[#41057] Christian IVs Norske Lovbog av 1604 - tingfarebolken

[Gjest Sten Høyendahl]

Dersom Ole Berg i Sørum i 1650 hadde stevnet Per Dal i Ringsaker for æreskrenkelse, ville saken vært ført på tinget i Ringsaker. Dersom Ole Berg hadde stevnet Per Dal i forbindelse med en odelssak om en gård i Ringsaker, ville også denne saken ha blitt ført i Ringsaker.Men dersom Ole Berg i Sørum i 1650 hadde innstevnet Per Dal i Ringsaker i forbindelse med en odelssak om en gård i Sørum, hvor skulle saken da føres? Jeg har gjennomgått tingfarebolken i Christian IVs Norske Lovbog, men kan ikke se at forholdet er berørt der.Er det noen med rettshistorisk kompetanse som kan gi korrekt lovhjemmel?

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Saken skal føres på tinget som odelsgården sogner til. I dette tilfelle i Sørum.

[Gjest Sten Høyendahl]

Takk for opplysningen, Tore, jeg trodde også at det forholdt seg slik. Men dette må jo være nedfelt i datidens lover, og tingfarebolken i Chr. IVs Norske Lovbog ser ikke ut til å berøre dette forholdet. Hvor er lovhjemmelen?

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Vet ikke om det er lovhjemmel, men jeg har sett at lagmenn har forholdt seg til dette på 1500-tallet (ihvertfall).

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Det er dessuten veldig logisk at det må være slik: det er bare bygdefolk som kunne holde detaljert rede på hvem som til enhver tid eide bygdas odelsgårder.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Det følger jo ogsa av tinglysningspraksisen. Det er vel bare i tingsognet der en gård befinner seg, at det var tinglysningsplikt for eierskifte av gården.

[Gjest Sten Høyendahl]

Da var det vel kanskje slik: Disse tingene var så selvfølgelige at lovregler ikke trengtes. Det er jo også en form for logikk.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

I saken om Morlande gård og gods, som verserte for Herredagen i 1578, der (rettmessige) svenske arvinger krevde godset (urettmessig) på odel, ble saken (urettmessig) avvist og saksøkerne henvist til å reise odelssøksmål på de lokale tingstedene (hvilket var fåfengt).

[Gjest Sten Høyendahl]

Det var vel ikke uvanlig at odelssaker ble holdt som kunne omfatte gårdparter i 3-4 tinglag tidlig på 1600-tallet, gårdparter som i lengre tid hadde tilhørt samme eiendomskomponent? Dersom noen senere ville etterprøve/gjenoppta en slik odelssak, kan jeg vanskelig se for meg at samme sak med ett enkelt stridsspørsmål måtte gå for retten på 3-4 tingsteder. Mer logisk ville det vel være at saken ble ført i det tinglaget der dommen opprinnelig var avsagt?