[#39945] Christen Nilsen Bruun på 1600 tallet Kvikne

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg trodde det tidligere i tråden, var antatt at Inger Marie var død rundt 1715, men nå ser jeg at det var antatt at hun ble enke rundt 1715. Da kan jo like gjerne Inger Marie Pedersdatter ha levd faktisk i beste fall til rundt 1760.

[Gjest Randi Broli]

Da fant jeg begravelsen til Ober-Stiger Jens Christensøn Bruun. Han ble begravet på Kongsberg allerede 19. mars 1762. Gift Mand, kommen fra Indsætt ved Røraas, gl. 55 Aar ( - noen uker? Vet ikke riktig hva denne krusedullen med strek i betyr). Det står ikke noe om han hadde pensjon eller ikke. Høyre side, 1. spalte. LenkeDa har vel disse to søsknene vært nokså jevngamle. Christine kan neppe være født noe før 1705. Jens født ca 1707.Inger Marie Pedersdatter kan ha levd langt inn på 1700-tallet, ja. Hvis hun ble gift med Jens Treschow i 1685, så var hun vel bare i 20-årsalderen på det tidspunktet.

[Gjest Randi Broli]

Krusedullen med strek betyr visst og. Da var han 55 år og noen uker.

[Gjest Torkild Knudsen]

Kjempebra da kom jo alderen til Jens Christian på plass. Betyr dette at han nettopp har kommet som overstiger fra Indset eller kan han ha bodd i Kongsberg en tid.Jeg fikk ett negativt svar fra Statsarkivet i Kongsberg. De foretar ingen kopiering av arkivsaker for slektsforskere, de bruker resursene på digitalisering av kilder, som jo er veldig bra. Men jeg er litt skuffet over at det ikke skal være mulig å få bestilt kopier av arkivsaker en ønsker å studere nøyere. Det er mulig jeg passerer ikke så svært langt unna Kongsberg i slutten av Juli, kanskje kan jeg da greie å få tatt en egen kopi der. Jeg må nesten si jeg er svært overrasket over svaret fra Statsarkivet. Jeg hadde regnet med en lengre ventetid, men at jeg ikke skulle kunne få en kopi i det hele tatt, det var ikke noe særlig, men nok om det. Jeg har lest litt om bergverk på nettet i det siste og har fått forståelsen av at administrasjonen på de aktuelle bergverkene (Røros, Kvikne/Innset og Løkken) hadde mye kontakt med kjøpmannskapet i Trondheim. Kanskje en burde lete i for eksempel skifter og slikt i Trondheim etter nye opplysninger om slekten Bruun (og for den slags skyld også andre bergmannsslekter fra bergverkene på Kvikne/Innset og Røros). Jeg har for lenge siden bladd litt tilfeldig i skiftene etter flere av storkjøbmennene i Trondheim og mener at ved flere anledninger har det vært nevnt forskjellige personer fra gruvemiljøet. Dette er jo selvfølgelig naturlig ettersom flere av eierne til bergverkene jo var Trondhjemsborgere. Det var sikkert også flere av bergmannsfamiliene som giftet seg inn i Trondhjemsfamilier.

[Gjest Randi Broli]

Jens Christian Bruun befinner seg faktisk på Kongsberg så tidlig som 1738.Viet 2/4 1738 Jens Bruun og Anna Xtophersd Garthner.Døpt 10/2 1740 Jens Bruuns dt Inger Marie. Faddere: Einfahr Jens Christophersens kone Malene, Mademoiselle Eleonora Dorthea Galschiøth, Povel Tross/Thoss, Engelbreth Svang og Bertil Landverck. Jeg vet ikke om noen av disse kan være i familie med Anna Gartner. Hun må jo ha vært fra Kongsberg.Begravet 12/3 1740 Jens Bruuns dt Inger Marie 5 uker.Jeg finner ikke flere barn ved søk på FS.Det hadde sikkert vært interessant å se hele skiftet. Jeg er også litt overrasket, for jeg tolket hjemmesiden deres slik at man kunne bestille. Men jeg har vel misforstått da.

