[#42655] mpp- Asdal-sakene

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hva om Knutsvik er et nytt navn på en gammel gård som tidligere hadde et annet navn? Noen mulighet for dette?mvh Are

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg nevner vel det i innlegg 24, både forsvunne navn, ellers ut fra navnet og eventuelt nærmere i pantsettingen fra 1623.Foreløpig er vel skattelistene på Vestlandet, innbefattet Knudsvik i Hjelmeland det første sted å søke på 1600-tallet.

[Gjest Karin Romstad]

Ja, da er jeg blitt adskillig klokere iløpet av siste døgn i forb. med tema om Hans Olafson Teiste. Brynhild Thordsdatter, datter Thord Benkestokk og fru Kirstine Skjolderband av Joranger (datter av Jens Pederson Skjolderbrand til Bro.) Far til Brynhild solgte Christen Trane en gård i Stavanger i 1581.Jeg tror vi skal til Knutsvik Hjelmeland, iallefall ble morfaren, Jens Pedersson,(bror til Hans Peterson til Tjøtta og kanskje Maurits) av Herredagen i Bergen fradømt en halv laupsleie i en gård Knutsvik. NHD,1r.bd.I,s.152-153. P.R.Christiansen peker i sin artikkel på at iht et forlningsbrev Jens fikk i 1570,sees det at 8 av 11 gårder lå i Rennesøy prestegjeld, samme prestegjeld som Bru i Mosterøy.Ref. var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en 'Skjolderbånd til Bro' ved Per reidar Christiansen. Genealogen nr. 2/2002.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Når det gjelder Tjøtta-ætta, er det skrevet artikler av Christian Spangen på 1950-tallet, hvorav i NST i 1951. Ellers er det trykt bidrag av Svein-Erik Ødegaard (NST 1982) og av Geirr I. Leistad (NST 1985). Jeg kan ikke se at noen Maurits skal oppføres som bror av Jens Pedersson.mvh Are

[Gjest Karin Romstad]

Til 29Nei, du har rett idet, det er ikke nevnt noen Maurits i arvesaken etter Dorthe Pedersdotter til Flatåker. Her omtales bare Jens og Hans som sambrødre. Ref. N.H.D. Bergen 12.juli 1599.Ifølge nevnte artikkel, jf. innlegg 28, krevde fru Kirsten Mauritsdatter Hans Teiste for penger, kanskje hun er søster til Nils Mauritsen som nevnes i saken og at det kan være forbindelse til halvbroren Nils.Forøvrig har jeg kun brukt tid på det jeg tror kan være etterkommere av Hans sine frillesønner Knud og Peder.Men forøvrig finnes det en herredagsdom datert Bergen 25.08.1578 om Knutsvik. Gunnbjørn Arnbjørnson (Skrives både Gunnbjørn og Gunnar om en annen)er i sak med Erik Rosenkrants enke fru Helvig. (Omb.m. Hans Finnson) Gunnbjørn la fram skiftebrev fra Erik Rosenkrans på 1/2 lp.i Knutsvik som han 24 mars 1562 hadde tilskiftet Ivar Amundson og hans brødre og mente at det rettelig skulle tilhøre ham Hans Finnson viste til at ærlig og velbyrdig mann Jens Pederson på Bru hadde tatt denne parten fra Gunnar i flere år o.s.v. Gunnar Arnbjørnson tilkjennes 1/2 lp. i Knudsvik, her angitt som Jøsaneset, i kjerneområdet til Foss godset.Ref. Rogaland ætt og heim 1996. Eldar Myhre Underbakka i Suldal og medarvingane etter Odd Fevoll.

[Gjest Per Nermo]

(28:) Er den her (i 2. avsn.) nevnte Hans Peterson identisk med han som (i 1561?) ble 2. ektemann til Barbara Trondsdatter (død 1606) fra Tynnøl (Lesja) (som før hadde vært g.m. Sogne-fogden Tord Eysteinsson Bratt, død 1560) ?

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Er det her snakk om den ''Hans Person paa Andenæs'' som magister Absalon skrev omkom 20.2.1572 utenfor Andenes da jekta gikk ned med ''godz oc altt''?Altså bror av Jens Persson til Tjøtta og Doret Persdotter, samt halvbror til Nils og nonnen Elsebe (død 6.1.1568).Deres far var Per Amundsson på Andenes. Dette etter ''Slekten Hudfat'' av Christian Spangen (NST XIII).

