Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ole Arild Vesthagen

[#41063] 13 måneders svangerskap – er det mulig?

Recommended Posts

Gjest Ole Arild Vesthagen

Jeg har kommet over en merkelig sak der en søster av en av mine aner påstod at hun hadde fullført et svangerskap av nesten 13 måneders varighet. Hun fortalte at hennes mann Anders Michelsen Åvedal i Gran hadde vært nedtrykt og deprimert etter en voldsom brann på garden og påfølgende gjeldsproblemer. Den 21. februar 1776 rømte han hjemmefra og stakk av fra alle problemene. Senere oppdaget hans kone Marte Torgersdtr. at hun var gravid og fødte en velskapt datter den 2. mars 1777. Hun påstod innstendig at hun ikke hadde vært sammen med noe annen mann og at Anders var far til barnet. For å unngå beskyldninger om hor skrev hun et brev til stadsfysikus Peder Sundis i Christiania og bad om en attest om at et så langt svangerskap var mulig. Stadsfysikus svarte med en merkelig utredning om at farens depresjon kunne ha påvirket hans blod og at hans sæd var svekket. Videre at morens sorg og problemer medførte at fosteret ikke fikk tilstrekkelig næring under svangerskapet og at svangerskapet derfor ble forlenget. Han mente at dette var fullt mulig, selv og det ikke var vanlig.Er dette mulig? Et svangerskap på godt over 12 måneder høres ut som en svært fantasifull forklaring. Skal vi heller tro at Marte fikk trøst i sin ensomhet og i sin fortvilelse og frykt for å bli beskyldt for hor fant på denne historien? I så fall var det et vellykket forsøk. Det hører for øvrig med til historien at hennes mann Anders senere dukket opp igjen og da det ble holdt skifte etter ham mange år senere er datteren oppført som hans barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidun Søbstad

Her har nok den godeste fruen blitt trøstet ettertrykkelig etter at mannen dro sin kos. Hun hadde nok ikke fått slik attest i dag, men nå er ikke jeg bevandret innenfor de medisinske fagområder.Det kan jo være så mange grunner til at mannen rømte..., og når sant skal sies så var det jo et ganske fiffig påhitt å legge fram saken for selveste stadsfysikusen :o)mvhReidun Søbstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Det der tror jeg ikke noe på. 10 måneder er OK, men 13 er vel i drøyeste laget.Kanskje kona var gravid med ektemannen da han stakk av, men aborterte uten å vite det. Hun kan da ha trodd at hun nå var sikret mot uønsket graviditet, og søkte kanskje 'trøst' hos en annen mann. Dette er jo bare en teori da jeg ikke tror du noen gang vil få et svar på dette. Hun kan jo ha vært i god tro om det var slik det hendte.Men en artig historie er det uansett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L Larsen

Ingen vet vel nøyaktig hvor langt ektemannen rømte. Kanskje bare ned i potetkjelleren eller ut i stabburet, der bare kona hadde nøkkel? Uansett kan han jo ha tatt seg en tur hjemom, noe som kona vel ikke våga vedgå. Så i hovedsaken om farskapet kan hun ha talt sant, men vridd på sannheta (eller uttrykt seg tvetydig, slik noen er flinke til også i vår tid) om hvor lenge sia hun sist hadde sett ham.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg har søkt litt på nettet om dette er mulig, og hvis dette er tilfelle, er det en medisink sensasjon.Men det er mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår. Så som min ekskone som i løpet av en måned hadde mensen i tre uker og vondt i hodet den siste.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Lars Ove; Håper det var ment ironisk...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Ove Askautrud

Til (4):Ikke lett å se noe ute i stabburet så sent på kvelden, da vel...:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

ArnfridJeg sa eks. Ler. Og ja, det var ironisk.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg skjønner ikke hvorfor du bringer din eks-kone inn i dette. Skal det være 'ironi', så skjønner ikke jeg den i hvert fall!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Beklager Astrid, men jeg synes bare at litt humor ikke hadde vært skadelig i dette forumet. Jeg synes forøvrig også at å gå svanger i 13 måneder også er humoristisk.Men ingen har samme humor, og jeg beklager hvis jeg har støtet noen, og hvis noen kjenner seg igjen, så beklager jeg det også.Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L Larsen

