[#37427] Sunnev Aslesdatter og Endre Vikingson fra Hol i Hallingdal

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei. Sunnev Aslesdatter var gift med Ottar Helgesen f. ca. 1715 , som bl.a. var bruker av nordre Årset i Hol i Hallingdal. De fikk sikkert 4 barn i perioden 1746 - 1753. Jeg kjenner til at Sunnev døde som enke på Verpe i 1775. Men hvor kom hun fra?? Hvem var foreldrene??Endre Vikingson , Tufto - Skurdalen. Han og hans kone fikk minimum 4 barn i tiden 1746 - 1754. Sønnen Nils giftet seg med datteren til forannevnte Sunnev Aslesdatter og Ottar Helgesen; Ragnhild. Ved datteren Margit's dåp 7.8.1746 var Viking Vikingsen en av fadderne. Var dette broren eller faren til Endre???Hvem var foreldrene til Endre og hvem var han gift med??Det må ha vært tette bånd her, enten som godt naboskap eller som familie, da begge foreldene var faddere til deres respektive barn.Noen som har noen tips?

[Gjest Norodd Hagenson]

Det skulle ikke forundre meg om det kunne være vossinger involvert her. Det er en ren gjetning som er basert på fornavn, men også på det faktum at det foregikk en god del flytting over fjellet.Viking er typisk for Voss med forekommer også en del i Hardanger. Du kan selv se i 1701-manntallet. Endre er derimot spredt ut over hele Hordaland, deriblant Voss.Asle-navnet finnes også på Voss, men har sitt opphav i Hallingdal. Sunnev er en navneform jeg ikke har sett på Vestlandet (men derimot mange Synneva), men navneformer kan godt endre seg over fjellet.

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei Norodd. Jo, jeg har sett i den samme retningen. Har sogar navnene på alle Vikingene i 1701 i Hordaland, og sett etter ' brukbare' emner i Voss området. Men det har stoppet der. Men 'kjempehyggelig' at du tok deg tid til å svare. mvh Tormod

[Gjest Jan Pedersen]

Hei Tormod, Norodd Finner 2 av barna om det hjelper ? Margit Endresdtr Viking f 1746 Aal,Buskerud Haldis Endresdtr Viking f 1748 Aal Buskerud Hjelper kanskje ikke men ? Jan.P

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei Jan.Jeg har nok registrert begge , også Nils i 1751 og Gunvald i 1754. Navnet Margit kan være interessent , da jeg også finner en Margit Vikingson som dør i sept. 1760, 70 år gammel. Hun bodde ved sin død i Kaupangen.Takk skal du ha.mvh Tormod

[Gjest Ottar Solberg]

Når det gjeld namnet Viking i Hol, kjenner du truleg til det som står under Hjalmeplassen, s. 604-605, i bind III av 'Folk og Fortid i Hol'. Her er ein liten omtale av Viking Vikingson samt ein bror Asle Vikingson som bygsla Hjalmeplassen. Reinton skriv: 'Giftarmåla til Asle synest å vise at han ikkje var av plassfolk. Han vart óg kalla Kaupang då han gifte seg første gongen (1764)'.

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei Ottar. Jeg har nok ikke lest om plassen Hjalmeplasse. Jeg skal på bibioteket i kveld og vil ta en kopi der.Jeg antar at den Asle Vikingson er den samme som stod til konfirmasjon i 1763. Han hadde da adressen Skurdalen og var 31 år.Takk for informasjonen.mvh Tormod

[Gjest Karin Romstad]

HeiViking er også et Hardangernavn. Kan du samtidig se hvem som står som eiere av norde Årset, Hol også, på 1600 tallet? Det er nærliggende å tro at Viking navnet har tilknytning til Hardanger/Voss.

[Gjest Norodd Hagenson]

Har dere faddere på noen av barna? Det er mulig at det kan gi en pekepinn.Ellers merket jeg meg det spesielle navnet Haldis. Med svært stor sannsynlighet har det sitt opphav i Ål, jfr. fordelingen av navnet i 1801. Men så forekommer det også et par ganger i Granvin i Hardanger. Og Viking forekommer også i Granvin.

