[#39306] Hans Sørensen Gamst

[Gjest Kristian Fors]

Erich Madssøn Lorck (1647-1717) Aleth Madsdatters bror, ble utnevnt til amtmann i Finnmark 22. jan. 1701 og var det til 3. april 1717, da han måtte slutte på grunn av sykdom. Erik Lorck var sjøoffiser, og var med å starte et hvalfangst kompani som holdt til på Nipøya i Nordtroms.Navnet Lorck staves ikke Lorch. Dette kan man se i boken 'Die Chronik der Familie Lorck'Det var registrering av boet etter Allet Masdatter (Madsdatter) 4. juli 1712, (ikke 1711). De som var tilstede var hennes myndige sønn Christen Christensen fra Reinsvoll, og begge av hennes svogre Peder Gram og Jørgen Gram, og formynder for hennes sal. sønns barn Morten Sørensen. Kvinner var den gang umyndige, og ville ikke blitt nevnt hvis boet var fallitt.

[Gjest Kristian Fors]

Jeg glemte å ta med at Erik Lorck tjener og skriver Johan eller Jens Nilsen Winter, at det trolig var han, som ble gift med enken Inger Christensdatter Baarlund. Han kunne ha blitt med Erik Lorck på en tur hjem til Karlsøy.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Kristian FORS's innlegg # 51 og 52;- dette var interessante opplysninger.Ser at navnet WINTER nevnes, - har du noe mer om akkurat det?På forhånd mange takk.

[Gjest Kristian Fors]

Jens Nilsen var med fogden i Finnmark på noen av hans tjenestereiser, og han underskrev iblant skattemanntallene med Jens Nilsen Winter.Jørgen Hansen Gram hustru het kanskje Trine Christensdatter. 11. okt. 1711 er Peder Hansen Gram og Trine Christensdatter fra Noreide faddere til Jens Tostensøns barn Maren.

[Gjest Per Nermo]

Takk, Kristian !(54:) I så fall var Trine Christensdatter oppkalt etter sin farmor Cathrine Henriksdatter Hofnagel (g.m. Knud Hanssen).(52:) Den Inger Christensdatter Baarlund (Borlund) ('Stor-Inger') som 2. gang g. seg (ca. 1711 ?) med enkemannen Jens Nilsen Winter (død 1748) skal være født i 1681 og gravlagt i Karlsøy den 12 Nov 1758. Hun bodde altså på Svendsby.Jens Nilsen Winter døde visstnok på Berg i Ullsfjord og ble gravlagt i Karlsøy 14 Aug 1748. Hun skal ha hatt sønnen Anders fra første ekteskap.Den Inger Christensdatter Lorck (Lorch) som g. seg (ca. 1693) med Morten Sørensen Hegelund (1660-1732) skal være født i 1669 og gravlagt i Karlsøy den 31 Mars 1748. Hun bodde i Bakkeby i Ullsfjord, der mannen var handelsmann og skipper.Er dette to ulike Inger ? Er de ev. søstre ? Hvis ikke, hvem er foreldre til den førstnevnte (g.2. Jens/Johan Nielsen) ?(Den sistn. (g. Hegelund) er såvidt jeg skjønner d. av Aleth Lorck og Christen Knudssøn).

[Gjest Per Nermo]

Det er altså Inger Christensdatter Baarlund (Borlund) ('Stor-Inger') (g.2. Jens/Johan Nielsen) som skal ha fått sønnen Anders i sitt første ekteskap (med hvem ?).

