Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Odd Jan Skriubakken

[#38788] Henrik Mogensen Rytter

Recommended Posts

Gjest Odd Jan Skriubakken

Henrik Mogensen Rytter var godseigar på Ytre Stangvik på Nord-Møre. Han levde på 1600-talet. Etter kva eg forstår, er det semje (?) om at han var son til presten Mogens Nilson (Madson?)Herdal, Sveig i Hjemtland. Det er også semje om at mor hans heitte Elisabet (Lisbet) Jensdotter - men kven var denne Jens? Eg har sett at Ragna Rytter i si bok om Rytter-slekta, skriv at han heitte Jens Hemmingson, prest i Orviken. Fleire andre kjelder meiner at det var Jens Pederson Schancke som var far hennar. Kan nokon skifte vær og vind mellom desse teoriane? Og korleis fekk Henrik namnet Rytter?Påskehelsing frå Odd Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest olav vebenstad

Iflg boken om Skankeætten var hun datter av Jens Pedersen og barnebarn av Peder Ørjansson, lensmann i Hackås.Siden Skankeboka kom ut 40 år etter Rytterboka, burde dette være riktigere enn Hemmingson. mvh Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Boka om Schancke-ætta er kilde til opplysningene som er registrert på denne sidahttp://vestraat.net/iea-p/p149.htm#i12331Dette tyder vel på at Elisabeth var av Schancke-ætta på morens side?'Orviken' i (1) skal vel være Oviken?Hilsen Torgeir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Berg

Jeg har ikke studert disse slektene,men så på family search hva 'forskere' har kommet fram til i Sverige og Norge.Det er litt forskjellig info...Det ser ut som disse herrene har vært gift flere ganger.Og kansje bare noen av konene er nevnt.Så på barna til Henrik.Om rett mor er nevnt på han,var det veldig lite oppkalling på hans barn.Bestemor skal vel være Gullov? Ingen heter det senere. Også veldig pussig at han kaller seg Rytter.Enten har han kansje vært gift med ei Rytter,eller faren har.Hans far Mogens har muligens vært gift med ihvertfall 2 andre: Birgitta Eriksdtr.Blix f.ca.1620 Oppdal.Eller den svenske Birgitta Eriksdtr.f.ca 1585.Her er de uenige.Den andre kona nevnes som Margaretha Hansdtr.Haalk.Sverige.Det kan jo være andre også.eller helt feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Har ein kome noko lenger når det gjeld dette emnet?Ragna Rytter kallar elles far til Henrik Mogensson Rytter for Mogens Pedersson Herdal, ikkje Mogens Nilsson slik det er hevda her. Denne Mogens skulle vera prest i Sveig frå ca 1618 og til 1635. Kona til Mogens Pedersson vert kalla Elisabeth Jensdotter i Ragna Rytter si bok, og faren vert hevda å vera Jens Hemmingsson. Den siste vart sagt å vera frå Norge. På gravsteinen til Elisabet står det i følgje R. Rytter; Matrone Hustru Elisabeth Jensdotter herr Mogens Pedersson, pastoris udi Svegs efterlevise, død den 27. april 1659.Tore Vigerust skriver i et innlegg i en annen debatt innlegg (209) i denne [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=55815&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=9&antinnlegg=292#anker>Lenke ;”Peder Pedersson (kalt Pelle Pellesson) til Vik var gift med Helle Håkonsdotter (av Egge, en etterkommer til kong Håkon 5.) og etterlot 3 voksne barn da han døde en tid før 1572. det er skrevet en god del om denne slekten tidligere”I innlegg (254) i den same debatten viser eg til ei likpreike

