Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Thorleif Solberg

[#39214] Hadeland-Ringerike, 1600-tallet.

Recommended Posts

Gjest Thorleif Solberg

Jeg har satt inn et innlegg på 21527, men fikk ingen respons. Jeg gjentar derfor her innlegget under ny tittel.Sten Høyendahl nevnte i forrige tema en mulig forbindelse mellom Oluff Torbjørnsen Askersrud (Askilsrud) i Vangsbygda på Ringerike til slekta på Solberg på Tyristrand.Men kan slekta føres videre bakover til Hadeland??I F.r.1619/20 opplyses at Torbjørn Bolken i Lunner hadde slått ihjel Torger Gunstad. Ifølge Randi Bjørkviks genealogiske samlinger satt Torbjørn på Bolken til henimot 1640.I Tingboka for Hadeland 1662, s.24b står det følgende: 'Aasten Rassmussen Vester Frambstad loed for retten oplese edt odels schiøde breff udgiffuet af Knud Bølchen och Lauritz Heier aff Jeffnaggers prestegield, Hans Gulbrandsen Hoff, Gunild Gulbrandsdater forig tienende paa Bilden i Vaslifierdigen, Olle Torbiørnsen Askeelsrud paa Ringerige, Randi Torbiørnsdater huis verende ved Christiania, Barbro Gulbrandsdater, huilche bet. schiødebreff melder paa edt schippd tunge rugmell at vere saalt till Aarsten Vester Frambstad, hans hustru, børn och arffuinger for penge 90 rixdl. och bet. goedz med bøxel och herlighed at niude efter videre same breffs indhold som findis under fulde forsegling daterit Vestergaarden frambstad 1662 den 19. novebr. huor imod ej bleff giort nogen moedsigelse.'Er det grunnlag for å anta en ny slektsforbindelse Hadeland-Ringerike?Thorleif.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Viken

Det ser ut til at du kan ha rett i at det er en forbindelse mellom Hadeland og Ringerike her. Tilfeldigvis hadde jeg nylig vært bladd i noen hefter av Vestoppland slektshistorielags tidsskrift hvor et skifte på Heyer i Jevnaker er referert. Det står i nr. 3/4 2001: 'Halfuor Endresen Heyer, Jevnager 04.05.1692 x Giertrud Erichsdtr Arvinger: Helge Torbiørnsdtr, avdødes mor, er gammel og blind Karen Torbiørnsdtr, avdødes søster, er død Jøran Torbiørnsdtr, avdødes søster, er død Villem er soldat på Vieger Ragnild Knudsdtr. Viol på Ringerige' Torbjørnnavnet går igjen. Kan det være noen forbindelse fra disse til de personene som er med i odelsskjøtebrevet du omtaler? Det er i hvert fall en forbindelse til Ringerike her og.En av mine aner er Hans Gulbrandsen Haug f.ca 1605 i Tingelstad.Bjørkvik har plassert dette odelseskjøtebrevet i tilknytning til ham og skrevet 'Hoff '[Ant. Haug i Tg]'.Håper dette kan være til nytte.Vennlig hilsen Marie Viken