[Gjest Tormod Thoresen]

Norodd , kjenner du til om det finnes noen bygdebok fra Granvin?? Når det gjelder Endre Vikingson's 4 kjente barn er det følgende faddere: Margit 1746: Otter Helgeson Tufto, far til Ragnhild som broren Nils gifter seg med, Viking Vikingson, Siver Bakkegård, Sigrid Knutsdatter Sand og Guri Siversdatter Ryg.Haldis født 1748; Gaute Tufte, Svend Iversen Løten, Helge Tufte, Birgit Holgesdatter, Tufte, Birgit Eriksdtr.Nils født 1751 , Rønnøaug Tufte, Ole Danielsen Leute, Birgit Olsdatter Tufte og Oloug Holgesdatter. Familien bor nå i Tufte.Gunvald født 1754; Nils Tufto , Ole Stensen Hamersboen, Anders Olsen Leute, Synov Skarsgard , og Kari RThomasdatter Dybsfjord. Familien bodde da på Skurdalen.Det er vel ca. 10-11 år sieden jeg 'jobbet' med denne grenen så jeg har glemt noe lokalgeografi/historikk.Men Granvin kan være et interessant sted å sjekke.Takk skal du ha!mvh Tormod

[Gjest Karin Romstad]

Det finnes, og jeg hadde tenkt å sjekke både Granvin og Ulvik, men kunne tenkt meg litt eldre opplysninger om de nevnte gårder i Hallingdal

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei. Nordre Årset var ikke noen egen gård tidlig på 1600 tallet. det er registrert i 1642 en bøxelseddel på plassen norder Årset til Knut Knutsen . søre Foss fra Futefullmektig Nils Richardsen. Ref. Folk og Fortid i Hol, bind 6 , side 407.mvh Tormod

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg oppdaget plutselig at kona til Endre Vikingson var Sunnev Nilsdatter fra Tufto.Jeg har en teori at en Viking kom over fra Hardanger , slo seg ned i Tufto og kanskje giftet seg der. Fikk så minimum 3 barn: Margit, Viking og Endre.Viking Vikingson kjøpte Torsteinsplassen i Skurdalen i 1751. Jeg antar at Asle Vikingson som kjøpte Hjalmeplassen nok er sønn til denne Viking Vikingson. Asle var født ca. 1732.Noen som har opplysninger fra Tufto , eller fra Hardanger, som kan hjelpe til videre?mvh Tormod

[Gjest Ottar Solberg]

I 1928 kom det ut ei bok 'Hallingdalens Historie' skrive av Tollef Gautesen Myhre som var fødd i Skurdalen. Han skriv på side 5 fylgjande: 'Min bestefar Tollef Gautesen Myhre, født i 1805, var av en gammel vestlandsslekt som innflyttet og bosatte sig i Ustedalen Hol omkring år 1360 og som nedstammet fra en vikingeslekt og sagafortellerslekt.' På sidene 30-31 skriv han om Nordre Tufto i Ustedalen, og her skriv han fylgjande: 'På Tuftegårdene var det visstnok at Gaute Wiking med sin familie bosatte sig omkring år 1360, da dem kom fra vestlandet over fjellene til Austmandalen som den kalltes i de tider.'Det er ingen kjeldetilvisingar i boka, så kvar Myhre har desse opplysningane frå er uvisst, men kanskje likevel av interesse.

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei Ottar. Takk for innlegget. Jeg fikk tips om denne boka i går. Men som du også påpeker så er det dessverre ingen eller få kildehenvisninger , og da spørs det om hvor seriøst informasjonene er.Men jeg skal sjekke opp infoen i boka, da jeg regner med at den er på biblioteket i Drammen.Men at det kan være et spor, tror jeg nok, for Vikingnavnet kommer helt sikkert fra andre siden av fjellene. Derimot Gaute er et typisk Hallingnavn.mvh Tormod

