[#37324] William Duperre Hamilton og Petronelle Faye f Lund i Fredrikshald, 1865

[Gjest Inger Eide]

Finner dette ekteparet med barn i Skippergaten, Fredrikshald i 1865 - tellingen: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=hentglobal&register=etternavn&pgj=1&teljing=ft1865&filnamn=f60101.wc2&amt=1&funnenr=247>LenkeFinner videre William Hamilton og Annette Abigael: Lenke kan dette være far til William?I tema 37315 har jeg funnet familien til Theodor Julius Hamilton

[Gjest Liv S. Hansen]

Her har du foreldrene William og Anette Abigael (også med 1885 tellingen!):[url="http://www.frhald.no/Bygninger/Torget%202.htm>http://www.frhald.no/Bygninger/Torget%202.htmTar med noe om familien Palm.Slekten som var knyttet til Halden i ca 200 år og fikk mange forgreninger inn i andre haldenslekter, skal opprinnelig ha kommet fra Böhmen. Til Halden kom slekten med Hans Jørgen Palm ca 1745. Han var kjøpmann og glasshandler, tok borgerskap på husnæring og glasshandel 19.12.1750 i Frhald. Han kalles også ”glassfører”. Etter familietradisjonen skal han ha kommet til Frhald via Sverige som håndverker. (Se også sidene til Tore Vigerust).Han giftet seg ca 1760 i Frhald med Gunhild Olsdatter. Hun døde 1780. De var katolikker, jeg har ikke funnet noen av barna deres innført i kirkeboka, men to av dem er kjent med navn:Skipper Hans Christian Palm (1760-1831) og Anne Elisabeth Palm (1757-1843). Det var også to døtre til som giftet seg inn i kjente slekter.Anette Abigael var datter til skipper Hans Christian Palm og Anne Samuelsdatter (født i Drøbak). De hadde 6 barn. Revisor Wilhelm Duperre Hamilton f 11.11.1835 i Frhald. Han døde 28.10.1920 i Frhald. Foreldre William Hamilton og Anette Abigael Palm f 7. mars 1806 i Frhald.Wilhelm giftet seg med Petronelle Faye Lund, datter til Carl Olaus Lund og Christiane Augusta Faye. Petronelle født 30.4.1837 i Frhald. Hun døde 17.4.1906 i Frhald.Jeg har notert følgende barn til disse :1) Caroline Augusta Hamilton f. 3.8.1861 trolig i Larvik. Hun døde 4.8.1919 i Horten. Caroline giftet seg med Major Mauritz Arnesen.2) Wilhelmine Anette Hamilton f 9.6.1864 i Frhald. Wilhelmine giftet seg med kaptein Nils Christian Hals f 1859, sønn til kaptein Jørgen Michelet Hals.3) Trine Gyllenswaan Hamilton f 21.8.1876. Hun giftet seg med butikksjef Andreas Olaus Christiansen Stangeby f 31.10.1879 i Frhald. 3 barn: Andreas Stangeby f 3.6.1906, Kate Ragnfrid Stangeby f 1.1.1908 i Frhald og Gerd Stangeby f. 23.11.1912 i Oslo4) Carl Wilhelm Hamilton f 6.6.1869 i Frhald. Han døde 2.9.1947 i Halden. Skipskaptein.5) Anders Duperre Hamilton f 27.2.1871 i Frhald. Døde som liten.6) Elna Hamilton f 19.11.1881 i Frhald. Hun døde 1937 i Rjukan hvor hun var gift.Disse slektene har vært i andre debatter, se Faye her (29132) :

[Gjest Inger Eide]

Når jeg ser nærmere på 1865-tellingen - navnet Hamilton og Fredrikshald, finner jeg følgende husstander:Theodor Julius Hamilton 46 år og født i Fredrikshald g m Marie Elisabet F Christofersen 44 år f i Fredrikshald.Her kan det hende at det er galt navn på hustruen og at det skal være Olava Kristiane Hamilton. Hvem er Theodors foreldre? Etter alderen å dømme kan det være Lorentz Hamilton og Rachel Torode.William Duperre Hamilton 31 år og født i Fredrikshald g m Petronelle Faye født Lund 30 år født i Fredrikshald. Var hun enke etter en Faye? Hvem er denne William sønn av? Usannsynlig at det kan være Lorentz og Rachel.Lorentz Hamilton 48 år født i Fredrikshald g m Johana f Wulf 43 år født i Fredrikshald.Lorentz kan være sønn av Lorentz og Rachel. William Hamilton 60 år født i Fredrikshald g m Annette Abigael 60 år født i Fredrikshald. Han ser ut til å være sønn av Lorentz og Rachel.Kan alle 4 husfedre være brødre? Så langt kommer jeg i denne omgang. IE