[Gjest Randi Broli]

Jeg har lånt 'Norske drikkekanner...'. Det er enda en inskripsjon der. Den står øverst på sylinderen: HB - APA og er sikkert inngravert senere. Ikke noe årstall, hvis det ikke står på den andre siden av hanken.Ett er ihvertfall sikkert: det er ingen fattigfolk som har bestilt denne kannen. Den skal angivelig veie 2085 g. Fin bok. Dette er kanner i privat eie, som man ellers aldri får se.Jeg har ingen forslag til familier som har hatt disse merkene, det er sikkert flere med lignende motiv. Kanskje de også kan være uttrykk for et passende ønske til et brudepar.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det var flere som førte liggende stubbe med grener. BRATT hadde slik stubbe med blader, og STAUR liggende stubbe med avkuttede grener. Det er også flere som hadde fugl med blad i nebbet.

[Gjest Randi Broli]

Ja, jeg ser at Norske Slektsvåpen (Cappelen) har flere familier under stubbe med kvist og blad. Christen Brun har også stubbe, men for meg ser det tydelig ut som 3 blomsterstengler med blader og 1 blomst i toppen. Fuglen i Margrethe Hansdatters fugl synes jeg har en liten 'topp', derfor tenkte jeg at dette kanskje er en vipe, men det er vanskelig å si.

[Gjest Torkild Knudsen]

Etter innlegg 105 og 106 er jeg ikke i tvil om at Jens Christian og Kirstine Maria er barna til Christen Nielsen Brun og Inger Marie Pedersdatter.Det er helt tydelig at deres mor må ha hatt navnet Inger Marie og vi ser at Jens Christian Bruun hadde en høy posisjon ved sølvgruvene i Kongsberg i egenskap av å være overstiger. I nærmeste slekta til hans kone Anne Christophersdatter Gartner var det også mange forbindelser til andre overstigere.Hvis den Christen Nielsen Brun som nevnes på sølvkannen er vår mann, må en vel gå ut ifra at dette er den korrekte skrivemåten av hans navn. På en så dyr gjenstand, som denne kannen må ha vært med våpenmerker og det hele, vil jeg tro de var nøye med å få navnene riktig gravert inn. Det skulle da ha vært interessant å vite hvordan han egenhendig skrev navnet sitt. Skulle jo tro at han ved endel anledninger må ha skrevet under egenhendig.Etternavnet er såvidt jeg husker gravert inn som Brun og ikke Bruhn og Bruun eller Brunn som vi har sett etterslekta har blitt navngitt med.Såvidt jeg forstår var direktørene ved gruvene direkte underlagt både Bergamtet på Kongsberg og partisipantene (som stort sett kom fra Trondheim?). Det burde vel da være endel informasjon å finne hos disse. Christen Nielsen Brun hadde lang karriere ved gruvene og burde vel være nevnt endel ganger i arkivmaterialer.Nå som Østigaard har kommet ut med sin bok om Kvikne gruver (for det har han vel nylig?) skal det bli spennende å se om han har noe om Christen Nilsen Brun.Ved skifteregisteret for Kongsberg nevnes det en annen person også med navnet Bruun, nemlig Jens Olsen Bruun. Kan dette ha vært en fjern slektning? Han nevnes som partisipant i Hassel Jernverk og forvalter av Sem Gods. Han er nevnt 1707 i skifteregisteret. Han ser ut til i allefall å ha hatt barna Ole Jensen Bruun f.ca 1679, Jakob Jensen Bruun, Johan Jensen Bruun og svigersønn Caspar Heinrich Vogt(Voigt) postmester/postdirektør i Christiania. Det er jo litt påfallende at han også er jernverkseier og forvalter samt har en svigersønn innen postvesenet. Inger Marie Pedersdatter sin svoger Hermann var jo postmester i Trondheim. Navnet Jens sammenfaller også med 'Jens' Christian Christensen Bruns navn. Det er vanskelig å se hvordan ett slektskap skulle være, men det er noen påfallende likhetstrekk her.Jeg er etterhvert også spent på hvilken bakgrunn Halvor Sivertsen Myren kan ha hatt. En vet jo ikke opphavet til hans mor Berit Halvorsdatter (det var vel hennes navn?). Det kan jo være at det kan skjule seg flere interessante personer fra gruvemiljøet der.Det samme gjelder også Anne Johnsdatter gm Sivert Halvorsen Myren.