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Ved hyllinga av prins Kristian V i 1610 var det også utstedt fullmaktar frå prestane kringom i Noreg, - også dei i Jãmtland. Her vert det nemnd at Mogens Pedersson møtte med fullmakt frå far sin, Hr. Peder Mogensson, sogneprest i Sveigs prestegjeld i Herdal. Det skulle då vera klart kven farfar til Henrik Mogensson Rytter i Stangvik var. Han heitte altså ikkje Peder Nilsson slik Ragna Rytter hevdar.Henrik Rytter hadde elles ein yngre bror som var prest i Åfjord, Jens Mogensson Herdal.Det kan også nemnast om Henrik Mogensson Rytter at han måtte vera atskilleg betre situert enn ein vanleg presteson. Riktignok kunne han titulera seg som Capt. d. arms. då han første gongen (1623) vert nemnd på Nordmøre som eigar av Seljebø sagbruk, men det var neppe i hæren han hadde tent pengane sine? I 1633 gjorde Henrik ein storhandel, då han kjøpte eit jordegods som utgjorde for ei landskyld på bortimot 27 spann smør av kongen ved Oluf Parsberg. Det meste av jordegodset låg i nærleiken av Stangvik, men eit par av gardane låg i Trøndelag (Hemne).Utanom dette åtte Henrik også ein gard i Hølonda som heitte Restad som han seinare makskifta mot Øye i Surnadal. (Dette vert i nærområdet til Vigs gods og len).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Henrik Mogensson Rytter i Stangvik (c1600-1679) skal ha vært gift hele fem ganger. En av konene var Elen Michelsdatter fra Bjugn, med hvem han skal ha fått barna Dorothea 1636, Birgitte 1648 og Henrik 1655. HMR's siste hustru giftet seg om igjen med lensmann i Stangvik, Jens Knudsen Rasch (1643-1715).Hva het HMR's koner, og hadde han flere barn ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg meinar å hugse at den eine av konene var dotter til ein Stangvikprest, men eg er ikkje sikker på dette. Ragna Rytter gjev opp følgjande born til Henrik;A. Henrik Henriksson (1655 - 1713)B. Ein son som døydde i Austindia.C. Dorthea Henriksdotter d. 1689D. Birgitte Henriksdotter d. 1703.E. Anne Henriksdotter d. ca 1690.F. Karen Henriksdotter d. før 1681.G. Johanne Marie henriksdotterH. Elen HenriksdotterI. Beret HenriksdotterEg kan ikkje innestå for at dette er rett.Elles er det grunn til å nemna eit våpen som var innbrent i eit vindauge i kykja i Statsbygda som Gerhardt Schøning observerte i 1774. Dette vart skildra som 'hvori skjoldet fører en hånd holdende en stjerne, på hjelmen 2de vinger, og der under: Herr Jens Mogenson Herdal'. Jens har også sett sitt segl under manntalet frå 1664, og der skal ein tydeleg sjå handa med stjerna.Kva for slekt nytta så dette seglet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

'Navnet' RYTTER har vel antakelig sin opprinnelse i betegnelsen 'Ridder'/'Rytter', og er dermed snarere en 'yrkes'-betegnelse enn et etternavn, selv om det senere har blitt det, i likhet med Schneider, Møller, Meyer, Bødker, Schmidt, Bartskjær, osv., selv om disse selvsagt er mer prosaiske enn 'Rytter', som vel antyder et opphav blant de som kongen har 'slått til ridder' ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Finn skriver i (6) at 'det skulle då vera klart kven farfar til Henrik Mogensson Rytter i Stangvik var.'Det forutsetter jo for det første at Henrik Mogensson Rytter faktisk var sønn av herr Mogens Pederson til Sveg. Det er en påstand som har hatt et langt liv, men som