Til Jan Ove (nr 7):Den var bra! Så hun sa kanskje ikke noe usant i det heile tatt.Uansett om hun så eller ikke, måtte hun ha lov å forhøre seg om hva som var mulig....Så hun var kanskje en kløktig dame som slett ikke forspurte seg da hun forespurte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Ove Askautrud

Tor,Ja, og stadsfysikusen må nok også ha ment at dette var besynderlig.Men kanskje har han tenkt seg den løsning vi er inne på:' - Og mannen din, han.... - Nei, han har jeg _ikke sett_ siden....'Og løy, se det gjorde hun da strengt tatt ikke, så mørkt som det kunne være i stabburet, selv i lyse og ellers hyggelige sommernetter.Om stadsfysikusen ikke var inne på vår tenkte løsning, så ville han vel være forsiktig med å si at konas forklaring var umulig og dermed kompromittere henne. Han satt vel i tanker om den hellige ånd, men tiden krevde vel en noe mer vitenskapelig fundert begrunnelse. Han gjorde nok sitt beste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Overdahl

Kanskje ikke så rart at fru Wangensteen ble hans eks, med en slik humor. Dette er vel det man kaller for offentlig uthenging (jf. gamle dagers gapestokk) - og slikt trodde jeg man hevet seg over her inne på Digitalarkivet!Nina

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

I tidligere tider var svangerskapets lengde så forskjellig,alt etter som- På Hamre i Lund var det en som var tiltalt for å ha besvangret kona før ekteskapet. Han svarte at sådanne unge koner ikke trengte så lang tid på det første svangerskapet, og ble frikjent i retten. Kansje rettens medlemmer hadde gjort samme erfaring ;-) Men 12 måneder hørest vel drøyt ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Ove Askautrud