[Gjest Randi Broli]

Christen Nielsen Brun har vært med å bekoste en kirkeklokke i Oppdal i 1690: Opdals klokke bekostet af assessor J. Hanssen, A. Bernhoft, Chr. Brun og almuen i Opdal. (Joh. Brodahl i NST 9:50).Brodahl kommenterer dette slik: 'Hanssen er identisk med bergassessor Jens H. Collin, Anders Hansen Bernhoft var sognets daværende prest og Chr. Brun er muligens identisk med den Christen Brun som fra 1697 var direktør for Lesjeverket.'Jeg tror også at dette må være 'vår mann'. Man kan jo merke seg at Jens Hansen (Collin) også her opptrer sammen med Christen Brun, som han gjorde på Lesja (innlegg 26). De må ha vært godt kjent. Men jeg vet ikke om Jens Hansen hadde en søster Margrete :-)Jens Hansen skal være født i Kolding 1651 og kom til Trondheim noe etter 1665 som skriver og fullmektig hos magistratspresident Lorentz Frantzen (død 1671).Jens Hansen ble gift i 1679 med Karen Olsdt Tønder (datter av hr Ole Christophersen Tønder og Maren Schjelderup). Maren ser ut til å være søster av Anna Jørgensdt Schjelderup som vel var mor til Mille Michelsdt Schjelderup gift med Svend Rasmussen Skamfer?Det er mange Bruun i kirkebøkene for Kongsberg på 1700-tallet, uten at jeg ser noen sammenheng. Den familien du nevner og som inkluderer jernverksfolk og postmester kan være interessant. Min erfaring er at det sjelden var tilfeldighetene som rådet ved ekteskapsinngåelser før i tiden.Det er riktig at mor til Halvor Sivertsen het Berit Halvorsdt (iflg Innsetboka). Jeg har bestilt Østigaards bok fra Tynset Bokhandel. De sa at han kommer med et bind til.

[Gjest Torkild Knudsen]

Jens Andersen (Alstadhaug) lektor og kantor i Trondhjem. Sogneprest til Værdalen f.ca.1540 i Danmark gm Anne Hansdatter førte visstnok en sittende fugl med en kvist i nebbet som våpenmerke.Han var far til Augustinus Jensen Wivel, prest til Vår Frue kirke i Trondhjem f.ca. 1590 i Trondhjem d.1657, Trondhjem?Denne Jens Andersen var visstnok oldefar til Bergskriver Svend Rasmusen sin andre kone Mille Michelsdatter Schjelderup.Kan denne Jens Andersen ha hatt en sønn Hans som igjen ble far til Margrethe Hansdatter? Margrethe Hansdatter ville isåfall bli søskenbarn med Mille Michelsdatters far Michel Augustinusen.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har som nevnt notert Margrethe Hansdatter som datter av direktør ved Løkken verk, Orkdal ('Forrige veier'), Hans Larsen (død 1692) og Gidsken Arentsdatter Smed (død 1656), dessverre uten kilde. Og altså en hypotese om at Margrethe var faster til Elisabeth Hansdatter Løche, g.m. løytnant Hans Reinholdt Bæver (1685-1769), som skal ha pantsatt den omtalte drikekannen. ('HB' på kanna er vel hans initialer, og 'APA' kanskje en ev. tidligere kone ? Ref. innlegg 106).

[Gjest Torkild Knudsen]