[Gjest Kristian Fors]

Denne diskusjonen har glidd noe ut. Det skulle jo være en debatt om Hans Sørensen Gamst.Morten Sørensen Hegelund var Aleth Madsdatters svigersønn. Dette framgår ved registreringen av hennes bo. Hun må ha hatt to døtre som het Inger. Nå var Alets mor, Inger Ottesdatter Lorck av fin adelslekt, så det er kanskje ikke så rart at to døtre ble oppkalt etter henne. I Skjervøy bygdebok, skriver Maurits Fugelsøy at Maren Cristensdatter Baarlund, var datter til lensmann Christen Baarlund. Han skriver ikke mer enn det. Det er lensmann jeg stusser ved. Kanskje han har funnet et notat om dette. Christen Knudsen var lensmann i Karlsøy.Jeg fant ut engang at Inger Baarlund hadde vært gift med en Nideros. Nå husker jeg ikke mer hvem dette var, Men Anders Baarlund må være deres sønn.Nå er alder oppgitt ved død slett ikke noe å stole på. Det kan være opptil 30 år feil. Navnet 'stor Inger' på Inger Christensdatter Baarlund, er heller ikke noe å stole på. Det er for langt tilbake, og er vel nærmest et eventyr. Ingen var selveiere, alle bygslet jorden de bodde på.

[Gjest Kristian Fors]

Dette er om Hans Sørensen Gamst og og noen skifter. I skifter ble vanligvis de eldste guttene nevnt først, og pikene tilslutt. I skiftet 20. april 1719 etter Margrethe Torbensdatter, e.m. Søfren Pedersen, var rekkefølgen på barna slik: 1) Peder død, etterlater seg to barn: a) Peder, b) Margrethe Maria (gift senere med Stephen Olsen Hasvik) 2) Reier, 3) Søfren, 4) Torben, 5) Henrik, 6) Hans, 7) Jørgen 8) Knud, 9) En datter Anne Cathrine, (gift 1725-28 med Isak Olsen, f. 1792 i Saltdal, lensmann i Hammerfest). Henrik Sørensen Gamst overtok som underfogd i Loppa etter faren i 1722, og var det til 1732. Da ble Reier Sørensen underfogd og var det til sin død 1756. Fra da ble Urbanus Mogensen underfogd, og var det i ca. 40 årSkifte 28. juni 1756 etter Reier Gamst, enke Karen Tomædatter, barn: 3 myndige sønner 1) Søren, 2) Hans, 3) Torben, og 3 døtre 4) Marthe gift med Mathias Magnusen i Bergsfjord, Else pige, 6) Anna pige. Skifte 16. sept. 1758 etter Karen Tomædatter (salig Reier Gamst) 6 barn. Skifte 4. okt. 1758 etter Maren Reiersdatter, enkem. Mathias Magnussen, barn: 1) Elen Jørgensdatter? (har ikke skiftet for hånden) 2) Karen Mathiasdatter, 3) Berthe Mathiasdatter. Skifte 17 des. 1760 etter Gregorius Henriksen og Anna Hansdatter, 8 barn: Anna gift med Torben Reiersen.Reier Sørensen Gamst sønn Søren Reiersen var 1. gang gift med Maren Pedersdatter. I et skifte 1754 etter hennes halvbror Ole Pedersen, på gården Aasen, Tromsø sogn, enke Karen Olsdatter. Det er ingen livsarvinger, så enken og hans halvsøsken arver. De er: 1) Anders Pedersen død, hans barn er hos moren gift med Anders Hansen på gården Skattøre i Langesund. 2) Anne Pedersdatter død, var gift med Peder Larsen, barn: a) Ingeborre Pedersdatter 16 år, er hos Jon Segelviken, b) Peder Pedersen 14 år, er hos Broch. 3) Marit Pedersdatter død, var gift med Søren Reiersen i Loppa, men har etterlatt seg 2 barn: Reier 12 år og Anna 11 år.Skifte 9. okt. 1759 etter Hans Sørensen Gamst, enke Kirsten Nielsdatter, barn med 1. hustru: 1) Søren Hansen, 2) Torben Hansen myndige, 3) Sara Hansdatter gift med Hans Larsen Woldtrand, Alten sogn, 4) Margrete Hansdatter enke, 5) Abel Cathrine Hansdatter pige, 6) Martha Hansdatter pige. Konen Kirsten Nielsdatter har etterlatt seg følgende barn; 1) Niels Amundsen 14 år, 2) Lars Amundsen 10 år. 3) Abel Cathrine Hansdatter og 4) Martha Hansdatter. Netto formue 43 rd. Formynder for Abel og Martha blir Hans Larsen Woldstrand, og Torben Hansen for Niels Amundsen, og Anders Jørgensen for Lars Amundsen. 10. okt. 1759 skifte etter Søren Hansen Gamst, enke Berthe Pedersdatter, 3 barn: Marta, Barbara og Sara Sørensdøtre. Netto formue 20 rd. Formynder Jon Nielsen Bergsfjord.

