[#38324] Skak Lauritssøn Lystrup, hvem var hans mor?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Tore H V har vel nevnt Skak-slekten som (muslingskall), hvilken av dem husker jeg ikke.Det som forundrer meg er at ingen i forhold til Ingeborg Nilsdotter (Gyldenløve), Peder Hanssons, stiller spørsmål ved hans og hennes oppkjøp av Foss/Fosseholmen, bl.a. DN IV nr. 1132,1553. fra Nils Jonsson (skak i DN) 'til Ulefoss' i dokumentet. Normalt vil det være slektskap pg at det er snakk om en halvdel i Foss.Jeg har ikke gitt meg ut på noen fabulering rundt dette, men Nils-navnet gir jo asosiasjoner.PRC har vel gått langt, i likhet med Petrus Valand, i rettning av at den Jon Nilsson som er nevt 1522:(og jeg siterer hele saken med komentarer:Sammendrag: Hertug Christiern, Arving til Norge, tillader Jon Nilssön (Skak) for Troskab og villig Tjeneste, han har bevist Norges Rige, at kjöbe og sælge med Indlændinger og Udlændinger paa sin Gaard og andensteds ligesom en anden Riddermandsmand i Norge.Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gavnö i Sjælland. Seglet vedhænger.(Trykt i Budstikken (2den Række), IV. S. 688.)VIII, Nummer: 605.Dato: 3 Septbr. 1529. Sted: Akershus.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Vii Christiernn mett gwds naade rett arffwing till Norge hertwg vdi Sleswig Holstenn Stormarnn och Ditmerskenn greffue vdi Oldenburg oc Dellmenhorst, giøre alle vittherligt, att vii aff vor sønderlig gwnst oc naade szaa och for troskab oc villig tienneste, som oss elskelige Jon Nielsen Norgis riige her till giortt och bewist haffuer, och her effther troligenn giøre, bewisze, maa, oc skall, haffue vii vndt och tilladt och metth thette vortt opnne breff vnde och tillade, att hand mwe kiøbe och selge mett kiøpstedmendt bønder ach almwffe jndlenske och vdlenske till land och vandt paa sin gaardt och andersteds, liggerwisz som enn anden rittermands mandt her vm Norge vbehindritt vdj alle maade. Thij forbiwde vij alle ehuo the helst ere eller vere kwnde, serdelis burgermestere raadmendt byffogett och alle andre forne Jon Nielsen her emodt hinder hinder lade, møde, platze, dielle, eller vdi noger maade forfang attgiøre vnnder vortt hyllest oc naade. Giffuit paa Aggershus, ffredagen nest effther sanctj Egidij abbatis dag aar etc. mdxxix vnnder vortt signnetth.Tillegg: Sub plica: Manu propria.Tillegg: Bagpaa: Leest for rettenn till allmindelig herredag j Scheen denn 5: Jullij 1619: #Tillegg: Med Haand fra Midten af 17de Aarhundrede: Jesus. Jtt kongebreff, vdui- szendis att adelen vdj Norge, haffuer aff arrildz tidt, hafft den frihedt, med att handle och vandle medt fremmede, saa vell som och med jndlendtzke #Tillegg: Med Haand fra 18de Aarhundrede: Dette er een speciel privilegium given Joen Nielssön Hartgjenger ellers kaldet Rosensverd til Oustgaar paa een öe udj Opslo fiorden 1529.Dette er vel vanligvis antatt å være Jon Nilssons (til Overgaard/Jomfruland)befrielsesbrev/adelsbrev.Som man ser er det tre elementer man kan forfølge når det gjelder å få en bekreftelse på at vi har mellomleddet mellom Nils Tormodsson tre hummerklør gm Åse Jonsdotter Skak og Nils Jonsson til Ulefoss (tre hummerklør):Det første er navnet,det andre er saken i Skien 1619, om den lar seg oppsporedet tredje er henvisningen til at Jon Nilsson har levd på en øy i Oslofjorden og er av slekten Hartgjenger eller Rosensverd, påført på 1700-tallet.Brevet beviser ikke mer enn at det finnes en adelsman ved navn Jon Nilsson på begynnelsen av 1500-tallet, muligens den samme som:i brev av 26.10.1540 (DN VII, nr. 740)Væpneren Nils Jonsson inngår avtale om Foss i Eiker.Den siste er utvilsom far til Jon Nilsson til Ulefoss.Så har vi den Jon Nilsson på Jomfruland som i tre brev fra 1520-tallet kjøper/er eier av tilsammen 2 markebol i Lunde i Lunde i Telemark som er hans kones (Gunhild Stoffsdotters) odel.Et åpent spørsmål for meg er om det er slektskapsforhold mellom Jon Nilsson på Jomfruland (Overgaard) og Tormod Valtjofsson (på Merdin) som 17 nov. 1395 bytter til seg 1 markebol i Lunde i Lunde (DN IV, nr. 652)Jeg har også en ubekreftet opplysning om at Tormod Valtjofsson hadde interesse i Ulefoss (noen som har bekreftelse på det?). Jeg har foreløpig ikke funnet noen kilde som kan bekrefte det.Noe entydig bevis for at Jon Nilsson på Jomfruland (etc.) er vel ikke kjendt, bortsett fra navnelikhet og at adelsbrevet fra 1519 kan gjelde en som bor på Jomfruland.I den sammenheng må man huske på at Overgaard var krongods, og at Kristoffer Andersson, svigersønn til Jon Nilsson holdt til der.Både Petrus Valand (med reservasjoner) og Per Reidar Christensen (mere sikker) mener at Jon Nilsson på Jomfruland er av Skak/3 hummerklør, dvs. sønn til Nils Tormodsson 3 hummerklør og Åse Jonsdotter Skak.