[Gjest Karin Romstad]

Til 31. Det vet jeg ikke.Til 32. Jeg er ikke overbevist om det. Jens Peterson, Tjøtta døde 26.08.1573. Ref. Var Jørgen Clausson stamfar til slekten Valravn? Ved Per Peidar Christiansen. Genealogen nr. 2/2004.Jens Peterson til Bru, Askje, synest å være i live noen år senere, da han er nevnt i en sak i Stavanger Domkapittels protokoll 17.01.1588. Denne Jens Peterson er sønn av Sigrid Dalesdatter, g. 2 gang med Trond Ivarson til Utstein. Ref. Underbakka i Suldal og medarvingane etter Odd Fevoll ved Eldar Myhre. Ætt og heim 1996, Rogaland.Til 22. Personlig tror jeg Manderup Brahe som er en av eierne i Ålvik i 1647, er Manderup Peterson, sønn av Peter Hanson Skjønnebølle

[Gjest Per Nermo]

Jeg trodde mor til Jens Pedersen Skjolderband (til Bro) var Sidsel (?) Adelsteen (ev. en 'NN Jensdatter Baden' [muslingskall]) ? Er dette feil, eller var faren Peder Skjolderband også g.m. en Sigrid Dalesdatter ?

[Gjest Karin Romstad]

Jeg har med stor interesse lest en artikkel i Ætt og Annet nr. 71 vedk. Karen von Ansbachs morsaner av Per Holte Rosenkilde. Spesielt interessant var hypotesen om at navnet på bror til Solve Olafson kan være Gløder. (Nå tenker jeg på Solve Olafson, som sønn av en Olaf Torsteinsson). Brødrene skal ha eid jord sammen i Kjose i Brunlanes. Og attpåtil skal Gløder ha vært gift med Gunhild Skjeldulfsdatter.Spesielt gleder det meg at noen endelig fastslår at det er Eilif Brynjulvson gift med Ingebjørg Simonsdatter nevnt 1365-1371, som hadde eiendommer på Lofthus(ikke i Lofthus)i Ullensvang, Halse og Ime, vest Agder og Hiis/Asdal, som var far til Brynjulv, far til Eiliv, Ivar og Ragnhild. Brynjulv Eilivson var gift med Steinvor Torvaldsdatter -datter av Torvald Ulffson.Jeg blir så glad hver gang jeg ser at noen (nå også innbefattet østlendinger) prøver å finne trådene tilbake til de gamle stormannsættene på Vestlandet.Nå kan jeg kose meg hele vinteren gjennom, men jeg er jo så nysgjerrig av meg, og tillater meg å spørre om følgende: Kan Gløder ha en sønn Trond, og kan Reidar Borgarson, nevnt blant annet side 13 være sønn av en Borgar Helgeson?Og kan dere anbefale flere utgaver av Ætt og annet som berører Sør-Vestlandet. Er imponert over hvor fort jeg fikk tilsendt nr. 71.Til 34. Det er det nok andre som må svare på. Jeg forholder meg stort sett til personer knyttet til gard og grunn, og mister fort tråden når det dukker opp titler bak.Jens Peterson til Bru, Askje, er nevnt uttrykkelig som sønn av Sigrid Dalesdatter.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ja det kan nok være ætt og annet å grukke på.Diplomatariets utgivere antar at sammenhengen mellom Asdal og Lofthus finnes. Noe endelig bevis finnes ikke for at far og sønn Eilif og Brunjulf på Asdal er identiske med de to som i 1374 og 1380 selger Lofthus.Problemet er at det synes som at slekten på Asdal ikke har noe gods utenom Agder, og da i særdeleshet det som kommer via arven etter :DN XVIII, nr. 39: Halvard Jonssøn, Sysselmanden Hr. Jon Darres Ombudsmand paa Agder, kundgjør, at Brynjulf Eilifssøn fremførte Vidner, skjønt Hr. Gaute (Erikssøns) Ombudsmand, Aslak Askelssøn, der var indstævnt, ikke mødte; der forklaredes, at dengang Andres Paalssøn og hans Hustru Ingegerd Anfinnsdatter gjorde Helmingsfelag paa Merden, blev det bestemt, at Hiserøen, Halshaug og Ime ikke indgik deri men skulde være hendes Særeiendom, hvorpaa Ingegerd skjænkede Halshaug til sin Frænde Eilif Brynjulfssøn, hvilket Andres bifaldt, fordi Eilif gav sit Samtykke til Helmingsfelaget, og da Hustru Ingegerd var død, overdrog Andres til Eilif Hiserøen med underliggende Ødegaarde i Øiestad samt Halshaug og Ime i Mandal. (13.3.1400 Nedenes)Ingegerd må være datter av :DN III, nr. 141: Thorvid Lagmand i Tönsberg og 6 andre Mænd kundgjöre et Forlig mellem Arnfinn Eilifssön og Ivar Nikulassön (Fehirde i Tönsberg), om hvad Arnfinn skulde udrede til Ivar paa dennes Hustrus Margreta Petersdatters og Jomfru Gunhild Petersdatters Vegne for det Gods, som Arnfinns (afdöde) Hustru Mildrid havde bragt ind i hans Bo. (Tønsberg 12. 4. 1325)Spørsmålet er om Arnfinn Eilifsson er identisk med Arnfinn 'Skøkja' og/eller 'Timbrok' og bror til Anund 'Imba' er avgjørende fordi man da knytter Arnfinn til Vestlandet og som nær slektning til Eilif Brynjulfsson kan sansynligheten for at at sistnevnte har sin opprinnelse der bli større.Jeg er temmelig overbevist om at dette er tilfelle, men da gir vitnene angående oppgjør for Lofthus og salget av eplehagen samme sted i 1380 ikke noe svar: det kan være slektninger, men likegodt fra Vestlandet som fra Agder: 'Kolbein Þosteinsson Jon Þoresson Þorer Andorsson'Om Eilif Brynjulfsson så er den som var gift med Ingeborg Siemnsdotter, kommer vell inn under samme kategori, det endelig beviset for Vestlandsforbindelsen er vel ikke funnet. Finner man det vil en hel del ting falle på plass av seg selv.Det er forøvrig en rekke ting rund Asdal/His som må sorteres ut.Noe av dette må også sees historisk, nemlig flytting av kongesetet på begynnelsen av 1300-tallet og den samme forflyttning av maktpersoner i forbindelse med svartedauen.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Veldig interessant arbeid du holder på med der Kristian. I fylje ættartavla s. 137 i den nyleg utgitte boka om Stårheimsætta (sjå bokomtale http://www.selja.no/historie1.html#dronning )kan ikkje Torbjørg, Anund Imba eller Arnfinn Skøkja vere av Naustdalætta.

