[#40506] Sørlandsgenealogien nok engang.

[Gjest Helge Berntsen]

Kristian: Ref. (131) og (71) vedr. Haaland. Når det gjelder tilknytning til Munkeliv har jeg tydeligvis blandet sammen med gården Haugland: Lenke

[Gjest Helge Berntsen]

Det følgende var Torleif Odlands ord da han startet denne tråden for over 3 år siden: 'Kommer en tilbake i Sørlandsgenealogien rundt midten på 1500 tallet, finner en noen navn som er vanskelige å nøste videre på. Mitt håp med dette innlegget er i første rekke å få innspill og gode tips..' Et begrunnet håp, men hva er resultatet kan man spørre seg ?For å ta litt av det persongalleriet jeg personlig hadde håpet det skulle være mulig å 'nøste videre på', kan en vel si at vi vet det bodde noen folk i de nåværende Agder-fylkene på 1500-tallet, men vi vet ikke hvem de var.Vi vet det var en Gunder Jonsen, som kanskje bodde på Bringsvær, og som i 1507 fikk et enestående gavebrev fra prins Christian, som da nylig var blitt Visekonge over Norge. Gaven omfattet gårder i et omfang man ellers bare så tildelt kirker, klostere, og de gjeveste av kongens menn. Men hvem Gunder var, hva han drev med, eller hva han hadde gjort for å fortjene en slik gave, nei det vet vi ingenting om.Det vi vet er at Gunder hadde en søster som het Sigrid, og som giftet seg med Herlov Halvorsen, som enkelte tror var en av kongens væpnere, og sågar rådmann i Stavanger. Men vi er ikke sikre, og vi vet ikke hvor han kom fra. Han gjorde imidlertid en arveskifteavtale med Gunder for sikkerhets skyld, som omfattet gården Kvannes i Høvåg, men der bodde det vel noen Eivindssønner også ?Gunder fikk en datter som het Ingeborg, og hun giftet seg faktisk med en Jon Eivindsen, men han var fra Skinsnes i Mandal, visstnok sønn av en Eivind Ljotsen, som var Amund Jonsens fogd i Mandal. Nå vet vi ikke hvem Amund var eller hvor Eivind kom fra heller, men enkelte ellers vettuge mennesker mener hans datter Aase var av kongelig byrd, og da var vel Eivind eller hans kone det også, men det er visst bare noe tull.Jon's søster Aase gifta seg i alle fall med Beint Henningsen, som var lagmann og storkar, og kanskje kom helt fra Gudbrandsdalen opprinnelig. De fikk en sønn Nils Beintsen, og tror du ikke han gifta seg med denne Ingeborg Gunders datter, som først var gift med Jon.Nå hadde det seg slik at Ingeborg også hadde en bror som het Stian, men i retten sa de at han ikke var en ekte bror, men det de kalte en frillesønn, og ingen vet hvem hans egentlige foreldre var. Det var de som lurte på om Gunder fikk gaver av prinsen fordi han hadde tatt så godt vare på Stian, men det høres jo rart ut.Stian giftet seg med Helje Toresdatter fra Gjervoll, datter av Tore (som vi ikke vet hvem var), men hun hadde en søster som gifta seg med Gram Jonsen som visstnok kom fra Gliddi, og han gjorde et makeskifte med sin svoger Stian, så de bytta eiendommene som Toresdøtrene hadde, og dermed ble det Gram som havna på Gjervoll, mens Stian havna på Løddesøl.Gram og hans Toresdatter fikk 2 sønner, som gifta seg med hver sin Pedersdatter fra gården Hovin på Nes i Romerike, en storgård på 9 huder som jentene hadde odelsrett til, men ingen vet hvem faren deres var.Joda, det gjenstår visst litt arbeid her fremdeles..

