[#39394] Hvem er-og hvor blei det av Gjertrud Olsdatter

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg legger også inn 1801telling med Gjertrud O. som tjener her:LenkeHåper dette kan være et spor?Gunn

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

HeiHer fant jeg ei Giertrud Olsdtr. som kan passe på alder. Hva tror dere om henne? Lenke LenkeEr flaksen på min side nå?Mvh. Einar

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det skulle være fornuftig å tro at den Gjertrud Olsdatter som ble døpt på Tjøme 28/11-1770 (innlegg 27) er den samme som hadde tjeneste på Hullebak i 1801 (lenke i innlegg 26). Om hun var den samme som ble mor i Hedrum i 1787 og/eller giftet seg med Knut Eriksen i Hedrum i 1803, er en annen skål.Jeg tror ellers ikke at det kan være noen forbindelse med Elisabet Henriksdatter på Hullebak i 1801 og kausjonisten Ole Henriksen i Hedrum 1802 (du tenker deg kanskje at de var søsken?). Henrik var et vanlig navn, og i tillegg var ikke Gjertrud Olsdatter tjenestejente i Elisabets familie. Kausjonisten Ole Henriksen er sikkert identisk med klokkeren (degnen) i Hedrum på denne tida Lenke. Det forekom ganske ofte at lensmannen eller klokkeren ble brukt som kausjonist - uavhengig av slektskap.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg tror vi skal glemme Gjertrud Olsdatter på Hullebak på Tjøme.Jenta som ble døpt 28/11-1770, må være den samme som ble konfirmert 15/10-1786 [url="http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0722Konfirmerte1&view_detail=1&ID=2255>Lenke og gift 31/1-1803

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

Takk til deg Kristian. Her kommer noen løse tanker/refleksjoner.Det kan se ut til at det i Vestfold ikke er særlig andre spor å følge enn den Gjertrud som Gunn Huglen peker på (innlegg 26). Muligheten for at hun kan være den samme som jeg peker på(innlegg 27) er som du sier fornuftig å tro.Fadder nr 3 (lenke innlegg 26) heter Maria Michelsdtr. Dette etter/familienavn finner vi også på den folketellingen som Gunn viser til i (innlegg 26), dvs. der hvor Gjertrud er i tjeneste.Fadder nr. 2 heter 'Barbro', Dette gjør det særlig av innteresse da det er opphavet til Barbara/Barbra Nielsdtr. som er det store spørsmålet.Mvh.Einar

[Gjest Kristian Hunskaar]

Unnskyld, nå mistet jeg tråden. Hvem er det 'Barbro' og 'Maria Michelsdtr' er blant fadderne for?

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

HEI Kristian.Klarhet er tydelig ikke min sterke side i dag. Disse fadderne er til Gjertrud Olsdtr. som jeg forsøkte å vise til med lenke i innlegg 27.Du reiser et godt spørsmål: 'Hvorfor skulle hun la barnet i Hedrum ?' Det eneste mulige svar jeg så langt kan antyde, det er at faren til Barbara/barbro var fra Hedrum.En annen sak er at det (så langt jeg kan se) i Hedrum ikke kandidater til å være mor til Min Barbara/barbro.Det er mulig vi i for stor grad har vurdert Knud Erichsen som den fremtidige mann til Gjertrud Olsdtr. Det kan jo like gjerne ha vært den Mats du peker på i innlegg 29.Det har jo vært og er et mysterium hvorfor ikke Barbara Nielsdtr er å finne på FT-1801, men at hun så opptrer som konfirmant i 1803 i Hedrum.Mvh. Einar

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk, jeg ble litt forvirra et øyeblikk!Det er klart for meg at det er en og samme Gjertrud Olsdatter vi kan følge på Tjøme gjennom dåp, konfirmasjon, FT1801 og vielse. Det er for meg svært lite sannsynlig at hun var i Hedrum høsten 1787 og døpte datteren Barbro Nilsdatter. At en av hennes egne faddere het Barbro, er selvsagt interessant, men jeg er relativt sikker på at det bare er en tilfeldighet.Jeg synes også det er merkelig, og ikke så rent lite frustrerende, at vi ikke finner Barbro Nilsdatter i FT1801. Nå vil det være naivt å tro at folketellinga har registrert absolutt alle mennesker, så forklaringa kan rett og slett være at Barbro (og kanskje også Gjertrud Olsdatter) på en eller annen måte er uteglemt.Dette er naturligvis kun mine vurderinger av saken.

