Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#40775] Niklas, mannen til Åse Sveinsdotter på Hove, Fåberg, 1400-t.

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Denne Niklas har i eldre artikler i NST blitt kalt 'Olavsson', ennå så sent som i artikkelen til O.T. Forseth: Omkring Glømmen-ætta, NST XXX, 1986 og i de fotnotene til artikkelen som ble utarbeidet av Tore H. Vigerust.I slektstavlene til artikkelen til Per Reiar Bjørnerud Christiansen: 'Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene', i NST XXV, 1996 kalles han imidlertid bare 'Nikulas' uten patronymikon.Hva er egentlig forskningsstatus?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I DN IX nr. 330, 17. desember 1457 Lenke er det en Nicles Olafsson wppa Hofuina j Aall som bevitner at biskop Olav i arveølet etter sin mor ga sin farbror Stefan Andresson alt sitt jordegods på Tretten.I fotnote 10 i O.T. Forsets artikkel i NST XXX skriver Tore H. Vigerust med henvisning til C. Spangen i NST XV at (bl.a. dette brevet) må forstås slik at Niklas Olavsson hadde vært til stede på Hove i arveølet, og at det ikke finnes holdepunkter for å hevde at Niklas Olavsson har bodd på Hove.Det er jo et greit standpunkt, men betyr det at man i mellomtiden (mellom 1986 og 1996) også har kommet til at denne Niklas Olavsson i brevet fra 1457 kanskje uansett ikke er identisk med den Niklas som var Åse Sveinsdotters mann?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Artikkelen til Per Reidar Bjørnerud Christiansen: 'Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene', sto selvfølgelig i NST XXXV, 1996 (ikke XXV).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Var dette et vanskelig spørsmål, eller har middelalderekspertene tatt ferie?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Jeg har (selvsagt) 'ikke rede' på dette (heller), men har (tross dette) Niklas notert som ('jurist'?) og 'Aslesson' fra og på Hedemarken, og Aase Sveinsdotter' mor som Soleig (Såleig/Solveig) Torsteinsdotter Månstad (av Skjeldulv Botolvssons ætt) (Sunnulvsdotter ?), som også skal ha vært g.m. ridder og riksråd Gaute Nilssøn Kane (til Kanestrøm) (død 1497) (eller kanskje istedet g.m. Nicolas Gunnarssøn Kane og dermed mor til samme Gaute ?).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har inntrykk av at Niklas Aslesson har vært 'ute or soga' en stund som ektefellekandidat til Åse Sveinsdotter, i hvert fall i de to artiklene jeg har nevnt.Når det gjelder Åse Sveinsdotter og hennes opphav, har det vel vekslet å være h.h.v. Svein NN og Såleig (Sunnulfsdtr.) og Såleig NN og Svein (Sunnulfsson), i begge tilfeller barn av sysselmannen på Hedemarken Sunnulf Ivarsson. Det siste jeg har sett, i NST XXXV, 1996, er det Svein som har blitt Sunnulfsson, riktignok med spørsmålstegn.Jeg ville ellers trodd at Tore H. Vigerust hadde hatt en mening om dette temaet (Niklas Olavsson eller ikke Olavsson)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hei Svein Arnolf, jeg har ikke tatt sommerferie - har bare hatt så mye annet å fjøre.Jeg har alltid ment at Niklas Olavsson *ikke* var far til hustru Åses barn. Niklas Olavsson omtales i rettekildene rett og slett som et troverdig vitne, og det var det som var rollen hans. Det er ingen ting som knytter ham *slektsmessig* til Stor-Hove-folket.Niklas Aslesson, lagmannen, er derimot fortsatt aktuell. Han tilhørte slektskretsen på en eller annen måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk, Tore, det var greit å få avklart.Det går ikke klart frem, synes jeg, av fotnotene du laget til O.T. Forsets artikkel i 1986 at Niklas Olavsson ikke var gift med (og da vel heller ikke var far til barna til) Åse Sveinsdotter, bare at nevnte Niklas ikke hadde bodd på Hove. Hverken Åse eller Niklas behøvde vel å ha bodd på Hove hele tiden uansett?Derimot er du i nevnte artikkel inne på at lagmann Niklas Aslesson, som reiste til Bergen for å få jordegods etter Jorunn