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge, Disse tre brevene vedrører Gunnar Kjetilsson som er tilknyttet Asdal-ætten:DN XXI, nr. 463 (1450): Ridderen Sigurd Jonsson, Norges rikes høvedsmann i kong Christierns fravær og høvedsmann på Tunsberghus, riksråden Engelbrikt Stefansson, Peder Olavsson, lagmann i Tunsberg, borgermestrene Klaus Berentsson og Josef Andersson, byfoged Gunne Pedersson, 7 rådmenn i Tunsberg og 2 lagrettemenn dømmer mellom Torbjørn Hallvardsson og Gunnar Kjetilsson i en strid om arven etter Gunnars morsøster Sigrid Anundsdotter, Ivar Brynjolvssons hustru, og tilveiebringer deretter forlik. Forliket gjelder bl. a. gardene Langetveit (i Holt) og Oddersland i Moland sokn. DN XVIII, nr. 70 (1453): Olaf Thorstenssøn, Prest paa Øiestad og Chorsbroder i Stavanger, samt 10 svorne Lagrettemænd og 8 andre 'fuldkomne' Mænd kundgjøre, at de efter Begjæring vare paa His (i Øyestad Sogn) for at holde Skifte mellem Thorbjørn Halvordssøn og hans Hustru Elin Eilifsdatter paa den ene Side og Gunnar Ketilssøn paa den anden i Anledning af Arven efter hans Moster, hvorved der tilfaldt Gunnar 10 Maanedmadsleier Jord i Skardegrøym (nu Skaregrøm) i Fjærde Sogn, medens 2 1/2 Ødegaard, der var skovbevoxet og ikke kunde skiftes, tilfaldt Elin, der gav Gunnar 1 Tønde Lax.RA - diplom 1521 TEE - AsdalsakenSammendrag:Erik Eriksson, lagmann i Oslo, Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg, Anders Sæbjørnsson lagmann i Sarpsborg kungjør at 13 mars 1521 i raadstuen i Oslo kom fornuftig mann (osser perssen)1 raadmann i Oslo for dem og tiltalte beskjedelig mann Anund Kjetilsson for noe gods som han hadde fått med hans hustru Karina Ulfsdotter, og sa førnevnte osser (Asser) at det var hans hustrus odel, og ville vite om hvor lovlig det var at det var fratatt henne. Da la Anund et domsbrev i retten (som dette brev er vedheftet-TE2) og vi dømmer denne dom ved sin fulle makt.1- Tilføyd med blyant 2- Dette brev er DN XXI, nr. 463Jeg har lest gjennom disse breve en gang til og Gunnar Kjetilsson beholder Langetveit i Holt og får kjøpt Oddersland (Ottersland) i Østre Moland i sakesfall i første omgang i 1453 får han så Skaregrøm.Ikke i noen av brevene nevnes Lien (Lia) i Fjære.Lien tilhørt i 1612 for den største del folket på Møll i Holum. Etter en del bortpantinger samlet Jens Mortensson Lofstad gården og fikk bygselretten i 1637.Fra Fjære Bygdebok, Haabesland krets s. 172 har jeg sakset det fragment man har av Anne Torgrimsdotter Mølls skifte i 1612:Etter forn. Annes begæring ble følgende skifte gjort:Fikk først de to brødre Euind och Rasmus på deres part halvfemte huder og 4 engelsk i Øvre Møll som er hovedbølet, på deres part, så og på deres part i laksefiske sammen med salige Amund Hævaagers barn, i den part salige Torgrim Møll og hans hustru tilkom.Fikk så søstrene i jord og Joran som er eldste søster fikk en hud i Røiseland i Hartmark, i tillegg halvtredje engelsk i Lien i Nedenes len. Dernest fikk Valborg en hud i Skarstad i Lister len og en halv hud i førn. Røiseland og Gundvor halvannen hud i førn. Lien, og ettersom Ane Møll har samtykket og var seg i minne at de tre huder er bortpantet og Obmund Hævaagers barn tilkommer en part i den, ble det så sagt at alle hennes barn og arvinger hver etter sin part skulle innløse Lien.Obmund Hævaker er Ommund Sivertsson Hevaker ( I SØgne) og gift med Annes søster (Birgitte) Torgrimsdotter. Det virker som begge søstrene har odel i Lien, men det kan være tidligere skifter (makeskifter inne i bildet) så det er ikke sikert.Det er flere usikre teorier slekten på Møll, men det virker som om de har Eivind (Ljotsson) som en av forfedrene.Per Holte Rosenkilde har langt på vei avskrevet Gunna Kjetilsson Vestre Haugen i Gjerstad. For det første pga god dokumentasjon som ikke viser noe tegn til høybyrdighet som i slektskap til Asdalslekten ville innebære, og delvis fordi det ikke finnes gods i senere ledd i Hauge-ætta spm skulle tilsi et slikt opphav.Dernest finner han et par alternativer til Gunnar Kjetilsson som er vel så aktuelle.