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Thorleif: Av sitatet ditt fra tingboka 1662 framgår det ikke hvilken gård det er solgt 1 skpd tunge i, og jeg antar at gårdsnavnet er falt ut ved en glipp. Av notater du har sendt meg framgår det imidlertid at det er Vestre Framstad i Gran.Ifølge skattematrikkelen 1647 var Gudbrand oppsitter på Vestre Framstad. Landskylden var 1 skpd 17 1/2 lpd tunge, hvorav 1 skpd 7 1/2 lpd bondegods. Jeg er helt blank på Hadeland, men de stikkprøver jeg har tatt viser at de lokale matriklene fram til 1660 ikke angir hvem som sitter med jordpartene, mens de samtidige odelsskattelistene angir hvilke bønder som er jordeiere, men spesifiserer ikke jordpartene.Å identifisere selgerne er viktig. Ifølge prestemanntallet 1664 står Knut 'Bølchen', 49 år, på Bolken i Lunner. Fogdemanntallet samme år viser imidlertid at han heter Knut Nilsen, og har sønnen Hans Olsen, 26 år. Dette kan bety at han er gift med en enke som første gang var gift med en Ole.Lars Heier må være identisk med Lars Nilsen Heier, 70 år gammel, som har sønnen Halvor Endresen, 16 år gammel.Marie: Her ser vi at Halvor Endresen Heier som du viser til, og som døde i 1692, har slektstilknytning til selgerne. Hans mor Helge Torbjørnsdatter ser ut til første gang å ha vært gift med en Endre og annen gang med Lars Nilsen Heier. Det kan se ut som de tre Torbjørnsdøtrene i 1692-skiftet er søstre av Ole Torbjørnsen Askilsrud og de to Torbjørnsdøtrene som er nevnt i 1662. Det er i hvert fall i utgangspunktet en brukbar arbeidshypotese at disse kan være barn av Torbjørn Bolken.Stattholderskapets jordebok 1642 viser at Rasmus Horgen i Gran eide 1 skpd 7 lpd i Vestre Framstad med bygsel. Det stemmer bra med jordeboken for 1624, som viser at Rasmus Horgen eide 1 skpd 5 lpd i en Framstad-gård. Vi ser i 1662 at det dreier seg om et odelsskjøte - kan Ansten Rasmussen Framstad (40 år i 1664) være Rasmus Horgens sønn? I 1664 bor den 82-årige Anders Iversen på Horgen.Når det gjelder Bolken i Lunner satt Torger der i 1647. Bolken var på 1 skpd 15 lpd tunge, herav 1 skpd 5 lpd bondegods. I stattholderskapets jordebok 1642 har vi Karin Bolken, som eier 10 lpd i Ballangrud og 4 lpd i 'Findløs derunder'. Samme år står Hans Ovren oppført med 15 lpd med bygsel i Bolken.Nøkkelen til dette finner vi trolig hos Rasmus Horgen, som i 1642 eide så godt som alt jordegodset i Vestre Framstad. Men hvordan kom 1 skpd i gården over på hendene til selgerne etter 1642? Ved pant? Og hvordan kommer Knut Nilsen Bolken inn i bildet i forhold til Torbjørn Bolken?Og Gudbrand som i 1647 var oppsitter på Vestre Framstad - kan han ha tilknytning til Hans Gudbrandsen Haug og de to Gudbrandsdøtrene i 1662-skjøtet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

I stattholderskapets jordebok 1624 står også en Gudbrand Grelssen eller Gulsen på Framstad med 1 1/2 skpd tunge i Framstad, men dette må være en av de andre Framstad-gårdene, ettersom det i 1642 er understreket at Rasmus Horgen i Gran eide sin part nettopp i Vestre Framstad. Kan det være slik at Gudbrand på Vestre Framstad eier en part i en av de andre Framstad-gårdene?Dette ble mye spekulasjoner og mange spørsmål. Er det noen med tilgang til Randi Bjørkviks genealogiske samlinger (på Hadeland?) som kan sjekke om hun har omtalt noen av disse personene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Ifølge Ole A. Vesthagens nettsider bodde Gudbrand Gulliksen (Gulsen?) på Søndre Framstad i Gran, nevnt 1599/1600 og siste gang nevnt 1641. I så fall er han ikke identisk med Gudbrand som i 1647 satt på Vestre Framstad.Vesthagen anfører også at Aasten (ikke Ansten!) Rasmussen, som var gift med en Paalsdatter og levde til 1690-årene, var sønn av Rasmus Aastensen Vestre Horgen i Gran, som er nevnt i 1622 og siste gang i 1659.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Sitatet fra tingboka for Hadeland 1662 er gjengitt riktig i innlegg 1. Her står det ikke direkte hvilken av Framstad-gardene det dreier seg om, men det var utvilsomt vestre Framstad der kjøperen Aasten Rasmusen bodde. Så vidt jeg kan forstå var det ikke noe slektskap mellom kjøper og selgere. Aasten bodde allerede på garden og siden faren eide en part i garden ønsket han vel å kjøpe opp de andre partene.Aasten Rasmusen Framstad var sønn av Rasmus Aastensen Horgen, morens navn er ukjent. Rasmus Aastensen Horgen var sønn av Aasten E. Horgen. Aasten hadde initialene AAE i sitt segl, så farens navn begynte på E. Jeg tror han var sønn av Engebret Bø i Gausdal. Det var neppe noen forbindelse til Ringerike. Aasten Rasmusen Framstad var gift med en datter av Poul Gulbrandsen og Karen Dagsdtr. Morstad i Gran. Karen var datter av Dag Erlandsen Lunner. Heller ikke på denne siden av familien kan jeg se at det var noen forbindelse til selgerne i skjøtet fra 1662.Den Gulbrand som bodde på vestre Framstad i 1647 i følge skattematrikkelen har jeg ingen opplysninger om. Dette var helt klart en annen enn den Gulbrand Gulsen eller Gulliksen som bodde på søndre Framstad. (Han kalles Gulsen i jordeboken av 1624 og Gulliksen i en sakefallsliste 1623/24). I 1647 finner vi brukeren Gul på søndre Framstad. Han var sønn av Gulbrand Gulsen/Gulliksen og for øvrig gift med Sigri Rasmusdtr., søster av Aasten Rasmusen på vestre Framstad.Svaret på Thorleifs spørsmål i innlegg 1 om mulig slektsforbindelse mellom Hadeland og Ringerike må nok finnes ved å utrede mer om selgerne og deres slekt. Dessverre har jeg ingen opplysninger om disse. Det var kjøperen og hans slekt som er ”mitt folk”.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorleif Solberg

