[#42328] Billedhuggeren Hans Hansens kjæreste, 1840-årene

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Kan man finne andre kilder som ville fange opp prestegårdens husjomfru i aktuell periode?Fadderlister, nattverd/skrifte??, kommunale skattelister, ...?- Jarl -

[Gjest Gunn Huglen]

Her er Henrik Nicolaisens dåp også: Lenke Håper som Jarl at du kan finne andre kilder med opplysninger om prestegårds husjomfruen.Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tenkte å starte med fadderlistene. Der vil det dessuten være mulig å få en viss peiling på om Nicoline oppholder seg i Holt i midten/slutten av 1840-årene.

[Gjest Gunn Huglen]

Og fra samme kilde fam. s. er her Nicolines dåp i 1817: Lenke Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Da tar jeg med Marie Thomsens dåp også: Lenke Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kommer tilbake med kommentarer senere i kveld. Andre plikter kaller.

[Gjest Knut Sandblost]

Her er fam Thomsen i Holt 1865. Lenke Det kan se ut som sønnen overtok stillingen etter faren, Nicolai Thomsen. Han hadde i flere år vært Jacob Aalls tjener da Aall kjøpte verket i 1799. Huset som Thomsen bodde i ('Thomsens hus') er svært gammelt, antagelig opprinnelig oppført som verkets hovedbygning omkring 1740. Det tilhører fortsatt 'Verket,' altså ikke en del av jernverksmuseet.Det kan også se ut som Thomsen fortsatt bor i Thomsens hus i 1865, selv om det står Sletten. Den andre familien som bor her er nemlig enken etter distriktslege Schneider. (Et annet navn på Thomsens hus er 'doktorgården') Forøvrig ble den nevnte datteren Anne M(arie) Schneider gift med Jørgen E. Aall.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk til Knut for korreksjonen m.h.t. forholdet mellom Thomsens hus og jernverksmuseet. Det er vel imidlertid noe usikkert om det opprinnelig ble oppført som hovedbygning, siden Hovedgården ble bygd omtrent samtidig?Jeg har ikke rukket å følge opp Nicoline Thomsen føreløpig, men er i mellomtiden fristet til å presentere litt av den Meldahlske slektshistorien, siden den er spekket med interessante koblinger.Henrich Joachim Meldahl (1776-1840) kom fra København til Næs verk ca. 1803 og ble der (avbrutt av utenlandsreiser i Jacob Aalls regi) fram til ca. 1810. I 1811 etablerte han så jernstøperiet på Vesterbro. Han giftet seg godt voksen med Benedicta Lovise Pedersdtr. (1796-1845).H. J. Meldahl hadde 4 søsken, hvorav to søstre som slo seg ned på Sørlandet:- Christian Meldahl (1767-1845), kaptein og murmester på Christianshavn, Kbh.; g.m. NN.- Ane Kirstine Meldahl, g.m. orgelbygger G. F. Speer i København.- Marie Meldahl, g.m. Nicolay Thomsen - kontorist (også titulert forvalter) på Næs verk.- Elisabeth Meldahl, g.m. Nicolai (Niels) Seiersløv Tvede. Han var fetter til Jacob Aalls kone, Lovise Stephansen, og i 1806 tiltrådte han (etter Aalls påtrykk) stillingen som personell kapellan hos prost Hans Chr. Thestrup i Holt - en stilling han satt i til Thestrup døde i 1812. Da ble prestegjeldet delt (Holt + Dypvåg/Flosta), og Seiersløv Tvede ble sogneprest i Dypvåg og Flosta. Videre karriere: 1822-1828 - sogneprest i Vestre Moland, 1828 - tilbake i Holt, nå som sogneprest til han døde i 1832 (etterfulgt av Andreas Faye). Paret hadde en datter, Elise Amalie Seiersløv Tvede (f. i Dypvåg 1815). Hun var først gift med den kjente hvalfangeren Svend Foyn. De ble skilt, og hun giftet seg deretter med en Wærenskjold som hun emigrerte til USA sammen med (og hvor han etter kort tid ble myrdet under dramatiske omstendigheter). Der ble hun en pioner, sammen med Johan Reinert Reiersen, for den norske 'koloniseringen' av Texas i 1840-årene. La meg føye til at J. R. Reiersen var sønn til Ole Reiersen, som var degn og lærer i Holt 1813-1841.