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg er helt enig i din vurdering her, Kristian!For meg ser det ut til at den eller de Gjertrud Olsdøtre som før er nevnt i Hedrum, er glemt i 1801-tellingen.Kolbjørn Næss i Hedrum Historielag har nevnt før i debatt om Barbara Nielsens opphav, at Gjertrud Olsdatter ikke er funnet gift i Hedrum før 1801.En Gjertrud Olsdatter får en datter Barbara f. utenom ekteskap, dpt 1787 i Hedrum. Far til barnet er en Nils H.Gjertrud O. får en sønn dpt 1792,Johannes Anundsen, utenom ekteskap, med far Anund Olsen. ( Finner heller ikke han i 1801-tellingen)Gjertrud O. får ny sønn dpt 1796, Ole Pedersen,i Hedrum, far , Peder Abrahamsen, Fjære. ( Han finnes ugift og arbeider på Fjære i Hedrumtellingen 1801)Så er det blitt funnet at en Gjerturd Olsdatter g. seg 1803 med grenader Knud Erichen.Paret ser ikke ut til å ha fått barn i Hedrum. Derimot er det funnet et par med samme navn som får en sønn Erich Knudsen i 1804, i Sannidal.Dette var et forsøk på å oppsummere det vi vet til nå.Det store spørsmål må være, er denne Gjertrud Olsdatter samme dame, eller er det snakk om flere forskjellige ?Hvor er det blitt av disse barna og moren i 1801. Er alle døde før, eller kan alle være glemt i 1801-tellingen?Jeg lurer på om det går an å finne disse Gjertrudsønner konfirmert i Hedrum?Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg legger for sikkerhetsskyld en lenke til den andre lange debatten om Barbara Nielsdatters aner og etterkommere.Innlegget til Kolbjørn Næss , nr. 55 og nr. 69 viser de opplysninger om Gjertruds O. sønner og ekteskap:LenkeGunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg hadde glemt at det var flere barn av Gjertrud Olsdatter opp gjennom 1790-åra. Fint at du bragte det fram igjen, Gunn!Jeg vil si at dette minsker sannsynligheten enda mer for at det er Tjøme-Gjertrud vi har med å gjøre. Det er ganske sikkert den samme Gjertrud Olsdatter som kom 'i ulykka' tre ganger. Jeg tror hovedhypotesen vår må være at hun er uteglemt i FT1801, og at hun er den som gifter seg i 1803.

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

Hei igjen.Jeg skjønner at jeg må på biblioteket i morgen for å bestille innleie av film, samt b.b.for Sannidal. Her er jo flere ting som må forsøkes klarlagt. Hva som vil lykkes vet jeg vel først i slutten av uken.Gi meg gjerne forslag på hva som bør prioriteres.Mvh. Einar