Takk for innlegg. Mitt spørsmål har i hvertfall bragt et par tungvektere innen genealogien på banen. Ifølge odelsskatten 1612 og odelsjordeboka 1615 eide Harald Auren 15 lpd i Framstad. Harald G(udbrandsen) på Auren i Haug anneks til Norderhov er stamfar til flere storbondeætter på Ringerike. Han hadde HG i seglet. Endre Vaker i Norderhov eide 1614 5 lpd i Findløs øde, Per Forten det samme i 1615. En sønn av Harald, Torsten Haraldsen Auren, (65 år i 1664), eide i 1624 1/2 skpd i Bolken. Han var gift med Ragnhild Hansdt Oren. Hans Offren (Oren??) eide 3 fj. Under omtalen av godset i Bolken i 1624 tar Randi Bjørkvik med gods i Findløse. En annen av Harald Aurens sønner var Engebret Nærstad, (70 år i 1664, 80 år i 1666).Engebret Nærstads arvinger oppgis i 1678 å ha 1 skpd i Bolken, Nils Bentsens arvinger 1 fj., Canoni gods 1/2 skpd. Knut og Peder bruker 1 3/4 skpd. Bruker i 1680 er Hans. En tredje av Harald Aurens sønner var Torger Haraldsen Vaker, gift med Karen Endresdt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Foreløpig oppsummering: Selgerne av 1 skpd mel i Vestre Framstad 19. november 1662 kan vi foreløpig dele inn i tre grupper:1. Ole Torbjørnsen Askilsrud, f. ca 1610, i Norderhov og Randi Torbjørnsdatter i Christiania. Marie har påvist at også Helge Torbjørnsdatter, i live 1692, hører til her (trolig gift med 1) Endre, 2) Lars Nilsen Heier, født ca 1594), og hun hadde søstrene Kari og Jøran Torbjørnsdøtre som var døde før 1692.2. Hans Gudbrandsen Haug (f. ca 1605) i Tingelstad, Gunhild Gudbrandsdatter som i 1662 tjente på Bilden i Vasslifjerdingen, og Barbro Gudbrandsdatter. Trolig søsken.3. Uidentifisert: Knut Nilsen Bolken (f. ca 1617), kan være gift med en enke som første gang hadde sønnen Ole. Kan høre til gruppe 1, mulige barn av Torbjørn Bolken (død ca 1640).Rasmus Horgen eide stort sett det meste av bondegodset i Vestre Framstad både i 1624 og 1642, men han har neppe pantsatt gården etter 1642 ettersom det blant 1662-selgerne er to grupper: først Torbjørnsbarna, kanskje fra Bolken, som neppe er født lenge etter 1600. Så taler ting for at vi har tre barn etter en Gudbrand, og disse kan heller ikke være født stort etter 1600.Mye taler for at Rasmus Horgen i mange år har hatt et pant som han nå innløser. At Torbjørns- og Gudbrandsbarna nevnes om hverandre i 1662-skjøtet kan bety at de er i nær slekt, selv om man også må ta høyde for at det er to ubeslektede grupper som ved odelsskjøte selger unna to jordparter, i skjøtet forenklet til en jordpart. Jeg har imidlertid vært borte i en del skjøter fra denne perioden, og har mest tro på at alle selgerne her er i slekt.Vi har såpass mange opplysninger om 1662-skjøtet at de mange selgerne bør kunne identifiseres bedre. Thorleif har i # 7 kommet med en del interessante opplysninger. Dersom lokale Hadelands-forskere sitter med flere fakta om selgerne, bes disse komme med innspill.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Det ble litt feil ordbruk og personbenevnelse her. Min hypotese gikk altså ut på at Aasten Rasmussen i 1662 kjøpte den parten som hans far, Rasmus Horgen, hadde hatt i pant av Torbjørns- og Gudbrandsbarna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.