[Gjest Knut Sandblost]

Flott! Var ikke sikker på om Elisabeth, gift med sogneprest Tvede var søster av Henrich Meldahl - men det ser jeg jo at hun nok var.Verkets nåværende hovedbygningen, Storegård, ble oppført 1770/71. Altså ganske raskt etter at Jacob Schnell overtok etter sin far. Det har vært sagt at forvalter Hettings (hvis familiehistorie også er svært spennende) hadde mer enn en finger med i spillet når det gjaldt oppføringen av Storegård. Men så ble det jo også han som kom til å bo der.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg skal ikke kverulere, men jeg har forstått det slik at Storegård ble oppført av Ulrich Schnell ca. 1740 og utvidet av sønnen Jacob rundt 1770...

[Gjest Knut Sandblost]

Det er det man har trodd, ja. Men utgifter vedrørende bygningsarbeid på hovedbygningen i 1770/71 er svært store - for store til at det kan ha dreid seg om et påbygg. Dessuten finnes det ingen tegn som tyder på at bygningen har blitt utvidet noen gang. For øvrig kan det nevnes at Jacob Schnell senere foretok (omkr 1790) en del moderniseringer, bl.a. byttet han ut de opprinnelige blyglassvinduene med de nåværende. Ellers har det vært flere interiørmessige moderniseringer, bl.a. i 1845 da N. B. Aall og frue flyttet inn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, du har sannsynligvis rett, Knut. Jeg fant nettopp fram Ingeborg Fløystads artikkel fra Aust-Agder-Arv 1998 ('Baaseland/Næs Jernverk fra 1665-1742') der hun stikker hull på den gamle myten at det var Ulrich Schnell som bygde Storegård. Og hun bruker da nettopp noen av de argumentene du anfører, samt at det huset som blir bygd i 1770/1771 i regnskapene omtales som 'den nye Vaaning'. Hun er imidlertid ikke helt konkret m.h.t. hvilket våningshus det var Ulrich Schnell fikk satt opp i 1739: 'Kan det være opprinnelsen til bolighus som fremdeles står på verket i Lillegårdsområdet?' Alternativene blir vel da enten Thomsens hus eller Lillegård (som fikk navnet sitt da Storegård ble bygd).

[Gjest Knut Sandblost]

Lillegård ble (om)bygd til Nicolai B. Aalls bryllup i 1828. Dette nevner bl.a. C. N Schwach. Man tenker seg at Lillegård opprinnelig så ut som fløybygningene, altså et enetasjes hus med valmet tak. Som du kanskje vet var det også en bygning på tvers av enden av de nåværende fløyene, dvs at det opprinnelig var fire bygninger omkring ett tun. Dette viser også et kart fra 1810.Like ved disse fire bygningene (som vel fungerte som skole, kontorer osv) ligger så den staselige bygningen vi nå kjenner som Thomsens hus - som neppe kan ha blitt oppført med noe annet formål enn som verkets hovedbygning.

[Gjest Knut Sandblost]

Tilbake til det opprinnelige temaet:Ville ikke en reise til Christiania være så lang og kostbar at de færreste unge jentene på Nes Verk ikke ville kunne ha foretatt den? Den eneste av kanidatene i innlegg 3 som man skulle tro var istand til å foreta en slik reise, er etter min menig Nicoline Thomsen.Jeg holder en knapp på henne

