[#41700] Steking av Ablater (oblater)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I en sak i Gausdal i 1740 oppgir et vitne bl.a. at han var på en husmannsplass hvor kona satt og stekte 'Ablater'.Iflg. Kalkar er ablater det samme som oblater. Oblater er i norsk Riksmålsordbok definert som 1) et rundt lite nattverdsbrød eller alterbrød (hostie) eller 2) liten rund klebende skive av tørret deig, brukt til å forsegle brever med eller som underlag for konfekt.Da er spørsmålet: Med mindre det skulle finnes et bakverk som hadde den folkelige betegnelsen 'Ablat', men som ikke egentlig var identisk med dette, var det slik at produksjonen av alterbrød i norske bygder var satt bort til husmannskoner eller andre som måtte være interessert i slikt arbeid?

[Gjest Andreas Snildal]

Høres ikke helt urimelig ut. Med tanke på hvor høy nattverdsgangen var tidligere, må det ha gått med mange oblater under høymessene. Nå tar ikke nattverdsoblater stor plass, og er sikkert lett å transportere, men jeg har vanskelig å se hvordan man sikret tilgangen til oblater dersom det ikke ble produsert lokalt.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

'Med mindre det skulle finnes et bakverk som hadde den folkelige betegnelsen 'Ablat'---?' Men det gjør det jo. For kanskje det menes 'avletter', 'avletto' på Gudbrandsdalsk, altså tynne sprø vaffelliknende saker som min mor lagde i avlettjern med vakre mønstre, av kremfløte, melk, vann, byggmel og hvetemel, rømme og salt. Her finner du en oppskrift:http://tradisjoner.no/oppskrift2336.html (ca 90 stk.)

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Det var forresten en ny tanke for meg at navnet skulle ha noe med avlat å gjøre, men der er jo egentlig så opplagt når du først ser det.

[Gjest Andreas Snildal]

Per Håkon har sikkert rett, men bare for å underbygge spekulasjonen om at nattverdsoblater ble produsert hos lokale bønder og husmenn (etter 1780, vel å merke): '... Mange kirker hadde også egne o[blat]jern. Etter 1780 kunne enhver fritt produsere og selge o[blater]. ...' (Norsk historisk leksikon).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mange takk! Det stemmer nok det Per Håkon sier for tidsperioden det er snakk om. Det lå noe å murret i bakhodet om en type bakst jeg mente å ha hørt om som lignet 'Ablater', derfor formulerte jeg meg slik jeg gjorde, og det viser seg da at dette bakverket heter 'avletter', som sikkert har samme opphav. De kan ha fått navnet fordi de var tynne og sprø, i likhet med ablatene.Så får man tro at prestefrua stekte oblatene selv før 1780?

[Gjest Arnstein Rønning]

Anders Helkand og Otte Lorck fikk i 1640 tillatelse til å forsyne kirkene i Trondheim (og hele lenet) med vin og brød. Hvordan de ordnet produksjonen av brød, vet jeg ikke, men det var jo på dette tidspunktet profesjonelle bakere i Trondheim. Det var vel kanskje ikke så viktig at dette var ferskvare heller.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Da var det vel sikkert lignende priviligerte ordninger i de andre lenene på samme tid, men om dette strakte seg så langt som mot 1780 var kanskje tvilsomt?