[Gjest Kristian Fors]

Dette er om Hans Sørensen Gamst og og noen skifter. I skifter ble vanligvis de eldste guttene nevnt først, og pikene tilslutt. I skiftet 20. april 1719 etter Margrethe Torbensdatter, e.m. Søfren Pedersen, var rekkefølgen på barna slik: 1) Peder død, etterlater seg to barn: a) Peder, b) Margrethe Maria (gift senere med Stephen Olsen Hasvik) 2) Reier, 3) Søfren, 4) Torben, 5) Henrik, 6) Hans, 7) Jørgen 8) Knud, 9) En datter Anne Cathrine, (gift 1725-28 med Isak Olsen, f. 1792 i Saltdal, lensmann i Hammerfest). Henrik Sørensen Gamst overtok som underfogd i Loppa etter faren i 1722, og var det til 1732. Da ble Reier Sørensen underfogd og var det til sin død 1756. Fra da ble Urbanus Mogensen underfogd, og var det i ca. 40 årSkifte 28. juni 1756 etter Reier Gamst, enke Karen Tomædatter, barn: 3 myndige sønner 1) Søren, 2) Hans, 3) Torben, og 3 døtre 4) Marthe gift med Mathias Magnusen i Bergsfjord, Else pige, 6) Anna pige. Skifte 16. sept. 1758 etter Karen Tomædatter (salig Reier Gamst) 6 barn. Skifte 4. okt. 1758 etter Maren Reiersdatter, enkem. Mathias Magnussen, barn: 1) Elen Jørgensdatter? (har ikke skiftet for hånden) 2) Karen Mathiasdatter, 3) Berthe Mathiasdatter. Skifte 17 des. 1760 etter Gregorius Henriksen og Anna Hansdatter, 8 barn: Anna gift med Torben Reiersen.Reier Sørensen Gamst sønn Søren Reiersen var 1. gang gift med Maren Pedersdatter. I et skifte 1754 etter hennes halvbror Ole Pedersen, på gården Aasen, Tromsø sogn, enke Karen Olsdatter. Det er ingen livsarvinger, så enken og hans halvsøsken arver. De er: 1) Anders Pedersen død, hans barn er hos moren gift med Anders Hansen på gården Skattøre i Langesund. 2) Anne Pedersdatter død, var gift med Peder Larsen, barn: a) Ingeborre Pedersdatter 16 år, er hos Jon Segelviken, b) Peder Pedersen 14 år, er hos Broch. 3) Marit Pedersdatter død, var gift med Søren Reiersen i Loppa, men har etterlatt seg 2 barn: Reier 12 år og Anna 11 år.Skifte 9. okt. 1759 etter Hans Sørensen Gamst, enke Kirsten Nielsdatter, barn med 1. hustru: 1) Søren Hansen, 2) Torben Hansen myndige, 3) Sara Hansdatter gift med Hans Larsen Woldtrand, Alten sogn, 4) Margrete Hansdatter enke, 5) Abel Cathrine Hansdatter pige, 6) Martha Hansdatter pige. Konen Kirsten Nielsdatter har etterlatt seg følgende barn; 1) Niels Amundsen 14 år, 2) Lars Amundsen 10 år. 3) Abel Cathrine Hansdatter og 4) Martha Hansdatter. Netto formue 43 rd. Formynder for Abel og Martha blir Hans Larsen Woldstrand, og Torben Hansen for Niels Amundsen, og Anders Jørgensen for Lars Amundsen. 10. okt. 1759 skifte etter Søren Hansen Gamst, enke Berthe Pedersdatter, 3 barn: Marta, Barbara og Sara Sørensdøtre. Netto formue 20 rd. Formynder Jon Nielsen Bergsfjord.