[Gjest Tore H Vigerust]

Per, kan du ikke hjelpe meg litt på gli - - - du nevner en Olav Toresson Teiste - - javel, har du noe mere om ham ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Kristian, ditt innlegg er alt for langt og mangler poenger. Men utgangspunktet ditt er feil, jeg har ikke omtalt slekten Skakk for muslingskall. Den slekten som i ettertid - dvs fra slutten av 1600-tallet og senere, er tillagt slektsnavnet Skakk, førte et våpen med 3 hummerklør. Derfor har jeg kalt slekten 3 hummerklør, især siden slektens medlemmer ikke selv anvendte slektsnavn i egen samtid.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kristian, det øvrige i ditt innlegg er allerede kjent stoff. Både Jon Nilsson på Jomfruland og sønnen Nils Jonsson på Jomfruland er av slekten 3 hummerklør. Per Reidars artikkel bygger på dette sted på et eldre manus av meg, forfattet 1989.Men dette besvarer ikke noen av de ovenfornevnte problemene som ennå er uløste.

[Gjest Per Nermo]

(52:) En 'Thorer Theiste Olafssön' skulle ha søstrene Jessa ('Hustru Jessa Olafsdatter') og Ragnhild (begge omtalt i Dipl. Norv., dok. dat. 29 Sep 1447) og være sønn av Olav (Teiste ?) (rådmann i Trondheim ?).Thorer skulle ha sønnen Olav (bosatt på Andenes eller i Nordhordland ?), som jeg altså har notert som g.m. 'Kirsten Jonsdatter Skakk' til Kaupanger.Disse skulle ha barna Jon, Mikkel, Stener og Svein. Jon (Olavson Teiste) (Væpner/Ombudsmann) skal være nevnt 1525-1547, og vært i tjeneste hos erkebispen i Bjørgvin. Han (Jon) skal ha vært g.m. Anne Johansdatter Kruckow (og var muligens enkemann med 2 barn før dette ekteskapet). Han skrev seg til Kroken (Indre) (Hafslo) og til Bjelland. Boren Mikkel var i 1523 erkebispens setesvein i Rødøy, Nordland.Hvor mye av dette kan avvises som sprøyt ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ganske mye er sprøyt, særlig det du har kokt ihop selv. Det som er rene kildeutdrag (f eks kilder fra min egen webside) er greit nok, men den koblingen du har utført på egen hånd for å binde kildeutdragene sammen, er ikke bra nok.Du kan jo starte med å argumentere for at Tore Olavsson Teiste hadde en sønn Olav. (Du skriver så, så fortell oss hvor du har det fra.)

