Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Atle Brandsar

[#39484] Torø og Iver i Bardu - Skoelvli

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei AtleUff for en fæl måte å dø på da mann?? Jeg var borti noe finneslekt for en tid side. Der hadde husmor dødd i 30 kuldegrader, men husfar satte henne bare i uthuset til våren kom slik at de fikk henne i jord.Men, jeg ser på bostedet til Torø ved død, og fant garden Skoelvlid i 1865. Der var det mye folk fra Lom. Hvem dette er vet jeg ikkeLenkeMvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Kan dette være Iver i 1865? Omgift? Jeg ser det er en datter der som i så tilfelle må være Torø sin. Dette er bare ren gjetning. Men Ivers alder stemmer sånn noenlunde: LenkeMvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Hei Lars Ove!Ja, noko til daude dette... Finnen du skriv om sin måte å ordne ting på vert nok særs grotesk i dag - men dette var vel ei praktisk ordning, og dei hadde kanskje ikkje val, tina dei opp jorda på kyrkjegardane før?Jau, desse som bur på Skoelvli i 1865 er frå Skjåk dei og ser det ut til - frå Holemork i Skjåk (Skjåk var anneks til Lom fram til 1863)Jau, du har nok (kanskje) funne Iver i 1865 - eg var inne på denne før eg la ut dette, men eg var forvirra over denne dottera...men det du seier høyrest sannsynleg ut!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei AtleNei det var det som var problemet i Sverige for disse finnene. Det var lovbestemt at de skulle i vigslet jord innen en uke, men når det er 2 meter tele, blir det et problem.Men tilbake til Lom; Har du ikke funnet linken mellom disse familiene? Det er jo litt spesielt at det er opp til flere fra Lom (hvor for øvrig min onkel har vært landets yngste lensmann) havnet helt der oppe? Det må vel kanskje være noe familie? Og...at det finnes to Iver Olsen fra Lom med 'riktig alder' på samme sted?Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Linn Moan

Jeg får ikke til å åpne lenken til hennes dødsfall, og dere gjør meg nå nysgjerrig på hvordan hun døde. Kan noen enten lage en ny lenke, eller bare skrive hva det sto der?Mvh Linn Moan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Linn:Hun frøs ihjel.......uffLars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Linn Moan

Uff ja. Ikke en god måte å vandre på. Jeg har ei i slekta som i 1897 gikk over fjellene fra yttersida av Senja til Gibostad for å hente medisin til sin voksne stesønn. Hun ble funnet innpå fjellet året etter, med medisinpakken på barmen.Mvh Linn Moan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Linn: Hei! Det var kanskje litt vanskeleg å skjøne den lenka, men Torø står som nr. 1 i lista.Lars Ove: Nei, ser ingen _nær_ forbindelse mellom Torø & Iver og Ola & Ingeborg - men så kjenner eg ikkje til ætta til Iver... Det _kan_ sjølvsagt vere familie, men det er vel ikkje noko 'must'. Finst det _to_ Iver Olsson?Det at det fløtte mange skjåkverar og lomverar oppover veit eg ikkje så stort mykje om, utanom at ein ser det i utfløtjingslistene o.l.Men sjølve fløtjinga hende omlag på same tid som Amerika-reisene, og ein kan rekne med at det fyrst flytte oppover nokre, og så spreidde det seg at det var 'rom til fleire' - og sidan Lom og Skjåk er små bygder med sterk ættekjensle (meir dengong) så er det ikkje rart at dei samla seg om kvarandre etter at dei flytte ut, heimhugen vert større når ein er langt frå heime, og då hjelp det kanskje å omgje seg med ætta eller gamle grannar...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Her er truleg Ingeborg (Ymbjør/Embjør) og borna i utfløtjarlista for Skjåk/Lom:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Her kjem det (vonaleg):

bilete0790.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddrun Thomassen Flovik

Iver og Torø hadde en datter som het Maria. Hun ble konfirmert i Bardu/Målselv 1851 [url="http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=k&RR=13519>Lenke Det er nok rett Iver i FT 1865 LenkeIver lever ennå i 1875 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx ?ft=1875&knr=1922&kenr=008&bnr=0009&lnr=00Mari ble gift 2 ganger, med Peder Fredriksen i 1868 Lenke og med Fredrik Nilsen Sandberg i 1870 Lenke Her er Mari og Fredrik i 1875

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddrun Thomassen Flovik

Retter på en av lenkeneIver lever ennå i 1875 Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Til det med overvintring av lik: det var helt vanlig å la de døde ligge ubegravde gjennom vinteren, for så å begrave dem når våren kom. Ofte lå de i hus på kirkegården, men det finnes sikkert mange eksempler på at de lå på gårdene også. De tok jo ikke akkurat skade av å ligge ute i kulda...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Takk til Oddrun for gode funn! :-)Per Helge: freista dei aldri å tine opp jorda med noko?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Atle: du spurte Per Helge, men jeg fristes til å svare.På Finnskogen (svenskesiden) var det mye enklere å frakte et lik vinterstid på snø og islagte vann. Jeg gjorde en måling for moro skyld, og det var tre ganger lenger å frakte liket når snøen og isen hadde gått om våren, enn om vinteren.Jeg har derfor også stilt meg spørsmålet hvorfor de ikke prøvde å tine tælen slik at de ble gravlagt om vinteren, men jeg har ikke funnet svaret.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Artigt at du svara! Ja, det er dette eg og tenkjer på - kvifor fann dei ikkje måtar å tine opp jorda, t.d. koke ein heil del vatn eller liknande å helle på (sikkert eit langtekkjandest arbeid, men...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.