Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#39506] Eiendomsforhold, topografi, strøk- og hushistorie i Bergen i senmiddelalderen.


Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg holder f t på å skrive vår eiendoms historie. I den anledning vil jeg gjøre oppmerksom på flg digitaliserte kilder:EIT FORSØK PÅ REKONSTRUKSJON AV GRUNNEIGEFORDELINGA I BERGEN VED UTGANGEN AV SEINMELLOMALDEREN (Geir Atle Erslands Hovedfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen, Våren 1989[url="http://www.ub.uib.no/elpub/1989/h/506001/Hovedoppgave.pdf>LenkeDen omhandler GRUNNEIGEFORDELINGA I 1686 - UTVIKLINGA AV GRUNNLEIGA FRÅ SEINMELLOMALDEREN OG TIL SLUTTEN AV 1600-TALET - GRUNNEIGA OG DEN TOPOGRAFISKE UTVIKLINGA FRÅ UTGANGEN AV SEINMELLOMALDEREN OG TIL 1686 - BYRÅDET OG KRONAS GRUNNEIGE - KYRKJELEG EIGE - PRIVAT EIGEStrøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data (Yngve Nedrebø):LenkeGrunnebok for Bergen 1686:http://digitalarkivet.uib.no/da/grunnbok.htmUrbane Landskap:http://bergis.uib.no/Gamle borgerhus i Bergen (Bjerknes):LenkeKilder om bygninger i Bergen:LenkeGamle kart:

Gjest Tore Anda

Hei Arnfrid! Dette var en god og interessant lenkesamling. I denne samlingen fortjener også hovedfagsoppgaven til Arnt Ola Fidjestøl sin plass. 'Bybuarar og byeigedom, husutleige i Bergen på slutten av 1600-talet'.Lenke

Gjest Arnfrid Mæland

Finnes det et nettsted der man kan få korrekte opplysninger om mål, vekt, valører, takst, verdi mm, eller er det noen som vil påta seg å gi en enkel redegjørelse? Jeg tenker her f eks på dansk alen og norsk alen, hvordan forholdt dette seg i Norge i de ulike perioder.

Gjest Arnfrid Mæland

Ersland skriver i Innledningen til 'By og land i middelalderen':'Kunnskap om dei eldste grunneigetilhøva kan vi i stort berre skaffa oss ved retrospektiv bruk av nyare kjeldemateriale. I 1560-åra fekk lensherre Erik Rosenkrantz sett opp ei rad nye brev for leige av grunn-ane under gardane på Bryggen, der han fastsette grunnleiga etter lengda på den enkelte grunnen. Ved å visa til ei gammal byvedtekt hevda lens-herren at det skulle betalast 2 skilling pr alen i den nedre halvdelen av gardsgrunnane og 1 skilling i den øvre. Rosenkrantz nytta NORSKE ALEN i sine oppmålingar, som i Bergen var 0,5456 m. Av dei breva som vi kjenner frå Rosenkrantz si oppmåling, kan vi sjå at han nytta lengda av grunnane til å rekna ut leiga.' http://www.fou.uib.no/fd/1996/f/004001/index.htmNår ble NORSKE ALEN benyttet? Den er jo ca 18 cm kortere enn en dansk alen.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.