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen!Bygdeboka for Sannidal ville være bra tror jeg.Så lurer jeg på om det er mulig å finne denne sønn av Gjertrud Olsdatters konfirmasjon i Hedrum?LenkeDet samme kunne vært greit å vite om om Johannes Anundsen,dpt 1792, sønn av Anund Olsen Skaaten og Gjertrud Olsdatter.Det er også en mulighet for at begge sønnene er døde før 1801? Heller ikke Anund olsen er funnet i 1801.Ingen av disse barna og heller ikke Barbara Nilsdatter, Gjertruds datter finnes i 1801 -tellingen i Hedrum.Barbaras konfirmasjon er vel funnet, men ikke noen flere opplysninger om sønnene?Lurer på om filmene om dødsfall og konfirmasjonen er leselige?Mvh. Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hei!Det finnes ei bygdebok for Sannidal og Skåtøy. Ørvik, der en Knut Eriksen altså er bosatt i 1801, er omtalt i 'Sannidal og Skåtøy bygdebok, bd 2: Gårds- og slektshistorie for Skåtøy' (1950), s. 717ff. Som en nærmest kan forvente av litt eldre bygdebøker, er husmenn og arbeidere lite omtalt. Jeg kunne ikke finne om Knut Eriksen og/eller Gjertrud Olsdatter under Ørvik. Selvfølgelig kan jeg ha oversett dem, men det tror jeg ikke. Om de kan være omtalt andre steder i boka, er vanskelig å si, da boka ikke har navneregister.Så har jeg hentet ut faddere til alle Gjertrud Olsdatters barn fra Hedrum mini 2, 1785-1807:[s. 42, 30/9-1787, gudstjenester i Hvarnes og Kvelde] Niels Herkelsen og Giertrud Olsdtrs uægte datter Barbroe. fad: Else Jakobsdtr, Ane Hansdtr, Halvor Pedersen, Lars Larsen, Jakob Olsen[s. 124, 28/5-1792, gudstjenester i Hvarnes og Kvelde] Anund Olsen Skaatens og Giertrud Olsdatters uægte søn Johannes. fad: Hans Waares hustrue, Else Andersdtr Hougen, Karl Waare, Gullik Larsen Wergenes[s. 186, 16/5-1796, gudstjenester i Hvarnes og Kvelde] Peder Abrahamsen Fiæres og Giertrud Olsdtrs uægte søn Ole. fad: Lars Skaatens hustrue, Else Karlsdtr ibd, Hans Hvaare, Ole KrugeDen geografiske samlinga av faddere viser at det hele veien må være den samme Gjertrud Olsdatter. En prioritert arbeidsoppgave kan være å finne ut om noen av disse fadderne er slektninger av Gjertrud, eller om det bare er villige naboer og bygdefolk som har stilt opp som faddere.Jeg har for øvrig sett gjennom begravede mai 1792-desember 1793 og mai 1796-desember 1797 uten å finne Gjertrud, Johannes eller Ole der. Det ser derfor ut som om barna har overlevd de kritiske første 1 1/2 år (om de fortsatte å bo i Hedrum, vel å merke).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jfr Hedrum mini 3, 1807-1816, s. 416, ble 'Johannes Anunsen Skotan' konfirmert 1811. Samme år ble en 'Ole Pedersen Onoe' konfirmert, men han har jeg sjekket ut av saken, jfr Hedrum bb, bd II, s. 134. Jfr Hedrum mini 3, s. 421, ble en 'Ole Pedersen Verket' konfirmert 1816. Om han er den samme som ble født i 1796, er usikkert.Dermed skulle det være bevist at i det minste Johannes Anundsen nådde voksen alder, og at han ble boende på Skåtan. At han ikke er å finne i FT1801, peker på nytt mot at Gjertrud Olsdatter og hennes barn er uteglemt.En ny innfallsvinkel kan dermed være å følge Johannes Anundsen framover i livet. Ble han gift? Fikk han barn? Finnes noen Barbro Nilsdatter som fadder for hans barn? Er svaret på det siste spørsmålet 'ja', så er vi et langt skritt videre. Jeg finner ham imidlertid ikke i registeret til Hedrum bygdebok, og han synes å være død før FT1865 ble tatt opp. Det er derfor ikke gitt at det er noen enkel oppgave å følge ham videre.

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

Hei Kristian og andre.Dette var saker, og da servert på sølvfat. Dette må jeg fordøye før jeg vet hva jeg (eventuelt) har på biblioteket å gjøre.Det som her virkelig må vurderes, det er det faktum at navnet 'Waare' går igjen. Er det grunn til å koble dette navnet med gårdsnavnet Hvåra som vi har knyttet Nils Herkelsen (Hvåra) til ? I så tilfelle må Gjertrud Olsdatter hatt eller fått en betydelig plass i disse Waare/Hvaare folkene.Hva tror du Kristian og dere andre om dette ???Mvh. Einar

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! Så fint at Kristian har slått opp alt dette.Jeg har sendt deg en mail med vedlegg i dag, etter at jeg har funnet de fleste av faddere ved disse barndåpene i 1801-tellingen.Du får kikke på det, og se om du får noe ut av dette?Her var mye interessant i disse opplysningene som Kristian har kommet med!Mvh. Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Joda, 'Waare' er bare en tidstypisk stavemåte for Hvåra. Skåtan og Hvåra er nabogårder, så det behøver ikke være noen annen sammenheng her enn naboskap.

