[#42015] Køhler-saken

[Gjest Berit Gullbekk]

Det kan da ikke være mulig at JFJ har gått så høyt på banen når det gjelder DNA etter AHK hvis graven er slettet??? Det har han vel ha sjekket, så det er nok en registreringsfeil. Eller?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Og hvis graven ikke hadde vært slettet, så ville man mest sannsynlig ikke få anledning til å åpne den med det formålet som her foreligger.Hvordan kan man så finne frem til hvilken DNA-profil A. H. Køhler hadde, om det ikke kan gjøres direkte? Er dette metodisk mulig, enn si vitenskaplig forsvarlig?Are

[Gjest Per Helge Seglsten]

Nå ser det jo ut som om lovverket kun omhandler den mulighet at en grav skal åpnes dersom man mistenker at noe kriminelt ligger bak dødsfallet, eller at dødsårsaken er uklar. Muligheten for å åpne for å avklare slektskap ser ikke ut til å være åpnet for i det hele tatt. Og i så fall vil man jo kunne se for seg at en sak om gravåpning for å avklare om Køhler var Orth i teorien kunne bli en presedensskapende sak i retten. Dersom ikke bevisene for at de to ikke var samme personer var så overveldende at retten kan avfeie et krav om gravåpning med at saken lett lar seg løse uten spade.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per Helge:Dette er jo virkelig interessant. Om en norsk rettsinstans fikk seg forelagt denne saken om gravåpning med formål angitt å skulle bekrefte en identitet i forhold til DNA-prøving, så ville jo denne rettsinstansen kunne gi et vektig bidrag til om dette formålet veier tungt nok eller ei. Hva kan en slik rettsbehandlig koste mon tro?Are

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan det være tatt vare på blodprøver eller vevsprøver av AHK som evt kan brukes til DNA-analyse?

[Gjest Per Helge Seglsten]

Tja. Skal det spares like mye penger på dna-prøvetaking som på leting i tyske arkiver, er nok gravåpning en sak for Jussbuss.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Her tror jeg nok man er for kategorisk. Det har vært oppe flere saker i pressen de siste årene der spørsmålet om gravåpning har vært fremme, se f. eks. LenkeLovverket har nok ikke tatt høyde for tekniske og teknologiske nyvinninger.Men om det kan være aktuelt for Køhler, se det er en annen sak!

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 2857: For min del viste jeg bare til de relevante deler av lovverket som berører gravåpsning og uttalte også at jeg anså muligheten for gravåpning i Køhlers tilfelle som lik null, hvilket ikke betyr at det finnes eksempler på saker der spørsmålet om gravåpning har vært fremme. Jeg finner kun 3 relevante rettssaker (tallet kan være langt større, men Lovdatas base er langt fra fullstendig) der spørsmålet (i forbindelse med farskap) berøres, og felles for disse er at retten ikke kan pålegge gravåpning, kun anmode (kirkelig fellesråd) om det.DTH

[Gjest Dag Søpler]

Da vet vi det.Takk for god info.Dag

[Gjest Tor Egil Fredriksen]

15-20 millioner parafinblokker med vev og celler fra seks generasjoner pasienter. Den norske samlingen av biomateriale er i verdenssammenheng unik og verdifull. Mulig det finns slike prøver her (2855) LenkeTor Egil

[Gjest Benn Limann]