[Gjest Helge Berntsen]

Veldig interessant, Kristian - og bevis på at det er mulig å putte 'mer kjøtt på beinet' her, selv om jeg tross stor fantasi har vondt for å knytte noe av det direkte til Gunder Jonsson, bare til hans hustru. Men det er jo heller ikke dårlig ! Jeg 'slenger frem' et par anerekker med det samme, en blanding av facts og fiction, med antatte datoer:Anund f. 1365 g.m. xBarn: Sigrid Anundsdatter f. 1390 d. før 1450 g.m. Ivar Brynjulvsson; Anundsdatter f. 1395 g.m. Kjetil; Aslak Anundsson g.m. Halvardsdatter.Barn av Anundsdatter og Kjetil: Gunder Kjetilsson f. 1420 Barn av Aslak Anundsson og Halvardsdatter: Anund Aslaksson f. 1430 g.m. Skjeldulfsdatter.Barn av Anund Aslaksson og Skjeldulfsdatter: Svane Anundsdatter f. 1466 g.m. Gunder Jonsson.PS: Hvis Gunders fødselsdato er korrekt med omkring 1450, må hans far Jon være født omkring 1425. Da er det lite trolig det er han som er Jon Bringsvær nevnt som lagrettemann i 1507, men det er heller ikke noen Jon som f.eks. kunne være bror til Gunder..Halvard f. 1370 g.m. xBarn: Torbjørn Halvardsson f. 1400 g.m. Elin Eivindsdatter; Halvardsdatter f. 1405 g.m. Aslak Anundsson.Barn av Torbjørn Halvardsson og Elin Eivindsdatter: Halvard Torbjørnsson f. 1430 gift med x. Barn av Halvardsdatter og Aslak Anundsson: Anund Aslaksson g.m. Skjeldulfsdatter.Barn av Halvard Torbjørnsson og x: Herlov Halvardsson f. 1455 g.m. Sigrid Jonsdatter, foreldre til Kjetil Herlovsen f. 1485.Eivind f. 1380 g.m. xBarn: Elin Eivindsdatter f. 1405 g.m. Torbjørn Halvardsson; Ljot Eivindsson f. 1410 g.m. xBarn av Ljot Eivindsson og x: Eivind Ljotsson f. 1445 g.m. x.Barn av Eivind Ljotsson f. 1445 og x: Aase Eivindsdatter f. 1475 g.m. Beint Henningsson f. 1470; Jon Eivindsson f. 1485 g.m. Ingeborg Gundersdatter f. 1495, datter av Gunder Jonsson og Svane Anundsdatter.Litt å gruble på..

[Gjest Helge Berntsen]

Oops. Jeg ser allerede at jeg har lest Elin Eilevsdatter som Eivindsdatter, slik at 'Eivind-konstruksjonen' kan forenkles.. Sorry.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge 154:Glem dette og start på ny:For å ta to eksempler:Hustru Sigrid Torbjørnsdotter på Asdal gm Asser Kremmer hadde ingen overlevende barn og det var Torbjørn Halvorssons bror Roars etterkommere som ble sittende med Asdalgodset.Eivind Ljotsson n omkr. 1490: Man vet ikke om Jon Eivindsson (Skinsnes) og Åse Eivindsdotter hadde ham som far, men det er ikke noen urimelig konklusjon ut fra sosial status. Eivind kjennes f.eks. ikke med noe gods.Hans far Ljot, som du kaller Eivindsson er ikke nevnt. Heller ikke finnes det noe reelt alternativ i Vest-Agder i DN.Uten å kunne gå for dypt inn i materien finnes det imidlertid to aktuelle personer som kan være blandt hans forfedre:DN VI, nr. 434. 1430): To mænd kundgjøre, at Bergulf Ljodolfsson og hans Værmoder Thorbjørg Ogmundsdotter solgte til Are Thorgilsson 3 Maanedsmads Leie i Sæland i Vigmostad Sogn og modtoge Betaling derfor.VII, Nummer: 342.1405.Sammendrag: Svein Thoressön, Prest paa Holleim, og 3 andre Mænd kundgjöre, at Aude Thjodulfssön med sin Hustru Thorgerds Samtykke solgte til Reidar Sveinungssön 12 Maanedmads Leie i Gaarden Uvesland/k (Utsland) i Öslebö Sogn og oppebar BetalingenKilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Fuglesthvet i Holme Prestegjeld. Levninger afde 3 sidste Segl vedhænge. (Se nedenfor No. 353).Swæin Þoresson prester a Holleyme Biorn Gunnarson ok Aslaker Liotzson Rolleifuer Þorgrimzson q. g. okDN VII, nr. 353 1410-11: Sammendrag: Svein Thoressön, Prest paa Holleim, og 3 andre Mænd kundgjöre, at Reidar Sveinungssön solgte 12 Maanedmads Leie af Gaarden Uvesland (Utsland) i Öslebö til Arnkel Reidarssön og hans Hustru Thorbjörg Ulfsdatter, hvis Odel det var. 4 av 4Swein Þoresson prester a Holleyme oc Byon Gunnarsson oc Olawer Kollunxsson Allaker Lyozsson q. g. oForeløpig er det man vet/ikke vet:Det finnes ikke noen umiddelbar forbindelse mellom Asdal og Bringsvær.Det finnes en forbindelse mellom Bringsvær og Skinsnes og det finnes en forbindelse Skinsnes til en Gunnar Kjetilsson, ifølge Rosenkilde ikke på Vestre Haugen.Luftige antagelser a la Magnild Hagalien duger ikke.

