[#40506] Sørlandsgenealogien nok engang.

[Gjest Helge Berntsen]

Dokument nr. 615 i Akershusregisteret er spesielt interessant her, idet det omfatter gården Ulevåg i Dypvåg, som i et antall senere generasjoner tilhørte Eidbo-slekten. Den var del av jordskiftet i 1625 etter Tarjer Halvorsdatter Løddesøl, g.m. Tore Håskuldsen Eidbo, og har altså som Østre Askerøya tilhørt Verne Kloster i en mellomliggende periode. Så er spørsmålet selvfølgelig: Hvem er denne Aslak Skinnlansson, og hans far, som hadde Ulevåg 'til å gi bort', og hadde de noen direkte tilknytning ellers til distriktet ? I 1625 var det Tarjers sønn, Halvor Toresen, som overtok familiens 2 huder i Ulevåg.

[Gjest Helge Berntsen]

Uten å påstå at dette på noen som helst måte har sammenheng med gavebrevet til Gunder Jonsson Bringsvær i 1507..Verne kloster var hospital for kongens fehird frem til 1308. Klostergodset ble konfiskert i 1532, etter at prioren Peter Jonssøn hadde støttet forsøket til kong Christian II på å gjenerobre Norge i 1532. Jonssøn sendte 40 lodd sølv til Christian II med bøn om at det ringe bidrag ikke måtte forsmåes. Men da Christian IIs gjenerobringsforsøk feilet, led klosteret en hard straff. Frederik I avsatte prioren, opphevet klosteret, indro dets gods og gav det som len til sin hoffsinde Peder Brockenhuus.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Helge (102 og flere):Du har trolig byttet om hird og fehird. Verne kloster skal ha vært knyttet til kongens hird, som var en relativt større gruppe militære direkte knyttet til kongsmakten og noe vesensforskjellig fra de regionale skattemesterne (fehirdene).Ellers bør opplysninger fra Akershusregisteret (AR) benyttes med varsomhet, da det er mange forvanskninger å finne. Det er f.eks. ikke sikkert at 'Skinnlanszøenn' er et ekte patronym. AR inneholder nemlig flere uekte patronym, da flere i form av at gårdsnavn med endelser på 'sz' som tydeligvis er utledet som patronym ved nedtegnelsen av registeret i 1622.Finnes det en gård 'Skinnland' eller lignende i området som er aktuelt?Mvh Are

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for innspill, Are. Wikpedia er vel blant de minst presise kilder man kan bruke, men likevel nyttig fra tid til annen. Når det gjelder Akershusregisteret er jeg på amatørnivå, så jeg takker for dine tips. Selv med god fantasi har jeg vondt for å finne en gård Skinnland eller ei Skinnlandsøy i distriktet, men kanskje andre har et forslag her ? Vi har gammel Aslak-slekt både på Hope og Grimsland i Søndeled, som nok begge hører hjemme i denne famlingen.

[Gjest Jarl Berge]

Det syntes å være et Skinnerland nær Skjellvika på Østerøya i Sandefjord (se vedlegg)Gjerder i utmark – SkinnerlandMed hjemmel i friluftsloven §§ 13 og 40 påla Sandefjord Kommune ved parksjefen eieren å fjerne deler av 2 gjerder på en fritidseiendom nær sjøen sør for Skjellvika på Østerøya. I parksjefens vedtak legges det til grunn at gjerdene står i utmark, og at de er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens ferdsel. Videre legges det til grunn at gjerdene ikke tjener grunneierens berettigede interesser.

[Gjest Helge Berntsen]

Det er også et Skinnerland i Møstranden i Rauland..

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er vel en eiendom Skinn(er)landsøya dere skal jakte på. Verne kloster: eldste jordebok er fra 1599/1600. Noe gods var allerede avviklet og tildelt andre formål (kan delvis rekonstrueres ved hjelp av Norske rigs-registrenter) , og mye av klostergodset ble overdratt lagstolsgodsene 1601.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk Tore. Den Gunder jeg referer til er registrert blant 'krone- og leilendingsbønder' fra 1610-1618, men han skal ha benyttet jorden på Østre Askerøya fra 1601. Utrykket 'lagstolsgods' er ukjent for meg, men siden 1601 er nevnt må jeg spørre om det kan ha sammenheng, og om det finnes noe register over denne overdragelsen ?