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg gir meg!La meg i stedet - siden jeg først har beveget meg ut på den galeien - fullføre det jeg vet om Meldahlenes slektsbakgrunn. Min kilde er her Henrich J. Meldahls sønnedatters (datter til Ferdinand Meldahl), Helga Stemanns, omfangsrike (6 bind) biografi om faren: F. MELDAHL OG HANS VENNER (Hagerups Forlag, København 1926-1932).Henrich J. Meldahl og søsknenes foreldre var murersvenn Christian Larssøn Meldahl (f. i Jylland; død i København 1782), g. 1767 m. Cathrine Wendorph (1742-1807). Hvem hans foreldre var vites ikke, men hun var datter til murersvenn Joachim Heinrich Wendorph (f. ca. 1710 i Holstein) og Marie Bertelsdtr. (de ble gift i København i 1739). Cathrine Wendorph var enke og hadde tidligere vært gift med murersvenn Just Henrich Schiørger.Henrich J. Meldal ble for øvrig også tiltulert som murer før han ble jernstøper. I 1804 er han fadder i Holt for datter til kleinsmed Ole Staal og Petronelle Rebekka Aagreen. Da kalles han 'Muurmæster'. Hans mor, Cathrine Wendorph, livnærte seg (jf. Helga Stemann) i sin enkestand 'ved Broderi til Uniformsfrakker'.Helga Stemann skriver ellers lite om Henrik Meldahls søsken (men i de to første bindene ganske mye om billedhugger Hans Hansen!) - men hun bekrefter østrenes kobling til Nikolay Thomsen og Niels Seiersløv Tvede: 'En af Henrich Meldahls Søstre blev gift med en Thomsen, der var ansat ved Jernværket paa Næs, en anden med Pastor Tvede, Lillesand, Norge...'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi postet visst våre innlegg samtidig, Knut. Jo, jeg er enig med deg i at det er det mest logiske. Også ut fra den betraktning at Hans Hansen brøt ut av det mønsteret og den underdanighetskulturen verksbefolkningen ellers var grundig sosialisert inn i. Dermed skulle det nok en del mot (og uavhengighet) til for å følge ham. Han hadde jo heller ingen snarlige utsikter til en levelig inntekt i Christiania, og hadde derfor ingen økonomisk mulighet til å stifte familie (eller bidra til underhold av en kjæreste).Men dette er jo i og for seg bare sannsynlighets-argumentasjon. Jeg skulle gjerne ha funnet noe mer håndfast...

[Gjest Knut Sandblost]

Vet vi om den ukjente kjæresten virkelig ble husjomfru hos Faye?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, det vet vi ikke. Brevet fra Hans Hansen befinner seg i arkivmaterialet etter Faye i Riksarkivet. Om det der også finnes kopi av et eventuelt svarbrev fra Faye, vet jeg ikke. En eventuell ansettelse av husjomfru burde muligens framgå av et eventuelt prestegårds-/kirkeregnskap?Når det gjelder den antatte standsforskjellen mellom Hansen og Thomsen, kan den i praksis ha vært mindre enn vi tror - men nå beveger jeg meg over i det mer spekulative. Billedhuggerens far kalles i tradisjonen (men bare et par ganger i kirkebøkene, så vidt jeg husker) Hans Hansen Sletta. Jeg har antatt at det indikerer at familien bodde på en av plassene under Sletta. I 1865 tilhører billedhuggerens mor svigersønnens, hammersmed John Torbjørnsens, husholdning på plassen Flaten u/Sletta. Ved Hans Hansens konfirmasjon i 1836 er fødestedet oppgitt som 'Sletten', og han står som nr. 1 av 30 gutter på kirkegulvet. Både fødestedsangivelsen og rangeringen KAN kanskje indikere at faren har hatt en viss posisjon i kraft av sin profesjon som modelsnekker/formskjærer. Kan familien også da ha bodd mer