Hans Larsen kan jo være ett like godt alternativ som de andre forslagene ovenfor. Han er jo fra det samme miljøet. Hvis ett eventuelt våpenmerke var kjent for Hans Larsen Løche, ville en vel kunne få en form for bekreftelse. Disse folkene signerte vel normalt egenhendig uten bruk av segl? Det kan vel være vanskelig å finne noe segl eller familievåpen?Hva vet en egentlig om Hans Larsen Løche. Det virker som om det er relativt tynt med informasjon om mange av bergverksfolkene på denne tiden. Kanskje fordi de ikke var knyttet til stedet over altfor lang tid? Vet en noe om Gisken Arentsdatter Smeds familie?Foreløpig kjenner vi vel egentlig Margrethe Hansdatter bare fra den tidligere omtalte drikkekannen. Mest sannsynlig ble hun gift med Christen Nielsen Brun 1673 (årstall på kannen). Sammen med Christen Nielsen Brun fikk hun sannsynligvis en datter med navnet Kirsten f.omkring 1673 eller litt senere. En skulle jo egentlig tro at en skulle kunne ilegge våpenmerke stor betydning. Hun må jo ha arvet dette helst fra sin fars slekt. Det er kanskje også mulig at det er fra hennes mors slekt?Hva med Christen Nilsen Bruns våpenmerke? Finnes det eldre kjente slekter Brun med kjente våpenmerker/familievåpen? Det er vel mest sannsynlig at opphavet til Christen Nilsen brun ikke er å finne i Trøndelag eller Østerdalen. En må vel kanskje til Danmark.Når er Christen Nilsen med sikkerhet nevnt første gang ved gruvene og i hvilken posisjon. Kan det være snakk om to stk Christen Nilsen Brun. Det har jo versert endel kanskje urealistisk tidlige årstall. Det kan være viktig å vite hvor raskt han for eksempel steg i gradene ved verkene. Dette kan si noe om familiebakgrunn og hvor godt han var utdannet.Når utdanning er nevnt, så må en vel regne med at han hadde studert for å bli bergskriver og senere direktør? Er det noen som vet hvordan isåfall denne utdanningen skjedde. Direktøren må jo ha hatt ett stort ansvar siden han var øverste autoritet ved gruvene. Han hadde vel øverste ansvar for bl.a. det juridiske.Når det gjelder sølvkannen, så må jo denne ha hatt en svært stor verdi. Hvis det stemmer at kannen var mer enn 2kg så lurer jeg på hvor mange lod sølv dette tilsvarer og hva kan ha vært den tids verdi av den? Var det slik at kannen var laget av en gullsmed i Trondheim?Det er vel begrenset hvor mye svar jeg kan få på disse spørsmålene her i denne tråden. Det hadde vel vært bedre med egne temaer for noen av spørsmålene.

[Gjest Randi Broli]

Ja, ikke vet jeg, men jeg kan ihvertfall skrive noe fra den litteraturen som jeg har tilgjengelig (delvis utdrag). Noe av dette har jo vært nevnt før også.Fra Henry Berg: Trondheim før Cicignon:66. Hans Laursen. Gården lå ved Øvre gjeilan, på Tinghusets nåværende plass, og rekkefølgen i ledingen 1660-62 viser at den dengang eides av Arrent smed, hos hvem det ble holdt skifte 1656. Den neste eier Hans Laursen var hans svigersønn, gift med datteren Gidsken. Han var bestalter eller inspektør ved tollboden, 1671 kalles han 'forrige veier' og lånte Anders Laursen 800 rdlr. Ved Cicignons regulering gikk tomten bort i Munkegata og Hans Laursen fikk utvist tomt ute på den gamle Øvre almenning like nord for gården Korgen (nr 21), som eides av svogeren Lars Arensen gullsmed. Datteren Margrete Hansdatter var gift med Niels Pedersen Støren (nr 157a), ved skiftet etter hvilken 1691 også Hans Laursen var tilstede, men allerede neste år i desember avgikk han ved døden og ble begravet i Domkirkegården. Han eiet også gård nr 54, i 1695 kalt Gidsken sl: Hans Laursens hage.Fra Kjeld Bugges skifteutdrag i NST:12/2 1656 Arne Smid skifter med barna Oluf, Laurids, Hans, Giedske. Morsarv 124 Rd.21/4 1691 Niels Pedersen Støren. E. Margrete Hansdt. Barn: Hans 9, Niels 4, Anne 10, Gisken 8. Deres morfar Hans Larsen. Brutto 1315, netto 187 Rd.Fra Ovenstad:Bever (Bewer), Reinholt. Sersjant 1711. Sekondløytnant 1718. Redusert 1720. Visstnok på vartpenger. Atter ansatt 1728. Premierløytnant 1729. Osv, virkelig kaptein 1741. Avskjed 1757 med obl.s kar. Bodde i 1742 på Glærum i Surendal. Gift 1) med Elisabeth Hansdatr Løche, død før 24/3 1742. De hadde da 4 barn: Tosten Hans Bever 20, Henrich Bever 17, Hans Bever 15 og Mette Helene Bever 18. 2) med NN, død før 23/6 1769 i Surendalen.Det ser ikke ut til å være skifte etter Hans Laursen i Trondheim. Jeg husker ikke når han evt skulle vært direktør ved Løkken verk. Det står ikke at Bever het Hans Reinholt (med tanke på inskripsjonen), men han hadde jo sønner med navn på H. Han kan sikkert ha hatt økonomiske problemer i perioder, og derfor evt pantsatt sølvkannen, for så å kjøpe den tilbake i bedre tider.

