Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Alf Inge Fagerheim

[#38781] Sjørøvere fra Algerie langs vestlandskysten

Recommended Posts

Gjest Alf Inge Fagerheim

Jeg ser at en del debattanter spør om forliste spanske fregatter o. l., som kan forklare forfedrenes 'sydlandske' utseende. Jeg kom tilfeldigvis over noe som kan ha allmenn interesse i denne sammenhengen. Jeg har fremdeles litt problemer med gammeldansken, men tror jeg har fått med meg meningsinnholdet sånn noenlunde:29. juni 1687 ble det avholdt alminnelig vår og skatteting i Radøy skipreide nord for Bergen. Her ble det opplest et brev fra borgermester Lars Sørensen og rådmann Hans Hanssens til lensmann Hans Taule angående algerske sjørøvere som skulle befinne seg i Nordsjøen og som man antok med letthet kunne søke seg innover havner i skipreidet. Brevet hadde samme innhold som et ekspressbrev utstedt av stadtholder Just Høeg, datert 26. juni 1687. Originalteksten kan leses i Nordhordaland tingbok nr 22, 1685-1687 http://digitalarkivet.uib.no/sab/Tgb22nhl.htmMitt spørsmål blir da om dette var et utbredt problem langs norskekysten på denne tiden? Kan det tenkes at noen av disse sjørøverne kom seg i land og fikk anledning til å tilfredsstille kjødets lyster langs vestlandskysten? Kan det videre tenkes at disse algerske sjørøverne gjorde landhogg på Radøy og ga opphav til stedsnavnet Algerøen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Korreksjon: Algerøy befinner seg vest for Sotra, i Fjell kommune.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Jeg har lest (husker ikke just nu hvor) at sjørøvere fra Nord-Afrika Alger også hjerjet i land så langt nord som på Island.Sammen med andre plager - langvarige uår, kuldeperioder og vansker med forsyninger fra Danmark gjennom 1500-1700-tallet, skulle dette (sjørøveri) tilsammen være med på å nesten utradere det islandske samfunn på denne tiden.Knut Inge Apesland, Kr.sand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Rødøy-presten Mauritz Madsön Rasch (1574-1648) skriver i sine beretninger : ”Anno 1612 maatte Folk ligge ifra Bergen for Sørøvre Skyld”

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Bragstad

Det var forholdsvis stor utenlandsk trafikk langs kysten i disse årene, tenk bare på hollendernes og andres tømmertransport fra Arkangelsk. Det hendte ofte at de forliste eller søkte tilflukt i norske fjorder. Jeg synes å huske en påstand om at et portugisisk forlis i Harstadområdet skal ha gitt opphavet til et visst sydlandsk utseende der. Likeså skal visst en (engelsk?) prinsesse med følge ha berget seg i land etter et forlis innerst i Vestfjorden. Det er ikke alle slike tildragelser som har overlevd skriftlig til i dag. Quirini var av de få som fikk sin nedtegnet og bevart, mens den kanskje aller førstes, Pytheas', finnes i bruddstykker. Se forøvrig [url="http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/22/440929.html>Lenke og

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Polden

Om Algerøy står det i bygdeboka at den eldste kjende skrivemåten, Algrøn, er frå 1519. Dette bør frikjenna desse sjørøvarane for å vera opphav til navnet, dei var her meir enn 150 år for seint til det.Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

At navnet Algerøy ble brukt i 1519 behøver ikke å utelukke algerske sjørøvere. Nord-Afrikansk sjørøvervirksomhet og slavehandel i nordområdene var i full gang på midten av 1500-tallet, med 25. 000 europeere boende i slaveleire bare i Algerie. De kan jo ha vært operative lenge før dette.Det stod faktisk en artikkel om Nord-Afrikansk slavehandel i Europa i Dagbladet for en tid tilbake.'Slike kidnappinger var vanlige, og mellom 1550 og 1730 bodde det i Algerie alene 25 000 slaver. Helt til begynnelsen av 1800-tallet fantes de hvite slavemarkedene, som blomstret i Tunis, Marokko, Algerie og Libya. Ifølge forfatteren døde over en million europeere som slaver i Nord-Afrika.' Lenke- Det er jo interessant at O. Rygh ikke klarte å finne noen rimelig forklaring på navnet Algerøy, heller ikke Algrem i Ullensvang i Hardanger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