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

På Vitting Vittingson - Torsteinplass (Sandgjerda (unna Nedre og Øvre Sand, Kvisla), Øvre Vindegg, står at han var f. ca 1710 . Han er omtalt som rudningsmann på plassen i 1751, i FFiH VII, s. 663: 'Han er også kalla Viking Vikingson. Før han kjøpte rudningslendet Sandgjerda, eller øvre Vindegg i Skurdalen, hadde han halde til i nordre søre Kaupang, der også broren Asle heldt til før han kom til Hjalmeplassen (1776). Vi finn Viking i Kaupang i 1748 då han ugift hadde eit barn, og i 1749 då han stod off. skrifte for dette leiermålet (Kb). Det er mogeleg at desse Viking-folka ætta frå hardanger, der Viking - Vitting-namnet var brukt (jfr. Vitting Hus i Hard.; sjå og Hjalmeplassen, Hol III, s. 604). I skøytet som Viking fekk 27/9 1753 på det rudningslendet som seinare var Gauteplassen (unna Røo), heiter det at 'det strekker sig fra Vitting Vittingsens rødningslende og sør i en gerdesgård' (Torsteinplassen og Gauteplassen ligg attmed kvarandre, eit godt stykke frå dei andre gardane i Skurdalen). Ved skøyte 24/3 1759 selde Vitting sitt rudningslende, då kalla øvre Vindegg (nedre Vindegg var Gauteplassen), til Torstein Tomasson (Gjivsjord), for 20 rdl. I skøytet heitte det at Vitting då budde i Kaupang. Alt i 'Fortegnelse på Huusmænd, løse og ledige personer 1752-56' nemnde presten han Kaupangen. Han hadde nok reist frå rudningslendet sitt i Skurdalen før han gav skøytet på det til Torstein Tomasson, for i 'Fortegnelsen' til presten for 1755 heitte det at Vitting då tente hjå enkja Birgit Rue 'i Holle' (Holet). Ved ekstraskatten i 1762 var han tilhadskar i nordre søre Kaupang, hjå Svein Danielson og kona Liv der.' Torstein Tomasson reiste forøvrig til Kongsberg med heile huslyden før 1785.VI, s. 285: 'Kaupang i Kvisla låg lagleg til for handel mellom Austland og Vestland. Til Kaupang i Kvisla kom det handelskarar frå Hardanger, Røldal, Voss o.a.st. frå.' Men Viking er ikke nevnt under Kaupang, selv om band VII henviser dit.IV, s. 58 (Mørkvaldet, Brattåker): Stad - Vikingplassen - Vittingplassen. 'Den første vi kjenner til på plassen bygsla han 14/7 1795. Nils Vitting- eller Vikingson f. 1739, d, 1799 g 1.g. m ei ukjend, g. 2.g 1794 med Kari Knutsdtr. F. 1755. Stad kallast ein gong 'Nils Vittingsens rødningslende', så truleg var det han som rudde plassen. Bygselsetelen har vi ikkje, men han er nemnd eit par gonger, 17+9 og 1803, ikkje tinglyst. Truleg var Nils ein bror til Endre Vikingson Hølet i Skurdalen og Asle Vikingson i Grønlien (Hjalmeplassen) i Holet. Namna Viking og Vitting vart brukte om kvarandre. Om Vitting- eller Vikingfolket sjå Hjalmeplassoga. 2. kona Kari, hhldt til i Løingen i 1787 og på Villand då ho gifte seg. Nils kallast Bratager til han døydde i 1799. Då kari som enkje gifte seg oppatt i 1799, med Eilev Olson frå Halingstadslåtta i Holet, husmann på Stad, heitte ho Stad. Nils born med første kona: Margit Nilsdatter f. 1774, tente i Sandsvær i 1799. Knut Nilson f. 1775. Ingen med Kari.'III, s 605, under Hjalmeplassen om Asle har du alt lest, ser jeg. Men har du sett på s. 604 at det omtales en Viking Vikingson f. ca. 1730, som skulle være son til Viking Vikingson på Torsteinsplassen? Denne Viking skulle visstnok (etter tradisjonen) ha budd på Hjalmeplassen samtidig med Halvor Jonson (nemnd på Hjalmeplassen som første kjente bygsler i 1752). Denne Viking levde i ei stugu saman med mor si. Videre står det at 'ein bror til Viking, Asle, bygsla ca. 1776 Hjalmeplassen. Det er då mykje truleg at mor deira, kona til Viking i kaupang, har kome til Grønlien og har butt der i ei stugu saman med sonen Viking (sjå Hol I, s. 260).'VII, s. 550, plass unna Hammarsbøen (Ryggvaldet), Kringledokk - Nordre Dokken - Toreplassen - Hølet: 'Endre Vittingson hadde i seks år hatt plassen avgiftsfri, heitte det, då han 25/10 1761 fekk bygselbrev av Ola Steinson Hamarsbøen på rdningslendet Kringledokk ' som han med slæb og arbeid har ryddet'. Rudningsmannen var då: 1755. Endre Vittingson (også Vikingson) f. ca. 1710 gm. Synnev Nilsdtr. I Fortegnelse over 'Husmænd og løse og ledige personer' 1752-56 som hadde å svara arbeidsdag til presten, står det under Skurdalen 'Endre Vittingsen Sandegjærden'. Sandgjerda var eit rudningsland under Sand i Kvisla, som Vitting Vittingson kjøpte i 1751 (og som var til Torsteinsplassen, se over). Endre var då truleg der hjå Vitting. ' Videre om barna hans: Lars f. 1738, Margit f. 1746, Haldis f. 1748, Nils f. 1751 og Gunvald f. 1754. Lars overtok garden i 1775.VII, s. 656, Grovestølen (Dalvaldet - Groven): 1763. Asle Vittingson (Vikingson) - Grønlien, Holet, f. 1730 d 1809, g. 1. g. 1764 med Sissel Arnesdtr. g. 2 gm. Margit Sveinsdtr. Øvremyro f. 1743, g. 3 g m Margit Olsdtr. f. 1744. ... Kor lenge Asle Vittingson hadde og budde på Grovestølen, ser vi ikkje. I 1776 gadde han vorte bygselmann på Mehusslåtta (Hjalmeplassen) i Holet. III, s. 605.' (som du allerede har lest).Det var det jeg fant ved pløying i Folk og Fortid i Hol, om Viking, Endre, Nils og Asle, sønner av Viking Vikingson.