[Gjest Randi Broli]

Det kan tenkes at sekundærinskripsjonen på kannen betyr Henrich Bever og Anne Petronelle Aschanius. Henrich (ca 1725- ) skal ha giftet seg med Anne (1729-1805) i Hemne i 1757. Hun var tidligere gift i 1753 med Jonas Carlsen (død 1755).Jeg har ikke kontrollert dette i kirkeboka, men ser ihvertfall at Hendric Beufer og Anne Petronelle Ascanius hadde datteren Lisbet Cathrine til dåpen i 1763. Hun døde liten, og de hadde visstnok ikke etterlevende livsarvinger ettersom de opprettet testamente i 1786. (Tema 30959 og 36801).En tilleggsopplysning ang Hans Laursen: Skredder Henrik Gierdes skjøter sin gård (nr 21) den 10/4 1682 til forrige inspektør ved Trondheim tollbod Hans Lauritsen. Denne skjøter visstnok samme år gården videre til sin svoger Lars Arnsen gullsmed. Her er det ingen ting som tyder på at denne Hans Larsen var eller hadde vært direktør ved Løkken på dette tidspunktet.

[Gjest Leiv Skjerve]

Det er nok jeg som har feilinnformert om Hans Larsen.Fra min Hjemmeside:'Hans Larsen. Direktør Løkken Verk ???. Forrige veier.'Jeg har - ser det ut til - funnet min kilde høyst tvilsom.Han finnes ikke nevnt i 'Løkken Verk 300 år.'

[Gjest Randi Broli]

Nei, jeg tviler også på at denne Hans Larsen var direktør på Løkken, men jeg forsøker likevel å finne ut mer om ham.Fra Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700 (ST Dahl 1999):Hans Lauritsen veier og måler 1665-69 og 1673-74. Han ble avsatt og gjeninnsatt opptil flere ganger. Han fikk også bevilling på å være prokurator i Trondheim i 1665.Han døde 29/4 1689 [Dette forstår jeg ikke, han er ikke begravet rundt denne datoen ved Domkirken. Vår Frue mangler for denne tiden. Kanskje det var to forskjellige?]. Var gift med Gisken Arntsdt en datter av gullsmed [smed?] Arnt NN. Hans Lauritsens barn brukte navnet Hammer. På en sølvkanne laget av Giskens bror Laurits Arnesen er det et alliansevåpen, på venstre side merket HLS med en fjær (eller et bregneblad i våpen og på høyre side et hjerte med 3 blomster merket GAD. På hjelm en seksoddet stjerne. Barn:Laurits: Trolig den som var gm Anne Neumann og som døde Kristiania 1733.Rikard Skinkel:Elisabeth: Gm tollkontrollør Holger Birch [Anna Marie Jensdt Collin f 1697 var også gm tollkontrollør Holgier Birch].Margrethe: Gm 1) Niels Pedersen Støren 2) 1694 m kjøpmann Willem Hendriksen.Helena: Gm 1) Christen Olufsen Wind 2) Jens Mogensen Friis 3) Jacob Thullin.Cillia: Gm 1)Niels Christensen 2) m Ulrick From.Maren: Gm Henrik Bertelsen Taulow i Tønsberg.Fra Brodahl: Trøndersk personalhistorie:Domkirken 20/12 1692 betalt for Hans Larsen, i kirken, jord og klokker.Domkirken 29/10 1718 betalt for Gidsken Hans Larsens, neds. i kirken, nordre flygel, klok., forærte vokslys.Vår Frue kirke 29/10 1718 sl Gidsken Hans Larsens, begge klokker ringte. Holger Bierch betalte.Begge fikk altså en standsmessig begravelse i kirken. Muligens ikke i eget kammer, men ihvertfall i jorden under gulvet. Har ikke sett noe skifte etter noen av dem. Jeg har ikke sett Hans Larsen nevnt under tollere, men ettersom veiere og målere holdt til på tollboden, så var de vel en slags inspektører der. Han må ihverfall ha tjent endel penger. Barna ser jo også ut til å ha blitt godt gift.Til slutt skal jeg bare nevne en liten ting ang Jens Hansen (Collin). Hans datter Anna Catharina 1679-1722 ble gift 1697 med stiftsskriver Morten Wium. Jeg husker at denne Wium ble nevnt et sted sammen med Christen Nielsen Brun, kanskje i forbindelse med at han kjøpte eiendom av Brun.