til Nina (13),Ja, jeg er helt enig i at det bør være god folkeskikk å unngå å omtale nålevende personer i negative ordelag i slektsdiskusjonsfora som dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Takk for mange innlegg (selv om ikke alle er like seriøse, men det får gå i sommervarmen). Den godeste Anders var nok lenger borte enn på staburet. Marte fortalte at han var blitt sett ved Vinger ved svenskegrensen. Hun hadde reist dit, men ikke funnet ut hvor det var blitt av ham.Brevet og svaret fra stadsfysikus befinner seg i justisråd Christopher Hammers samlinger i Universitetsbiblioteket i Trondheim. I tillegg til sitt embete var Hammer svært interessert i alle slags naturfenomener. Det er helt sikker han som hjalp Marte med å skrive brevet.Som sommerlektyre for alle debattanter, her er brevet og svaret i ordrett avskrift:Velædle og Velbyrdige Allerhøystærede Hr Doctor Sundis Det er den heele Menighed udi Grans Sogn Bekiendt at Alle Huuserne paa min Mands og min Ejende gaard Augedal I Grans Sogn bleve Reent afbrente og Lagt I Aske for Nogle Aar siden af en ondskabsfuld Mord brender Natte tiider, Da vi Mistede vore løsøhre Midler, klæder og alle vore bæste Ejendoms Midler, jae fast selv havde indebrent I Huusene. Hvilchen En stor Hiertesorg dette har Været for min Mand Anders Michelsen Ougdahl, og for mig Hans Hustrue Marthe Torgersdatter, Det kan enhver Retsindig bæst overveje, Da vi fra Vederhæftighed saa os Henbragte i Omstændigheder Nærmende sig og Truende os med Fattigdom og usselhed. Efter dene ilde brand gich min Mand Fast altiid I frygt og Bekymringer at blive Formeget skyldig ja udlod sig i blandt at det var bæst at gaae sin Vej og Forlade alt, Da han var bange for at kome i alt for stoer gield, hvor udi Jeg vel som hans kone Trøstede ham, men dene Sorg bar han fast altiid Indvortes hos sig, og allermest var han Tungsindig Naar han var for sig selv alleene. Dog ellers var han i allemaader frisk, Sund, Arbejdsom og af En Stærch Legems Tilstand, da han var i sine Bæste ungdoms aar, Med dene min Mand har Jeg i Nogle Aar været gift og avlet med ham 3 levende børn. Aske Onsdagen den 21de February 1776 gich min mand Anders Michelsen bort fra mig, og da Jeg fich Spurt at Nogle havde Seet ham ved De Svenske grændser ved Winger Rejste Jeg strax efter ham til grændserne Men fich ham til min og mine Børns ulyke iche Meere Opspurt hvor han var hen Rejst. Til dene Rejse Tog han alleene med sig Nogle faa Rejse penge, hvor stor hierten Sorg dette har været for mig, kan Enhver fornuftig bæst forestille Sig. Udi dene min stoer hiertesorg og Bekymring Befandt Jeg mig vel strax efter koeners omstændigheder og kiendetægn frugtsomelig, og at jeg Virchelig lavede til Barsel, men min Sorg var daglig stor og mine Bekymringer blev Forøgede daglig ved dette stoere gaarde brug, Der udkrævede baade Aarvaagenhed og Flittighed i alle Deele. I dene min Mands Fraværelse Efter saa megen udstanden Sorg og bekymringer er Jeg endelig Søndagen den 2den Marty 1777 Bleven forløst med En Daatter. Gud er mit vidne at Jeg udi min Mands fraværelse har været kydsk og Tugtig i alle maader, og derimod aldrig glad men Daglig Sorrigfuld. Qvinders Fødsels tiid er uviis og ubestemt, ja ærfarenhed Viiser: at det tilforn har hændet sig mange gange at Frugtsomelige qvinder har gaaet mange Dage ja Nogen tiid over aaret formedelst Viisse indfaldende omstændigheder, det er bekiendt at Deres Velbyrdighed har gode indsigter udi Medicinske og Physiske tilfælde med mere som hører til Den tinglige Lægekunst eller medicinske Lovkyndighed, da det er hændet tilforn mange gange baade udi De ældre og Nyere tiider, at En Frugtsomelig koene har giort Barsel formedelst indtrefne omstændigheder Nogle Dage eller Nogen tiid over Aaret, saavelsom at der til Saadan Sildig Barnefødsel er ganske Naturlige grunder og Aarsager, hvorfor Barnet I nogen tiid kan indeholdes tilbage og forsinkes udi Moeders Liv; thi kan et Tillig født Barn frembringes i 7de maanet af En Frodig og Føderiig qvinde der I Dene tiid kan forskaffe Foesteret overflødig Føde, Saa kan vel ogsaa et Sildig født Barn holdes tilbage og forsinches i Moeders Liv Nogle dage over Aaret udi 13de Maanet hos En Sorrigfuld qvinde, eller formedelst andre indtrofne Aarsager. Naar Foesteret i Moeders Liv iche Nyder den udfordrdrende overflødighed af føde følgelig udfordres Længer tiid til dets fuldkomenhed og frembringelse, efterdi 7 og 13 Maanet staar i Liige forhold og afstand fra Tiende udi bægge tilfælde. Efter Saadanne Omstændigheder skeer herved dene min Allerydmygste ansøgning og Begiæring: at Deres Velbyrdighed som kongel: Bestalter Stads Physikus udi Christiania Stift Vilde behage herpaa tægnet at meddeele mig Deres Responsum eller Attest, samt Raadførsel og Betænchning 1. at saadan Sildig Barnefødsel Nogle dage over Aaret i 13de Maanet er muelig Formedelst Naturlige Grunde og Indfaldende Omstændigheder. 2. at saadant er tilforn hændet Mange gange I ældre og Nyere tiider baade inden og uden lands. 3. at Et Saadant Sildig født Barn kan være og er bleven anseet for et vircheligt ægte barn. Dene Rare Naturens Begivenhed kan bæst oplyses ved ærfarenheder af Medicinske og Juridiske Skrifter, Da qvinders fødsels tiid efter Naturens løb og Sedvane iche er Determineret, Bestemt eller vis Fastsadt i Nogen maade; thi paa Saadan maade Tæncher Jeg uskyldige og berøvede koene, at frelse baade min egen, min bort Rejste Mands og mit barns ære og Velfærdt, paa det at Jeg iche skal blive af ondskabsfulde Menisker beskylt og anseet for Een Hoere og mit barn for en Hoerunge. Over dene Rare Natur tilfælde maa Jeg allerydmygst udbede mig her paa tægnet Deres Velbyrdigheds Betænchning og attest meddeelt imod betaling for havde Møye og umage under Deres Velbyrdigheds haand og Segl til Oplysning og Vejledelse udi forekomende Rætter, Da Jeg i forhaabning og til tiilliid til Deres Velbyrdigheds Rætsindige og Indsigtfulde Behandling har den ære at være med allerstørste høyagtning Velædle og Velbyrdige Allerhøystærede Hr Doctors Allerydmygste tienerinde Marthe M:T:D: Torgersdatter Ougedal (L:S:) Augedal i Grans sogn d 12 Marty 1777 Som laugværge underskriver efter begiær Lars Johansen (L:S:) Responsum I hoshæftede Skrivelse fra Bonde koenen i Gran Sogn Marthe Torgersdatter Ougedal som efter 12 Maaneders forløb efter hendes ægtemands Anders Michelsens Bortrejse, og i hvilchen tiid hun forsichrer sig ingen legemlig omgang med nogen anden Mands Person at have haft, har fremfødt En levende datter, ædskes min Betænchning og Declaration, om Anders Michelsen kand ansees for Fader til dette barn. Mueligheden kan ej Nægtes, Da Fødsels Termine virchelig Naturligviis kand forlænges over den Sedvalige, indtil 13 og 14de Maaned, og saadane overordentlige Casus og virchelig gives. Medicinske Faculteters tildeels Trychte og i lærde Skrifter indførte Responsa samt Berømte autorer bekræfter dete. Aarsagerne som kunde forvolde saadant langvarig Svangerskab og Sildig Fødsel, ere befundne adskillige, som i dene Casu maaskie existerer, omendskiønt i skrivelsen ej er berørd uden een nemlig koenens stoere Sorig og Bedrøvelse, saa vel over dene overgaaede ildebrand, som Mandens borteblivelse. Moderens heele Blodmasse Maa derved være Bleven Deterioreret og Turberet, altsaa og selve Fosterets føde, derved er det blevet Sinchet i dets væxt, og har ej opnaaet paa den Sædvanlige tiid Modenhed til Fødsel. Hos Manden, som Efter den ulyche ved Ildebranden, har været uroelig og Sorrigfuld, har følgelig Sanguificationen eller Blodens Beredning været slet, altsaa og den derav Virkede Sæd, Der har concurreret til Foesterets avlelse, og ej har haft den Rætte kraft. Saadan Sædens Constitution saa og Sorrig, hos Moderen hvorved Sundheden Svæces, anføres og af Lægerne blandt de vigtigste aarsager til sildig fødsel. Paa grund altsaa heraf og i overeenstemmelse med medicinske Faculteters og andre berømte Læger hvis Navne og Skrifter her ej er stæd at anføre, Deres meening og Erklæring i lige saadane Casus som dene, kand jeg ej andet end Declarere for muelig og meget Rimelig at Anders Michelsen Augedal er fader til det Barn som hans Koene Marthe Torgersdatter d: 2 Martj sistl: har fremfødt. Christiania d 22de Martj 1777.- Peder Sundius med: D: Physicus Christ: Christ: (L:S:) Giendpartens Rigtighed Vedgaar Marthe M:T:D: Torgersdatter Ougedal [segl]Som lougværge underskriver Lars L:I:S: Johansen Dehlen [segl]