[Gjest Tore H Vigerust]

Nermo, det er mange som oppgir dine tekster på internett som kilde. Når du nå har skrevet at det finnes en person i Norge i middelalderen ved navnet Olav Toresson Teiste, synes jeg du skal redegjøre for hvor du har dette fra.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har neppe ''kokt det ihop selv'', men er neimen ikke sikker på hvor jeg har det fra. Bare vås ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Opplysningene om ''Jon, Mikkel, Stener og Svein'' kommer fra et dokument jeg publiserte på min webside for noen år siden, og som jeg selv meddelte om i en tidligere debatt her i Brukerforumet om slekten Teiste. I samme debatten, eller i andre Teiste-debatter her, er opplysningene om slekten Teiste i Romsdal lagt frem, der en bl a finner Tore Teiste Olavsson og hans slekt. Så har noen funnet på det geniale - gjetning - om at disse kan kobles sammen. Jeg har ikke sett denne sammenkoblingen før du legger det frem, Nermo, i innlegg ovenfor. Det er ikke nødvendigvis vås, men det er bare en gjetning - uten dekning i kildene, og ikke helt i tråd med samtidskildene.

[Gjest Knut Sandblost]

Vigerust:Forsvant Lauritz Nielssøn Lystrup til Barlands etterkommere på mannssiden utav landet med de to navnløse sønnesønnene du nevner i innlegg 45? Eller kjennes andre av Lauritz' sønnebarn?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg husker av det kildeutdraget som jeg etterspurte (vedr tjenesten i Østerrike) at brødrene var navngitte. Ellers har jeg notert en Nils Lystrup på Barland, muligens sønn av Skak Lystrup (Lauritsson) som nevnes på Barland 16213-22. Flere av Laures' sønnesønner kjenner jeg ikke. De to offiserne kan forsåvidt ha vendt hjem igjen.

[Gjest Karin Romstad]

fra København diplomer:Her har vi iallefall to brødre Teiste: 154 1589 skulde Jon Tejst møde 1. Maj i København og blev 25. Avg. udnævnt til Løjtnant paa Lille Fortuna, Kapt. J. d. l. Rue, paa den første Skotlandsrejse; paa den anden 1590 fungerer J. T. (fra 9. Apr.) som Høvedsmand paa Rosen og høstede 30 Rosenobel som Grave. 1604 indkom i Danske Kompagni velbyrdig Hans (Olufsen) T. af Norge; han var Kongens Foged i Lister Len, skrev sig til Bjelland i Kvindherred og var gift med Brynhilda Bænkestok Trondsdatter. Trond T. var hans Søn 1).

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, teksten du gjengir kan umulig skrive seg fra en samtidig diplomtekst. Du har vel blandet sammen kildetekst og kildekommentar. Hva er hva ?Og hvordan belyser dette slekten Lystrup ?

[Gjest Karin Romstad]

til 63Fant det under København diplomer, dansk riksarkiv. Fordi det må være slik som tidligere nevnt i debatten at forbindelsen bla må gå til Gjersvik. I tillegg er det felles eiendomsforhold i Hardanger. (Aga,Lote, og Lofthus, for å nevne noen). Jf. tema om tyding av tekst.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei Karin, jeg tror deg ikke, den teksten du gjengav kan ikke komme fra et diplom.

[Gjest Karin Romstad]

Hei igjen. Jeg formulerte meg åpenbart slik at det kan misforstås. Det er selvfølgelig ikke noe diplom, men jeg søkte på dansk riksarkiv og dumpet borti en bibliografi/oversikt over bla. norske personer som var knyttet til dansk sjøfart, handel, marine osv ca 1600-1650. Jeg tok kopi av opplysningene om enkelt personer og lastet dem ned på min datamaskin. Brødrene Teiste var nevnt under nr. 154. Som du selvfølgelig er inneforstått med hadde Tord Benkestokk, ved skifte i Bergen 1570 også eiendommer i Sunnhordland og Hardanger. Hvis Hans Olafson Teiste var gift med Brynhild Trondsdatter Benkestokk, tipper jeg på at det kan være etterkommere knyttet til Lofthus, Ullensvang.