Sunnulfsdotter, nok hørte til slektskretsen, men du antyder ikke der som en konkret mulighet at denne Niklas kunne ha vært gift med Åse. Dette har vel imidlertid blitt antydet i enda eldre utgaver av NST, uten at jeg har disse for hånden nå. Siden dette ikke syntes å ha vært fulgt opp, regnet jeg med at Niklas Aslesson ikke lenger var aktuell. Men så lenge ikke mer kildemateriale dukker opp, skal det vel kanskje godt gjøres å komme noe nærmere en avklaring på dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Jeg tror nok en kan komme videre. Det finnes noen utdrag av 1400-tallsbrev om Storhove som enda ikke er utnyttet fullt ut (brev som ikek er med i Dipl Norv). Jeg tror heller ikke at Per Reidar vurdere kildene vedr Niklas Aslesson. Det er jo åpenbart at han hadde interesse av det jordegodset som hustru Jorunn etterlot seg.Grunnen til at jeg konkluderte med at Niklas Olavsson ikke var nevnt som bosatt på Hove, skyldes at noen, bl a Engebret Hougen og E Dahl hevdet dette, og at denne opplysningen så igjen var premissen for å plukke ham ut som hustru Åses ektemann. I om med at han ikke var nevnt bosatt på Hove, tenkte jeg 1986 at grunnlaget for å plassere ham som hustru Åses mann derved var ute av veien. Men jeg burde jo ha nevnt det tydligere. Notene er imidlertid lange nok, og O T Forseth likte ikke alt jeg skrev i fotnotene. Fikk jeg høre like etterpå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Er disse brevene/diplomene i RA?Slekten på Hove var vel noe utenfor det (hoved-)tema som Per Reiar Bjørnerud Christiansen ville behandle i 1996, men siden denne 'Niklas' var tatt med i slektstavlene bak i artikkelen, regnet jeg med at noen forutgående vurderinger var foretatt, selv om de ikke fremkom i teksten.Jeg skjønner godt at O.T. Forseth kanskje ikke likte alt, for noen steder går notene mot det som står i hovedteksten, eller modifiserer det nokså kraftig ;-). Men leste han dem ikke igjennom før artikkelen gikk i trykken?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Han spurte redaktøren om ikke jeg kunne bearbeide artikkelen før trykking. Redaktøren ville antageligvis refusere den, eller ha den fullstendig omskrevet. Forseth fikk den ikke til gjennomlesning før trykkingen. Det var det ikke tid til, for på den tiden måtte vårheftet ut i god tid før årsmøtet. Hadde jeg ikke omskrevet artikkelen, og lagt til notene, så hadde vi heller ikke opplevd en artikkel i NST skrevet på fonetisk korrekt 100 år gammalt gausdalsmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Artig med artikler på dialekt, selv om de kan være litt tyngre å lese. Og da har jeg også en idé om hvordan en oldefar av meg snakket, han var fra Gausdal, f.1859, d. 1937.Men de brevene/diplomene vedr. Hove på 1400-t. og som ikke er inntatt i DN, er de i RA, eller ligger de et annet sted, f.eks. fortsatt på Hove?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Jeg fant dem for 25 år siden da jeg samlet til et diplomatarium for Gudbrandsdalen. Jeg startet det systematiske arbeidet først gjennom lesning av DN, deretter gjennom avskriftsamlingene i Kjeldeaskriftavdelingen (som det nå heter) i RA, dernest andre avskriftsamlinger i RA. Dessverre kan jeg ikke være mere detaljert nå, siden jeg ikke har materialet for hånden. Lensregnskapenes vedlegg (tiden 1610-1650) er også stedet der det dukker opp diplomer i avskrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Tore Vigerust (hei Tore!) nevner i en annen tråd (19133) at eiere og beboere på Hove kan følges fra 1300-tallet til i dag. Er det kjent hvordan Dag, som nevnes i hyldningsbrevet til Krisitian IV, og Engebret, som ser ut til å ha etterfulgt ham, passer inn? Og Mads og Peder som nevnes ut over 1600-tallet?Engebret er oppført med 4 huder i gården samtidig som Nils Ålstad eide 4 huder. Jeg antar at det dreier seg om at gården er delt, og at Engebret bodde på den delen som kalles Storhove?Oluf ser ut til å ha arvet