I gjennomgang av Folketellinger for Bergen på jakt etter slekt fant jeg flere eksempler på personer, vel sjøfolk, som 'sidder fangen i Alsieriet.'Eksempel fra folketelling 1815 - Bergen, Nykirke sogn: Jacob Østerhas:4632 NK 9-18 Jacob Østerhas M 21 Sider Fangen I Alsiermvh Knut Inge Apesland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Litt utenfor sjølve tråden, men allikevel: Glemmer aldri en av skoletimene tidlig på 1960-tallet. Vi ble undervist i eldre utenlandsk sjøkrigshistorie. Denne timen dreide seg om den spanske armada. Hvorvidt den hadde gjort strandhogg, eller noen av dens skuter var strandet på norskekysten erindrer jeg ikke i dag.Men læreren buldret i alla fall ivei: 'Den dag i dag finner vi på Vestlandet etterkommere av disse små svartmuskede karene'. I klasserommet satt en liten kar fra Vestlandet, mørkere i huden enn resten av oss. Alle vridde sine hoder mot han. Resultatet ble at han i det påfølgende minutt vart mer rødlig i toppen, enn brun. Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Bragstad

Man skal selvfølgelig ikke ta noe for gitt når det gjelder navns opprinnelse. Men innlegg 8 viser at man omkring 1800 uttalte navnet slik som i dag: Alsjeri-et og (byen) Alsjer. Muligens var uttalen den samme på 1500-tallet. At franskmennene (alltid?) har skrevet Algerie og Alger må ha rot i deres måte å skrive lydrett på - uttalen blir den samme (men med stemt sj-lyd som vi ikke har på norsk). Araberne brukte som kjent ikke latinske bokstaver. Det gjenstår da å forklare hvorfor norske navn kan ha fransk skrivemåte. I sjørøvertiden (1500-1830) ble kysten av Nord-Afrike også kalt for barbaresk-kysten (etter de opprinnelige berberne) også i vår ende av verden.-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

- Min mors lærer fortalte akkurat samme historie, om spanjolene fra den spanske armada som forliste langs vestlandskysten. Dessuten skal visstnok en del hugenotter ha flyktet nordover etter Bartholomeusnatten, da franske protestanter ble massakrert etter at hugenottlederen Henrik av Navarra ektet Katarina av Medicis datter Margareta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Litt på siden kanskje, men om den spanske armada 1588 Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L. Larsen

Innlegg 5 er kanskje riktig om Harstad. Eller ei sammenblanding med at ifølge tradisjonen har ei spansk seilskute for lenge sia (armada-tid er mulig) forlist ved Gryllefjord på yttersia av Senja.Fra da av og visstnok fortsatt har folket i denne bygda, eller snarere fiskeværet, i sitt arbeid og butikkåpning praktisert SIESTA, altså et par timers pause midt på dagen. Og noen fra bygda kan fremdeles ha et sydlandsk utseende, noe jeg selv har sett.Husker ikke om bygdeboka for Berg og Torsken av Arthur Brox har noe om dette, men det er uansett et veldig bra verk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Interessant tema dette her, men Algerie vart vel ikkje kalla Algerie før franskmennene kom der på 1830-talet. På arabisk som er hovudspråket der heiter landet Æl Jæsseria, eller noko slikt, skrive etter uttalen, byen Alger heiter Æl Jæssæ'r.Det engelske namnet er Algeria, så eg stiller eit lite spørsmål om vi her i Noreg refererte til Algerie med det namnet i dei dagar, eller kva?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Sverige inngikk en fredsavtale med Algerie i 1731, og Danmark-Norge gjorde det samme i 1746. Tilsvarende avtaler ble inngått med Tripolis og Tunis i 1752 og Marokko i 1753.I 1585 ble ottomanernes nærmest totale herredømme over Middelhavet brutt, men de nordafrikanske statene under fellesbetegnelsene, Barbareskstatene, Berberiet, Tyrkiet, Barbarstatene, Røverstatene, var fortsatt en del av det ottomanske imperiet. Deretter hersket det nærmest kontinuerlig krigstilstand mellom dem og diverse europeiske stater. Cort Adler kom for eksempel tilbake til Danmark-Norge i 1663 som admiral etter langvarig innsats på venetiansk-hollansk side i krigen mot det ottomanske riket.Kaprervirksomheten overfor kristne nasjoner inngikk som en del av disse statenes offisielle policy fra 1500-tallet til inn på 1800-tallet, nesten like lenge som i de kristne nasjoner. Den amerikanske borgerkrig markerer slutten på kapring som legitim krigførsel både i den vestlige verden og i den nære orient. Det som var legal kaprervirksomhet for den ene part, har nesten bestandig vært betraktet som sjørøveri av den annen. Forskjellen er primært at en stat legitimerer virksomheten som et middel i det ene tilfellet, men ikke i det andre. Det er derfor tvilsomt om barbareskstatenes kaprervirksomhet bør betegnes som sjørøveri. Fordelingen av byttet fra kaprervirksomheten fulgte tilsvarende regler som i for eksempel Danmark-Norge. Bestemte andeler gikk til staten, resten til de private kaprere.I barbareskstatene regnet man fortsatt mannskap og passasjerer som en normal del av kaprerbyttet. I Norden sluttet man antagelig å regne kapret mannskap som handelsvare på 1200-tallet. På 15-1700 tallet var likevel slavehandel en legitim virksomhet også for de europeiske sjøfartsnasjoner - rett nok bare så langt den ikke gikk ut over egne kristne borgere.I barbareskstatene gikk ca. ti prosent av slavene til staten, ved statsoverhodet, deyen. Resten ble solgt på det lokale slavemarked. Enkelte av slavene kom fra velstående familier. Historiene rundt frikjøp av disse, samt mobiliserende innsamlingsaksjoner for frikjøp av andre, preger europeisk historieoppfatning fra perioden. Kirken brukte konflikten aktivt i en ideologisk kamp mot de vanntro muhammedanerne. Bilder av kristne slavers lidelser kunne ofte være en del av utsmykkingen i kirkene. Dette for å advare mot islam, men også for å appellere til folks barmhjertighet, slik at kirken fikk inn penger som skulle brukes til frikjøp av slaver. For å skaffe mer penger til slike frikjøp, ble det i 1653 lagt en avgift på enkelte sjøfolks hyrer. I 1715 ble det opprettet en slavekasse i København, hvor inntektene ble hentet fra ofringer i kirkene, fra avgift på last og fra en utvidet avgift på sjøfolks hyrer. Det ble utbetalt store summer fra slavekassen, og myndighetene søkte stadig etter nye og bedre løsninger på problemet. Gjennomføringen av avtalene midt på 1700-tallet ble for en stor del finansiert gjennom denne Slavekassen. (L.M. Ingvaldsen, Bergens Sjøfartsmuseum) Demoniseringen av islam i perioden kaster fortsatt sine ideologiske skygger i Norden. På den annen side ga støttearbeidet for frigivelse av europeiske slaver næring til antislaveribevegelsen og antislaverilovgivningen på 1700-tallet. Man kan også se den amerikanske borgerkrig i dette lys.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Bragstad

