[#39685] Hvem var Hans Ellefsøn Song, Tveit i Nissedal ca. 1700

[Gjest Gro Berit Sternang]

Ja, da er han på Egeland i Skafså 1782 LenkeAt han har vært i Fyresdal kan være forklaringa på at sønnen har fått navnet Morland (eller?).Ser ut som skanna KB mangler for både Fyresdal og Mo denne perioden.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja det må selvsagt være fra Fyresdal sønnen har Morland-navnet!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det var skifte etter Samuel Hanssons kone, Aashild Leivsdtr. (Roholt) allerede i 1756. Foruten Hans hadde de (jf. Nissedals-boka) også barna Leiv (f. ca. 1742) og Gunhild (f. ca. 1752). Hans ble f. ca. 1749.

[Gjest Jon K. Valebjørg]

hei Det er rett at det manglar kb for Fyresdal nokre år. I1747 blei Henrik Berg prest her. Han slutta staks å føre bøker. Det blei helst drikk og svir og eit utsvevande liv. Han heldt det gåande til 1769, då tok det å bli varmt under fotsolane. Ein provsterett var på gang og utfallet var vel sikkert, så karen for til København og levera avskilspapir, dette utløyste ein pensjon på 100 dlr i året.Det heitte vel ikkje fallskjerm den tid.Inntil 1769 høyrde Mo og Skafså til Fyresdal Prestegjeld, og blei vel ikkje same grad råka av kb tørke,da H.M.Abel var kapellan her.mvh jon

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for informasjonen, Jon!Ellers har vi kanskje her forklaringen på hvorfor Samuel Hansson Song havnet i Seljord:LenkeFor det må vel være sønnen hans, 'Procurator Hans Samuelsen Hansen', som 20. november 1789 trolovet seg med Anne Gundersdotter fra Bø herred ('Hans Tieneste Pige'). Vielsesdato: 29. desember 1789.

[Gjest Gro Berit Sternang]

Aasild begravet 1756 i Nissedal LenkeSer ut som Samuel tituleres med 'Monsr'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det har du rett i. Ved skiftet etter mora i 1741 kalles alle brødrene (Lars, Poul, Ellef og Samuel) 'Messiurs'. Faren kalles 'Monsr. Hans Ellefsøn Song' og svogeren tituleres 'den Dannemand Ansten Halvorsøn Næss'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er Hans Samuelsen (Hans Hansen) og kona Anne med ikke mindre enn 5 barn på Bjørge i Seljord i 1801: LenkeHan kalles 'bøygde procurator'. Hva vil det si, tro?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja - 'bygde-prokurator' kan vel være en rimelig tolkning?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er 'Procurator Hansen', 70 år gammel, med famile på Næsodden i Seljord i 1815:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og 18 november 1820 blir Hans Samuelsen, Procurator, begravet i Seljord. Over navnet er det tilføyet 'Poc.tor Hansen': Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og 18 november 1820 blir Hans Samuelsen, Procurator, begravet i Seljord. Over navnet er det tilføyet 'Poc.tor Hansen': Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt ny informasjon om Hans Ellefsøn Songs sønner Poul og Samuel i innlegg 7 her: LenkeI Tor Breiviks hovedoppgave om fogden Poul Hansen (1973) får vi ellers vite at Hans Ellefsøn Song hadde vært lensmann i Nissedal i 23 år, da han i 1727 overlot ombudet til sønnen Lars.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av innlegg 20:Her er vielsen mellom Ellef Hanssen og Margrethe Andersdtr. i Risør i 1739:Lenkedend 30te July hafer Monsr. Elef Hanssen og Madselle Margrethe Andersdatter deris Brylup efter Kongl Mayts tilladelse. Cautionister: Monsr Olle Bæch og Monsr Peder Steenum.Jeg har ellers i FS funnet følgende barneflokk (alle døpt i Risør - flere av dem døde nok som små):1. Anders Severin, døpt 2/8 1740.2. Hans, døpt 24/3 1742.3. Hans Wilhelm, døpt 4/4 1743.4. Hans Wilhelm, døpt 25/3 1744.5. Navnløs gutt, f. (og død?) 10/6 1745.6. Susanna, døpt 22/9 1746.7. Hans Wilhelm, døpt 9/7 1749.8. Hans Wilhelm, døpt 24/5 1753.9. Aamund Morland, døpt 12/11 1755.10. Barbra Maria, døpt 18/1 1757.11. Friderich Christian, døpt 31/10 1759.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg spekulerer stadig på lensmann Hans Ellefsøn Songs opphav - og har i den sammenheng lekt med flere teorier. Én av dem har vært en mulig tilknytning til det store Ellefsøn-dynastiet i Arendal og Risør/Egelands verk. Lars Hansson Song kom i stor gjeld på sine eldre dager, og kreditorene var broren Poul Hansen (fogden) og svigersønnen Abraham Amandusen Paus. Den tredje var kjøpmann Ellef Thomas Hansen i Arendal. Og ved dåpen til flere av Ellef Hansen Songs barn i Risør, er Ellefsøn-familien godt representert blant fadderne. Alt dette kan selvsagt bero på tilfeldigheter. Jeg har i hvert fall problemer med å få 'innpasset' Hans Ellefsøn Song der.En annen teori jeg har lekt med, og som jeg mener er mer sannsynlig, er at det har vært en slektskobling mellom Hans Ellefsøn Song og presteslekten Morland i Øvre Telemark. La meg bare raskt nevne at vi der finner navnene Amund og Poul som 'gjengangere' og sogneprest Amund Hansen Morland i Kviteseid hadde også en sønn Samuel. Når vi så ser at Ellef Hansen døpte en av sine sønner Amund Morland, at Samuel Hansens sønn Hans også i et tilfelle kalles Morland - og at Lars Hansen hadde en sønn Amund, så begynner det å bli interessant...