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

Hei Kristian.Poenget mitt var at Niels Herkelsen Hvåra er far til et barn, Barbro/barbara (uækte), samtidig som han var gift og bosatt på Hvåra. Jeg finner det mer enn merkelig at også Giertruds Olsens neste to barn, Johannes og Ole, som også blir f.uækte, skal knyttes til den samme gården via faddere. Her mener jeg det må være en særdeles god grunn.Hvorfor skulle folket på Hvåra innvolvere seg som faddere til barna til en pike, som på et slikt vis har vært med å bringe 'skam' over gåden?Er det bare jeg som ser dette som underlig ?Mvh. Einar

[Gjest Gunn Huglen]

Unektelig litt merkelig, men det var vel andre skikker i den tiden? Lenke Her er den antatte fader til Barbara , her med sin kone og barn i ekteskapet. Både Gårdeier og hustu opptrer som faddere til barn av Gjertrud dpt senere. ( Det aller merkeligste er at hverken Gjertrud, datter Barbara og de to sønnene finnes i 1801-tellingen ? Kan de være bortgjemt på et avsidesliggende sted, eller bare oversett ved tellingen tro? )Nå har du i alle fall fått mange nye mulige slekt/ nabo-forbindelser å undersøke!Mvh. Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det behøver ikke være vanskeligere enn at Gjertrud Olsdatter var bosatt på en husmannsplass el.l. på Hvåra eller der omkring. At det var faddere fra Hvåra og Skåtan ved dåp nummer to og tre, har neppe noe å gjøre med at Nils Herkelsen var far til det første barnet.Det var vel forresten minst like mye Nils Herkelsen som bragte skam over gården (så langt vi kan uttale oss om hvordan bygdefolket oppfattet hendelsen). Han var tross alt gift, og hadde dermed, etter tidas språkbruk, drevet hor.Min erfaring med dåp av uekte barn, er at naboer og eventuelt slektninger av moren stilte opp som faddere. Slektninger på farens side er sjelden å se.Selv om Gjertrud fikk tre uekte barn på samvittigheten, er det vanskelig drøyt 200 år etter å felle noen moralsk dom over henne. Ble hun kanskje utsatt for overgrep? Det juridiske sikkerhetsnettet var ikke akkurat finmasket i slike tilfeller, vil jeg tro. I så fall ville det ikke vært rart om naboene stilte opp som faddere.Men vi vet ikke...

[Gjest Laila S. Hynne]

Hei Aksel EinarJeg har fulgt interessert med i debatten.I din forrige debatt (som det er lenket til ovenfor), hadde jeg et innlegg om Nils Herkelsen Hvåra. Jeg tror at det er like stor mulighet for at Nils Herkelsen i Lardal 1801 er faren til Barbara Nilsdatter som at den gifte mannen Nils Herkelsen på Hvåra er det.Siden den forrige debatten har jeg funnet nye opplysninger om disse to. De er brødre, og sønner av Harkil (Herkel) Sørensen og Barbara Halvorsdatter frå plassen/gården Huset under Nordre Steinsholt i Lardal. Det var skifte etter Barbara Halvorsdatter i 1773, og da var den eldste Nils f. 1737 gift og bosatt på Hvåra i Hedrum. Nils f. ca 1746 (ikke funnet ham døpt i Lardal, kan ha oversett ham) var i 1773 i København. Jeg tror han kan ha vært soldat, men vet ikke noe sikkert om det. I 1770 finner vi Nils Herkelsen den yngre som fadder for et barn av Nils Herkelsen den eldre, han har da 'adresse' Huset.Harkil Sørensen og Barbara Halvorsdatter hadde i 1773 følgende barn: Nils d.e., Nils d.y., Anders, Ellen gift til Grini i Gjerpen, Sønnøv f. 1740, Maren f. 1742, Helvig f. 1745. Ellen, Anders og Nils d.y. finner jeg ikke døpt i Lardal (uteglemt?) Når Herkil Sørensen døde har jeg heller ikke funnet ut ennå.Blant disse barna finner jeg Nils d.e. og Anders i Hedrum, Nils d.y og Helvig i Lardal og Ellen i Gjerpen.Mener med dette at du kanskje ikke bør avskrive Nils i Lardal som mulig far til Barbara Nilsdatter.Dette var jo en avsporing i forhold til temaet, men siden du selv tok opp Nils Herkelsen, tenkte jeg det var greit å komme med dette.Litt av en nøtt du har her:-)mvh Laila Hynne