sentralt - på selve Sletta-området?Hans Hansen sr. er omtalt slik av Arne Nygård-Nilssen (NORSK JERNSKULPTUR, bind 2, s. 185): 'Blandt de forholdsvis få arbeider som er spesifisert i regnskapene, kan nevnes: 1812 to sleder, 1831 forferdiget vindusgesimser, 1833 for opførelsen av Uberg gård, 1834 for at optømre husene på Dyremyr, 1836 en kakkelovnsfot, 1838 et bord. Ellers nevnes bare antall arbeidsdager, men det kan nettop være fordi han da utførte sitt normale arbeid som modellsnekker'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg i en sen nattetime kaste innpå en ny kjærestekandidat: Elene Madsdtr., f. 2/2 1820. Jeg tok henne ikke med i oversikten over de mulige i innlegg 3, fordi hun giftet seg i 1853. Jeg har imidlertid i løpet av de siste timene gjort noen oppdagelser som kanskje gjør henne mer aktuell enn Nicoline Thomsen.Hun var datter til verksarbeider Mads Halvorsen og Berthe Torbjørnsdtr. og ble konfirmert i 1835. Mora hennes var søster til to av billedhugger Hans Hansens svogere: Aslak Torbjørnsen (g. 1828 m. Karen Hansdtr.) og Jon Torbjørnsen (g. 1836 m. Asborg Hansdtr.).De to søstrene til Hans Hansen fikk mange barn, og i fadderoversiktene dukket det plutselig opp et interessant mønster.La oss begynne med dåpen til Karen Hansdatters og Aslak Torbjørnsens sønn Hans Syvert (1/4 1838). Blant fadderne finner vi Elene Madsdtr. og Hans Hansen 'ældre og yngre'.Neste dåp: Asborg Hansdatters og Jon Torbjørnsens datter Siri (25/12 1839). Blant fadderne er igjen Elene Madsdtr.Hans Hansens søstre får tilsammen 5 barn døpt i perioden 1840-1845. Elene Madsdtr. er da ikke blant fadderne, og jeg har heller ikke funnet henne som fadder for slektninger som ble døpt i perioden (forbehold: jeg kan selvsagt ha oversett noe).Men så: 27/6 1847 (en drøy måned etter at Hans Hansen sendte brevet til Faye) blir Karen Hansdatters og Aslak Torbjørnsens datter Ingeborg døpt. Og hvem finner vi blant fadderne? Jo - Elene Madsdtr.Det er et nokså uoversiktlig inngifte-'system' mellom familiene til Elen Madsdatters foreldre, som det vil føre for langt å gå inn i alle detaljene på her, men begge familiene var svært dominerende og tallrike i denne perioden på verket. La meg bare nevne at Elene Madsdatters mor og Hans Hansens to svogere var barn av masmester Torbjørn Olsen (som var gift tre ganger).Nok et av masmesterens barn var Magnhild Torbjørnsdtr. (g. 1827 med verksarbeider Ole Olsen). En av deres sønner var Ole Olsen jr. (f. 1828). 21/10 1853 gifter den åtte år eldre Elene Madsdtr. seg med ham. De var altså søskenbarn. Han døde etter nokså kort tids ekteskap, og i 1857 gifter Elene seg med nok en fetter, Ole Olsens yngre bror Reier Olsen (f. 1832).Når det gjelder Elene Madsdatters farsslekt, hadde hun to farbrødre i sentrale posisjoner på verket: Jon Halvorsen (som i sitt 2. ekteskap var g.m. Jakobine Kjær, datter til tidl. forvalter Gregers Kjær). Han var kontorist hos Nicolai Aall. Dernest Samuel Halvorsen, som først var lærer på verkets skole - deretter kontorist.Det hører også med til dette bildet at farens fetter, Mads Samuelsen, var gift med moras søster (Berte Torbjørnsdtr.) - og at farens kusine, Siri Halvorsdtr. (Samuel Halvorsens søster), var gift med moras bror (Ole Torbjørnsen)! Ja, ja - en del detaljer ble det likevel.Her er (H)elene Madsdtr. m/fam. i 1865: Lenke. De flyttet visstnok (jf. Holtsboka) senere til Østerå.