[Gjest Karin Romstad]

HeiKan du legge legge ut ættartavla her, og/eller ligger den ute på nett? Fant bare bokomtalen.Mvh Karin Romstad

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Nei den ligg ikkje ute på nett det eg veit. Ættartavla høyrer i hop med fleire andre tavler og eit heilt forklarande kapittel i boka, slik at det vil bli feil og sjå tavla for seg sjølv. Det er minst like spanande å lese om kvifor tavla må vere slik som den er oppsatt.

[Gjest Karin Romstad]

Takk for svar. Men det kan vel være mulig at en etterhvert tar i bruk ættetavlene i enkelte debatter.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

(37)Nei jeg er enig i at de sansynligvis ikke er av Naustdal-ætten, men kan Arnfinn være inngiftet (Stovrheim-forbindelsen må gå gjennomFru Torbjørg (Mor eller bestemor?):Sammendrag: Biskop Arne af Bergen erklærer efter at have undersögt Sagen Arnfinn og Joron for rette Ægtefolk.Kilde: Efter Afskr. i Barth. IV (E) S. 362-63, jfr. m. Apogr. Arn. Magn.X, Nummer: 7.Dato: 14 Mai 1308. Sted: Naustdal.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Jn nomine domini amen. Anno ejusdem millesimo ccc.o viij.o pridie Jdus Maij, apud ecclesiam de Naustdal, causa matrimonii inter Annfinnum virum ex parte una, et Joronno mulierem, coram nobis A[rnone] episcopo Bergensi ventilata, et super eadem lite contestata, juramentoque de veritate dicenda prestito a partibus predictis, et eisdem postmodum singillatim examinatis et sentenciam diffinitivam ferri petentibus, nos predictus episcopus, dei nomine invocato, de consilio sapientum, diffiniendo sentenciamus in hiis scriptis, verum et legittimum matrimonium esse inter predictos virum et mulierem.Dette er en ytterst tynn forbindelse til Naustdal, en annen tynn forbindelse er Margrete Petersdotter som i 1325 er gift med fehirden Ivar Nikulausson i Tønsberg. Kan denne Margrete Petersdotter være den samme som C.M. Munthe i 'Norske Slegtsmerker' antyder har vært gift med en Eilv Eilvsson (Naustdal)? Nå er jeg klar over at Margrete Petersdøttre finnes det flust av, så det er kun en problemstilling.Men en ny tynn forbindelse.Hvem denne Peter som er far til de tre Petersdøtrene i 1325 er, er jeg ikke i stand til å bevise, men en mulig kandidat, samt en kandidat til far til Arnfinn Eilvsson finnes i dette brevet:DN XIX, nr. 305: Ægteskapskont#rkattrykkfeil, kontrkat for kontrakt? mellem Erik Magnusson, konge av Norge og Margareta, datter av kong Alexander av Skotland.Syv nordmenn ble igjen i Skotland som garantister for avtalens gjennomføring:Preterea sciendum est, quod Viuenus miles, frater Bernerij militis. Johannes filius Finni. Jsaac filius Gautonis. Andreas Petri. Elauus Arnfinnj. Auduennus de Slindon´,(Ridderne Vidkun og Bjarne bror hans, Jon Finnsson, Isak Gautesson, Andres Pettersson, Eiliv Arnfinnsson og Audun på Slinde) (Roxburgh 12.7.1281)Far til Andreas Petersson og Eiliv Arnfinssons etterkommere - er de plassert?, ev. med etterkommere?Se forøvrig tema 33392 Lenke

