eilefs part i Duås.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.