[#41872] Tittelen 'Doctor' i 1691 - hva besto den i?

[Gjest Kristian Hunskaar]

12. august 1691 tinglyste 'Doctor' Henrik Klein sitt skjøte på en del gårder i Arnadal sogn i Vestfold. Skjøtet fikk han av Johan Richard von Buchwald og Anne von Ahnen. (Søndre Jarlsberg sorenskriveri. Tingbok nr. 2, fol. 90b-91a.)Hva menes her med 'Doctor'? Var Henrik Klein en type embetsmann?

[Gjest Kristian Hunskaar]

13. august 1698 omtales samme mann som 'Hr Hendrich Kleene udj Tonsberg'. (Søndre Jarlsberg sorenskriver. Tingbok nr. 3, fol. 64b.)Kan herr-tittelen peke mot at Henrik Klein var prest?

[Gjest Dr. Torgrim Sørnes]

'Doctor' var enhver som hadde disputert for doktorgraden ved universitetet - det kunne være en biskop, en jurist, en medisiner etc. Denne måten å bruke 'doktor'-titelen på er vanlig i endel land fremdeles - i Tyskland for eksempel.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Mange takk!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei Kristian: Om du ønsker å vite mer om doktor Klein (på vestfoldsk, les: 'doktor syk'), vil det være formålstjenlig å titte på matriklene for Kjøbenhavns universitet. Finnes han ikke der, må du ty til Vello Helks verker over dansk-norske studiereiser.Eksempel på andre doktorer i kraft av å være jordeiere, er doktor Peder Alfsen i Trondheim, som satt med endel jordgods på Østlandet ved Skattematrikkelen 1647. Mht Peder Alfsen, så kan det dreie seg om en juridiks doktor grad. Var ikke mannen lagmann i Trondheim?Kjapp korreksjon: Jeg ser nå av Gunnar Nissen: Frostating lagmannsembete og lagmenn inntil 1797 (Trondheim 1956), s 81: Han skal ha tatt doktorgraden i medisin i Basel 1615 med avhandlingen 'De pleuritides', dog kalte han seg senere dr. juris.mvh Are

[Gjest Per B. Lilje]

Nokså langt på siden, men jeg har en forbindelse til en Klein neste hundre år senere: I et skifte fra 1785 fra Røyken er referert en skrivelse fra en 'Sr. Jacob Krum', tydeligvis en prokurator, som skriver: 'Velbr. Frue har berettet mig, som anordnet Verge for allernaadigst umyndiggiorde Sr. Christian Klein, hvilken sidste, efter Hr. Lieutenant Johannes Olaus Baches og Studiosus Sr. Thomas Griis Baches Obl. ... har 1ste og eeneste Prioritets Pante Rettighed..' På en eller annen måte har tydeligvis denne umyndiggjorte Christian Klein arvet etter de to Bacher (som senere er omtalt som avdøde og brødre av 'velb. Hr. KammerRaad Bache) en panteobligasjon i en gård i Røyken. Jeg vet ikke noe om hvem noen av disse personene er, men det er i hvert fall en Klein blant dem...

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hei Are, og takk for arbeidsrettledningen!Alternativt går det an å undersøke skifteprotokollen, hvilket jeg nettopp har gjort. Henrik Klein var apoteker i Tønsberg i siste halvdel av 1600-tallet, jfr skiftet etter hans kone, Mette Kjellsdatter, i 1697. Takseringsmennene hadde ikke kompetanse til å vurdere apoteket og destilleringsinstrumentene, så det måtte doktoren gjøre selv (han satte det til 200 rd).Henrik Klein hadde én sønn og tre døtre. Sønnen, Johan Klein, dukket omkring 1700 opp som kapellan i Hof i Vestfold.Henrik var for øvrig neppe så klein at han trengte alle medisinene selv. Skiftet etter hustruen viser en betydelig formue (vel 2000 rd til arv).

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

til Dr. Torgrim (3): Meinte du nøyaktig det du skreiv, eller meinte du universitetseksamenar generelt (evt. høgare)? Det er vanleg (iallfall ikkje uvanleg) praksis t.d. i Tyskland at ein med universitetseksamen kallar seg 'Dr.' I Italia er det jamvel offisielt: På mastergradsvitnemål frå Universitetet i Roma heiter graden 'Dottore'. På 1600-talet var universitetseksamenar - for ikkje seie doktorgrader - sjeldnare enn i dag.

