Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ola Ljødal

[#38980] Navere

Recommended Posts

Gjest Ola Ljødal

I to forskjellige skiftebrev finner jeg at boet eide en 'stolbindingsnaver' - jeg lurer på om det er en stolbens-naver det er snakk om. Dessuten finner jeg i et annet skifte en 'riv-naver' - ? Er det noen som er 'kjent' her? Ola.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Muligens står det 'stolbendingsnaver'. Ola

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Helene Erntsen

Så vidt jeg vet er naver en form for bor, med håndtak slik at den danner en T.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Endre Holten

I heimbygda mi på Nordmøre hugsar eg nemninga 'stallbandsnavar'. I eldre tider hadde dei mange nemningar for navarar - helst etter dimensjon og bruk. Det meste av gardsreidskapen vart laga heime på garden. På ein slede var det to runde 'stallband', eitt på kvar side av 'flestokkane' som bar 'remmane' på sleden. Stallbanda gjekk gjennom remmane og festa dei til meiane. Stallbandsnavaren vart bruka til å laga hol for desse runde 'banda' Mvh. Endre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Endre Holten

Meir om navrar: Eg fann eit gamalt skifte etter ein snikkar som hadde arbeidd for kjøpmannen John Moses i Kristiansund, og døde i 1775. I snikkarkista hans var det både høvlar og navrar, m.a. skrubbhøvlar,sletthøvlar, strekhøvlar og plogar. Og: Trònavar (for tak) skinntèlnavar, (for golv)Keipnavar,(for båt)også her stallbandsnavar. Rivnavar (for høyriver) Husnavarar, til bruk for tømring av vegger, hadde skapnad som ein T.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Da tror jeg jeg vet: Stolbendingsnaver for stolben (antagelig) og 'rivnaver' for rivetenner. Ola.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Når man oppdager at andre må gå til 1700-talls skifter for å finne belegg for ord som en selv oppfatter som dagligdagse, kan man føle seg gammel. Selv har jeg et par navrer liggende blant verktøyet, og de er i bruk. En navar er et langskaftet, smidd bor med hull på toppen for å gi plass til et tverrstilt håndtak slik at det, som Eva Helene skriver, dannes en ”T”.Navare ble smidd i forskjellige dimensjoner og lengder, alt etter formålet som også gjerne ga dem navn. Bokmålsordboka: ”navar m1 el. navrer i fl (norr nafarr, av nǫf 'nav' og geirr 'spyd', eg 'spiss til å lage hull i nav med') håndredskap til å bore hull med, særlig i tre, tømmermannsbor”. (Merk korrekt flertallsform.)Jeg kjenner ikke uttrykket 'stolbindingsnaver', men ”binde” ble særlig tidligere brukt i en videre betydning enn i dag: sette sammen, holde festet. Vi har det fortsatt i en del stående uttrykk som: limet binder godt, vann binder støvet, steinene binder hverandre i muren. En 'stolbindingsnaver' skulle dermed være det samme som en stolmakernavar. Tenk på en pinnestol som trengte tre forskjellige typer hull: til beina i setet, til pinnene i ryggstøet og til tverravstivningen i stolbeina. Formålet tyder på at disse navrene, i flere dimensjoner, hadde korte skaft.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Polden

