Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#39726] Når døde Margrethe Mikkelsdatter i Skånevik (sal Anders Jonsens enke)?

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Anders Jonson Skånevik døde visstnok i 1639. Margrethe skal ha vært enke en stund. Hadde visst mange barn som døde før henne. Noen som har funnet ut når hun døde, og hva Anders og Margrethes 'ukjente' barn het og hvem de evt var gift med. Vi kjenner vel Maren Andersdatter, Anne Andersdatter, Elias Andersen, Jon Andersen og Søren Andersen. Maren og Anne har trolig begge dødd i 1653. Men de skal visstnok hatt ialt 16 barn.Det er en likpreken etter Margrethe, omtalt i NST XXI s. 32-39: 'Likprædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik'. Manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle i Setesdal. Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Hans interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne. (fra Nedrebø)Kan dette være Margrethe i 1645? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Presisering: Margrethe Mikkelsdatter f Falkener, var prestefrue, gm Anders Jonsen SP til Skånevik 1591-1639.Hun skal være født i Bergen i 1583 og et sted står det at hun døde i 1657 i Skånevik. Hun hadde mange barn.Det som er interessant å vite i denne sammenheng er om flere enn barna Maren, Anne, Elias, Jon og Søren er kjent, og om de ble gift og/eller har etterkommere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det nevnes og at de hadde en sönn Jens/Johannes: Student i Bergen i 1626. Han ble feltprest. Har ikke notert hvor jeg fant dette dessverre.En datter ved ukjent navn skal ha blitt gift med Christen Bentsen Skaaning, Sogneprest i Avaldsnes:Lenke'Portrettet er av Christen Bentsen Skaaning, som var sogneprest i Olavskirken i over 40 år ( fra 1635 - 1679 ). Han hadde ti barn, og de slo seg ned i nærheten og kom til å prege samfunnet omkring kirken. To av guttene ble lensmenn, og en ble til og med prest i Avaldsnes etter faren.Signaturen på maleriet viser at det er av skotten Andrew Smith - best kjent for prekestolen og annet arbeid i Stavanger Domkirke. Bildet er malt i 1663. På boka som presten holder, står det : «Jesus crucifixus» ( Jesus korsfestet).' (kopiert fra nettet)Mor til Magrethe skal visst ha vært en Godskalsdtr. og Margrethe skal ha bodd hos hennes söster, Maren (gift med Mikkel Jensen skriver i Bergen), etter hun (Margrethe) ble enke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei Kjellaug,Du skjønner at jeg tenker på en mulig kobling til Loss; kan det være en Andersdatter fra Skånevik som var gift med Jens?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Tenkte meg nesten det, men det blir det nok mer enn vanskelig å finne ut av. Det vi har er en mulig Andersdtr. pga oppkalling og en mulig Sidsele/Cesilia som mor da de kalte tre av dötrene med det navnet (ingen av disse vokste opp) En ting er sikkert at Anders og Seselia var navn som gikk igjen i familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Uffda, jeg mente selvsagt at dattera Anna Jensdtr Loss og Peder Hansson Tysse ville bruke dette navnet: Samnanger II, s. 240: 'Han hadde fleire born, og millom deim tri døtrar som alle heitte Sidsel, og dei døydde alle berre nokre få vikor gamle. At desse tri borna får samme namnet etter kvarandre tyder på at Sidsel var eit kjært namn i ætti, som det var mykje um å reisa uppatt. Er det bestemori, den ukjende prestefrua på Os som Per Tysse so gjerne vilde kalla oppatt? Og heitte ho Sidsel Andersdotter?'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Ja, og da er altså spørsmålet om Anders Skånevik kan ha hatt en datter 'Sissel'. Det står et sted at Jens' kone skal være født ca 1620, så det passer i forhold til Anders og Margrethes øvrige barn, som jeg leser et sted skal være født mellom 1602 og 1620.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

..og hvro har de dette fra: ....'Anders and Margrete had 16 children, 9 boys and 7 girls. 6 of the sons and all the daughters died before Margrete.'Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det skulle ha vært artig å vite-:)LenkeHer nevnes bare fem barn. Men for den saks skyld kan det jo ha vært flere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Den er jo uansett mangelfull, Maren og Søren er jo ikke med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkel Fagerli

Korrekt referanse for artikkelen med likprekenen er NST, bind XII, s. 32-41. Finne-Grønn har et tillegg om personene i likprekenen.Opplysningene om de 16 barna er fra likprekenen. Artikkelen og prekenen gir nærmere opplysninger om fem av barna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Torkel, det betyr vel da at vi ikke vil kunne få sporet opp navnene på de øvrige barna?? hvis det da ikke skulle dukke opp ett brev eller lignende...Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Margrethe må ha bodd hos sin moster Maren Gotskalksdatter etter at Maren var blitt enke og Margrethe foreldreløs (3).Det er Margrethe som bor på Milja i 1645 iflg www.look.no, se også (1) siste avsnitt. Milja var eid av Hans Bugge, som var Margrethes svigersønn, gm hennes datter Maren, men Hans døde i 1637. Maren var gift ignjen med Samuel Bonde og bodde i Etne. Derfor er det ikke umulig at det var Margrethe som måtte svare for deler av skatten på Milja.Skal det kunne forefinnes et skifte etter Margrethe, mon tro?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.