Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#41700] Steking av Ablater (oblater)

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I en sak i Gausdal i 1740 oppgir et vitne bl.a. at han var på en husmannsplass hvor kona satt og stekte 'Ablater'.Iflg. Kalkar er ablater det samme som oblater. Oblater er i norsk Riksmålsordbok definert som 1) et rundt lite nattverdsbrød eller alterbrød (hostie) eller 2) liten rund klebende skive av tørret deig, brukt til å forsegle brever med eller som underlag for konfekt.Da er spørsmålet: Med mindre det skulle finnes et bakverk som hadde den folkelige betegnelsen 'Ablat', men som ikke egentlig var identisk med dette, var det slik at produksjonen av alterbrød i norske bygder var satt bort til husmannskoner eller andre som måtte være interessert i slikt arbeid?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Høres ikke helt urimelig ut. Med tanke på hvor høy nattverdsgangen var tidligere, må det ha gått med mange oblater under høymessene. Nå tar ikke nattverdsoblater stor plass, og er sikkert lett å transportere, men jeg har vanskelig å se hvordan man sikret tilgangen til oblater dersom det ikke ble produsert lokalt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

'Med mindre det skulle finnes et bakverk som hadde den folkelige betegnelsen 'Ablat'---?' Men det gjør det jo. For kanskje det menes 'avletter', 'avletto' på Gudbrandsdalsk, altså tynne sprø vaffelliknende saker som min mor lagde i avlettjern med vakre mønstre, av kremfløte, melk, vann, byggmel og hvetemel, rømme og salt. Her finner du en oppskrift:http://tradisjoner.no/oppskrift2336.html (ca 90 stk.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Det var forresten en ny tanke for meg at navnet skulle ha noe med avlat å gjøre, men der er jo egentlig så opplagt når du først ser det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Per Håkon har sikkert rett, men bare for å underbygge spekulasjonen om at nattverdsoblater ble produsert hos lokale bønder og husmenn (etter 1780, vel å merke): '... Mange kirker hadde også egne o[blat]jern. Etter 1780 kunne enhver fritt produsere og selge o[blater]. ...' (Norsk historisk leksikon).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Mange takk! Det stemmer nok det Per Håkon sier for tidsperioden det er snakk om. Det lå noe å murret i bakhodet om en type bakst jeg mente å ha hørt om som lignet 'Ablater', derfor formulerte jeg meg slik jeg gjorde, og det viser seg da at dette bakverket heter 'avletter', som sikkert har samme opphav. De kan ha fått navnet fordi de var tynne og sprø, i likhet med ablatene.Så får man tro at prestefrua stekte oblatene selv før 1780?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Anders Helkand og Otte Lorck fikk i 1640 tillatelse til å forsyne kirkene i Trondheim (og hele lenet) med vin og brød. Hvordan de ordnet produksjonen av brød, vet jeg ikke, men det var jo på dette tidspunktet profesjonelle bakere i Trondheim. Det var vel kanskje ikke så viktig at dette var ferskvare heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Da var det vel sikkert lignende priviligerte ordninger i de andre lenene på samme tid, men om dette strakte seg så langt som mot 1780 var kanskje tvilsomt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.