[Gjest Karin Romstad]

H.Krummedike (1456) eide bl.a i Røyrvik, Strandebarm og Børve i Ullensvang.[url="http://wangensteen.net/Middelalder/HartwigKJo.pdf>http://wangensteen.net/Middelalder/HartwigKJo.pdfDet gjør også Solve Olafson og broren (Gløder)i 1436.LenkeDet finnes også andre eiendommer nevnt hos H.Krummedike og Solve Olafson som kan spores tilbake til eldre kjente slekter i Hardanger (Sponheim i Ulvik/Aga/Byre)Her er en ved navn Torleiv Solveson nevnt i tilknytning til hustru Sigrid Niculasdotter, Brynla

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har begynt på en analyse av 1436-brevet og sammenstilt det med en del opplysninger, bl.a Hardanger-godset i 1647.Vel så viktig som å se på selve Hardanger-godset tror jeg det er å se på de gårds-partene som Solve/Salve Olavsson avhendet.For de som orker å lese til slutten av dette innlegget viser jeg bl.a. til Are Gustavsen i tema 58626 nr. 68 hvor han avviser noen forbindelse mellom egdene og Hauso på vestsiden av fjorden (98 Ullensvang)i KinsarvikSå langt jeg kan se er det den gården Solve selger i : 'I hausom mamatabol oc spansbol ' dvs. 98. Hause (Hauso) og sammenholdt med 'I orraqualom mamatab(ol)' dvs 99. Aarekvaale i Ullensvang som ligger på vestsiden av Sørfjorden. Utfra beliggenhet og geografi kan jeg tenke meg at Årekvåle i sin tid har vært støl/underbruk til Hause(o)Normalt vil vi da kunne anta et slektsmessig forhold mellom Greip Ivarsson/Herr Gaute Eiriksson og Solve Olavsson.De avhendede parter gir i tillegg en rekke forbindelser. En rekke kjente gårder i Hardanger på begynnelsen av 1300-tallet.Egentlig forundrer det meg at ingen har grepet nærmere fatt i det.Her kommer så min versjon av (beklager at fotnoter etc ikke kommer fram): Neste innlegg