[Gjest Knut Øvergaard]

Kan Trine Hansdatter g.m. Knud Clemmetsen ha en forbindelde til Hans Gamst selvom hennes barn bruker Nørager som etternavn.Både Nørager og Gamst har fornavnet Peder og komme vedsiden av Oderup ifra Danmark og alle har bodd på Loppa Knut

[Gjest Per Nermo]

(57:) Denne 'Nideros' som skal ha vært ('stor-') Inger Christensdatter Baarlund (d. yngre Inger) sin første ektemann (og far til Anders Baarlund f. før 1710 ?) er da kanskje barnebarn av Anders Hemmingsen og Aasele Henrichsdatter ? Barna deres benyttet etternavnet Nideros.Anders var Trondhjemsborger med handelsleie i Hadsel, Vesterålen. Datteren Cathrine (g.1. Thorsten Hanssøn og g.2. Christen Mortensen Hegelund på Helgøy) døde på Elvevoll i Skjervøy og hennes søster Margrethe (g.m. Søren Mortensen Hegelund, lensmann i Helgøy) døde i Grunnfjord, Ringvassøy. Det var ytterligere en søster Dorethe og en bror Peder (g.m. Birgitte Hansdatter Røst ?) som jeg har sett omtalt både som nordlandhandler og som pastor i Karlsøy (to ulike personer ?). Pastoren skal det ha vært skifte etter den 15 Juni 1697.En av disse fire (eller ev. ytterligere søsken) kan kanskje være bestemor/bestefar til Anders Baarlund ?Nevnte Peder Andersen Nideros og Birgitte Hansdatter Røst skal ha hatt sønnen Hans Pedersen, som i 1687 bodde hos sin moster Inger Hansdatter Røst i Trondheim, 3. rode. Hun var gift med Hans Andersen, nordlandshandler med borgerleie i Kvæfjord. Peder tok i 1670 søsteren Cathrine (død 1663) sin sønn Anders f. 1659 som fosterbarn.

[Gjest Per Nermo]

(60:) Er ekteparet Trine Hansdatter og Knud Clemmetsen barn av hhv. Hans Knudssen på Bratrein, sorenskriver på Karlsøy, og Hans' søster Grethe, g.m. Clemet Rasmussen Oderup ?Denne Knud Clemetsen Oderup (f. ca.1665 ?) var bos. på Rotsund Søndre (tversover fjorden f. Havnnes), og var muligens lensmann i Skjervøy, TR, fra 1712, og far til Grethe Cathrine Knudsdatter Oderup (1708-1796).

[Gjest Per Nermo]

Hans Gamst's bror Torben's kone Trine Rasmusdatter Oderup var altså brordatter av nevnte Knud Clemetsen Oderup. (Om det nå var han som var g.m. Trine Hansdatter ?)

[Gjest Kristian Fors]

I I Slekthistorisk tidsskrift bind 3 1932, stiller O. K. Berg, Yangshow to spørsmål, det andre var: 'Inger Christensdtr. Baarlund, Svensby i Karlsø, født omkr. 1681, blev begr. 12/11. 1758 i Karlsø. Hendes 1. mann kjendes ikke, men med sin 2. mand Nils Johansen eller Jansen Berg, (skal være Johan Nielsen) hadde hun to sønner, av hvilke den yngste blev døpt Erich Lork. Denne Erik benyttet vistnok Lork som familienavn; Han blev gift med Viveke Johannesdtr. Wormhuus (Wormhysen) fra Kobbenes i Lyngen -- Er det mulig at få rede paa Inger Baarlunds 1. mand, hendes forældre og hvorfor hun gav sin søn tilnavnet Lorck? Hvem var Viveke Wormhuus sine forældre'.Svar fra Finne Grønn: Hvad 'Erik Lorck (Lorich) angaar foreligger her neppe mere end en opkaldelse efter amtmand i Finmarken Erik Lorck (Lorich), hos hvem Nils Johansen Berg vel kan ha været i tjeneste.Etter jeg rundt 1980 hadde kommet over disse spørsmålene fra O. K. Berg, prøvde jeg å finne svar på disse spørsmålene, men notatene fra den tid finner jeg ikke, Men de dukker nok opp igjen en dag. (men svaret fra Finne Grønn viser at han ikke hadde peiling).

