Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Alf Inge Fagerheim

[#40304] Merkelig strikkelue fra 1850-tallet

Recommended Posts

Gjest Alf Inge Fagerheim

Hva i all verden er det for en merkelig strikkelue min tipp-tippoldemor har på hodet? Dette var vel ikke et hodeplagg som var vanlig blandt norske bondekvinner i Gulen på midten av 1800-tallet?

bilete0944.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Eg trur dette er i form for konehue, med pannelin under. Neppe strikka, sjølv om det kan sjå slik ut på dette biletet, og eg vil tippe at eit profilbilete ville avsløre at det ikkje er ei topphue, men meir ei slags 'kyse'. Konehuene fanst i ulike lokale variantar, t.d. [url="http://www.histos.no/eihovudsak/periode.php?per=&sok=&offset=0&id=&id=99&sok=1>Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Hei,Jeg er enig med deg i at dette kan være en såkalt 'konelue', som kunne ha dette snåle 'hornet' på toppen. Disse 'hornluene' var visstnok vanlige blant samer.http://www.duodji.info/norsk/index.php?sladja=43Jeg begynner å lure på om noen av mine forfedre kan ha hatt samisk eller annen etnisk bakgrunn. Her er et bilde av Jørgen Olsen Midtun, ektemannen til damen ovenfor, Ingeborg Olsdatter Brandsdal. Begge bosatt i Gulen.

bilete0946.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Mener du 'annen etnisk bakgrunn' enn ''norsk'' ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Hornluer og silkesjerf ble brukt av skoltesamene/ østsamene, som opprinnelig levde i området mellom Finnmark, Kolahalvøya og Enaresjøen. Men de ble jo tvangskristnet og assimilert de som andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Dama har vel konehue frå Ytre Sogn, vil eg tru.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Silkeskjerf skal ha sitt opphav i Wien. Då norske bønder fekk høve til å setja farge på kleda sine noko føre 1800, vart silkeskjerf svært populære på bygdene. Kjeltringen Gjest Bårdson (1791-1849) hadde med seg svært mange slike skjerf då ha dreiv rundt og gav seg ut for å vera kramkar. For å vinna innpass på ein gard kor han ville selja tjuvgods, gav han gjerne tenestejenter og gardjenter slike skjerf i gåve. Så silkeskjerf er ikkje noko som er særs knytta til samer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Til (6) Jeg har sett en del gamle bilder av koner fra Ytre Sogn, men har aldri sett noen av kvinnene iført et slikt hodeplagg. De hadde helst hvite kyser med blonder. Og de koneluene jeg har sett bilder av, hadde ikke denne 'traktformen'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Til (7)Oi..! Det er absolutt en viss likhet. Men dette er det vel umulig å få vite noe sikkert om. Folk hadde vel sine svin på skogen da som nå - og kom seg unna med det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Men så var det dette med luen da. De eneste luene med tilsvarende traktform jeg har funnet til nå, har sittet på hodet til kvinner fra Volga og Sibir. Også tartarske og mongolske kvinner hadde luer med traktform, men da av skinn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Ta en titt på dette bildegalleriet , undet bildet 34 og 37 ser det ut til at det er avbildet en liknende lue, denne gangen hvit. LenkeMvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Nummer skulle være 33 og ikke 34. Beklager. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Luen som kvinnen på bilde nr. 33 har på seg, er vel det som man idag ville ha kalt for en topplue. Jeg synes ikke den luen er så iønefallende som den min tipp-tippoldemor hadde på seg da bildet av henne ble tatt på 1850-tallet. Hennes lue blir ikke jevnt smalere mot toppen, men har et 'spir' som stikker ut, som på en gammel soldathjelm. Jeg har snakket med noen som kan strikke, som mener at dette 'spiret' eller hva man skal kalle det, må ha blitt laget med hensikt, ettersom det ville ha vært mye enklere å felle stingene jevnt på flere runder, slik at luen hadde smalnet jevnt oppover, som en topplue - eller felle stingene raskere og på færre runder, slik at luen hadde blitt rundere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Her er ein tekst litt lenger nede på biletsida -BILDE 53 Bygdeoriginalen 'Legd-Anders' på tunet på Lavikgården. Det var Andres Breivik fra Brekke som var rorkar for Ludvig. Else forteller at presten i Lavik, Borch, var kommet fra Finnmark. Prestebarna gikk derfor med firkanta og spisse sameluer (se bilde 34, 38). Gamlingen mente at det var djevelen selv som hadde laget disse luene. (Bildet sto 3 ganger i Sogn Dagblad i aug. - sept. 1991 med flere historier om ham.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Ja, jeg mener også at luen kan være inspirert av 'hornluene' som kvinnene blant skoltesamene gikk med. Og jeg antyder da at min tipp-tippoldemor hadde østsamiske aner. For ellers ville hun neppe ha tatt på seg dette hodeplagget ved en så stor begivenhet som det var å bli fotografert i fotografiets barndom på 1850-tallet. Det samme gjelder tipp-tippoldefar, som hadde håret på siden formet som en 'klaffelue'. Østsamer eller ikke, så må i alle fall dette paret ha vært litt av noen bygdeorginaler i Gulen på midten av 1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Jeg tror sannsynligheten for at et östsamepar havnet i Sogn paa 1850-tallet er lik null.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Lite sannsynlig, men ikke umulig. De kan i så fall ha vært etterkommere av soldater som kom tilbake fra den store nordiske krigen i 1700-1721.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