[Gjest Inger Eide]

Stor takk til deg Liv for at du tar deg tid til slike omfattende svar. Ditt siste innlegg kom mens jeg satt og ruget over mine spørsmål. Nå får jeg gå gjennom dine opplysninger og sammenholde dem med det jeg har fra før og se om jeg finner system. Jeg har etterslekten til noen av disse.Ennå en gang - tusen takk.Vennlig hilsen IE.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Liv skrev: ”Til Halden kom slekten med Hans Jørgen Palm ca 1745. Han var kjøpmann og glasshandler, tok borgerskap på husnæring og glasshandel 19.12.1750 i Frhald. Han kalles også ”glassfører”. Etter familietradisjonen skal han ha kommet til Frhald via Sverige som håndverker.”Så vidt jeg vet var slekten(e) Palm i Sverige svært så mangslungene. På den ene siden har man Krigskommisarie og riksråd Måns Mårtensson, adlet Palm som representerte Sverige ved freden i Stolbova 1617 og embetsmannslekten Palm. Oluf Palme kom fra denne. På den andre siden har man tater- og reisendeslekten Palm. De var gjerne ”vallacare” hesteskjærere (urene og uærlige) eller hadde andre typiske tateryrker som skjebindere og glasförare (se: Anbytarforum , Yrken, Glasförare). En del av dem ser, så vidt jeg husker, ut til å ha hatt borgerskap i de byene hvor man prøvde å bosette de reisende, særlig i Vimmerby.På meg virker det som om glasföraren Hans Jørgen Palm nettopp tilhørte reisendefamilien Palm. Jeg vil tro at det kan være skrevet om ham på Anbytarforums Etniska grupper, men denne delen er som kjent, stengt inn til videre. Utenom disse stengte sidene, finnes det en egen debatt på dette forum om slekten Palm, og et søk på ”Palm” gir 1148 treff. En overflatisk kikk på disse sidene bekrefter at representanter for Palmslekt(er) hadde de nevnte yrker og var tilknyttet var tilknyttet Vimmerby.Palmfamiliens suksess i Haldenpatrisiatet kan kanskje sees som et tidlig norsk eksempel på integrasjon og assimilering av datidige tatere (rom, sigøynere).

[Gjest Inger Eide]

Takk for opplysningene Leif Kåre Solberg. Jeg vet ikke noe om opprinnelsen til Palm-slekten. Men i samtaler med de eldste i slekten vet jeg at det ble sagt at navnet Palm var en avkorting av Palmström som skulle komme fra Sverige. Jeg har lett rundt i papirene mine, men finner ikke noe om Palmene. Jeg kommer til å kontakte andre i familien i fall de kan ha opplysninger og da tar jeg med din oversikt. Jeg synes alle innspill er interessant - dess flere strenger å spille på deto bedre. Vennlig hilsen IE

[Gjest Liv S. Hansen]

Jeg tror ikke denne Palmslekta som kom til Halden ca 1750 var av reisende svensk slekt.Jeg har holdt på med disse bøhmiske Palmene i mange år, og ikke funnet spor av de hverken på Anbytarforum eller andre steder som reisende. Jeg har lett mye i alle fora og websider på nett. Så dette var nytt for meg.Det fantes nesten samtidig en annen Palmslekt i Halden. Den første som kom til Frhald het opprinnelig Johanson, var født i Uppsala län, og tok etterhvert navnet Palm. Denne slekten skal visstnok være av vallonslekt, som vanligvis heller ikke er av reisende eller taterslekt. De ble skomakere i byen. Jeg tar med dette så det ikke blir noe sammenblanding med disse etter søk på folketellinger og FS.Jeg skriver at familietradisjonen sier at de kom via Sverige til Norge. Slike 'muntelige overekkelser' bruker sjelden å være sanne. Sannsynligvis kom de fra Bøhmen, med reiserute gjennom Sverige. Det er ingenting som sier at Hans Jørgen Palm hadde hatt opphold i Sverige.For øvrig fantes det i Sverige ”glashandlere” som ofte var av reisende slekter. De holdt seg vel vanligvis rundt glassbruk som det fantes flere av i Sverige.Det er ”synd” disse Palm i Halden var katolikker og ikke innført i kirkebøkene ved barnas dåp den siste delen av 1700 tallet. Prestene var ivrige til å føye til at den det gjalt var reisende, ved alle kirkelige handlinger.Lauritz Opstad skriver at det omtrent samtidig kom to bøhmere til Fredrikshald. Først Johan Wentzel Laurmann som tok borgerskap i 1747 for å drive glasshandling, og så i 1750 kom Hans Jørgen Palm som tok borgerskap 1750 for det samme. Dette har Opstad hentet fra rådstueprotokoller og borgerskapslisten 1820-58.Tok reisende slekter rundt 1750 borgerskap i byene i Norge? Jeg har ingen aning, men det høres merkelig ut.mvh Liv