Leif Kåre fortel her at navar er et langskaftet, smidd bor med hull på toppen for å gi plass til et tverrstilt håndtak slik at det dannes en ”T”. Dette er nok rett for dei store navrane, men eg har sett eindel av både spikarnavar og rivenavar, der navaren gjekk gjennom skaftet, og var klinka på toppen. Dette var då for dei små størrelsane som ikkje treng mykje kraft.Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg har også hengende to smidde småbor, 4-5 mm med fast skaft. Så langt har jeg aldri tenkt på dem som navrer, bare som bor, men de passer kanskje til betegnelsen spikernavrer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Det er utruleg mange spesialnavarar rundt om kring. Her på garden har vi 10-12 ulike, som ei framsynt sjel har sett namnelappar på medan folk endå visste kva som var kva. Den største er jektenavaren, og den mest kuriøse er likkiste-navaren. Kvar til sitt bruk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Skal en tala om navarar,så er det viktigt å halde tunga rett i munnen. Meland komune i Hordaland har navaren i sitt komunevåpen.Når eg talar om tunga rett i munnen, så siktar eg til at der finnes kun to typer navarar, nemmelig spikarnavar og rivenavar.Forskjellen er: den små spikarnaveren går fra 1/8 tomme og til 3/16 tomme. Over dette målet kallest navar for rivenavar, når somme kallar enkelte navarar med navn som jektenavar, eller likkistenavar, så er dette kun et bruksnavn,ein hadde også navarar som vart kalla telefonstolpenavar, det er størelsen på navaren som fortel kva den skulle brukast til. Siden eg har ein far som har smidd dette verktøyet i langt over 60 år, og to generasjoner før han igjen, skjølv har vore oppslagar til dei store navarar som gutt, så eg vil påstå at e navaren si historie kjenner eg mykje om.Mvh.Torleif Odland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Her er den komlette lista for navn på type navarar.Stiftenavar: 1/8'(tomme) Stor stiftenavar, ofte kalla jollenavar: 5/32' Vanleg spikarnavar: 3/16' Stor spikarnavar: (saumnavar) 7/32' Liten rivenavar: 1/4' Vanleg rivenavar 5/16' Stor rivenavar 3/8' vanleg halvtoms 1/2' (tiljenavar) 5/8-3/4 7/8 og 1' ble kallet Bygningsnavar. Navarar som var større:!/12' 2' og 3' ble ofte kallet byggningsnavar eller båtnavar. Dette til orientering.Mvh Torleif Odland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Fjær

Jeg er forbauset over en del av inseratenes mangel på kunnskap og evne til å søke den selv!Jeg tok meg den frihet å ringe litt rundt i slekta, og ALLE vet hva en navar er!En NAVAR er et BOR ! For små hull kan den ligne på en 'korke-skrue/korke-trekker'. For større hull er borrediametern fra 2 til opp til 5 cm og ev større) .Personlig har jeg to 'små' og en stor navar (ca 1mm - ca 3 mm- ca 50 mm)mvh Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Eg har lest mange gamle skiftedokument, og navaren har nok hatt ei lang historie attende i tid, slik desse dokumenta ofte nevner.Det finnes mange navn,kikkar ein til dømes på bruk av navar til møblar for nokre generasjonar attende sidan, så nevnes fleire navn på dette verktøyet.Det er derfor ikkje usansynleg Ola, at den navar du nevner kan ha blitt kalla 'stolbensnavar'.Rivnavaren kjem frå ordet rive.Nesten kvar bygd attende i tid, hadde eigen smed med smia, med stæ(ambolt) og æssa.Derfor kan ein fylgja navararen langt attende i tid som værktøy.Mvh.Torleif Odland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidun Søbstad

Ja, det er mange rare ord her i verden og nå vet vi at en navar er et bor. Men var det noen som visste at 'inserat' (13) er et latinsk substantiv (hankjønn) som i norsk oversettelse betyr: 'Innsendt artikkel eller notis i en avis.' I følge min Gyldendals (blå) fremmedordbok fra 1974.jeg måtte slå opp fordi jeg først leste det som 'insemiratene', som ikke finnes oversatt i ordboken... :o)RS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila N: Christiansen

Takk for at du fortalte det, Reidun, jeg lurte fælt på hva det betydde, inserat altså... har ikke fremmedordboken min her :)Nå har jeg lært to nye ord i dag... naver og inserat :o)Laila

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidun Søbstad

Og attpåtil er det fredag og sola skinner i vinduskarmen! Kan vi bedre ha det?Reidun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kurt Østbye