[Gjest Helge Berntsen]

Point taken, Kristian. Jeg samler facts, men drømmer litt ved siden av.. Når det gjelder Langtveit i Holt synes det som de eldste jeg kjenner til var på tidlig 1600-tall, Håvar Tallaksen på Nedre Langtveit, og Knud Alvsen fra Myre, som kjøpte Øvre Langtveit. Og jeg tror definitivt vi skal glemme Ytre Haugen og Gjerstad.

[Gjest Helge Berntsen]

Men man undrer jo på hvilken relasjon det kunne være mellom Torbjørn Halvardsson og Gunnar Kjetilsson..?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Torbjørn Halvardsson var svigersønn til Eilv (keiker) Brynjulvsson som igjen var bror til Ivar gm Sigrid Anundsdotter som var søster til Gunnar Kjeilssons mor.Faren til søstrene kan være Anund Nikolausson (Nlsson)

[Gjest Torleif Odland]

Siden jeg sitter her å leser i endel innlegg som har kommet inn, mye stoff som gleder meg. Men jeg tllater meg å vippe dere litt ut av sporet nå. Er det noen som kan gi meg Kvannesgodset i Høvåg sine eiere og jordegods i helhet, etter Guttorm Amundsson Gjusnes, jordegodset spriker endel seinere, slik at jeg har problemer med å få helhet i det.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1624:169: Wllf Aggere eiger til i Quanndenes i Høffuog sogenn 2 kskSimen Nilsson Aagre oppgir at hans stesønn Ulf har 2 kalveskinn til odel i QuanndenesTora Guttormsdotter: 3 1/2 gsk. i Quandnes gods76:Halffuord Torgiusenn Quanndenes agger till oedell med sinne fire sødschinne som hannd er werge faar i Quanndenesd 8 ksk. paa hans quinndes wegnne i Lanndbø i øester Moellandtzs sogenn, som er hinndes oedell 2 1/2 ksk.Torgrim Ulfsson Kvannes:99: eiger till oedell i Quanndenes 11 ksk.84 Gunner Wroldsenn Quanndenes eiger till oeddell i forne. Quanndenes 11 kskJakob Nilsson Skalle: 130: 1/2 hudMed 12 ksk. på huden (ifølge matrikkelen 1647) får jeg dette til å bli 1 ksk mer enn 4 huder som viser at skylden er nedsatt i 1647. (Fullgård dvs 4 huder i 1593 if. NG)1647: Quanndenes 3 huderHalduor, Gunner, Poffuell og Kiedell eiger och bruger 2 1/2 hud 1 giedschd.Oluff Thronderøenn 1 giedschinnd.Så får du nøste herfra.Så er det Gjusnesfolkets adgang til en del av Kvannes. Det har vi vært inne på tidligere at må skje via Gutorm Amundssons kone Torber (Torbjørg). Hun kan knapt være noen ætling av Løddesølfolket siden sønnen Jens er gift med en Åse Halvardsdotter, av Christensen antatt å være datter til Halvard STiansson Løddesøl.Så har vi dette salget i 1576 - fra Agder Dombok 1636: Guttorm Obmundsson, vel Gjusnes som allerede eier 2 huder i Gjusvik får kjøpt 1/4 i Gjusvik av Geruenn Halduorsdotter (Gro/Guri Halvordsdotter). Fordi han er den nærmeste til å kjøpe den, men ikke nærmest odelsberettiget siden Gro har arvinger.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for oppklaringen i (159) Kristian ! Ellers mener jeg å ha sett nevnt 2 Eivindssønner i forbindelse med Kvannes ? Er det noen som kjenner igjen dette, eller er jeg helt på villspor ?