Av de 10 prosent som blir nevnt i (15) led en god del av de mannlige slavene den skjebne å bli sengehygge for beyene, hvilket visstnok skal være årsaken til at frivole strøk i enkelte byer fikk navn av Algeriet og Tunis, uten at jeg med dette vil fremkaste noen som helst tanke om det samme mht navn på vestlandske øyer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

På det islandske nasjonalmuseum i Reykjavik leste jeg om et stort angrep i 1627 der flere hundre islendinger ble bortført av nordafrikanske sjørøvere og solgt som slaver i Alger. Det ble satt igang store innsamlinger i Danmark og Norge for å skaffe penger til å kjøpe dem fri. Lignende angrep skal også ha skjedd på Færøyene, men jeg har aldri sett noe dokumentasjon om at det samme har skjedd på norskekysten, men det ville vel ikke være så merkelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Det er riktig at ovenfor Piperviken, ved den senere Victoria Terrasse og Ruseløkkbasarene, lå Røverstatene, Tunis og Algeriet, men det er ukjent for meg at dette skulle ha noen sammenheng med utbredt mannlig prostitusjon. Jeg ser det som mer rimelig at dette var en oppkalling på linje med de senere bydeler som Cuba og New York. Oppkalling etter steder som var i datidens nyhetsbilde, var vanlig særlig for husmannsplasser, jfr. Prøysen. I dette tilfellet kan oppkallingen kanskje ha sammenheng med Frankrikes erobring i 1835 av Algerie som koloni.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Vi har ofte diskutert problemet med at udokumenterte påstander i slektstavler ukritisk kopieres fra slektsside til slektsside. I denne forbindelse stiller vi rimelig nok krav til dokumentasjon og kildekritikk. Dette kildekritiske kravet gjelder også andre påstander om historiske forhold. Selv når påstandene dreier seg om digresjoner til hovedtemaet er det greit å opprettholde dette kravet.Det er mulig at Barbareskstatene, gjennom Niels Moss med rette eller urette, var kjent for frivol homoseksualitet. Derfra er det imidlertid et langt skritt å påstå at Røverstatene i Christiania hadde fått sitt navn på grunn av utbredt frivol mannlig prostitusjon. Det ville i så fall være en ny innfallsvinkel til Oslo bys historie. Mer sannsynlig er det at journalist Lars-Ludvig Røed har latt seg rive med av Torbjørn Ødegaards bok og avsluttet bokomtalen med en løs påstand. Siden Per Bragstad må ha lest påstanden andre steder enn i Aftenposten, kan den deretter ha blitt en moderne vandrehistorie, en avisand.Den hjemvendte slaven Niels Moss kan for øvrig tenkes å være en etterkommer av kjøpmann i Bragernes Niels Moss (1678-1709). Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Ødegaard