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg må dele opp, fikk problemer med å kopiere hele dokumentet mitt:Hardangergodset ISammendrag:Viking Ivarsson, prest i Vikøy, og lagrettemenn kunngjør jordeskifte mellom Håkon Erlingsson og Solve Olavsson. Håkon fikk for seg og sine brødre det som Solve og hans bror eide i Sandven i Vikøy kirkesokn, og Solve fikk i stedet Håkons part i Aksnes i Vikøy og 3 kyrlag på kjøpet. Solve fikk videre Håkons part i Ytre Ålvik mot å gi Håkon 2 månedsmatsbol i Øvre Børve og 2 månedsmatsbol i Nedste Sekse i Ullensvangs kirkesokn.Håkon kjøpte dessuten av Solve 1 laup og 1 pundsbol i Kaldestad i Vikøy sokn, 1 månedsmatsbol i Steine, 1 pundsbol i Skeie, 1/2 månedsmatsbol i Fjord, 1 månedsmatsbol og 1 pundsbol i 'Genne' og 1 pundsbol i Mo1, 1 pundsbol i Berge i Øystese kirkesokn, 3 månedsmatsbol i Indre Alsåker, 1 månedsmatsbol i Årekvåle, 1 månedsmatsbol og 1 spannsbol i Hauso (i Kinsarvik) og 1 månedsmatsbol i Røyrvik i Strandebarm for 24 kyrlag. Kilde: Avskrift av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet,København. Tilføyd av Schøning ovenfor teksten: Ex pergam:, og underteksten i parentes: Copie af Hr Schn: (d. e. Schnabels) egen.Trykt ved Lars Hamre i Norsk slektshistorisk tidsskrift XII (1950)s. 113-114. XXI Nummer: 358.Dato: 1436. Sted: [Vikøy.]Brevtekst (fra den trykte utgaven):Vikingr ifuarsson prest j vikøyom oc loghretto menn kunnikt gera at de vare j viikøyiom, da Hakon erlingsson oc soluer Olaffssson skiptte siin emillom j jordho þeim er so lopta2 oc hakonar erlingssonar odhal var. (skuldi) Hakon eighaso mykit som soluer aatte oc hans brodher I Sanduin i viikøyar kirkiu sokn, for seg oc sinom brødhrom11. Sandven. Udt. sa2nnve. -- a Sanðuin DN. I 92, 1304 BK. 81 b. a Sanduin DN. II 96, 1312 a Sanddvin DN. I 126, 1314 a Sanduin, Gen. Sanduiniar DN. XI 16 17, 1316. [XV 12-15, 1324.] Sanduiniar, Sœnduiniar (Gen.) DN. VIII 90 c. 1320. a Sandyn, Gen. Sandynnar DN. I 144, 1322 a Sanduin DN. IV 213, 1341(Afskrift fra 1413). Samwindt NRJ. III 139. Sanduen DN. IX 819, 1564 Sanduenn 1563. 1613. Sanduen 1667. Sandven 1723.DN I nr. 102, 1304: Peter paa Sandvin udsteder Thingsvidne om Sætervejen til Skalheim.DN II nr. 112, 1312: Peter paa Sandvin og fem andre Mænd kundgjöre, at de med flere vare tilstede ved et Odelskifte af Gaarden Leykvin (Lekve i Ulfvik i Hardanger) mellem Aslakssönnerne: Brynjulf, Ogmund og Gudleik paa den ene Side, og Olafssönnerne: Baard den ældre, Paal, Baard den yngre, Ogmund og Aslak paa den anden. Kungjøring: Petr a Sandwin, Barðr ok Petr Petrs synir. Suein /Oe/yulfs son Arne Olfis son ok Petr Pals son Vitner: Bardr Dags son. Hallaðr a /oe/fre L/oe/ykuin. Bardr a Sygnisþueit ok Arndor a Sygnisþueit.DN I, nr. 142, 1314: Eirik Abbed i Halsnö, Broder Aslak, Ingeborg paa Skjalanes, Peter paa Sandvin, Gudleik i Huggul, Sigurd paa Thorsnes og Jon paa Norheim værdsætte det Gods, som Thorkel Bonde udbetalte sin Sönnekone Ingegerd. (jfr. No. 145.)DN XI, nr. 7, 1316: Nikolas, Prest i Vikör, og to andre Mænd kundgjöre for Thrond Gulathingslagmand og alle andre, at de have hört de Vidnesbyrd, som aflagdes af de af Jardar Bonde paa Birgisheim og Svein Bonde paa