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Trodde en stund dette kunne dreie seg om Granvin-folk, men finner ingen god pekepinn blant vigde i Ulvik 1689-1815. Ei heller i digitaliserte kilder fra Voss. Vi må nok lenger tilbake, og det er jo da det blir vrient!

[Gjest Tormod Thoresen]

Heidi; Tusen takk for masse av informasjon. Jeg har nok ikke fått med meg alt, dengangen jeg pløyde igjennom FFiH bøkene. Selv om du har skrevet en masse , skal jeg præve å finne ut mer. Jeg tenker også på om jeg finner noe mer ut om Sunnev Nilsdatter. Om det kan være noe informasjon om henne og om Otter Helgesen fra Tufto og hans kone Sunnev Aslesdatter.Det står jo skrevet på side 605 i FFIH III , at giftermålet til Asle Vikingson synest å vise at han ikke var av plassefolk.Takk skal du ha!!!mvh Tormod

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg hadde glemt Skoskatten , eller manntallel i 1711. Skal sjekke opp det , neste gang jeg er på Riksarkivet. Tormod

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Ottar Helgesen Tufto kan du følge godt og lenge baketter, han var søn av Helge Engebretson Tufto f. 1670 d føre 1746, gm Ragnhild Nilsdtr. Pålgård - Trøgaton, f. 1669 d 1746 (skft. 17/10 s.å - det var berre 10 rdlr til deling. Sonen Nils Helgeson Tufto hadde allerede tatt over)Nils Helgeson var gm. Sunnev Olsdtr. Øvre Uthus skft. 1769 og 2 gm Guri Kittilsdtr. Løyte i Hovet. Far til Olaug (gm Gaute Gunvaldson søre Tufto), Hermo f. 1737 (på Nedreslåtta), Sissel f. 1740, Engebret f 1742 (på nørdste Tufto gm Åse Asledtr. Uthus-Fossgard), Jørand f. 1744 (g Aslak Knutson Strand, Ål), Ola f. 1747 (først på Tufto, siden på Frokeplassen i Sør-Hovet). Andre ekteskap: Kittil f. 1772, Holge f. 1775, Sunnev f. 1776, Ola f. 1781 (ser ikke mer til desse fire) og Sunnev Nilsdtr. f. 1786 g 1806 med Ola Kitilson Rygg.Helge (Høgji) Engebretson var son av Engebret Sjugurdson nordre Nørdstegard - nordre Tufto f. 1642, død visstnok 1733 gm Olaug Johannesdtr., skft 1724.Engebret Sjugurdson Nørdstegard f. ca. 1620, son av Sjugurd Helgeson nordre Nørdstegard f 1594 (70 år ved manntal 1664) d. 1667, gm Sigrid, nemnd 1639. (Hildeteigen s. 104.)Hildeteigen fører Sjugurd opp som etterkomar etter tingskrivar i Hallingdal, Engelbrekt Laffransson på Nos i Ål, f. ca. 1450, nemleg som etterkomar av son hans, Sjugurd Engelbrektson Nos, f ca. 1470.Sjugurd og Sigrid nordre Nørdstegard - Nordre Tufto hadde også to nemnde døtre Jørand Sjugurdsdtr. f ca 1625 d 1676 gm Knut Olson Haug, Ål. Og Rønnøg Sjugudsdtr. f. ca. 1630 gm Gaute Gunvaldson søre Nørdstegard. Gaute var son av Gunvald Gauteson Børdalen frå Nes, som hadde søre Nørdstegard mens Sjugurd hadde nordre. I den tidi var Asle Aall (dvs Sindrol) eigar (1617), før han var Hermo Bø frå Tinn, Telemark eigar (1591).