[Gjest Tore H Vigerust]

vi har bevart jordebøkene over lagstolgodset sønnafjalls 1601 fra alle løgdømmer unntatt Agdesiden

[Gjest Helge Berntsen]

Jeg går ut fra de fleste som interesserer seg for denne tråden allerede kjenner til Per Reidar Christiansens utmerkede oversikt 'Folk i Agder 1500-1560', men legger likevel ut en lenke, i tilfelle det er noen med friske øyne som kan se noen nye sammenhenger der.http://www.genealogi.no/kilder/agder_1500-60.htmNår det gjelder Herlov (Herlaug) Andersen ref. 80 så tror jeg vi må ha hjelp av våre danske venner, så jeg har lagt ut en forespørsel på DIS-DK.

[Gjest Helge Berntsen]

Feil igjen.. Det er Herlov Halvardsson vi ser etter..

[Gjest Helge Berntsen]

Litt mer om Herloug/Herlov, som skal være født omkring 1455 d. ca. 1509, gift med Sigrid Jonsdatter Bringsvær i 1484. Vi er vel ikke sikre på at han er identisk med væbneren og rådmannen i Stavanger, men det var som sagt ikke så mange med dette navnet. Herlov eide gårdene Tingstveit i Øyestad og Kvannes i Høvåg, og i 1486 inngikk han en arveskifteavtale med sin svoger Gunder Jonsen vedrørende disse eiendommene. Herlov og Sigrid fikk minst 2 sønner, Anders og Kjetil, og det er den førstnevntes etterslekt som vi kan følge i distriktet frem til idag, gjennom hans sønner Herlov, Ellef, Tollef og Halvor.

[Gjest Helge Berntsen]

Det synes å være enighet om at Gunder Jonsen Bringsvær's datter Ingeborg var gift 2 ganger, med Jon Eivindsen og med Nils Beintsen, og at sistnevnte var sønn av lagmannen i Agder, Beint Henningsen. Er det også enighet om at Beint var gift med Aase Eivindsdatter, og at deres andre sønner var Jacob Beintsen, som etter drapet av faren fikk bo på kongsgården Fuskeland sammen med sin mor; og Jens Beintsen Stausland g.m. Gunhild Torsteinsdatter fra Raudaberg ? Er det belegg for å si at Beint Henningsen var sønn av Henning Guttormsen, ombudsmann i Nordre Gudbrandsdal ?? Og til slutt, Valand har identifisert Jon Eivindsen på Skinsnes i Mandal. Kan det være noen sammenheng mellom Skinsnes og Skinnland eller Skinnslandsøen, som det referes til i punktene over fra (100) ?

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. (71)Lenke

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

At Bent Henningsson var gift med Aase Eivindsdotter (Skinsnes) framgår av dette diplomet:Sammendrag: Stig Skafsten (Bagge) minder Hr. Esge Bilde om sit Forhold i Lenet (Lister) baade i Hr. Henrik (Krummediges), Hr. Esges og hans egen Forleningstid, hvorom han har beseglede Breve; udtaler sit Ønske om hellere at ledsage Kongen eller Raadet fra Danmark til Bergen i Slutningen af Juli end kun at møde frem der, omtaler Vanskeligheden ved at skaffe Slagtefæ og minder om Aftalen paa Bergenhus, hvorefter Hustru Aase Evindsdatter, Lagmand Bent Hemmingsens Enke, skulde faa Kongebrev paa Gaarden Holme i Mandal.Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (D. Adels Hist. fasc. 9, Bilde). Brevform;udv. forseglet. (Jfr. N. Rigsregistr. I S. 7 og 109).XVI, Nummer: 598.Dato: 16 Februar 1539. Sted: Lister.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