Stein ligeoverfor Peter Bonde paa Sandvin fremförte Vidner angaaende Steinsmændenes Ret til Nösttomt paa Sandvins Grund.DN VIII nr. 69 (90) ca. 1320: To Mænd kundgjöre, at 10 Mænd erklærede sig rede til at aflægge det Vidnesbyrd for Svein paa Stein, som Eirik og Arnfinn edelig havde afgivet, om hvorvidt Sigurd paa Skeid havde bedet Sandvinsmændene om NösttomtDN I, nr. 166 1322: Kong Magnus befaler Ivar Lagmand at indstævne for sig Svein paa Stein og Peter paa Sandvin og dömme dem mellem i en Trætte om to Nösttofter paa Sandvin.DN XV nr. 9, 1324 Peter Peterssön, Jon, Prest paa Öystusyn, Sigurd paa Thorsnes og Lensmanden Ogmund Olafssön kundgjöre, at Peter Peterssön og Peter paa Sandvin havde overdraget Svein paa Öystusyn at stevne Sira Jardar paa Strand og Jardar paa Birgisheim samt Beboerne af Stein, Skeid og Lid til at höre de Vidnesbyrd som fremförtes angaaende Slægtskabs- og Svogerskabs-Forholdet mellem Beboerne af Stein, Skeid og Rossaland, samt de Vidner, der havde provet om Nösttomterne paa Sandvin, som hine Gaardes Beboere havde tilegnet sig.Bergens Kalvskinn s. 81 1329: Erlenðr præstr a øystu syn Sira Einðriði peters son præstr j Kiusar viik petr bondi a sanðuin amunði præst son er sin jnsighli setto med minu jnsighli DN I, nr. 253, 1341: To Mænd opregne det Lösöre og Jordegods, som blev udloddet til Margareta Thorbergsdatter paa hendes Bryllupsdag med Ivar Erlingssön. (jfr. No. 245.)En soluer so mykit som Hakon aatte I *asknese i fornemfdan sokn. Håkon lagde oc solua iij kyrlog I þat jardhaskiptte. skiptto þeir3. 4. Aksnes øvre og nedre. Udt. a2kksnes. -- Asknes DN. IV 114, 1317 [XV 14, 1324.] Axnes DN. IV 213, 1341 [XV 82, 1469. 106, c. 1500.] NRJ. III 138. DN. IX 819, 1564 VI 832, 1570. Agsnes 1563. Axnes 1614. Øffre og Nedre Axnes 1667. Øfre Axnes, Nedre Axness øvre og nedre Tun 1723.DN IV, nr. 119, (114) 1317: Fem Mænd kundgjöre, at Kolbein Halsteinssön i sit Testamente gav Gaarden Asknes i Viköer Sogn til Stavangers Domkirke, og derfor af Biskop Ketil fik Plads ved Kjertesvendenes Bord i Biskopsgaarden. Kungjøring: Olafr Sighurdar son korsbroðr j Niðaross, Hakon Halldors son, Wiðar Stæinars son, korsbr/oe/ðer j Stawangre, Gudbranðr aat Salostuku, ok Aslakr Braz son q. G(Tillegg: meget senere: Asknes ii#j ma bol i Vikøyiar sokn i Beruiner biskups døme.)DN XV nr. 9, 1324 Peter Peterssön, Jon, Prest paa Öystusyn, Sigurd paa Thorsnes og Lensmanden Ogmund Olafssön kundgjöre, at Peter Peterssön og Peter paa Sandvin havde overdraget Svein paa Öystusyn at stevne Sira Jardar paa Strand og Jardar paa Birgisheim samt Beboerne af Stein, Skeid og Lid til at höre de Vidnesbyrd som fremförtes angaaende Slægtskabs- og Svogerskabs-Forholdet mellem Beboerne af Stein, Skeid og Rossaland, samt de Vidner, der havde provet om Nösttomterne paa Sandvin, som hine Gaardes Beboere havde tilegnet sig. Nevnt: Barðar .a. Asknese sem vitni bar enn vm fyrnemndar naustuftir .a. Sanduin ok Sighriðar er a. Hallaðr systurs un Suæins .a. Stæini, toko þæir so til bokar Barðr ok Jon at þæir varo br/oe/ðr, Hallaðr ok Barðr synir Valgarð(s), Valgarðr atte son ok het Barðr, en Barðr atte son ok het Suæinn, en Barðr fyrnempndr sem vitnit bar vm tuftinnar