[Gjest Helge Berntsen]

Til Kristian Fjeldsgård:Uten ønske om å ta opp hverken Hardangergods, Gråtopper eller Vrålstad, har jeg sett litt på dine interessante innlegg i tidligere tråder omkring Asdal, bl.a. tråd nr. 42655 'mpp-Asdal-sakene'. I denne tråden fremsetter Karin Romstad en anerekke i (35), som jeg forstår du ikke finner belegg for å bekrefte. Er dette fremdeles tilfelle ?Hvorfor har du 'lagt død' forbindelsen til Vrålstad, som av flere årsaker synes å være det mest naturlige stedet å søke Torbjørn Halvardssons aner ?Det synes som du har belegg for å fastsette Sigrid Tobjørnsdatters dødsår til 1534, i forbindelse med hennes sølvbelte. Samtidig er det vel et visst belegg for at Torbjørn er født omkring 1400, og hans Elin noen år senere. Om Sigrid skulle være født f.eks. 1430 må hun ha blitt veldig gammel ? Eller var han gift 2 ganger ?Til slutt nevnes gården Knudsvik i tråd 42655 (22), men det er liten support for din teori om Knudsvik i Holt. Den Walter Lambretsen du nevner var gift med Ellen Albretsdatter, som har aner tilbake til Eikeland, selv om hennes far ikke er behørig identifisert (Dypvågbøkene s. 1968). Det som styrker antagelsene om at det er Knudsvik i Holt vi skal til er følgende:Ved tinget på Borøya 13/12-1615, var det deling over arvet jordegods mellom brødrene Knud og Christopher Råmundsen, og Ellen Albretsen, representert ved sin mann Walter Lambretsen. Christopher fikk tildelt 2 huder i Eikeland, mens Walter, på sin kones vegne, fikk den gjenværende tredje hud. I tillegg fikk han Knudsvik, Skottevik, 'och den holme hand haffuer'. Christoffer og Walter skulle gå opp grensen på Eikeland, noe som ble gjort senere, og de ble vennlig forlikt. De ble enige om å ha felles 'bromskog'.Når Knudsvik var pantsatt til en Peder Gundersen er dette trolig en bror til Albret Gundersen Eikeland. Ifølge et diplom utstedt på Brekka på Tromøy 7/6-1556 fikk Albret Gundersen en ku av sin fetter Albret Toresen, for at han ikke lenger skulle 'påtale' den parten av Eikeland i Holt sogn, som Albret Gundersens far; Gunder Albretsen, hadde solgt til sin bror Tore Albretsen, Albret Toresens far. En av disse Albret'ene var far til Ellen.Håper dette kan styrke Holt-tilknytningen igjen..

[Gjest Torleif Odland]

Takk Kristian, hadde mistanke om at du hadde svaret.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

162:Sysselmann Guttorm Eivindsson på Lista første halvdel av 1400-tallet har felles gods i Kvannes med prest i Oddernes Svein Herleiksson.163: Jeg forkaster ikke ættelinja, men betviler at det for øyeblikket finnes belegg for Asdal-ættas forbindelse til Vestlandet. Jeg har sett på kungjøringsmennene i forbindelse med Lofthus, men finner ikke noen tilknyttning til Agder, selv om det ikke betyr noe da de kan ha benyttet lokale slektninger. Fru Elins mann Torbjørn nevnes i denne sammenheng første gang 1450 i forbindelse med arvestriden med Gunnar Kjetilsson. Fru Elin nevnes i live fram til 1492 så Hustru SIgrids fødsel må ligge omkring 1450 /- 10 år. Jeg har estimert Fru Elins fødsel til omkring 1420, mulig noe før.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