[Gjest Aslak Bekhus]

Dersom me går eit ledd bakover frå Amund Hansson Morland så er foreldra hans Hans Amundson og Susanne Arnesdtr. Hans var visstnok den fyrste som bruka navnet Morland. Iflg. Fyresdal bind 2. s.658-659 hadde Hans og Susanne ei dotter Sara som var gift med Ellef Evensen i Lardal i Vestfold. Aldersmessig kan desse passe som foreldre til Hans Ellefson Song. Kansje ein stad å sjå ?Helsing Aslak

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det var et svært interessant tips, Aslak! Her kan jeg jo også minne om at Lars Hansson Song altså hadde ei datter som hette Sara (g.m. Abraham Paus).

[Gjest Aslak Bekhus]

Det er ikkje noko slekt eg har gransko noko på, men har lura litt på Morland navnet som dukka opp hos enkelte av etterkomarane av Hans Ellevson.Samuel Hansson var på Eikeland i Skafså frå 1760 til 1777 iflg. bygdeboka.Steinar Marvik: Mo bygdebok bd.2 Skafså.Helsing Aslak

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I Lardal er det, så vidt jeg kan se, en gard i ft. 1801 som heter Sogn...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den Ellef Evensen i Lardal som ifølge Fyresdalsboka var gift med Sara Hansdtr. Morland, var knyttet til gården Sogn - m.a.o er det snakk om Ellef Evensen Sogn (jeg har startet en egen tråd på ham her: Lenke).Min arbeidshypotese nå er at det i hvert fall ikke er usannsynlig at Ellef Evensen Sogn og Sara Hansdtr. Morland var foreldrene til Hans Ellefsen Song.At konsonantrekkefølgen (-gn til -ng) divergerer, er for så vidt ikke uvanlig - og derfor ingen alvorlig innvending.Jeg vet at Finne-Grønn hadde en artikkel om Morland-slekta i NST nr. 11 (1947), der også opplysningen om ekteskapsforbindelsen Ellef Evensen-Sara Morland er med - men den har jeg dessverre ikke lest.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå lest Finne-Grønns artikkel (se innlegg 45), og min mistanke om at Hans Ellefsøn Song kan ha vært sønn til Ellef Evensen Sogn og Sara Hansdtr. Morland er ikke blitt svekket - selv om F.-G. presenterer en litt annen hypotese vedr. Ellefs barn.Det var skifte etter Ellef Evensen i Lardal 13/3 1683, og enka Sara satt igjen med sønnene Hans og Jørund. F.-G. har støtt på en Hans Morland 'som blev Holzførster Søndenfjelds' i 1739 (g.m. Ingeborg Christine Nielsdatter Steenshorne). Han lanserer ham - litt halvhjertet - som en mulig kandidat til å være Ellefs og Saras sønn Hans. Begrunnelsen er moras slektsnavn Morland.Jeg ser det imidlertid som vel så sannsynlig at sønnen Hans er identisk med Hans Ellefsøn Song - bl.a. både ut fra Song/Sogn-navnet, og mht. at Morland-navnet også dukker opp blant Hans Ellefsøns etterkommere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg presisere noen argumenter litt mer detaljert: Hans Ellefsøn Songs sønn Samuel hadde sønnen Hans, som brukte navnet Morland. Sara Hansdtr. Morlands bror, Amund Morland, hadde for øvrig også en sønn ved navn Samuel.To av Hans Ellefsøn Songs øvrige sønner, Lars og Ellef, hadde hver sin Amund i barneflokken - og Ellefs sønn ble døpt Amund Morland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Hans Ellefsøn Songs kjente gods, er det dessverre få holdepunkter mht. den mulige Morland-tilknytningen - men skiftet etter kona Jorån Vrålsdtr. Fjalestad 25/9 1741 viser en betydelig velstand. Og selv om kona nok ikke satt så dårlig i det, er det i betydelig grad her snakk om gods som Hans selv hadde skaffet til veie, dels ved oppkjøp (som må ha krevd betydelig kapital).Det nevnte skiftet viser en netto formue på 4434 rd 3 ort 17 sk. Odelsgodset er knyttet til Nissedals-gårdene Tveit, Nedre Fjalestad og Nedre Grimstveit, kjøpegodset i Nordre Grimstveit og Syftestad - mens vi finner et betydelig pantegods i flere gårder i Nissedal, Kviteseid, Drangedal og Tørdal.Hovedbølet var Tveit søndre ('Framgaarden'), men i tillegg var Hans Ellefsøn bruker av Nissedal prestegård (som var nabogården) i over 40 år - fra ca. 1695.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

At Hans Ellefsøn Song var bruker av Nissedal prestegard fra ca 1695 og vel 40 år framover, er jo interessant. Eier (med bygselrett) var hele tiden Kviteseid (Hvidesøe) 'Præsteboel' - og den som var sokneprest i Kviteseid da Hans overtok som bruker av prestegården, var Amund Hansen Morland - som jeg altså antar kan ha vært Hans Ellefsøns morbror.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Relevant oppdatering i denne tråden: Lenke(Skifte i Sogn i Lardal etter Hans Ellefsøn Songs sannsynlige far.)