At ikke noen av soldatene som deltok i denne krigen traff sine framtidige koner mens de var ute, er lite sannsynlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Dersom resonnementet ditt skal tas seriöst maa du dokumentere/sannsynliggjöre fölgende:1. At enkelte norske soldater paa 1700-tallet traff sine fremtidige koner mens de var ute i krig og attpaatil tok dem med tilbake til hjemstedet.2. At soldater fra Sogn var i de östsamiske omraadene i forbindelse med Den store nordiske krig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Uenig i ditt andre punkt. De hjemvendte soldatene kan jo ha bosatt seg i Sogn etter krigen, uten at de nødvendigvis var født og oppvokst i Sogn. Folk flyttet jo på seg før også. Svært mange unge menn fra områdene rundt Bergen deltok i denne krigen, ca 10.000 menn. Jeg regner det som svært sannsynlig at noen av disse i løpet av de årene de var i krigstjeneste, kan ha møtt sine framtidige koner langs grensen av Nord-Sverige, også kvinner med samisk, russisk, finsk bakgrunn. Men å bevise det er en annen sak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

Et bilde sier mer enn tusen ord. Denne bildeserien fra Jølster, som du viser til, burde bevise at disse luene var vanlige blant bondekvinner fra Sogn, og at jeg var i ferd med å rote meg bort på feil jorde :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

-- bortsett frå at Jølster er Sunnfjord, ikkje Sogn --

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Din --'tipp-tippoldefar, som hadde håret på siden formet som en 'klaffelue'. Østsame eller ikke' (sitat 15) Er du nå sikker på at det er hår alt det du ser på bildet(3)? Bildet er både klippet i (i negativet?) og sterkt retusjert. Jeg ville ikke tatt for gitt at ikke også han har på seg ei slags lue, med mindre du har andre bilder som beviser at dette var hårklippen hans. For meg ser det ut til at også han hadde på seg ei lue, trukket langt tilbake, slik at håret stikker fram. Ellers så er jeg enig i at han ser finsk-ugrisk-sam(ojed)isk ut av utseende. Det kan være tilfeldig, men han kan jo også ha et utseende etter en forfader/moder flere generasjoner tidligere, og da kan det jo bli vanskellig å påvise. Hvis bildet (dobbeltportrett som tydeligvis er tatt i et studio) virkelig er fra midten av århundret så var de forresten usedvanlig tidlig ute med portretter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Inge Fagerheim

- Jeg skal besøke de som sendte meg bildet senere i sommer(min grandonkel). Da får jeg sett originalen. Jeg har en kopi av originalen, utført av en fotograf. Jeg har kun scannet bildet og klippet ut personene. Når det gjelder tidsangivelsen, så er den basert på at Jørgen Olsen Midtun og konen Ingeborg Olsdatter, f. 1825 på Brandsdal, ble gift i 1846 og at hun neppe var mye over 30 på dette bildet. Paret var rimelig velstående og kan utmerket godt ha tatt turen til Bergen og Marcus Selmer, som etablerte seg som fotograf i Bergen tidlig på 1850-tallet. Selmer var forøvrig opptatt av å fotografere ulike etniske grupper i Norge i deres nasjonaldrakter og plagg. Og ja, utseendemessig kan Jørgen Olsen Midtun godt ha kommet fra de områdene østsamene holdt til, kanskje med røtter enda lengre østover (Samojedene). Men dette er selvfølgelig vanskelig å bevise.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.