[Gjest Kristian Fors]

Skal her komme tilbake til hvem Inger Christensdatter Baarlund første ektemann var, og hvem som var far til Anders Baarlund. Han blir flere ganger kalt for Anders Ottesen Baarlund. Til tider har jeg tenkt at han kunne vært sønn til Christen Knudsen sønn Otte Christensen, men han forsvinner etter 1702, og finnes ikke etter det i manntallene for Karlsøy sogn.6. okt 1709 er Inger Christensdatter, Noreide en av fadderne til Niels, sønn til Oluf Jensen, Qvitnes. Nå kan dette ikke være Inger Christensdatter Lorck, som da i mange år hadde vært gift og bodde på Bakkeby i Ulsfjord. Og da kan det ikke være andre enn Inger Christensdatter Baarlund. Det kan nesten ikke være tvil at hennes hjem var på Noreide, og hun bodde da hos moren Aleth Madsdatter.Det finnes hvert år to manntall i Tromsø fogderi, en jordebok matrikkel, hvor de finnes som var bygslere av jord. men det finnes også et ordinært skattemanntall, hvor husmenn hos bygslerne, og andre skattbare menn finnes. En kan gå litt fem på, hvis man bare ser i jordebok matrikkelen. I den fantes det 1714 på Noreide bare to bygslere: Jørgen og Peder Gram, Men i det ordinære skattemanntallet finnes det fire skatteytere, det var foruten Jørgen og Peder også Niels Tostensen og Otte Olsen. Jørgen Gram og Niels Tostensen betalte 1/8 del i skatt og Peder Gram og Otte Olsen 1/12 del. Opplysningene om at det finnes en Otte Olsen i 1713-14 på Nordeide, gjør det sannsynlig at det var han, som var Inger Christensdatter Baarlunds første mann.Otte Olsen finnes bare i manntallet for 1714, men i manntallet 1702 hos Søren Mortensen i Nord Grunnfjord, finnes det en dreng Otte Olsen fra Bergen som er 21 år. Søren Mortensen var svigerfar til Inger Christensdatter Lorck. Så Otte Olsen må ha kjent Inger Baarlund.Ved ny undersøkelse i skattemanntallene, viser det seg at navnet Lind ikke er brukt på noen der. Den eneste som har et tilnavn er Holger Jacobsen Dannifær. I skiftet 24. mai 1698 etter Hans Knudsen Follesøy viser det seg at han hadde vært gift med Anne Svendsdatter. Hun hadde to sønner fra 1. ekteskap med Erik Nielsen: Nils Eriksen og Svend Eriksen, med Hans Knudsen hadde hun sønnene Knud og Erik Hansen Lind på Follesøy. I følge Karlsøy bygdebok skulle Hans Knudsen vært sorenskriver i Karlsøy, før han ble gift og flyttet til Follesøy, og hvis han var bror til Christen Knudsen, må Erik Hansen og Maren Christensdatter vært søskendebarn. Navnet Lind kan komme fra moren Anne Svendsdatter. Det var skifte 1746 i Hillesøy etter Alet Svendsdatter, men om det er en forbindelse der, vet jeg ikke. Anne Svensdatter må være fra en overklasse, for hennes sønn Svend ble gift med Anna Figenschou, den andre sønnen Nils Eriksen var gift med en datter til presten Jørgen Gries. Det fantes også en handelsmann Hans Eriksen på Ravelseidet. Han hadde også en sønn Erik Hansen. Men her har Skjervøy bygdebok tatt feil, og trodd det var Hans Eriksens sønn, som var gift med Maren Baarlund. Hans Eriksens datter, Birte Hansdatter var gift med Peder Sørensen Gamst på Nikkeby, som druknet ved påsketider 1710. De hadde to umyndige barn. (Peder og Margrethe Marie).