For øyeblikket er Knutvig et sidespor for meg.Vraalstad i Drangedal har jeg ikke vært inne på fordi det synes for meg som om Torbjørn-Halvard slektsrekkefølgen er i utakt med Torbjørn Halvorsson gm Fru Elin aldersmessig. Vår Torbjørn må nemlig være født på begynnelsen av 1400-tallet og død før 1478:På Asdal blir følgende brev utstedt:DN XVIII, nr. 102 (1478): Tre mænd kundgjøre, at Gynt Halvordssøn erkjendte at have solgt Seljedal i Øiestad Sogn og Strengereid Skibrede til Hustru Eline Eilifsdatter paa Asdal og at have oppebaaret Betalingen (Er vel Seldal gnr 35 i Øiestad)Hvorvidt Gynt er bror til Torbjørn lar jeg stå åpent, men det viser at Torbjørn etter all sansynlighet er død.Jeg kartlagt en del etterslekt til den yngre del av Asdal-slekta, nemlig dem som er nevnt i sakene om Asdalgodset omkring 1640 og jeg finner ikke noen umiddelbar forbindelse der.Jeg har sett at Halvard Gråtorp er knyttet til den yngre Asal-slekt som Torbjørns far Halvard, men den vurdering er vel like luftig som å Knytte Halvard Gråtorp til Vraalstad.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian.Det har ikke vært liv der på de siste 2 år. Kassens alder?LenkeMvh Knut

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg har et par spørsmål til debattantene1. Det synes for meg at det er mye materiale om dette temaet og agder-genealogi generelt på SAK. Er det riktig? Og hvlke materiale?2. Hvis det finnes, hvorfor er det da ingen som har tatt initiativet til å digitalisere det for å gjøre det tilgjengelig for alle?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Lars Ove1. Svaret er ja: 'Agder-brevene for Aust-Agder utgjør 25 bind og starter i 1376. For Vest-Agder utgjør de 9 bind og starter i 1467. Tilsammen er det snakk om 1,5 hyllemeter eller ca. 10 000 sider' (kilde: hjemmesiden til SAK).2. Godt spørsmål! Jeg har ikke annet svar enn at ingen til nå atakelig har følt de har hatt kapasitet til det.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Oddbjørn (169)Takk for raskt svar.Da blir de neste spørsmålene:Hvis disse ble digitalisert. Hvilke verdi ville det bety for genealogien? Vil det bli slik at mange rundt i Norges land ville engasjere seg og kanskje 'omskrive' noe historie?Eller er det i det hele tatt noe vits i å digitalisere fordi innholdet er kjent og grundig gjennomgått av kompetente genealoger?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Andre kan nok svare mer fyllestgjørende på det spørsmålet enn jeg. En del av brevene har nok vært grunnlagsmateriale for diverse bygdebokforfattere - men i hvert fall for Aust-Agders del vil jeg mene at materialet ikke er nok utforsket. Kristian Fjeldsgård har vel god oversikt over Vest-Agder-brevene (og kanskje også en del av Aust-Agder-materialet) - så han kan sikkert gi et bedre svar.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg for ordens skyld føye til at det altså er snakk om et brevmateriale som ikke er med i Diplomatarium Norvegicum (muligens med noen få unntak).

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå er Hedmarkinger mest kjent for å være spontane etter å ha tenkt seg om en laaaang stund, og mange bare fortsette å tenke, uten å gjøre noe :-)Jeg er ikke Hedmarking, selv om bostedet skulle tilsi det, så min umiddelbare tanke er å tilby meg å skanne dette.Det forutsetter at SAK sender materialet til SAH, og at det blir publisert av NSF

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg skal ikke oppkaste meg til talsmann for 'sørlands-genealogene', og jeg bor i Kristiansand med grei tilgang til Statsarkivet - men jeg synes jo det høres ut som en fabelaktig tanke. Og det er svært prisverdig av deg å komme med et slikt tilbud!Rent formelt bør vel i så fall en eventuell henvendelse til SAK om saken komme fra SAH?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

I hvilken grad brevene er utnyttet vet jeg ikke. Men for en del eldre bygdebøker virker det som de ikke er benyttet i noen stor grad.Jeg har avfotografert alle bindene med Vest-Agderbrev og Aust-Agder fram til 1635. I tillegg indeksene. Totalt 7,2 BG i 4200 filer. Stort sett er alle bilder leselig (en og annen skjelving er det til tross for stativ). En del av kopiene er ikke leselige i utgangspunktet.Dokumentene er i hovedsak fra slutten av 1500-tallet og fremover. ENkelte eldre som dels er med i DN, men også dokumenter som ikke er med.Hovedårsaken til den store forskjellen i mengde på Aust og Vest er mengden av brever fra Setesdalen.Jeg har sortert VA hvor det i tillegg kommer en del brev avfotgrafert på RA-kildeskrift. Stort sett er dette samme brev, dels er det imidlertid lakuner på det ene eller andre stedet.Jeg har under vurdering å legge dem ut på nettet, men er avhengig av et sted hvor jeg kan laste dem opp som bulk, ikke et og et bilde.