er Suæins son, atte ok fyrnemndr Valgarðr enn son ok het Hallaðr, en Hallaðr atte son ok het Hallstæinn, Hallstæinn atte son ok hæitir Jon, hans dotter er fyrnemnd Sighrið Hallaðar kona systur sonar Suæins .a. Stæini okBergens Kalvskinn s. 81 ca 1330?: Itm af assnæse halft þridia manada mat bol 82 ca 1330?: kirikian tæker vid sik af assnæsi spanz bol, oc tæker annat arr præster en annat kirkian skylld affDN I, nr. 253, 1341: To Mænd opregne det Lösöre og Jordegods, som blev udloddet til Margareta Thorbergsdatter paa hendes Bryllupsdag med Ivar Erlingssön. (jfr. No. 245.) Kungjøring: Sygurdr gallte ok Greipr Þoresson j jordvm xv #m #ma bol j Flatab/oe/ j Hardangre; Axnesi half xiiij #m #m bool; j Sæþveit halfs xiijda #m #m bool; Olvikom innrom pvndz bol ok iij #m #m bool; j Navmodals fylke xix spanna leigha j Gansa moo ok Katta mork. Gaf fyr nefndr Jvar adr nefdre Margreto viij merkr gvllz j til giof sina ok lagdi j pvndz bool ok atta #m #m bool j Sandvin er liggr j VikeygiaDN XV, nr. 95 (82), 1469: Tre Mænd bevidne, at de aldrig i sit Liv have hört andet, end at Thorger Bratssön eier 21/2 Maanedmatsbol i Axnes i Vikör Sogn i Hardanger, og at hans Forfædre have eiet samme för ham. Kungøring: Magnus Eiliffson Vikingh Ffinsson Sampson Ellingsson Q. g. Oc (Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum (No. 467 - fra Djönne i Kintservik).Alle 3 Segl mangle)DN XV nr. 128 (105-108): Brudstykker af en Jordebog for Bergens Bispedömme.(b. 1.) Hardanger. : Jtem j Axnes ij mamathabolDN IX, nr. 971 (818) 1564: Thorbjörn Olssön paa Sandvin, Lensmand i Östensö Skibrede i Hardanger, og 4 Lagrettemænd gjöre vitterligt, at Sigrid Siversdatter forlangte et Odelsvidne af Olaf Pederssön, som nogen Tid tilforn havde boet paa Noreim i Vikör, om hvad hun eiede i denne Gaard, hvortil han svarede, at han ikke vidste andet, end at der tilkom hende i aarlig Landskyld 2 Pund Smör og 2 Pund Salt af Noreim og 1/2 Fjerding af Skutleberg, Vidisse: Torbiøren Olsøn Simen Stensøn Biøren Stensøn lensmandt Bordt Junsøn Johans Inguarsøn oc *Iffueruer Germundzøn att wi haffue høert oc seet et papirs breff met helle oc vskade indzegler lydendis som her efftherfylger. hvilket var hendes salig Moder Gudruns Odel efter sin Morfader Anved paa Noreim. Kungjøring: Torbiøern Olsøn paa Sanduen lensmandt y Østensøer skiprede i Haranger Bent Amundzøn paa Drage. Germundt Østensøn paa Axnes Siuffuer Arnesøn paa Ødestadt, Endrit Seuatzøn paa VangendallDN VI nr. 805 (832) 1570: Thrond Benkestoks Börn og Svigersönner skifte i tre tilkaldte Mænds Nærværelse Forældrenes efterladte Huse og Grunde i Bergen samt Jordegods nordenfjelds.Thette efftherskreffnne godtz oc gaarder liigger y Harannger Axnes rennther arligenn iij loper smør j tønne saltt, aff Lott ij loper smør ij huder noch ibidem j lop smør, Loffthus ij loper smør ij huder Birckelanndt j lop smør j hudtt aff Østhus j lop smør aff InnstenesAksnes 1647: 3 ½ løber huder 1.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå gir jeg opp.Har forsøkt å legge inn dette dokumentet ved lim og klipp, oppdeling, men alt klikker.Karin, send e-mail til undertegnede kristian.fjeldsgardatsmartcall.no, så sender jeg dok.