jeg ennå ikke har sett dokumentert. Robelin setter et spørsmålstegn ved dette i 'Skanke ätten', så han har heller ikke funnet noen slik dokumentasjon.Autoriteten på prestehistorien i Jemtland og Herjedalen er vel Leonard Bygdén med sin 'Hernösands stifts herdaminne'. Her oppgis Hendrik Rötter (Rytter) som sønn av Mogens Pederson, men opplysningene om prestens barn har følgende henvisning: 'Enligt en i W. Lassens Saml. i Norske Riksarkiv förefintlig afskrift af 'Bernhofternes Familie-Bog' (benäget meddelande af stud. jur. herr Henning Sollied, Oslo).'For øvrig opplyser Bygdén at Mogens Pederson (Herdalinus) etterfulgte sin far som prest til Sveg. Denne faren har Bygdén følgende navn på: Petrus Matthie, som fornorsket vel blir Peder Madsson.Og avslutingsvis ang. den militære graden capitain des armes som er tillagt Henrik Mogensson Rytter. Dette var neppe noe å bli rik av. Hvis jeg ikke husker feil så tilsvarte det fenriks grad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det kan i det minste ikkje vera særleg tvil om at Hr. Jens Mogensson Herdal i Stadsbygda var son til den nemnde Mogens Pedersson. Og eg meinar for visst at det finst dokumentasjon på at Jens og Henrik var brør. Men så lenge eg ikkje konkret kan visa til slik dokumentasjon, så skal eg ikkje vera påståelig.Du har sjølvsagt rett i at Capt. des Arms ikkje var særleg å verta feit av, noko eg heller ikkje hevdar. Det skal vist vera den same graden som seinare vart kalla fanejunker. Spørsmålet er vel heller kven Henrik hadde arva alle pengane sine frå. Han kunne jo ha hatt ei anna mor enn søskena sine?Eg er sterkt i tvil om dei svenske forfattarane har vore merksame på den kjelda eg viser til i (6). Enten må i tilfelle denne kjelda oppgje feil far til Mogens, noko eg finn merkeleg, sidan han møtte opp ved hyllinga med fullmakt frå faren, eller så tek dei som har skrive om dette før feil. Det er nok rett at det var ein Peder Madsson også som var prest der, men i følgje kjelda frå 1610, så var det ikkje denne Peder som var far til Mogens. Den eksakte kjelda er; Johnsen, O. A. 1929. Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548 - 1661. (Første og andre hefte)Elles kan det nemnast at det var ein Henrik Rytter som hadde hus i Bergen i 1570-åra (NRR II s. 529). Det kunne sjølvsagt ikkje vera den same som kom til Stangvik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Var Hr Jens Mogensen Herdal prest i Stadsbygd (Rissa, ST) før han (i 1660) ble sogneprest i Åfjord ? Er han den ''Jens'' som var pers.kap. i Stadsbygd i 1656 ? Eller er Stadsbygd og Åfjord 'samme sogn' ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Du finner Jens Mogensen Herdal som sogneprest 1660-91 i Åfjord sogn, Fosen prosti her Lenke Merkelig nok skal han dessuten iflg mine notater ha vært prost i Fosen allerede 1653-71, og det er kanskje det han er minnet for på kirkevinduene i nabosognet Stadsbygden. Riktignok var det en pers.kap. Jens som fungerte der til 1656.Forøvrig har jeg ikke funnet Jens Mogensen Herdal (f. ca. 1620) verken som kap. eller sogneprest noe annet sted i bispedømmet (Trondhjems stift), og det normale var jo at prosten ble rekruttert blant sogneprestene. Normalt burde han også ha fungert ca. 10 år som kapellan først. Andre som kan klare opp i dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Jan Skriubakken

