Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sten Høyendahl

[#41057] Christian IVs Norske Lovbog av 1604 - tingfarebolken

Recommended Posts

Gjest Sten Høyendahl

Dersom Ole Berg i Sørum i 1650 hadde stevnet Per Dal i Ringsaker for æreskrenkelse, ville saken vært ført på tinget i Ringsaker. Dersom Ole Berg hadde stevnet Per Dal i forbindelse med en odelssak om en gård i Ringsaker, ville også denne saken ha blitt ført i Ringsaker.Men dersom Ole Berg i Sørum i 1650 hadde innstevnet Per Dal i Ringsaker i forbindelse med en odelssak om en gård i Sørum, hvor skulle saken da føres? Jeg har gjennomgått tingfarebolken i Christian IVs Norske Lovbog, men kan ikke se at forholdet er berørt der.Er det noen med rettshistorisk kompetanse som kan gi korrekt lovhjemmel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Saken skal føres på tinget som odelsgården sogner til. I dette tilfelle i Sørum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Takk for opplysningen, Tore, jeg trodde også at det forholdt seg slik. Men dette må jo være nedfelt i datidens lover, og tingfarebolken i Chr. IVs Norske Lovbog ser ikke ut til å berøre dette forholdet. Hvor er lovhjemmelen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Vet ikke om det er lovhjemmel, men jeg har sett at lagmenn har forholdt seg til dette på 1500-tallet (ihvertfall).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Det er dessuten veldig logisk at det må være slik: det er bare bygdefolk som kunne holde detaljert rede på hvem som til enhver tid eide bygdas odelsgårder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Det følger jo ogsa av tinglysningspraksisen. Det er vel bare i tingsognet der en gård befinner seg, at det var tinglysningsplikt for eierskifte av gården.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Da var det vel kanskje slik: Disse tingene var så selvfølgelige at lovregler ikke trengtes. Det er jo også en form for logikk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

I saken om Morlande gård og gods, som verserte for Herredagen i 1578, der (rettmessige) svenske arvinger krevde godset (urettmessig) på odel, ble saken (urettmessig) avvist og saksøkerne henvist til å reise odelssøksmål på de lokale tingstedene (hvilket var fåfengt).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sten Høyendahl

Det var vel ikke uvanlig at odelssaker ble holdt som kunne omfatte gårdparter i 3-4 tinglag tidlig på 1600-tallet, gårdparter som i lengre tid hadde tilhørt samme eiendomskomponent? Dersom noen senere ville etterprøve/gjenoppta en slik odelssak, kan jeg vanskelig se for meg at samme sak med ett enkelt stridsspørsmål måtte gå for retten på 3-4 tingsteder. Mer logisk ville det vel være at saken ble ført i det tinglaget der dommen opprinnelig var avsagt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.