[Gjest Gunn Huglen]

Dette var også en spennende teori! Det kan jo være at kjæresten til Hans Hansen ble lei av å vente på noe ekteskap med billedhuggeren.( Hans Hansen døde 1859 forteller du i din artikkel i 'Fortuna') Om Elene Madsdatter var hans kjæreste, så må det være kommet til brudd mellom dem før 1853 , da hun giftet seg med sin 8 år yngre fetter.Her har du vel da Elenes dåp i 1820: LenkeDet er spennende om du kan finne brev fra denne tiden som kan klargjøre dette.Håper du vil publisere flere artikler i 'FORTUNA'. Lykke til med arbeidet! Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg legger inn det første ekteskapet til Elene Madsdatter med fetter Ole Olsen her: LenkeGunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her er også hennes ekteskap med Reier Olsen. LenkeHun rakk i så fall å bli gift to ganger før Hans Hans Hansen døde. ( Aner vi en dyp kjærlighetstragedie for Hans Hansen tro?)Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser ellers at Reier Olsen bor som enkemann sammen med sønnen Mads på en plass under Østerå i 1900.Når det gjelder de 'heteste' kjærestekandidatene, må det på hypotesestadiet være tillatt å anvende litt magefølelse og psykologisk fantasi - i tillegg til det vi faktisk vet. La oss da veie dem litt mot hverandre.1. Nicoline Thomsen. Vi vet at hun ikke giftet seg (i hvert fall ikke før 1865/1866). Vi vet også at det finnes noen berøringspunkter mellom henne og Hans Hansen. Hun tilhørte Meldahl-familien som Hans var knyttet til både arbeidsmessig (modellsnekkerlærling hos faren, som sannsynligvis skar Henrich Meldahls ovnstegninger i tre) og etter hvert sosialt (kamerat med Nicolines fetter, Ferdinand Meldahl). på den annen side er det litt merkelig at hun, dersom hun var med ham til Christiania, ikke fulgte ham videre til København, der hun hadde mye familie. Vi må anta at Meldahl-familien holdt kontakt innad. Bl.a. vet vi at Ferdinand Meldahls eldre bror, Henrich jr., bodde på Næs verk 1840-41 (antakelig hos Thomsens). Vi skulle vel også ha forventet at hun skulle ha vært et tema i brevvekslingen mellom Hans Hansen og Ferdinand Meldahl, noe som ikke ser ut til å være tilfelle. Dessuten er det litt påfallende at ikke bare Nicoline forble ugift, men også alle hennes søsken (de bor jo sammen som godt voksne i 1865). Det kan vel tyde på en slags sosial forsiktighet.2. Elene Madsdtr. Det er verd å merke seg at hun altså er fadder for Hans Hansens søskenbarn i 1839/1840 og 1847 (men ikke i de mellomliggende årene). Det ser ikke ut til at hun er nevnt i kirkebøkene i et hele tatt mellom 1840 og 1847. Når hun så gifter seg i 1853, er det med en 8 år yngre fetter - og hun har da vært 'peppermø' i flere år. Hun blir så enke og gifter seg på nytt med nok en fetter. En form for flukt inn i det trygge og kjente etter at livet har floket seg litt til? Vi skal selvsagt ikke se bort fra, når det gjelder hennes faddergjerning, at det fantes andre åpenbare grunner til at hun stilte opp. Dåpsbarna var jo også hennes egne søskenbarn. Men hvorfor denne lange 'pausen' i 1840-årene?Min foreløpige konklusjon blir da at Elene Madsdtr. foreløpig er den 'heteste' kandidaten.Til slutt noen flere refleksjoner når det gjelder Hans Hansens fødested, 'Sletten'. Jeg er tilbøyelig til å vende tilbake til min opprinnelige teori, nemlig at Sletten/Sletta må tolkes som Sletta-eie, dvs. Flaten. Jeg har nemlig lagt merke til at søster Asborg og svoger Jon også konsekvent kalles 'Sletten' ved barnas dåp, og de bodde nok på Flaten også da - som de gjorde i 1865. I 1900 er plassen overtatt av deres sønn Hans Jonsen (som er modellsnekker ved verket).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld: Her er Elene Madsdatters første ekteskap (fra kirkeboka): Lenke

[Gjest Gunnar Hauger]

Til innlegg 44:Jeg har litt flere opplysninger om Elene Madsdtr. og hennes to ektemenn. Etter at Elene giftet seg med Ole Olsen flyttet de til Fossum Verk i Gjerpen hvor Ole er registrert som mekaniker i begynnelsen av 1854. Ole døde i Gjerpen i 1855, enken flyttet så tilbake til Nes Verk og giftet seg med Oles bror Reier i 1857. I 1865 bodde de altså på Korsen i Holt hvor Reier var husmann med jord og verksarbeider. Senere (jeg vet ikke når) flyttet de til Østerå hvor Elene døde av magekreft i 1898. Hva som skjedde med Reier etter 1900 vet jeg ikke, men han er ikke oppført i kirkeboka for Holt som gravlagt innen 1925.Ellers er det vel blitt noen småting feil her:Siri Jonsdtr. (avsnitt 5) ble ikke døpt 25/12-1839, men 1838 (kirkeåret 1839). Faddere var Siri Jonsdtr. (farmor), Aslak Torbjørnsen (farens halvbror, g. m. morens søster Karen), Hans Torbjørnsen (farens ugifte bror), Hans Hansen (morens bror eller (dåpsbarnets) morfar, sannsynligvis den første (billedhuggeren)) og Elene Madsdtr ('halvveis' kusine).I det nest siste avsnittet skal det vel stå Karen Torbjørnsdtr. og ikke Berte Torbjørnsdtr. Ellers har jeg notert meg at Siri Halvorsdtr. (g.m. Ole Torbjørnsen) var søster til Mads Halvorsen og ikke hans kusine, men her kan det godt hende jeg tar feil. Men Mads Halvorsen hadde i hvert fall en søster som het Siri (f. 1790).