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det kunne jo vært interessant og visst hvilke 'Medicinske Faculteters tildeels Trychte og i lærde Skrifter indførte Responsa samt Berømte autorer (som) bekræfter dete'?Jeg har hørt om kvinner som i moderne tid har gått veldig lenge med et dødt foster uten å vite om det, men ellers regnes vel selv innpå 10 måneder i vår tid som kritisk å gå gravid uten at fødselen begynner (med et levende barn).At mannens sæd skulle svekkes fordi han var deprimert, tror jeg mindre på, tvert om var sikkert den generelle sædkvaliteten bedre da enn i dag. Men hos en kvinne som sliter og strever, kanskje får lite mat og bekymrer seg over gårdsdriften og mannen som er borte, kunne man kanskje finne hormonelle forstyrrelser som sinket fosterveksten? I dag må man vel til u-land for evt. å finne belegg for et slikt fenomen, hvis det da ikke bare er et kløktig påhitt?Må vel ellers si at mannen til Marthe oppføte seg temmelig foraktelig? Hvis han var bekymret for hvordan han selv skulle klare gårdsdriften og skatter og avgifter etter brannen, hvordan kunne han tro at kona kunne klare det bedre når han stakk av og overlot henne og barna til sin skjebne? Når så Marthe tydeligvis har klart å berge seg og barna gjennom likevel, står det respekt av det, uansett hva hun ellers måtte ha funnet på i sengekammeret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidun Søbstad