Jeg har retta en forespørsel til byarkivar Flegel i Eilenburg angående Hugo Köhlers søknad om opphør av tysk statsborgerskap i 1914. Han skriver at riktig mottaker er:Landeshauptarchiv Magdeburg, Administrasjon avdeling Merseburg, König -Heinrich-Str. 83 in 06217 in Merseburg merseburg@lha.m.lsa-net.deFlegel sier videre at Eilenburg fra 1815 var del av Det Prøyssiske Monarkiet og underlagt Regjeringsdistrikt Merseburg. Skriftlige dokumenter med overordna myndigheter i tidsrommet fra 1815 til 1952 skal befinne seg i arkivet i Mereseburg.Nå har jo JFJ nylig sagt tydelig og klart at han/familien ikke vil bruke penger på arkivundersøkelser i Tyskland. Så da kommer vi kanskje ikke lenger på det sporet. Men jeg må innrømme at det hadde vært interessant å få innblikk i Hugo Köhlers søknad om opphør av sitt tyske statborgerskap. I det dokumentet kan det foreligge opplysninger som er av betydning for å oppklare hvem han var. Eller hva mener du Jan Frode? Sehr geehrter Herr Limann, bei Ihrer weiteren Recherche zu Hugo Köhler wäre das Landeshauptarchiv Magdeburg mit seiner Außenstelle Abteilung Merseburg, König-Heinrich-Str. 83 in 06217 Merseburg (merseburg@lha.m.lsa-net.de) der richtige Ansorechpartner. Eilenburg war seit 1815 Teil der preußischen Monarchie im Regierungsbezirk Merseburg. Alles Schriftgut mit übergeorneten Behörden aus dem Zeitraum um 1815 bis 1952 sollte sich in diesem Archiv befinden. Ich wünsche Ihnen weiterhin viel Erfolg bei Ihren Forschungen und stehe Ihnen gern auch weiterhin für Auskünfte zur Verfügung.Mit freundlichen GrüßenAndreas Flegel

[Gjest Tore H Vigerust]

Benn, når du skriver : ''Skriftlige dokumenter med overordna myndigheter i tidsrommet fra 1815 til 1952 skal befinne seg i arkivet i Mereseburg.''så mener du i Magdeburg ?

[Gjest Benn Limann]

(2862)Tore,Formuleringen min var nok upresis. Jeg vil tro at du har rett i at dokumentene befinner seg i Magdeburg. -Nå oppgir jo Flegel e-mail adresse til avdelinga i Meresburg, så jeg forstår det slik at man kan henvende seg til Merseburg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kna'kje vi spleise då, hvis de ikkje har råd?

[Gjest Benn Limann]

Her er litt til om hva vi kan finne i Landeshauptarchiv Sachsen-Anhalt-Abteilung Merseburg. Arkivar Flegel har i e-mailen sin til meg skrevet adressa König-Heinrich-Str.83 med feit skrift. Det samme gjelder e-mailadressa til arkivet i Merseburg. Så han mener tydeligvis at vår 'Ansprechspartner' (adressat) er dette arkivet. Landeshauptarchiv Sachsen-Anhalt - Abteilung Merseburg König-Heinrich-Str. 83 06217 Merseburg Tel.: +49 (0)3461/4738-0 Fax: +49 (0)3461/4738-15 Email: merseburg@lha.mi.lsa-net.de Kurzinfo: (Stand: 12.04.2005) Die Abteilung Merseburg verwahrt das Archivgut der Landesbehörden der Mittel- und Ortsstufe im jetzigen Regierungsbezirk Halle sowie deren Rechts- und Funktionsvorgängern auf dem Territorium des Regierungs- bzw. Verwaltungsbezirkes Merseburg (1815-1947/52) und des Bezirkes Halle (1952- 1990). http://www.staatsarchive.de/archive/bl14.html

[Gjest Tore H Vigerust]

Dette burde la seg ordne i løpet av en arbeidsdag i Merseburg. Får se om jeg får tid. Jeg planlegger en ukes arkivreise i Thüringen til sommeren, men mellomstasjon i berlin. Kanskje det blir tid til å stoppe i Merseburg på veien til Weimar. Men bevares, det beste hadde jo vært at noen bestilte direkte og fikk tilsendt kopier per post. De nødvendige saksnumre i Merseburg er allerede publisert i denne tråden.