[Gjest Tore H Vigerust]

Opplysningene kommer altså ikke fra kildeskriftserien Kjøbenhavns Diplomatarium ?

[Gjest Karin Romstad]

Jeg fant det under noe som ble kalt Københavndiplomer, iallefall er det jeg har brukt i 'headingen' når jeg lagret disse opplysningene.Jeg legger inn en lenke til et annet tema som berører Hardanger.Lenke

[Gjest Karin Romstad]

Til 68, jf. ref til innlegg 44. Av nevnte artikkel framgår det at Adelus Jørgensdatter hadde pantsatt gods, bla.i Bolstad I Luster, Fjøsne i Luster og 'Ormemsdzshoff'.

[Gjest Karin Romstad]

Hei, tror jeg har klart å lokalisere sidene, Går inn på Kjøbenhavns Diplomatarium, og antar jeg har funnet det under Kjøbenhavn i aarene 1536-1660, men nå er det for sent til å gå gjennom materialet.Mvh Karin Romstad

[Gjest Karin Romstad]

Til 65Hei Tore Tro det eller ei, men har du lenken til opplysningene om brødrene Teiste, nr. 154http://www.eremit.dk/ebog/c4men/c4m_3b.html

[Gjest Karin Romstad]

Lettere å finne som nr. 75 under Jon Teiste

[Gjest Knut Fjogstad]

Ble selv kjent med bla. dette for flere år siden, og kan i den forbindelse nevne at det finnes flere godbiter å smake på.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Takk for lenken, Karin. Den viser at teksten stammer fra en bok av H D Lind i 1889.

[Gjest Fredrik J. Skjørten]

Hei. Takk for mange innlegg, interessante selv om de ikke hadde relevant til mitt spørsmål. Jeg arbeider for tiden med en gammel slekt fra Eidanger, med linjer til Drangedal og Sannidal bl.a. En av Sannidal-linjene går til Barland og sansynlig til den 'eldre' Lystrup-ætten. I Innlegg 45 og 60 ettersøkes navn på Laurits Nielssøn Lystrups barnebarn. Jeg skal komme med noen opplysninger. Jeg forutsetter at C.S. Schilbreds artikkel i NST 20 gir en omtrent riktig opplisting av Laurits' barn. Her skal jeg bare kommentere mennene; Jon, Hans og Skak. Tore sier at to av dem gjorde krigstjeneste. utenlands, men har ikke navnene. Jon ble i 1621 dømt til 6 års krigstjeneste utenlands etter et drap. Vi hører ikke mere om han, så han er vel falt i Europa et sted. Nils Skaksson f. ca. 1618 ble iflg. bygdeboken kalt Kaptein Skak etter krigstjeneste utenlands, men han kom tilbake, og nevnes på Barland ved prestemantallet i 1664, sammen med fetteren Ole Hanssøn f. ca. 1612. Nils Skakssøn hadde iflg. Bygdeboken sønnene Skak og Søfren. Skak den yngre nevnes ikke mere, men Søfren er bruker på Barland fra 1686-88, iflg. fogderegnskapet. Fra 1689 er Ole Grundessøn bruker på Barland. Det er usikkert hvem hans far Grunde Barland er sønn av, Jeg tror han er sønn av Ole Hanssøn, men kan ikke bevise dette. Bygdeboken sier at Grunde er et gammelt Lystrup-navn og nevner at Grunde Lystrup omtalet på Barland ca. 1600. Denne påstand har jeg ikke klart å bekrefte - har for dårlige arkivkunnskaper, og er takknemlig for råd. Ole Grundessøn har sønnene Kiel, Grunde og Tiøstel og datteren Kirsti, som ble gift med Halvor Aslakssøn Stensland i Drangedal, død 1729. Skiftet etter han inneholder opplysninger om Kirstis slekt. Kiel Olssøn Barland hadde både sønner og døtre. Jeg stopper oppramsingen her. Jeg kommer tilbake til Barland i senere innlegg. Hilsen, Fredrik