Jeg har dessverre ingen tilgang til kilder som gir meg anledning til å delta i debatten, men jeg leser innleggene med stor interesse. Anledningen til mitt første spørsmål var at Henrik Rytter er å finne blant min kones aner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg blanda korta litt der. Det var dette våpenskjoldet som fanst i kyrkja i Statsbygda, men eg kjenner ikkje til kvifor det fanst der. Det var ein Jens Jensson som var kapellan der ei tid. Kanskje var dette son til Jens Mogensson?Det er altså feil at sistnemnde var prest der. I følgje Dahl, så var han først kapellan i Beistaden, seinare visepastor i Strinda, før han kom til Åfjord i 1652.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Jens Mogensen Herdal er nå i alle fall nevnt som kapellan i Beitstad 1640-1644. Se under Innherad prosti.Svein Tore Dahl har ham også som kapellan i Strinda 1645-1651. Han nevnes som det i koppskatten i 1645 og han er nevnt som det i lensregnskapet for 1651.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det kom mykje på ein gong her. Innlegget mitt (15) var altså svsr på Per sitt innlegg nr. (12).Christian sitt spørsmål (13) er alt oppklara ser eg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(13:) Altså må Jens Mogensen Herdal heller være f. rundt 1615, siden han var kapellan allerede fra 1640. I februar 1662 holdt han likprediken i Hemne for Gunhild Melchiorsdatter Falch. 29 år senere døde han antakeligvis, ca. 76 år gammel.Jens hadde såvidt jeg vet søsknene (de fleste eldre ?) Henrik, Margrete, Kirsten, Ellen, Birgitte og Siri. Jeg vet ikke hvilken av farens angivelige koner (Elisabeth Jensdatter (Hov), Birgitte Eriksdatter (Blix) og Margaretha Hansdatter (Holck)) som skal være mor til hvilke av disse. Det ser ut til å være ca. 15 års spenn mellom eldste-yngste av de nevnte barna.Og underlig nok er altså ikke besteforeldrene oppkalt blant disse (skulle hett Peder, Jens, Gullov, Erik, Maren, Hans), bortsett fra Jens, som kan være oppkalt etter sin sin morfar. Birgitte og Margrethe kan selvsagt være oppkalt etter kone nr. to og tre. Man skulle derfor kanskje tro at det fantes flere barn, kanskje hele seks til, eller enda fler ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Per (18)Henrik er nemnd som sagbrukseigar på Nordmøre alt i 1623 i følgje Ragna Rytter. Truleg kan han da vera den eldste og født alt kring 1590.At attkalling ser ut til å mangla kan koma av at mange av borna døydde som små, noko som alltid skapar litt kluss i 'attkallingteoriane'.Om det er rett som Ragna Rytter skriv, så døydde Elisabeth Jensdotter som enkje i 1659, så ho må vera den siste av konene til Mogens. Truleg var ho og mor til Jens i Åfjorden.Sidan Henrik Mogensson i Stangvika hadde ei dotter som heitte Birgitte, så er det kanskje mest truleg Birgitte Eriksdotter Blix som er mor til Henrik. Birgitte var da kanskje den første kona? Veit du forresten kven ho var dotter til av Blixane?I følgje Ragna Rytter, så hadde også Mogens ein son som heitte Peder. Han skulle vera borgar i Trondheim og døydde barnlaus.Kvar har du namna på konene til Mogens frå forresten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Ja, hvorfra har jeg navnene på konene, tro ? Den som hadde notert kilden ...Jeg har liten tro på at det kan være snakk om den Birgitte Eriksdatter Blix som jeg hadde notert meg, for hun var f. rundt 1615 og datter av sogneprest på Oppdal fra 1607 (før det kapellan på Støren), Erik Lauritzen Blix (1570-1633) og Maren Jensdatter Bull. Disse hadde ni barn f. i perioden ca.1605-ca.1620.Skulle Birgitte vært gift med Mogens måtte det jo nødvendigvis bli som hans siste kone ? Det må vel ev. være en annen Birgitte Eriksdatter som var g.m. Mogens ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Denne Henrik som er nevnt i innlegg 1 og ifølge et annet innlegg skal ha levd til ca 1679 :kalles han Rytter systematisk i alle eller de fleste kildene, helt til sin død, eller kalles han det kun i et fåtall av kilder - og i tilfelle når ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Ragna Rytter har følgende born til Mogens Pedersson Herdal;1. Henrik f. ca 1590,2. Jens f. ca 1615.3. Peder,4. Mãtta,5. Margretha (g.m. Peder Hansson Bernhoft 2. gang med Bernt Brunsmand),6. Kisten (g.1627 m. Anders Hansson Bernhoft),7. Ellen (g.m. Christopher Hansson von Aphelen),8. Dorothea f. 1618 (G.m. Oluf Bertelsson, prest i Offerdal, 5 born som tok namnet Flodalin),9. Maren (G.m. Peter Scholdborg),10. Beret (G.m. Niels Ibsen, m.a. hytteskrivar på Innset) og11. Siri (G.m. Christen Toldskrivar i Trondheim. Ei dotter, Maren som vart gift med Hans Pedersson Holch, Løuvøya i Åfjorden).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Tore (21)Etter det eg veit, så vart han kalla Rytter i dei aller fleste samanhengar. Også etterslekta vert kalla Rytter. Eg meinar han vart kalla Henrik Mogensson Rytter også på kongskjøtet han fekk frå lensherre Oluf Parsberg i 1633.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Jens, Johannes og Hans ble vel benyttet litt om hverandre på denne tiden (for samme person/navn).Oddvar Grønli skriver om Mons Persson Herdal, sogneprest i Sunde 1636-1666:'Han må ha vore far til Petrus Magni Sundensis og Johannes Magni Sundensis, som var disciplar i katedralskulen i Trondheim umkring 1660. Petrus 1653-1662 og Johannes 1657-1662. Dei vart innskrivne som studentar i København 30. oktber 1662, begge med tilnavnet Isogæus. Hans Monsson vart sokneprest på Hamarfest i 1671 og var i kallet endå i 1718. I underskrifta på eit tiendregister frå 1715 nyttar han sjølv tilnavnet Isogæus.Av borna til hr. Mons var Brita halvsyster til dei andre tri som herdaminnet veit um. Beret Eriksdotter Blix må vel ha vore mor hennaer, for Margareta Hansdotter Holk var mor til dei andre (tingbok for Jemtland 1688, fol. 268 v ff.).'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Finn, innlegg 8: Løvenskiold har funnet segl i RA for HERDAL som viser (i skjoldet) 1 hånd ut fra et erme som holder 1 6-oddet stjerne (han har ingen andre med dette merket).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.