Gjør kort oppmerksom på at min bok om de nordiske slavene i Nord-Afrika i perioden 1600-1800 kommer i løpet av året. Har lagt opp til en totaldokumentasjon og har besøkt alle de gamle Barbaresk-statene. Så, kjære debattanter, vis enda litt tålmodighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Nå finnes det mange historier om europernes og andres plyndringstokter rundt omkring.Det gir seg mange utslag. I Midt-østen skal det finnes landsbyer hvor det er stort innslett av innbyggere med rødlig hår, angivelig etterlatenskaper etter vikingenes rødertokter i det in indre Middelhav. Den tiden ble det kalt Korstog.Langs norskekysten har vi de mørkhårede som av en del blir antatt å ha sin avstamming fra forliste skip i den Spanske Armada.På Kanariøyene fines et sterkt islett av lyshårede, antatt å være etterkommere etter nordiske slaver, av Tor Heyerdal i 'Ingen Grenser' antatt å være slaver fra de nordiske kolonier på Grønland som forsvant sporløst på denne tiden, 1400-.Han mener også at en del av dem på grunn av et 'mettet marked' ble eksportert videre til Maderia hvor de ble brukt til utvikling av jordbruket der, og spesielt byggingen av de kjendte vanningskanalene der: Levadaer.Agder Historielags Årsskrift, tidligere Bidrag til Agders Historie har i hvert fall tre skildringer av sjørøverangrep i Mandals-området:Et vel på 1500-tallet som betød endeligheten på et av de sentrale handelssteder på Sørlandskysten, Hartmark. På grunn av faren for sjørøver-angrep ble det gjort forberedelser til å stå i mot angrepet. Bl.a. å velte en stor sten ut i innløpet til fjorden 'Strømmen'. Så ble gjort ifølge anekdotene, og stedet ble reddet fra sjørøverne, men samtidig ble adkomsten til handelstedet stengt, og det flyttet etterhvert vestover, først til Skjernøysund, men endte i ved Mandalselvens utløp, med utvikling av havnen i Kleven og handelsbodene i Mandal. Ikke så kjendt er at motsatsen til Øster Risør, som er dagensRisør, var Vester Risør ved Bankefjorden.Der hadde man også et tilfelle av angrep fra sjørøvere, hvor det kom til kamp mellom, om jeg ikke husker feil tyske sjørøvere og nordmenn/dansker, resultatet var bl.a. at kirken på Saanum, som ligger innerst i Bankefjorden, ble delvis ødelagt.ET senere tilfelle skjedde på Skjernøy.På begynnelsen av 1300-tallet har man en rekke dokumenter hvor Baronen Snare Aslaksson er sentral og hvor de fremste menn i landet driver kapring av engelske skip utenfor Selør ved Lindesnes.Senere har man de kjendte sjørøvere som slo seg opp til å bli admiraler i den Dansk/Norske flåten, men som fra tid til annen livnærte seg som sjørøvere.Kaper-virksomheten under Napoleonskrigene er jo vel kjendt, det var nok mer enn en/et reder/selskap og handelshus som fikk et nødtørftig tilskudd til driften i en ellers vanskelig tid.Frisiske sjørøver herjet også i Nordsjøen og Øresundstollen kunne vel til sine tide arte seg som regelrett sjørøveri.Om jeg så vender tilbake til Nord-Afrikanerne på 1400-1500-tallet så må man sette det i sammenheng med den Spanske frigjørøringskrigen fra Maurerne, datidens fremste kulturnasjon? hvor den enes frigjøring var postiv, mens den andre drev barbarisk slavehandel. Mon tro det ikke var likelig fordelt. Hvor mange slaver deltok på de store 'oppdagelsesferdene' og hva med slavene på Kanariøyene?Så det er det med hvilken synsvinkel man ser historien fra.Nehrus Verdenshistorie gir en annen vinkel en vår normale 'verdenshistorie'Edvard Bulls 'Øst-Afrikas historie' gir en vinkel på denne regionenSå får man vente noen hundre år både på å se resultatene og få uavhengig historieskrivning om de hendelser som foregår i Midt-Østen i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Kristian:Kjenner du til hvorvidt Petrus Valand var inne på om Kaptein G.Lang følte seg trygg høyt oppe på Solberg - nettopp grunnet det du er inne på i siste innlegg?LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Er det dokumentert at algeriske sjörövere eller den spanske armada fikk avkom i Norge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.