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg har heller ingen anelse om hvorvidt medlemmer av reisende slekter tok borgerskap i Norge rundt 1750; jeg har ikke lest noe om det. Det jeg imidlertid vet er at de gjorde det i Sverige. Jeg har særlig sett det i forbindelse med nettopp glasshandel. Avtaler med glassverkene om omførselshandel fordret borgerskap. Dette åpnet igjen for reisepass hvor det ble presisert at ingen hindringer skulle legges i veien for deres reise og handel. Det går også frem at selv om mange av disse borgerskapene var konsentrert til ”tater”byer som Vimmerby, så var det også mange som fikk borgerskap i andre byer. En del av dem ser også ut til å ha blitt bofaste. Ut fra svenske reisendes erfaringer med svenske borgerskap er det neppe noen urimelig hypotese at de også kan ha søkt det i norske byer, fortrinnsvis i forbindelse med glasshandel som de langt på vei hadde monopol på.Torbjörn Fogelberg som har skrevet flere bøker om svenske glassverk, har også skrevet: 'Om glasförare under tiden omkring 1740 till 1820-talets början'. (Andre av hans bøker ligger på BibSys, men ikke denne.) Det er jo skrevet en del om norske glassverk, hvorfra mesteparten av produksjonen gikk til Danmark. men jeg kjenner ikke til at det er skrevet noe tilsvarende om den norske innenlandske glassomsetningen. Ble den kanalisert gjennom det eksisterende kjøpmannsskap, eller ble det åpnet en nisje for den ekspertise som svenske tatere besatt? Når det gjelder Palm og Laurmann ville det også vært interessant om det fantes indikasjon på om de omsatte glass fra norske eller svenske verk.Liv skriver at familietradisjonen sier at glassførerfamilien Palm kom via Sverige til Norge, men at de sannsynligvis kom de fra Bøhmen, med reiserute gjennom Sverige, og at intet tilsier at Hans Jørgen Palm hadde hatt opphold i Sverige. Jeg er enig i at slike muntlige overleveringer er upålitelige. På den annen side er jeg ikke sikker på om opplysningene fra rådstueprotokollene(?) om at de var bøhmere, er mer til å stole på. Da disse to familiene kom til Halden for å søke borgerskap og kanskje hadde et unordisk utseende, eventuelt talte gebrokkent svensk, ser jeg ikke bort fra at de lettere fikk aksept, om de fortalte at de opprinnelig var bøhmere, fremfor svenske tatere.Det som taler for at de var svenske tatere, er navnet og yrket. Selv om man skal være forsiktig med å legge for mye vekt på navnelikhet og yrke, hver for seg, finner jeg kombinasjonen som en sterk indikasjon.Ved siden av den omfattende svenske dokumentasjonen av Palm-familen som tatere, glassførere mv. er det også en norsk taterslekt Palm som Eilert Sundt knytter til Johan Wilhelm Palm som var død ved Fantetellingen 1842, men enken: Marie Carlsdatter, f. 1801 var fortsatt i live. Etterkommerne fra dette paret, og også muligens også andre reisende Palm’er er tatt opp i flere debatter her på forumet. Denne norske slektsgrenen var nært innvevd med reisendeslekten: Hartman.Gjennom Googlesøk og det nå sterkt amputerte Anbytarforum klarer jeg ikke å skaffe frem opplysninger om reisende Palm’er fra samme generasjon som Hans Jørgen, men jeg finner den svenske Karl Johannesson Palm, f. ca. 1775, barn: Johanne Johannesdtr. Palm, g.m. Fredrik Fredriksson Hartman. [url="http://members.fortunecity.com/rommano1/Wigardt.htm>Lenke Hartman-forbindelsen synes å knytte også ham til den samme slektsgren som de norske Palm’er.I Google-hurtigbufferen finner jeg kopi av enkelte innlegg som har ligget på Anbytarforums Resande(släkter): Soldaten Andreas Carlsson Palm, (1754-1840), g.m. Beata Roos 1783 28/12 i Nummi, Finland, datteren Albertina som betegnes som et ”typiskt resandenamn”, ble født i 1795. I 1809 får vävskedsmakaren Anders Palm och hustru Anna Lisa Bodin en datter i Håsjö, Jämtland ”Dopvittnen var kronolänsmannen Anders Palm i Pedersöre sn i Finland med sin fru Beatha Ros, Borgaren Johan Erik Bondin och hans fru Anna Lisa, regementshovslagaren Anders Gustaf Söderström och hans hustru Anna Kristina Roos.”