Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Håvard Vaker

[#40639] Sivert/Sjurd-navnet

Recommended Posts

Gjest Håvard Vaker

Tidligere navnedebatter har gjort meg intr. i navn i tale og skrift:Har funnet ut dette: På 1600-1700-tallet var Sivert OFTE en skriftform for Sjurd, men også omvendt.Hva tror brukarforumets aktive? Er det ikke mest sannsynlig at våre forfedre på denne tid ALLTID forenklet Sivert til Sjurd? Og ikke bare ofte. Hvertfall hvis vi utelukker nord-norge, vest-norge og sør-norge og kun regner med østlandet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Samme navnet er vel også bl.a. Syver/Syvert og Siul/Sjul.Når det gjelder skriftform, tror jeg dette ofte var mer avhengig av den som skrev navnet enn den som hadde det. Og du kan ganske sikkert ikke regne med at Sivert 'alltid' ble forenklet til Sjurd (Sjur/Sjuer). Men at den samme presten skrev et navn på én (sin) måte i kirkeboken, uansett hvilken uttale som ble brukt i det enkelte tilfellet, var sikkert vanlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Sigurd. Kjent sidan 1300-talet. Svært vanleg både på Austl og Vestl i tidleg etterref. tid ... men fekk etter kvart tyngdepunkt på Vestlandet ... [relativt lang utgreiing om bruken av namnet framover]

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Av ein eller annan grunn falt første del av dette innlegget ut:Norsk personnamnleksikon (1995) er eit nyttig oppslagsverk i slike spørsmål: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Og her er nok eit avsnitt som datt ut etter innlegg 4, men før innlegg 3:Sitat frå Stadnamnleksikonet: Sivert m, yngre tysk form av Sigvard. I eldre kjelder er Sivert ofte berre ei skriftform for Sjurd, men på 1800-talet fekk namnet òg allment innpass i talemålet (jfr Aasen 1878 s. 34-35). Vanleg namn kring 1900 ...Sjurd m, norsk form av Sigurd osv (innlegg 3)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

I 1832 i Gudbrandsdalen også skrevet 'Sjul' for døpenavnet 'Sivert'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Halvor Aaby

En av forfedrene mine ble kalla Sjul (Sjurd) i Sigdal og visstnok Sjugurd i Numedal. Den siste forma er kanskje ikke brukt i skrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Sifuer (Siver) er en dansk skrivemåte for Sjurd (Sigurd). Sjurd utales med tjukk l på østlandet, slik som gard og nord. Dette har jeg fra Einar Steimoeggen, Alvdals bygdebokforfatter, der han omtaler grenda Sjurdhus (Sørhus).Dessverre skriver folk nå Sjulhus, ikke Sjurdhus. Til og med på trafikkskiltene står det Sjulhus. Dette er like håpløst som å skrive gal for gard og nol for nord. Det er også en grunn til at bergenserne skriver Sjur, og ikke sjul, der man ikke bruker tjukk l.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Jeg vil driste meg til å legge til to navn til som antakerlig vis ble brukt som samme navn. Her på Hedemarken synes det å herske forvirring om navnene Sivert, Syver, Sjur og Sjul. Noen av disse navnene må ha blitt skrevet Jul, Juel og muligens også Gyrd vil jeg tro.Her i bygda hadde vi også hugenotter blandt embedsmennene og da ble J- Sj- og G- lydene sikkert kompliserte å skrive. Jeg ser i en slekt er Syver konsekvent brukt i ei slekt fra tidlig på 1600-tallet, så muligens var det en form som var fremherskende i skrift. Hva de sa er noe helt annet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Har eksempel i min kones slekt på at Siver(t)sen også kunne bli skrevet både som Solvfestersen og Sylvestersen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frode Myrheim

Namnet Sjurd bør etter mi meining skrivast slik der uttala var med tjukk l, mens ho på vestlandet der ein ikkje har tjukk l i målføra bør skrivast Sjur. Dette for å få fram ljodutviklinga rd (d=stungen d i norrønt) til tjukk l på austlandet, Trøndelag samt Norland. I det heile i det området av landet som har hatt denne ljodbrigda. Unntak er dei indre dalstroka på Austlandet som Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Numedal samt delar av Telemark der uttala nok har vori Sjugurd med tjukk l. I Setesdal og Vest-Telemark var nok uttala Sigur (troleg lang i). Til Thor i innlegg 9. Jurd eller Gjurd har ikkje noko med Sjurd å gjøre. Dette kjem av gamalnorsk Gyrdr (med stungen d). Uttala var her som i appelativet jul.Frode

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

I boken Bergens Fundas av Mikjel Sørlie, utgitt av Bergens historiske forening i 1957, refererer forfatteren i forordet (s.23)hvordan mannsnavet Sigurd er skrevet i de forskjellige håndskrifter som ligger til grunn for Bergens Fundas. I et håndskrift B. skrives ofte Siugurd el.Siugurdt. I håndskrift A oftere Siurd el.Siurder. I et annet forekommer Sigur, mens den den danske avskrift E har Siffuert og Siuerdt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Lunde

Et eksempel som viser at Syvert/Sigvart trolig har vært uttalt og i dette tilfelle også skrevet Sjul; kirkeboka for Garnisonskirka i Oslo, gifte nr. 1 for 1835: Lenke.Denne karen her var fra Sandsvær i Buskerud

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigmund Sunde

Et eksempel på hvordan Sjur blir til Sivert - riktignok på vestlandet, fra Voss via Sund til Bergen - finner vi her:Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.