Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Pedersen Hansen

[#41576] Barn av borgerlig viede

Recommended Posts

Gjest Per Pedersen Hansen

Ble barn av borgerlig viede ført inn i kirkebøkene som vanlig, selv om foreldrene var utmeldt av statskirken? Fant borgerlig gifte 06.12.1899, Grønland, Oslo, mellom Frantz Ludvig Hasselstrøm f. 24.08.1881, Kristiania, og Karoline Otilie Hansen f. 1878, Skedsmo, Akerhus. I anmerkninger til høyre stod det at han var utmeldt 27.10.1899.Et av barna deres Marie Otilie f. 28.07.1911, ble døpt først i 1926, altså da hun ble konfirmert. Var dette vanlig?Måtte både gifte, fødsler/dåp føres inn i kirkebøkene uansett?Mvh Per Pedersen Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det har vært ulik praksis, og det er derfor ikke godt å si hva man kan vente å finne. Borgerlig vigde kan være innført i statskirkens kirkebøker uten nummer, eller med en 'B' for å markere at det var Borgerlig.Men blant de døpte skal man bare vente å finne dem som faktisk er døpt. Det var ikke uvanlig at borgerlig gifte foreldre lot sine barn døpe i Statskirken, jfr. at en av foreldrene kunne være utmeldt, den andre fortsatt stå i Statskirken. Dersom foreldrene var medlem av dissentersamfunn skulle man forvente at barna ble døpt/registrert i menighetsprotokollen der.Dersom en som ikke var døpt framstilte seg for konfirmasjon (=bekreftelse av dåpen), skulle vedkommende føres som døpt på dette tidspunktet, eventuelt døpes umiddelbart før, og så konfirmeres sammen med de andre.I 1916 kom det i tillegg til dåpsprotokollen fødselsprotokoll. Der skulle presten føre alle fødte, uten hensyn til om de var døpt eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

Udøpte barn skulle også registreres i kirkebøkene (bestemt i dissenterloven, 1845). De sto oftest samlet på en av de siste sidene. Fra 1916 står de i fødselsregistrene. Fødselsregisteret ble overtatt av folkeregisteret i 1982.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Dette siste var slett ikke praksis. For å eksemplifisere med en av de største dissentermenigheter i Kristiania ved foriige århundreskifte, metodistene, så hadde de i byen på det meste 5 menigheter. Disse førte egne kirkebøker og leverte i tillegg 'dissenterregnskap', noen av disse finnes på Byarkivet (store hull !!!). Kun et lite mindretall av opplysningene i dissenterbøkene finnes i de ordinære ministerialbøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Haaland

Min oldemor som var baptist fikk min morfar utenfor ekteskap i Vardø i 1889.Baptister praktiserer voksendåp, så min morfar ble ikke døpt før han var 10 år.Et slikt barn som ikke er døpt, hverken i statskirken eller i andre kirkesamfunn, 'eksisterer' det i det hele tatt i det offentlige ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Pedersen Hansen

Mange takk for svar. Det er først etter at jeg begynte å lete etter personer i Oslo, at jeg har sett flere eksempler på det jeg nevnte i mitt første innlegg.Har stadig kommet bort i tlfeller der personer står som døpte, først når de ble konfirmert. Derfor har jeg lett etter disse blant dissentere, men har bare funnet et par stykker.Har begynt å sjekke både kirkelige- og borgerlige vigsler, og å se i kolonnen til høyre om det står noe om utmeldelser osv. Kommer kirkebøkene fra f.eks metodistene til å bli lagt ut på nettet? Mvh Per P. Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

Når du letet etter disse personene, lette du etter året de ble født eller året de ble døpt og konfirmert? Prøv begge deler! De kan være innført når de ble født også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mette Værnes

Hei PerOm du har trøbbel med å finne folk, er 'Folkemengdens bevegelse' et glimrende alternativ å sjekke. Dette er det som står om emnet på Arkivverkets egne sider, under Statistisk Sentralbyrå: Lenke'A Befolkning (jf. sosioøkonomiske emner - folketellinger) Opplysninger om antallet fødte, gifte, døde, ekteskap, skilsmisser, flyttinger og nye norske statsborgere blir gitt i serien Folkemengdens bevegelse. Riksarkivet har fått avlevert Folkemengdens bevegelse (serie FB fødte, gifte og døde) 1814-1960, til sammen 560 m. Serie FB er en direkte fortsettelse av innberetningene fra biskopene før 1814, se Rentekammeret. I perioden 1814-1866 og 1903-1960 er opplysningene ført på lister for hvert prestegjeld, og i perioden 1873-1902 på sedler for hver person. Fram til 1866 er det bare gitt statistiske opplysninger, men deretter er opplysningene gitt om hver enkelt person. Personsedlene er samlet for hvert amt/fylke, og bare til dels ordnet på prestegjeld. En del av det statistiske materialet fram til 1872 er mikrofilmet fordi originalene er sterkt vannskadde'.Hei fra Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Pedersen Hansen

Jeg lette først på året de ble født, men fant bare den ene der. Lette så etter dåpen ca 14-15 år etterpå. Og så etter konfirmasjonen om den er den samme som dåpsdatoen. Jeg fikk se fødselsattesten til den andre, der det stod fødsels- og dåpsdato. Dåpsdatoen var 15 år etter at hun ble født, så da regner jeg med at hun ble konfirmert samme dato. Så det er nok lurt å sjekke begge deler.Har også blitt nøye med å sjekke den raden helt til høyre i kirkeboka, der det står anmerkninger. Det kan spare en for litt arbeid noen ganger.Lærer så lenge man lever, er det noe som heter.Per P. Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.