Engebret. Han nevnes bl.a. i folketellingen i 1665 med sønnene Engebret, Siffert, Jon og Lauritz.Samtidig nevnes 'besidderne' på en annen Hove-gård, nemlig Oluf Sveinson, sønnen Dag Olufsson samt Christopher Madsson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Jeg bør vel også nevne at Bjørnerud Christiansen i sin artikkel i NST 35 nevner at Dag ser ut til å være i slekt med Moses Stubs hustru, og at han var av Munk-ætten, på bakgrunn av navn og eiendomsforhold. Han har en fotnote men jeg har ikke tatt kopi av fotnotene, så jeg vet ikke hva han viser til.Kan noen kaste lys over dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(2:) Hvem var det 'biskop Olav' (i arveølet 14 feb 1447) ga alt sitt jordegods på Tretten til ?Jeg har litt trøbbel med 'sin' her. Mao.: Er det snakk om biskop Olav eller Nicles Olafsson sin mor som ga (samme person) sin farbror Stefan Andresson alt (biskopens) jordegods på Tretten ?Beklager at jeg er tungnem, men setningen i #2 står slik at det er litt vanskelig for meg å se hvem 'sin' reflekterer på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Biskop Olav ga sin farbror Stefan Andresson... (slik leser jeg i hvert fall innledningen på diplomet (se lenken).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Det er altså biskop Olav's mor og farbror som nevnes, og Nicles Olafsson er 'bare' vitne her.Dette gjelder tydeligvis biskop i Bergen, Olav Niclasson f. c1394, sønn av Niclas Andresson og en Jorunn, som muligens kan ha vært en datter av Sunnulv Ivarsson (og dermed muligens søster av den Svein som skal ha vært g.m. Såleig Månstad før Gaute Kane's far Niclas).Kan det være en slektforbindelse mellom vitnet ved arveølet i 1457, Nicles Olafsson (på Hove i Ål) (Storhove ?) og Biskop Olav ?Far til Niclas, Stephan (og Grim ?) skal være Andres Sigurdsson Glømmen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Biskop 'Olav Niclasson' (f. c1394?) og 'Nicles Olafsson', tilstede samtidig (før 1457) ved arveølet på Hoffuin (Storhove, Fåberg) etter førstnevntes mor (Jorunn, død c1442).Jeg tillater meg, i all min uvitenhet, å gjenta spørsmålet: Olav Niclasson og Nicles Olafsson ''må'' da vel være slektninger ? Hva hadde ellers Niles/Niclas der å gjøre, særlig om det var slik at han ikke bodde der ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Arveølet fant sted, som påpekt så ofte tidligere i artikler i NST, allerede 1442.Jeg vet ikke helt hvor du vil med spørsmålet ditt, Per. Mener du at alle som deltar i en begravelse, er i slekt med hverandre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Det som 'pirrer min interresse' er selvsagt navnekombinasjonen på to av øldrikkerne på Hove i 1442: 'Olav Niclasson' og 'Niclas Olafsson'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

det er vel ikke så rart, når Olav er det vanligste navnet og Nils blant de fem vanligste navn i Gudbrandsdalen på den tiden. Biskopen gikk forresten ikke under navnet Olav niklasson ved arveølet, men kun biskop Olav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Vi det si at du forutsetter at de to IKKE er i slekt ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

jeg forutsetter ingen ting, jeg bare konstaterer at ved arveølet på Hove 1442 etter hustru Jorunn var hennes sønn, biskop Olav og hennes stesønn Bengt Harniktsson til stede (etter hukommelsen min), samt mange andre gjester og venner. Flere av dem som var tilstede i 1442 ga i 1457 et vitnemål om hva som hadde skjedd. En av vitnene het Niklas Olavsson. Jeg forutsetter ikke at personer som er med i en begravelse etter en forholdsvis kjent kvinne, den viktigste i Fåberg i sin tid, e ri slekt med henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Jeg kan selvsagt bare bifalle dette synet. Bengt Hartniktsson var vel forresten stebror av biskop Olav, mao. også Jorunn's sønn, uten at dette har noe direkte med denne saken å gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.