SKninsnes var på 1600-tallet en tre huds gård ved utløpet av Mandalselva. På gårdens grunn lå en rekke laksefisker.Den dyrkbare jorda lå på (halvøya) Malmø. Den andre mer fjell-lendte delen lå øst for et lite sideløp til Mandalselva som het Kvisla ed bl.a. Kvislegården laksefiske.I 1624 hadde bl.a. Nils SImonsson Strengerei med sin bror 1/2 hud i SKinsnes.Malmø kan være det samme som Notholmen som er nevnt i forbindelse med vitneprov om laksefisker i Mandalselva og som ligger i Mandalselvas munning. Det blir utlagt slik i Mandal bys Historie. Jeg er i tvil om dette er riktig, det er vel større grunn til å tro at det er Kastellet, en fjellknatt på andre siden av dagens utløp av elva. På 1600-tallet ble utløpet vest for kastellet stengt og dagens utløp ble hovedløpet. Det som i dag kalles Kastellet var med andre ord en egen øy/holme.Bekreftelsen på Jon Eivindsson SKinsnes ligger vel hovedsaklig i Agdesidens Dombok 1636, sak 5.Med andre ord kan jeg ikke se bort fra at ' I dokument nr. 615 bekrefter Aszlach Skinnlanszøenn 'marckeboell ij Wleuang i Dybuogsz sogen, som hans fader gaff thill Warne closter och sielff solde hand hans anpart wdi samme gaardt, anno 1489.' gjelder SkinsnesØislebø bygdebok II s. 283 ff nevner en Aslak Sandnes som vel må være født i første havdel av 1400-tallet. Sandnes ligger ved elva like nord for Skindsnes, adskilt av en liten tarm av storgården Ime som går ned til elva. Kolbjørn er også et navn som kommert inn på Skindsnes.

[Gjest Helge Berntsen]

Veldig interessant, Kristian ! Det skulle ikke forundre meg om det er Sandnes i Øyslebø som er forvekslet med Sandnes i Søndeled i forhold til Bjørn Ambjørnsen. Den eneste nevnte i dette tidsrom er han som ble gitt kompensasjon i forbindelse med odelsretten til Syrdal: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7172&s=n&str=>Lenke

[Gjest Helge Berntsen]

Bjørn Ambjørnsen er interessant i sammenhengen fordi han er antatt å være far til Pål Bjørnsen på Borøya, som giftet seg med datteren til Gram Jonsen på Gjervoll. Gram var den som senere makeskiftet sin hustrus eiendommer med Stian Gundersen, Gunder Jonsens sønn.Det er ellers røster som har hevdet at Beint Henningssons hustru Aase Eivindsdatter, var en eldre søster til Jon Eivindsson Skinsnes, som var Ingeborg Gundersdatters første ektemann. Er det noen som har synspunkter på dette ?

[Gjest Helge Berntsen]

Ellers må jeg allerede nå innrømme at mine kunnskaper om gårder i Sør-Audnedal og Mandals-distriktet er ganske begrenset, samtidig som det synes at flere og flere av personene som er berørt her synes å ha tilknytning i området. Jeg håper derfor noen med lokal ekspertise og tilgang til bygebøker etc. følger denne debatten. Når det gjelder Bjørn Ambjørnsen så var han definitivt lensmann i Dyvåg i 1561, og den vi nå kjenner mistet retten til Syrdal i 1527, så det er foreløpig inget til hinder for at vi snakker om samme person.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge: Når det gjelder Bjørn Ambjørnsson n. lensmann 1561så er han definitivt ikke identisk med vedkommende nevnt vedr. SYrdal i 1516-38 i Audnedalen.Forøvrig er Syrdal et minefelt med diverse odelskrav opp gjennom tidlig historie.Han er første gang nevnt her (1517): DN VI, nr. 665: Olaf Peterssîn, Lagmand paa Agdesiden, og 6 Lagrettemænd afsige Dom mellem Gunnar Thjodgeirssîn paa den ene Side og Thore Gunnarssîn og Bjîrn Arnbjîrnssîn paa den anden angaaende Gaarden Valle, som var Gunnar solgt af Aslak, hvis Arvinger nu skulde give Betalingen tilbage.Det er tre Vallegårder som kunne være av interesse: Valle i Stesdal som jeg anser uaktuell.Valle i Sør-Audnedal. Denne gården var på slutten av 1400-tallet makeskiftet mot Præsthus i SPangerid, slik at Rødberg-ætten fikke Præsthus og kirken Valle i SA. Den er også uaktuell.Da gjenstår Valle i Halse og Hartmark. Den ligger i skjæringspunktet mellom Skindnesfolket og Rødberg-ætten.Det finnes teorier, men ikke noe håndfast foreløpig.Uansett er det en 'løpsk' Aslak her.