Enig med Svein Arnolf. Uansett hvordan det nå enn var med dette svangerskapets opphav, så var dette ei dame det står respekt av. Hun sto rank og sterk og stolt og livberget seg selv og barna når alt annet ble revet vekk.RS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan-Ove Askautrud

Til Ole Arild 16),Takk for en fin historie, den gir virkelig god innsikt i hva man kunne ha å stri med i gamle dager.Med den dokumentasjon på slektskapsforholdet som du har her, så ville jeg i utgangspunktet tatt Marthe Torgersdatters historie som riktig, om enn svært uvanlig, og lagt til grunn for eventuell videre slektsgransking at forholdet er som hun har sagt.Skulle det komme frem argumenter fra nåtidens medisinske kyndige om at et slikt langt svangerskap må ha vært umulig, så ville jeg kanskje begynt å lete etter alternative forklaringer.Det er mulig å finne på nettet opplysninger om modeller (statistisk normalfordeling) som ofte brukes i overlegninger om hvordan lengden på svangerskap kan variere, men dette har jeg ikke satt meg inn i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Til 9 og 14:Jeg forsøkte meg med litt humor her inne da det medisinsk ikke er mulig med 13 måneders svangerskap.Det er sommer og litt 'agurktid', men jeg kan opplyse at min eks-kone desverre ikke er blant oss. Derfor har jeg ikke ikke gått over streken. Jeg kjenner meget godt til reglene her inne. Og jeg har overhode ikke overskrskivet de.Jeg beklager at noen her inne følte seg støtt av min humor, og jeg skal avstå fra dette framover.Humor er for meg noe jeg kan le av, ikke noe som jeg støtes av. Dette kanskje fordi jeg er en mann som kan se det humoristiske i det meste, ikke som mange andre, bli støtet av det.Min eks-kone var en fantastisk kvinneLars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Ove Askautrud

Til 20:Ja, hvis du har fått bekreftet at et dette må betraktes som umulig, så er vi raskt bragt tilbake i de mer spekulative banene igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde et mirakel...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei Jan OveJeg har ikke fått bekreftet dette som umulig, men i flg medisinsk forskning er dette umulig. Å gå gå 4 mnd over 'tiden' er i hvert fall når det gjelder dagens medisin umulig.At det var annerledes den gang, er litt uvirkelig for meg.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hvis datoene Marthe Torgersdtr har oppgitt er korrekte, så varte svangerskapet i 53 uker;http://rmadsen.dk/kal/Et svangerskap varer i snitt i 40 uker, men man kan, som man vet føde langt tidligere, og også senere. I tidligere tider var det selvsagt vanligere med sen fødsel enn i dag. Men, hvor sent man kunne føde har jeg ikke funnet ut, i dag settes fødselen i gang senest i 43. uke.Uansett er historien utrolig og Marte var sikkert en flott kvinne.Har forvøvrig nettopp fått avfotografert et foto av min egen mormor, der hun venter sitt 10. barn i en alder av 38,5 år i 1924. Fotoet viser at hun allerede var en sliten eldre kvinne, mens morfar står ved siden av og er stram og flott...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Eg har forstått det slik at eit svangerskap vert rekna frå siste mens (mange veit ikkje akkurat når dei vart gravide). Så eit svangerskap varer vel berre ca. 38 veker, noko mindre enn 9 mnd.På 1700-talet kunne dei vel heller ikkje frysa ned seden og befrukta seg ved eit seinare høve! I dag er det nok mulig å få barn med mannen opptil fleire år etter at han er død eller forsvunnen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

En annen ting som både min mor og andre av familiens kvinner har berettet om, var at svangerskapene varte lenger og barnene ble større ved de senere fødsler enn ved de første. Selv er jeg født som den yngste av fem og var i overkant av 5 kilo, mens min eldste bror som ble født 10 år tidligere kun var 3 kilo. De imellom min eldste bror og meg økte gradvis i vekt og svangerskapene ble lengre, dette iflg min mor.Marthe hadde vel bare tre 3 barn, så jeg vet ikke.., uansett 53 uker er for lenge.Det har nok vært en kar innom og trøstet henne i sorgen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.