[Gjest Alvin Andreassen]

Det har kommet frem mye interessant i denne tråden, også ting som ligger litt på siden av Hans Sørensen Gamst. Det meste ligger utenfor 'mitt område', så jeg skal ikke uttale meg for mye. Men jeg vil gjerne få si litt, og da spesielt i forbindelse med innleggene 59) og 65). Først 59): Gården Aasen i Tromsø sogn nevnes. Det er egentlig gården Tønsåsen det gjelder, navnet ble oftest forkortet til Aasen. Gården som var benefisert med skyld 1 våg, ligger på fastlandet ca. 2 mil nord for Tromsø. Olle, som navnet da ble skrevet, Pedersen fikk bygselseddel på 1 pund 12 mark i 1728, tinglyst i 1730. Det kan være hans far Peder Andersen som fikk bygselseddel på 1 pund 12 mark i 1707, tinglyst i 1712. Den andre halvparten av gården hadde Jens Jensen Stabrun. Han brukte jordeparten som engmmark da han selv bodde i Tønsvigen (=Wigen). Det var hans jordepart som Olle overtok i 1728. Denne Jens Stabrun var en noe vidløftig kar, og en av hans sønner kom til Skjervøy. Ang 65: Gram-brødrene på Nord-Eidet. I Slekts- og lokalhistorisk forening i Tromsø sitt medlemsblad 'Yggdrasil' er disse brødrene og deres opphav diskutert i nr. 2/1987 og nr. 3/1995. Jeg skal kort gjengi litt av innholdet i disse artiklene: Jørgen Gram. 1611 Borgermester i Trondhjem. Hustru Inger Hansdatter, datter av sogneprest til Ytterøen: Hans Johansen. Skifte etter Jørgen 10/-1657. Barn: Steen, Johan, Bodel.* Johan Jørgensen Gram. Sorenskriver til Strinden. Gift 1. gang med Engel Ottesdatter Lorch. 19. mai i 1641 holdt Otte (Jacobsen) Lorch bryllup for Johan Gram og datteren. Barn i det ekteskapet: Hans, Jørgen, Poul, Otte og Inger. Gift 2. gang med Kirsten Andersdatter. Barn i det ekteskapet: Anders, Fredrik, Peder og Engel. Skifte etter Johan 2/5-1666. Skifte etter Kirsten 15/1- 1668.* Sønnen Hans Johansen Gram tok borgerskap i Bergen i 1671. Han bodde i 8.rode og var gift med Dorthe. Disse oppfattes som foreldre til Jørgen og Peder på Nord-Eidet.* Sønnen Poul Johansen Gram ble klokker til Trondenes. I skiftet etter klokkeren 6/7-1707 nevnes hans brorsønn Jørgen Gram, som hadde lønn til gode. Peder Gram nevnes som debitor i skiftet etter Hans Mortensen Heggelund på Elvevold i Langsund 12/2-1700. I 1702 er Peder, 'fød i Bergen' i tjeneste på Nord-Eidet.* På Nord-Eidet er lensmann Christen Hansen, som hadde jegt sammen med Hans Mortensen Heggelund, gift med Aleth Madsdatter, datter av fogden Mads Pedersen og hustru Inger Ottesdatter Lorch, som igjen var datter av Otte Lorch i Trondhjem. Så Aleth var kusine til Hans- far til Peder og Jørgen.* Peder Hansen Gram tinglyste i 1709 1 pund 6 mark som 'enchen Alidt haver opsagt godvilligen for ham'. Jørgen tinglyste sin jordepart i 1711, men her har jeg ikke enkelthetene.* I innlegg 65) blir nevnt en Otte Olsen. I Prestemanntallet i 1666 er gårdene Sør- og Nordeidet vel slått sammen og kalt 'Reenøens Eide'. Det nevnes da 4 brukere. En av dem er en Otthe Othsen, 40 år gammel og bruker av 1 pund. Så alt da møter vi 'Otte-navnet'. Her bør man følge Lensregnskapene frem mot 1700.* Det nevnes også en Niels Tostensen. Tosten et skjeldent navn i Troms på den tiden. Han er i 1702 19 år gammel, født i Bergen og fostersønn hos Christen og Aleth! (Slektskap?). Så det var bare Bergensere på Nord-Eidet. Det må være denne Niels som senere i mange år, og senere hans sønn Peder (Petter), satt som husmann på Skatøre (senere kalt Stakkevold) under Prestegården på Tromsøya.

