[#40572] Navnet: Brynhild

[Gjest Eivind Stenshorne]

Men forskjellen mellom -hild og -ild kan ikke ha hatt noen betydning i muntlig tale gjennom historien...?

[Gjest Eivind Stenshorne]

Eller mener du at det i muntlig aldri har blitt uttal ild, men men kun eld/ell. Blir det da mer 'mandig'?

[Gjest Morten Østevik]

Bruken av -hild -ild -hil -hill -ill -il vil vel variere mye med hvem som var skriver - pennefører i eldre tider. Bryndel er brukt som manns og kvinnenavn på Sørhelgeland i slutten av 1700-tallet

[Gjest Frode Myrheim]

Ser her at det er ein del forvirring kring kvinnenamnet Brynhild og mannsnamnet Brynjul. Problemet er at desse to namna har hatt omlag same skriftform i etterreformatorisk tid (frå 1500-talet). Ein kan derfor ikkje utifrå ei skatteliste t.d. tidleg på 1600-talet vera sikker på om ein står ovanfor husbonden eller ei enkje på garden. Uttala har over alt i landet vori ulik, men skrivarane har dessverre ikkje skilt klart. Uttala på flatbygdene på Austlandet har jamnt over hatt uttala brynjul med tjukk l.Frode

[Gjest Frode Myrheim]

I innlegg 22 skriv du Eivind at det i Eiker? var vanleg med både Brynjulf og Brynhild i uttale om menn. Kan du gje meg døme på dette.Frode

[Gjest Eivind Stenshorne]

Eksempel på dette? Altså, jeg mente at jeg selv har, gjennom min oppvekst i Øvre Eiker(for øvrig en veldig flott en!), erfart at Brynjulf og Brynild/Brønnel har blitt brukt som to ulike mannsnavn. Men jeg kan ikke dokumentere dette skriftlig for deg på noen slags måte.Det er min egen erfaring. Måten navn på dokumenter har blitt uttalt vet jeg altså ingen ting om.

[Gjest Frode Myrheim]

Det eg meiner er om du i din oppvekst i Eiker der kjenner menn som har heitt Brynjulf og Brynild/Brønnel, og at dei har uttalt det på ulik måte.Frode

[Gjest Eivind Stenshorne]

Ja, jeg har opplevd i min egen oppvekst at noen menn i Eiker har hett Brynjulf og andre Brynhild/Brønnel.Opprinnelig, som det har vært inne på, så er vel kanskje Brønnel en østlandlandsk form for Brynjulf...

[Gjest Frode Myrheim]

Dei som heitte Brynhild/Brønnel skreiv dei seg for dette? og veit du hossen namna deiras vart uttalt i dagleg tale?Frode

[Gjest Håvard Olsen]

Burde ikke den feminine form av Brynild være BrynildE? Og kan man ikke således si at Brynhild(uten e) er mannsformen? Håvard

[Gjest Frode Myrheim]

Nei! Brynhild er eit kvinnenamn av norrønt Brynhildr, og det at ho er teki for å vera eit mannsnamn skyldas at ho også blir brukt som skriftform for Brynjulv av norrønt Brynjulfr.Frode

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har i dag sittet og lest i en del grunnbøker for Bergen fra 1600- og 1700-tallet. Ser at også Ragnild var i bruk som mannsnavn da. Det er nevnt flere ganger i bøkene.

[Gjest Berit Knudsen]

Tror nok SSB er litt på jordet med at det bare finnes 3-0 menn med navnet Brynild i dag.

[Gjest Finn Oldervik]

I B I av Gardtales i Aure (1963) fortel dåverande statsarkivar Anders Todal om sønene til Peder Kristenson Sundsby (1608-1640 = brukstid på Sundsby) som igjen var son til trelasthandlar og sokneprest til Aure Hr. Kristen Lauritsson. Peder, saman med kona Gjøa (Gyda) hadde visst 12 søner. 9 av desse vart gardbrukarar i Aure. Todal kallar desse sønene for: Jon, Kristen, Oluf (alle tre på Sundsby), Arnt (på Torset), Kristen nr. 2 (til Bjøring), Lars (til Bergfald), Askjell (til Vågos), Brynjulf ( til Våg). Denne siste vert i kjeldene for det meste skriven som Brynhild. (Dette kan tyda på at det verkeleg var eit mannsnamn, Brynhild (Brønnil osb.) på 1600-talet og at Brynjulf kom inn som skrivemåte seinare). For å avslutta; Torstein vart bonde på Skauset. Oppteikningane til Schøning er grunna på det som presten From hadde å fortelja, men også bøndene i Aure hadde same soga. Kjeldene synest å stadfesta denne tradisjonen om sønene til Peder på Sundsby.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Grunnebøkene for Bergen 1686-1754 oppgir flg menn med etterstavelse -ildBrynild - Ragnild - Rognild - Eskild - Torkild - Askildog det ser ut for at Torkild og Brynild er mest brukt.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg meiner sjølvsagt ikkje å påstå at dømet frå min eigen heimstad stadfestar at Brynjulf tidlegare vart skriven som Brynhild. Snarare er dette, saman med døma frå andre stadar av landet,noko som er med og stadfestar at Brynhild var eit vanleg mannsnamn tidlegare (på 16- og 1700-talet), og ikkje berre eit kvinnenamn. Er det forresten nokon som kan seia noko om kor vanleg Brynhild var som kvinnenamn på den tida?

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Berit (38):Telefonkatalogen har to menn med første fornavn Brynild, så SSB er neppe langt ute på jordet.

[Gjest Laila Kornstad]

I Store Norske Leksikon står det:'Brynhild, kvinnenavn, norrønt Brynhildr av de samme røtter som norrønt brynja, brynje, og norrønt hildr, kamp, strid; som siste ledd i kvinnenavn trolig stridskvinne, valkyrje.''Brynjolf, mannsnavn, norrønt Brynjolfr, dannet av samme rot som brynja, brynje, og dyrenavnet ulv. Varianter Brynnil, Brynild.'En helt annen sak er hvordan prestene har skrevet navnene gjennom tidene!Hilsen Laila Kornstad.

[Gjest Magne Thorsen]

Jeg har registrert en forskjell i skrivemåten. Brynhild med h er ofte jentenavn mens Brynild uten h er guttenavn. På svensk side heter mannsnavnet Bryngel. Torbjørn Bryngelson i Bottner i Østervaldskog blir nevnt i 1647. Han flytter til Setskog før september 1663 og kalles da Torbjørn Brynildsen Åmot. Hans bror, Peder Brynildsen f. ca 1622 kom til Bunes i Setskog 1668. Foreldrene deres var Bryngel Torbjørnson i Remjäng i Jänskog d. ca 1654 og Ingeborg Persdotter Flogned i Køla i Värmland. Brynild som mannsnavn er ikke uvanlig i dette grensedistriktet, mest brukt på 1600 og 1700 tallet. Den siste jeg har registrert er født 1891!