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ja, dette er noe annet enn påskenøtter!Når vi har søkt etter Gjertrud Olsdatter i FT1801, har vi nok hele tida søkt med både fornavn og patronym. Nå må vi huske at patronym ikke alltid er oppgitt, og slike tilfeller faller automatisk utenfor når det blir søkt på patronym. F.eks. er det ei Gjertrud på 34 år som er tjenestepike i Sem Lenke. Nå tror jeg ikke spesielt på at det er 'vår' Gjertrud, men vi må kanskje tenke litt nytt i søkene.Men så er det jo tre, kanskje fire, personer vi savner...

[Gjest Aksel Einar Mathiesen]

Hei.Det var ikke min mening å felle noen moralsk dom, hverken over min tipptipp oldemor eller far. Det ville være totalt uakseptabelt fra min side, og da slettes ikke i tråd med hva jeg ellers står for.Det var og er et forsøk på å finne årsaken til den nære tilknytning til gården Hvåra, som jeg oppfatter Giertrud Olsdtr. må ha hatt. Niels Herkelsen var jo tross alt bare en av tre forskjellige fedre.Det som Kristian nevner i tredje avsnitt (innlegg 46) er jo nettopp det som har fanget min oppmerksomhet, dvs. for muligheten til nært slektskap til folket på Hvåra. Da tenker jeg på mer enn bare Nils Herkelsen. Skulle det være naboskap som er årsak til denne konsentrasjonen av faddere, da tyder jo det på at Giertrud (sansynligvis med sine barn) har vært bosatt her.Innlegg 47 av Laila S.Hynne er svært innteressant. Egentlig har jeg ventet på et innspill fra deg Laila, og da nettopp på grunn av hva du har pekt på tidligere. Noen avsporing av debatten er jo ikke ditt innlegg, snarere tvert i mot. Her er muligens de nødvendige spor. Det som Kristian pekte på i sitt innlegg, angående familie, vil jo også være tilfelle her. Se bare på muligheten for at min Barbara er oppkalt etter sin eventuelle farmor Barbara Halvorsdtr. fra Steinsholt.Det mangler fremdeles et viktig spor, og det er en Ole som far til Giertrud.Kristian sier vi må tenke nytt. Ja,- men hvordan ?Mvh. Einar

[Gjest Gunn Huglen]

Her var mye nytt siden sist. Først til Kristian! Du har helt rett i at en del Gjertuder mangler Patronym i 1801 tellingen.Har søkt igjen i tellingen på forskjellige varianter av Gjertrud .... . Både i Vestfold og i Telemark ser det ut til at flere barn er ført uten etternavn, så man må finne foreldrene for å bestemme dette.Så har vi noen enker som også merkelig nok er ført bare med fornavn.Legger inn en lenke til en annen tjenestejente som er ført slik i Skien:LenkeEllers var det svært interessant det som Laila kom med om mannen med samme navn. Særlig det med Barbara Halvorsdatter kan være et spor!Jeg fant i dag en Gjertrud Olsdatter dpt i Andebu , foreldre er ført opp med Ole Hovan og Marte. ( Ingen flere opplysninger på Fam. s.)Anderbu er vel ikke så langt unna ?Siden vi ikke er sikre på Gjertruds opphav?Mvh. Gunn