[Gjest Per B. Lilje]

I Nederland i dag får man når man tar hovedfag tittelen 'doktorand' som forkortes Drs. mens man når man tar dotorgraden blir 'doktor'. En doktorand er altså der en som er 'på vei mot doktorgraden'.Helt uvanlig var det vel ikke å ta doktorgrad på den tiden heller. Den senere direktøren for Røros kobberverk og stamfar for familien Irgens tok den medisinske doktorgrad ved universitetet i Padova i Italia i 1635.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Den eldste med kjent doktograd i Norge er vel Bjarne Lodinsson, som hadde sin juridiske doktorgrad fra Bologna; ifølge Knut Helle i Kong og gode menn (..), (1972), s. 591, 'legum doctor' (doktor i romersk rett) og kalt 'juris civilis professor' ved Hindsgavl i 1295.Kanskje andre kan supplere med ytterligere doktorer fra Norge i middelalder? Uvanlig var det ikke.mvh Are

[Gjest Andreas Snildal]

Kommentar til Ivar (8): Mente du det du skrev om at personer med universitetseksamen kaller seg Dr. i Tyskland? Jeg har hørt dette om Italia ('dottore'), men i Tyskland tror jeg man skal være meget forsiktig med å titulere seg med titler man egentlig ikke har rett til. Noe helt annet er om du faktisk har rett til å bruke tittelen - da brukes den i enhver sammenheng.Dette er forøvrig langt på siden av det Kristian spør om, men jeg håper Kristian kan tilgi meg.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Are (10) Du har også Pål Bårdsson (den seinare erkebiskopen)i eit fullmaktsbrev fra 1336 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6649&s=n&str=>Lenke . Pål blir der omtala som juris utriusque professor, han hadde tatt sin doktorgrad i Orleans i begge rettsdisipliner, både kanonisk og romersk rett.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Så sannelig (selv om brevet er fra 1326)! Flott med tilbakemedlig, selv vi egentlig har 'kuppet' temaet til Kristian.mvh Are

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til Andreas (11), om Tyskland: Det kjem nok an på kva samanheng det er snakk om. I tekniske miljø, og særleg i forskingsmiljø, der mange faktisk har ei dr.grad, brukar ein ikkje titlar ein ikkje har. Men har t.d. vertshus-innehavaren ein universitetseksamen, kan det godt vere at han smykkar seg med Dr.-tittel.

[Gjest E. Heindl]

Angående innlegg nr. 14: Det kan sikkert godt være at man etter et par glass øl her i Bayern kaller en vertshusinnehaver med 'bare' universitetsutdannelse doktor, men skulle vertshusinnehaveren selv gjøre det, kan fengsel opptil et år eller bot vente. Paragraf 132a StGB - Missbrauch von Titeln und Berufsbezeichnungen....så får heller også jeg (se 11) be Kristian om tilgivelse.Mvh. E. Heindl

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg antar at doktor Henrik Klein er identisk med herr Henrik Kleene. Herre-tittelen skal sees i forhold til bruken av herre-tittelen innad i militæret og i rangen på den tiden (eldre eneveldet).

[Gjest Andreas Snildal]

E. Heindl: takk for oppklaringen - det ante meg at dette var lovregulert.Jeg er sikker på at 'dottore' Hunskaar tilgir oss.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, he-he.Jeg har nå fått svar på mitt, og i tillegg har jeg lært litt annet på kjøpet.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Kanskje Tore kunne supplere årstall og kilde på den 'herr Henrik Kleene' han har i innlegg (16)?mvh Are

[Gjest Kristian Hunskaar]

Are; mulig det refererte til innlegg 2.Noen Henrik Klein i rett tidsperiode er ikke nevnt i Ovenstads militærbibliografier.

[Gjest Per B. Lilje]

Kristian, tror du det kan være noen forbindelse mellom din Henrik Klein og de personene jeg nevner i innlegg (6)???

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ahh, selvfølgelig, jeg så ikke referansen i farten.Are

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hei Per;jeg kjenner ikke etterslekta utover første generasjon. Henrik Kleins hustru het Mette Kjellsdatter. Hun døde 4. juli 1697, og det ble holdt skifte 5. oktober s.å. (Tønsberg byfogdembete, sk.pr. nr. 1, fol. 28a-32a). Barna var· 'Johan Kleen', studiosus. [senere prest i Hof i Vestfold.]· 'Kirstie Margrett Klen', gift med kongelig majestets billedhugger i 'Kiøbenhaun', 'Christian Nerger'.· 'Maren Kleen', gift med 'Christen Larßen Bang', her i byen boende.· 'Karen Kleen', ugift og hjemme hos faren.