[Gjest Alvin Andreassen]

Ang. innlegg 65) om Otte Olsen som Inger Christensdatter Baarlunds 1. ektemann: På vårtinget i Langsund 29. april i 1713 er det oppe en leiermålsak mellom Otte Olsen Ejdet og Inger Christensdatter 'samme stedtz'. Begge møtte og vedgikk sakens realitet, at de hadde 'aflet barn, og de iche Ecte hin anden', så de måtte betale bøter. For Inger møtte også 'Hendis Fader Christen Jørgensen', som ville betale datterens bøter. Altså Jørgensen! Som vi ser, hadde de ikke til hensikt å gifte seg, men det kan selvsagt ha skjedd senere. Aleth Madsdatter en Baarlund eller Lorch??

[Gjest Kristian Fors]

Opplysningen i tingboken 29. april 1713 var av stor interesse. I fogderegnskapene, så jeg etter leiermålsaker, men av en eller annen merkelig grunn, finnes de ikke der for Troms fogderi, mens det er temmelig mange innmeldinger om leiermål for Senja fogderi.Etter å ha lest innlegget til Alvin Andreassen, så jeg etter i tingboken for Helgøy ting, og fant da det om leiermålet mellom Otte Olsen og Inger Christensdatter. Det står der ordrett: 'Otte møtte sielf og ved stod gierningen, og paa qvindfolches veine erbød sig hendis fader Christen Jørgensen at svare til sagen, som ei? faller paa hindes vejne' I fogderegnskapene for Helgøy tinglag, og heller ikke for Skjervøy, har jeg funnet noen mellom 1700-1715, som heter Christen Jørgensen, finner heller ikke mannen under skoskatten 1711, hvor hele familien er med.Jeg tror det må være noe feil med opplysningen at Christen Jørgensen er Inger Baarlunds far. Iallfall bor han ikke i Helgøy-Karlsøy, og det er rart når Inger Christensdatter Baarlund bodde på Nordeidet, og søsteren Maren Baarlund var gift på Follesøy i Skjervøy, og hvorfor kalte de begge en av sine sønner for Erik Lorck.Tror til jeg vet noe mer, at det skal være broren Christen Christensen som betalte de 6 dalerne i leiermåls avgift.

[Gjest Per Inge Nilsen]

Jeg benytter sjansen til å reklamere for mitt register til tingboka:http://flowerpot.myftp.org/slekt/index9.htmlGår man inn på Etternavn-J, så finner man Christen Jørgensen Nordeidet nevnt 6 ganger mellom 1708 og 1716, så han bodde nok på Reinøya.Mvh Per Inge Nilsen

[Gjest Alvin Andreassen]