På Vestlandet er ordet 'navar' svært vanlig for et lite trebor, ligner til forveksling på en litt kraftig korketrekker. 'Inserat' var også et vanlig ord i min oppvekst, og betydde da ganske enkelt et 'skriftlig innlegg' f.eks. debattinnlegg, og var vanligvis ikke så omfangsrikt som det man forbinder med en 'artikkel'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Jeg laget ikke mitt 'inserat' for å få vite hva en naver er, for det vet jeg og har jeg brukt mange ganger. Men nå har jeg fått svar på mine hovedspørsmål om 'stolbendingsnaver' og 'rivnaver'. Takk for alle fine svar. Til Leif Kåre i innlegg nr. 7 som mener 'navrer' er en 'korrekt flertallsform' av naver (etter en bokmålsordbok): Ifølge Norsk Riksmålsordbok er flertallsformen 'navere'. For oss som ønsker å skrive riksmål, er nok dette den riktige flertallsformen, en både smidig og naturlig form som dessuten er regelrett. Ola.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Bindingsnavar er beskrevet på s 86 i 'Navarsmeden'.Det er en stor entoms navar til å borre for 'dublunger' (treplugger) ved sammenbinding av laftestokkene ved lafting. Dublunger måtte man ha for at treverket ikke skulle vri seg. Selv bor jeg i et 1700-talls laftet hus der denne teknikken er synlig brukt.Anbefaler forøvrig Tine Eikehaugs 'Navarsmeden - Soga om ein gamal handverkskunst', fra 1997, Forlag: Nord 4 - Vestkyst, ISBN 82-7326-051-8. Her beskrives Navarhåndverket i Meland kommune i Norhordland, bl a 'Bast-Ola', min manns tippoldefar.Mvh Arnfrid i Kjelderen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Torleif nevner i sitt innlegg 13 at navaren er Meland kommune sitt kommunevåpen, det kan samtidig også nevnast at i distriktet rundt Bergen kalles navaren for ein strilebor. For de som er utdanna elektrikere, så var det i min tid pensum å kunne slipe en strilebor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Håvamål: 'Rata-tonni rudde meg veg. Hardt grjot ho gnog.'Slik lyder verset i Håvamål som fortel om då Odin ved hjelp av ein navar kom seg inn i fjellet Nitberg. Der hadde ein jotne gøymt bort Suttungsmjøden som gav visdom og skaldskap til alle som drakk av han. Med list fekk Odin lurt ein annan jotne, Bauge til å bora eit hol i berget med Rata-tonni - navaren som var så godt smidd at han tolte å verta skrudd inn i det meste. Straks Bauge hadde bora Rata igjennom, gjorde Odin seg om til ein orm og kraup hastig inn i holet. Bauge, som då skjøna at han var lurt, stakk etter ormen med navaren, men traff ikkje. Slik fekk Odin sikra seg mjøden, som han heime i Åsgard gav til æsane og den som god skald ville verta.Eksempel på Navartyper og størrelser:Stiftebor 1/8' ca.3,3 mmJollesaumbor/stor stiftebor 5/32' ca. 4,1 mmSpikarbor(vanleg) 3/16' ca. 4,9 mmStor spikarbor/saumbor 7/32' ca. 5,7 mmLiten rivenavar 1/4' ca. 6,5 mmVanleg rivenavar 5/16' ca 8,2 mmStor rivenavar/båtnavar 3/8' ca. 9,8 mmBåtnavar 7/16' ca. 11,5 mmTiljenavar/keipbor/halvtoms 1/2' ca. 13,1 mmBygningsnavar 5/8' ca. 16,4 mmBygningsnavar 3/4' ca. 19,7 mmBygningsnavar 7/8' ca. 22,9 mmBygningsnavar 1' ca. 26,2 mmDublungsnavar/båtnavar 1 1/2' ca. 39,3 mmDublungsnavar/båtnavar 2' ca. 52,4 mmDublungsnavar/båtnavar 2 1/2' ca. 65,5 mmDublungsnavar/båtnavar 3' ca. 78,6 mm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

også Skånland kommune i Troms har en navar i kommunevåpenet...Nils Rifsgård skriver i 1987: 'Når det berre hadde vore godt fiske der nord, vart det lett å selja alle slags jarnvarer i Nord-Norge, der imellom 'STRILEBORAR', treborar til fiskevær og båtbyggjarar.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Bygdene i Meland hadde mange smeder for 100 år siden Men det var ikke alle som kunne lage like gode 'strileborar'.Dette vertøyet skulle brukest ofte i hard ved, som f.eks. eik til båtbygging, da var det viktig at'skjæret' var solid, elles kunne det brekke.Måten smeden herdet navaren på var heilt avgjørende for at det ble et skikkeligt verktøy. En er vell langt utav lei på det spørsmål som Ola stillte, men det var artigt å se denne responsen om dette gamle verktøyet, som snart kan kallest for historie. Få bruker det i dag,drillen er nok mere hendig.Mvh. Torleif Odland Mvh. Torleif Odland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.