[Gjest Helge Berntsen]

Let's keep an open mind, Kristian. Som tidligere påpekt av flere er Bjørn Ambjørnsens far, bosted og opprinnelse ukjent. Dypvågbøkene stopper spekulasjonen ved hans antatte sønnesønn Ambjørn Pålsen Østre Sandøya, gift med en sønnedatter av Gram Jonsson Gjervoll. Det eneste vi vet om Bjørn er at han var i live som lensmann i Dypvåg i 1561, og det er jo betegnende at 'din' Bjørn er den eneste Ambjørns sønn vi kan finne på Agdesiden på denne tiden. Ellers er Halse et navn som synes å dukke opp stadig her, og jeg må spørre om det er belegg for å si at Eivind Ljotsen er far til Aase Eivindsdatter. Jordeier i Halse og i Fjære - sic..

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sammendrag: Nils Klaussön, Lagmand i Stavanger, Stig Skausten (Bagge ?) af vaaben, Hövedsmand over Lister Len, og ti andre Mænd fastsætte Grændserne mellem övre og nedre Vikingeland (Vigeland i Valle Sogn), saaledes at den övre Gaard faar fri Adgang til Elven.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 3die og 9de Segl vedhænge, af deövrige 10 findes kun Seglremmerne.VII, Nummer: 731.Dato: 22 Mai 1538. Sted: Rödberg.'vy efftherscriffne mend Niels Klaussen lagmand y Stawangher Stygh Skausten aff vabben høfftzmand offuer Listte len Gasse Torckilssen Biørn Anbiørnssen Tolløff Evinssen Torgrim Ormssen Torger Anundssen Torckil Torstenssen Haarrack Howessen Stener Anundssen Owffue Tolløffssen Endrit Olaffsen'Dette er siste gang jeg finner Bjørn Am/Anbjørnssom i Vest-Agder.Første gang er 1516 som myndig og gift i 1517. Jeg vil anta at det seneste han kan være født er 1495, sansynligvis 5-10 år tidligere.Selv om jeg ikke kan stedfeste ham er det helt tydelig at han er en av de fremste og eldste i 1538. At han en generasjon senere skulle være lensmann Dybvaag 1661 er ut fra min mening utenkelig. At han kan være sønnesønn, ja, godt mulig, men da må man hoste opp mer enn navnet siden man er utenfor miljøet hvor An/Ambjørn er nevnt rundt 1600-tallet.Rundt 1600 er detListe Lenn 1594 Fædde Tinngstadt Anbiørnn paa Oudstad Raabiugdelaugitt len 1610 Walde Sougen Anbiørn Liøland Lister og Mandals amt 1591 184 Vars thingstad i Listelæn, 26. april Anbiørn Meland Liste Lenn 1594 Vats Tingstadt Annbiørnn Meland Liste Lenn 1594 Faas Tingstadt Annbiørnn Neruig Lister og Mandals amt 1591 177 Otthernes, 17. april Anbiorn Sangvig Lister og Mandals amt 1591 177 Otthernes, 17. april Aubion SangvigDet er altså ingen i Nedenes disse årstallene.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for granskingen, Kristian. Bjørns antatte sønn Pål skal være født omkring 1530, og man var vel ofte lensmann 'til sin død', men la oss legge det til side for nå.Om det er noen på sidelinjen som følger denne debatten som har noe å tilføre vedrørende eiendommer på Agdesiden gitt i gave til Verne Kloster, og deres givere, synes dette å ha en viss relevans.

[Gjest Tore H Vigerust]

i tråd med mine innlegg 107 og 109 kunne noen følge opp med en undersøkelse av opphavet til lagstolgodset på Agdesiden. Slik det bl a fremkommer i Skattematrikkelen 1647 og andre steder.

[Gjest Knut Fjogstad]

HeiDen utfordringen du kom med der Tore er som du vet en joker, sannsynligvis en av de få (eneste) veiene at få frem tilstrekkelig empiri for å kunne beklede de ymse trær.Mvh Knut