I 'Yggdrasil' nr. 1/1993, medlemsbladet for Slekts- og lokalhistorisk forening i Tromsø, skrev foreningens daværende formann litt om Inger Christensdatter (Borlund): Om hennes far Christen Jørgensen skrev han: 'Christen Jørgensen var en vel ansett mann. Han var lagrettesmann flere ganger, og et par år var han også fullmektig for 'Det Irgenske Jordegods'. Ved et par tilfelle hvor Inger møtte på tinget for sin mann, ble hun kalt Inger Jørgensdatter. Det er en feilskrivning, men likevel en pekepinn'. Videre står det at Christen var på Nord-Eidet ved Skoskatten i 1711 med kone og en hjemmeværende datter, men at han ikke var på Nord-Eidet i 1702. Jeg har tatt et par kontroller, og finner Christen Jørgensen Nord-Eidet som lagrettemann m.a. i 1710 og 1713. Nord-Eidet hadde en skyld av 2 pund 12 mark. Christen Knudsen er eneste bruker fra 1700, fra 1703 er det hans enke som er eneste bruker til 1710. I 1705 kalles hun Allet Madsdatter. I 1702 finner vi hos Christen Knudsen blant drengene en Christen Jørgensen 60 år gammel (all alder må tas med en klype salt!). I 1746 giftet Anders Ottesen Borlund, Svendsby, seg. Det er nok den samme Anders som nevnes som fostersønn i skiftet etter Johan Nilsen svenske. det er nok mest sannsynlig at Inger ikke hadde noen ektemann før hun giftet seg med Johan Nilsen svenske, noe som må ha skjedd i 1713 eller 14.

[Gjest Kristian Fors]

Det stemmer at Christen Jørgensen er på Nordeidet i 1711. Han finnes også i skattemanntallet 1713, men ikke i jordeboken, og som du skriver er han lagrettemann i 1710 og 1713, men ellers har jeg ikke funnet han andre steder. Skulle gjerne visst noe mer om denne mannen og hvor han kom fra. Han finnes ikke oppført i jordeboken, men i 1711 har han hustru, 1 datter og en dreng, som er matros og fri. Drengen til Christen Knudsen fra 1702, har jeg notert med navn Christen Sakariasen 60 år.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.På tross av at denne debatten ikke kommer opp på andre søkekriterier enn Gamst, så debatteres det meste av slekter i Troms. Det er jo en liten strimle av håp om at trådstarter sender en e-post til ansvarlig redaktør Yngve Nedrebøe mailto:digitalarkivet@arkivverket.no og ber om at debatten legges inn under Troms fylke og at søkeordene (stikkord) utvides med slektsnavnene som debatteres her.Ang. opphavet til Christen Jørgensen:Skifte etter pige Anne Kirstine Andersdatter Bernhoff, Løp i Bodø åpnet 14.01.1714 – Arvinger: Carsten Andersen Bernhoff, Mons., bror av avdøde, forwalter ofuer Tromsøe gardsit, welagt hær? og Disckre Mand. – Welbemeldt Capitain Lieuntnat Børlum, halvbror av avdøde – Christian Jørgensøn Børlum, halvbror av avdøde, død, Sahl Christian Jørgensøn Børlums Børn: som skall bo paa Hadeland wed Christiania, men ei videre hvor mange er. – Christen Jørgensen Børlum, Tromsen – Anne Jørgensdater Børlum, Tromsen, Ektefelle: Engelz Arnnts. – Birgethe Jørgensdatter Børlum, (halvsøster?) av avdøde, død. Sl. Birgethe Jørgensdatter Børlums efterlatte børn, som skall findis udi Seniens fogderi, og nu egentlig icke widere forklaring om, hvor mange er.MvhKnut

[Gjest Kristian Fors]

Denne debatten skulle jo ha vært et annet sted, for det må jo ha stor interesse for mange, særlig i Troms.Dette skiftet etter Anne Kirstine Bernhoff, som skal være født 1666, var jo veldig opplysende. Da må jo hennes mor giftet seg på nytt eller først vært gift med fogden i Senja 1648-1654 Jørgen Carstensen Børlumb, som da er far til de andre barna.

[Gjest Kristian Fors]

Det er en liten sak jeg glemte. Anna Jørgensdatter Børlum var 1. gang gift med kapellan i Karlsøy Peder Arnesen Nideros, død 1699, så deres barn var søskenbarn til Inger og Maren Cristensdatter Baarlund (Børlum).

[Gjest Thomas Friis Konst]

Kan til orientering bare nevne at det i tråd ¤ 61.701 ved/Kristian FORS er lagt ut et spörsmål som bl.a. angår Amtmannen i Finnmark i perioden 1701-1717 - Erik M:sön LORCH. Han omtales også i denne tråden om Hans Sörensen GAMST.