[Gjest Siw Sværholdt]

Tillater meg å sakse litt fra et tidligere innlegg av Per Helge Seglsten, hvor søknaden om opphevelse av Køhlers tyske statsborgerskap er omtalt:Undertegnede Lithograf Alexander Hugo Køhler tillader sig herved at andrage om Bevillingav norsk Statsborgerret. I den Anledning tillader jeg mig at oplyse, at jeg er født i Eilenburg i Preuxsen den 22. Januar 1861. Fra 1881 til 1885 boede jeg i Sverige og fra 1885 til 1897 i Danmark. I 1897 indflyttede jeg til Norge og har siden været bosat paa følgende Steder her i Landet: fra 1897 - 1899 i Bergen, fra 1899 - 1905 i Trondhjem, fra 1905 - 1906 igjen i Bergen og fra 1906 i Kristiandssand, hvor jeg fremdeles bor. Jeg befinder mig ikke i nogetav de Tilfelde, som efterGrundlovens §§ 52a og 53a medfører Stemmerets Suspension eller Tap. Ifald dette mit Andragende indvilges, erklærer jeg, at jeg udtræder av alt undersaatligt Forhold til Preussen. Som det av vedliggende Skrivelse av 7. ds. fra Regjeringspræsidenten i Merseburg, hvilken Skrivelse er svar paa Asøgning om Løsningsdekret, vil sees har jeg for længe siden tabt min Preussiske Statsborgerret ved mit ophold utenlands (i Norge) Garanti for, at jeg og min Familje ikke vil falde det offentlige Fattigvæsen til Byrde, før Hjemstavnsret er erhvervet i Norsk Fattigvæsensdiatrikt, vedlægges. Ligeledes vedlægges Attest om mit Ophold her i Landet og Attester vedk. min FødselMerseburg er nok riktig.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg aner ikke hvorfor det var nødvendig å sitere Seglstens tidligere innlegg. Men det går frem av et av bilagene, som jeg har transkribert og oversatt ovenfor, at saksnummeret i Merseburg i 1914 var 'Journal-No. I a 1218.'

[Gjest Per Helge Seglsten]

Angående vevsprøvesamlingene som omtales i artikkelen det er lenket til i innlegg 2860, sendte jeg en forespørsel til intervjuobjektet (som er leder i patologforeningen) om det fantes noe register over hvilke pasienter som finnes i samlingene og hvordan bruken av materialet i samlingene er regulert. Her er den delen av svaret som omhandler dette:'Noe nasjonalt register finnes ennå ikke. Eierskapet til biobankenes materiale er nå, etter artikkelen i 1999, imidlertid bedre regulert.....For utlevering av vev fra lagrene på en patologiavdeling er det vanlig å gjøre det etter et rettslig vedtak, hvis den aktuelle person er død. Hvis vedkommende er i live, må han/hun gi sitt samtykke i at vevet kan brukes til dette formål. Slektskapsundersøkelser gjøres på Rettsmedisinsk institutt i Oslo og du får flere opplysninger hvis du henvender deg dit, se Lenke

[Gjest Per Helge Seglsten]

For ordens skyld: Transkriberingen Tore omtaler i innlegg 2868, er lagt ut i innlegg 2690.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per Helge:Din peker i (2869) fungerer ikke, dvs siden er ikke bruk. Har du en bedre lenke?Are

[Gjest Benn Limann]

Har sendt forspørsel og bestilling til Landeshauptarchiv Sachsen-Anhalt - Abteilung Merseburg.

[Gjest Benn Limann]

Har sendt forespørsel og bestilling til Landeshauptarchiv Sachsen-Anhalt - Abteilung Merseburg.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Det er visst anførselstegnet fra sitatet som har sneket seg med i lenka. Ta bort den siste fluelorten i adressefeltet når du har klikket på lenka, så virker den. Eller klikk her:http://www.med.uio.no/rh/rettsmedisin/farskap.html

[Gjest Are S. Gustavsen]

Så er gjort, bort med lort.Takk for ekspeditt levering. Skal se vi nå får med fagfolk å gjøre. På det genetiske området, altså.A