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg har liggende en'Katalog over Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897'Her finder jeg en liste over Trondhjemske GuldsmedersArbeidermed angivelse når vedkommende er nevnt som Mester henholdsvis første og siste gang:ARENTSEN, LARS (LAURITZ). 1687, 1721

[Gjest Randi Broli]

Dette må bety at Lars Arensen var representert med et eller flere arbeider på utstillingen i 1897? Joh E Brodahl skriver nemlig i Trondhjems Guldsmeder I at han ikke kjenner til noen arbeider av denne gullsmeden.

[Gjest Leiv Skjerve]

Det er fra en:Foreløbig Fortegnelse over Trondhjems Guldsmede ca 1660 - ca 1860Vesentlig efter Guldsmedlaugets Protokoller.De med Stjerne mærkede Mestere er repræsentert på Udstillingen.Det er listet opp 81 mestere, hvorav 52 med stjerne.Arentsen, Lars er uten stjerne

[Gjest Randi Broli]

OK, takk skal du ha.

[Gjest Randi Broli]

Fra Brodahl: Trøndersk personalhistorie. Kirkens regnskaper. E. Bryllup og barnedaap i Vor Frue sogn 1653-1732:1697. '1/6 monsr. Christen Brun, i huset, bøssen.'Det er sannsynlig at dette er 'vår' mann, selv om han skal ha blitt gift med Inger Marie Pedersdatter 'før 1697'. Man kan jo gjette på at vielsen foregikk hjemme hos en av de tre partnerne hans fra Lesja. Både Herman Treschow og Jens Hansen (Collin) bodde i Vår Frue sogn på denne tiden. J.H. Værner vet jeg ikke noe om.

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg er enig i at et er sannsynlig at dette er rette Christen Brun. Det jeg stusser litt ved er at det i innlegg 20 er følgende tekst:Herman Treschow f 1665 i Danmark kom til Trondheim i 1688 og ble samme år g m postmesterenken Mette Margrethr Mathiasdatter Krenckel og året etter utnevnt til postmester. I 1693 eier han 1/4 part i Lesja Jernverk og året etter ble arbeidet i Lesja Jernverk igjen satt igang. Herman Treschow ansetter sin S V O G E R Christen Brun som skiktmester og fra 1697 som direktørKilde. Lesja ÅrsskriftAltså var Christen Nielsen Brun svoger allerede når han var skiktmester. Da er spørsmålet når ble Christen Brun skiktmester.Så lenge en ikke kjenner den helt eksakte ordlyden til opplysningen fra Lesja Historielag trenger selvfølgelig dette ikke å bety noe for når Christen Nielsen Brun ble gift. Det kan kanskje like gjerne bety at det er den fremtidige svogeren som blir ansatt som skiktmester og i 1697 blir ansatt som direktør. Det er jo påfallende at Christen Brun blir ansatt som direktør (forfremmet)i 1697 og på samme tid gifter seg med svigerinnen til en av eierne. Det er sikkert en sammenheng der.Ellers kunne det jo ha vært interessant å ha visst hvilken kilde opplysningen om svogerskap opprinnelig kom fra og den eksakte ordlyden.Det ville også ha vært interessant å få vite hvilken opprinnelig kilde opplysningen om at Inger Marie Pedersdatters foreldre i København hadde mottatt besøk av rentemester Muller kommer fra og ordlyden der.

[Gjest Leiv Skjerve]

'Sølvkanna fra Stangvik'Den var nevnt i skifte etter Ole Knutsen Torvik i Stangvik i 1732.Den var pantsatt av løytnant BæverInskripsjon :Christen Nielsen Brun Margreta Hans Datter 1732.Kanna var usedvanlig stor.Detaljer fra skiftet etterlyses.Er pantebeløpet nevnt ?Ble kanna innløst av pantsetteren eller hans familie?Eventuelt.Hva ble kanna verdsatt til, hvem ble eier av kanna ?

[Gjest Per Nermo]

Jeg tror du mener at inskripsjonen lyder ''Christen Nielsen Brun Margreta Hans Datter 1673''.På sølvkanna skal det (høyere oppe) også stå inngravert 'HB - APA' (ref. innlegg 106), som kanskje er initialene til det barnløse ekteparet (gift i Vinje, Hemne den 4 April 1727) Henrich Bæver (c1724-et1786) og Anna Peternella Mentzdatter Ascanius (1729-1805).Henrich var sønn av løytnant Hans Reinholdt Bæver (1685-1769), som kanskje var den som pantsatte sølvkanna.