[Gjest Tormod Thoresen]

Takk igjen, Heidi. Vet du noe om Sunnev Aslesdatter , som var kona til Ottar Helgesen??. Jeg kjenner til at hun døde som enke i 1776 på Verpe.Tormod

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Jeg har ingenting på henne, og det er litt vrient, for om det er mange Asler og flere mulige farskandidater, så er de altfor ofte kun oppført med sønnene nevnt.At hun døde på Verpe 1776 er litt pussig. Eineeigar på Verpe frå 1756 var Eirik Knutson Nedrejorde - Verpe f 1702 gm enkja Kari Johannesdtr. Verpe f 1704 d 1766, ca 1767 g 2 gm Margit Tolleivsdtr Hallsteinsgard, Ustedalen, f 1739, død 1810. Ho gift andre gang med Per Ellingson nordre Villand, som kom på garden Verpe i 1778. Knut Eirikson f 1775 overtok garden. Sunnev er ikke nevnt i denne tida.Men, som et PS, Sunnev Olsdatter, som var gift med Nils Helgeson myljo Tufto var fra Uthus, datter av Ola Olson Uthus f. 1666 d. 1759, gift før 1713 med Kari Hermosdtr. Geilo (Slåtta) f. 1666 d 1762.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Heidi: Jeg har Engelbrekt Lavranson som født ca 1470 og død ca 1545(Kilder: Gamle Ål Bygdesoge og 'Hallingslekter'. Jeg skal ellers videre på andre grener av etterslekten til Engelbrekt enn det som det skrives om her.Jeg kan jo likevel ta med noe av det jeg har. Barn av Sigurd Engelbrektson Nos:1)Magnus Sigurdson født ca 1520, og det var skifte i 1615 etter han og også den 06.12.1626. Gift med Gunnor Levordsdatter Helling, og jeg skal videre på begge døtrene som heter Anne.2)Embrik Sigurdson som fikk halvdelen av Nedremyr i Hol av faren i 1530.Det ersannsynlig at han og kona bodde på Nos.3)Holge Sigurdson var født ca 1520, og han ble stamfar til Tuftoslekta i Ustedalen i Hol. Når jeg sammenligner med opplysningene over her om Sjugurd Helgeson fra Nørstegard i Tufto, så kan vel Holge være en av hans forfedre(kanskje en gammel far som 74-åring??).4)Syver Magnusson født ca 1525, og han overtok Nos etter faren. Han eide også Øvre Sundre i Ål hvor han nevnes i 1577 og 1588.5)Sigurd(Sjugurd)Sigurdson. Har 3 barn på han, men ingen opplysninger om han ellers.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Fødselsåret jeg har på Engelbrekt Lavranson er ca 1440 ser je nå, og det er sønnen Sigurd som ble født ca 1470. Det er selvfølgelig Sigurd som døde i ca 1545.Er det forøvrig enighet nå om hvor Engelbrekt kom fra? Var han fra Bergen eller Gudbrandsdal? Jeg har Lavran Jonson og Gudrun Aslesdattereller Asgeirsdatter som usikre foreldre til Engelbrekt. Lavran var nevnt i et diplom på Fåberg i Gudbrandsdalen 03.04.1445.Gudrun er nevnt i et diplom i 1491 på Hove i Fåberg da Gudrun var i tjeneste på Hove i Fåberg.