[Gjest Karin Romstad]

Hei KristianTakk skal du ha. Du mangler noen. Litt om Djønno og Bakke Solve Olafson eide i Djønno i Kinsarvik.Den første kjente eieren er Peter Peterson, Sponheim jf. Bjørgvin kalvskin, side 78[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=bgkalveskinn&sideid=78&innhaldid=2&storleik=>LenkeVedk. Djønno finnes det flere dokumenterBesse Vikingson gir jord i Djønno i 1353 til sin kone Sunniva Niculasdatter, datter av Niculas Olafson Børve og Herborg Petersdatter Sandvin. (Sunniva var g.fl.ganger, har en datter Gunna Throndsdatter, tror ikke hun har barn med Håvard Sigurdson, bror til Gaute Sigurdson)LenkeSigrid Arnvidsdatter Aga selger jord i Djønno i 1362 til Besse VikingsonLenkePeter Peterson eide også i Bakka i Jondal,jf. Hartvig Krummedike jordbok

[Gjest Karin Romstad]

Sigrid Arnvidsdatter var g.m. Amund Arnbjørnson Aga/Byre,Lenke(Pr. d.d. heller jeg til at hun har vært g.1 gang før med en Eyvind Torgeirson)mvh Karin

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Forsøker meg med del 2oc so mykit som Hakon aatte i oyttra Oluikm,75. 77. Aalvik ytre og indre. Udt. å2llvíkane. -- Oluikar DN. II 69, 1306 [i Oluikum DN. XV 14, 1324] i Olluikum DN. XII 66, 1338 i Olvikom DN. IV 213, 1341(Afskrift fra 1413). Oluikar DN. XII 159, 1427 Ølvikar DN. XII 197, 1463 Wluigh NRJ. III 142. 1563. Oluig 1563. Aaluig 1567. Vlffuig 1603. Ølluig 1613. Vlvig 1614. Yttre Aaluig, Indre Aaluigh 1667. Yttre Aalvig 1ste og 2det Tun, Indre Aalvig 1ste og 2det Tun 1723.DN II nr. 81 (69) 1306: Ivar Guttormssön skifter Fædrenearven med sine Svogre Peter og Sigurd, der paa sine Hustruers Vegne erholde forskjellige Gaarde i Hardanger imod Gaarden Norheim m. m., som Ivar fik uskifteDN XV nr. 9 (14), 1324 Peter Peterssön, Jon, Prest paa Öystusyn, Sigurd paa Thorsnes og Lensmanden Ogmund Olafssön kundgjöre, at Peter Peterssön og Peter paa Sandvin havde overdraget Svein paa Öystusyn at stevne Sira Jardar paa Strand og Jardar paa Birgisheim samt Beboerne af Stein, Skeid og Lid til at höre de Vidnesbyrd som fremförtes angaaende Slægtskabs- og Svogerskabs-Forholdet mellem Beboerne af Stein, Skeid og Rossaland, samt de Vidner, der havde provet om Nösttomterne paa Sandvin, som hine Gaardes Beboere havde tilegnet sig. ”Gunnuarar Þoress kono .a. Skæiði, varo þessar þriar. systur d/oe/ttr Olmoðz .j. Oluikum, Azstrið moðer Hælgha”DN XII nr. 88 (66) 1338: To Lagmænd og fire andre Mænd kundgjöre, at Halvard Asmundssön som Ombudsmand for Hr. Erling Vidkunnssön solgte dennes Gaarde i Hardanger, nemlig 121/2 Maanedmatsbol i Olvik, 61/2 i Medalthveit, 2 i Geitskaseter og 11/2 i Fors til Abbed Hogne i Munkeliv for 110 gamle Mark og traf en Del andre Foranstaltninger i Hr. Erlings Anliggender. Kungjøring: Iwar Andresarson Gula þings loghmadhir Sighurdhir Sigwatzson loghmadhir i Orkneiom. Hakon Iwarsson. Hiarande Þoraldarson Kolbein Andresarson oc Fridhekir Arnason q. g.DN I, nr. 253, 1341: To Mænd opregne det Lösöre og Jordegods, som blev udloddet til Margareta Thorbergsdatter paa hendes Bryllupsdag med Ivar Erlingssön. (jfr. No. 245.) Kungjøring: Sygurdr gallte ok Greipr Þoresson j jordvm xv #m #ma bol j Flatab/oe/ j Hardangre; Axnesi half xiiij #m #m bool; j Sæþveit halfs xiijda #m #m bool; Olvikom innrom pvndz bol ok iij #m #m bool; j Navmodals fylke xix spanna leigha j Gansa moo ok Katta mork. Gaf fyr nefndr Jvar adr nefdre Margreto viij merkr gvllz j til giof sina ok lagdi j pvndz bool ok atta #m #m bool j Sandvin er liggr j VikeygiaDN XII, nr. 190 (s 159 finnes ikke) 1427: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1427 og forsynet med en Del Tilføielser fra det femtende Aarhundredes anden Halvdel og fra Midten af det 16de1.DN XII, nr. 232 (s. 197 finnes ikke) 1463: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1463.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Så del 3en soluer fek honom after I mote ii mamatabol I øfra bergven 78. 79. Berven nedre og øvre. Udt. bø2rve. -- Biorgwin DN. III 143, 1329 i Biorgvm (?) DN. IV 267, 1348 Biorghuiniar strond DN. IV 245, 1346 Biorhuin DN. IV 367, 1369 Bergwen DN. IV 689, 1457 [berghen Cod. AM. 880.] Berwin NRJ. III 152. Borwin NRJ. III 156. Borgwenn NRJ. IV 472. Beruenn 1563. Berffuenn 1614. Nedre og Øffre Berffuen 1667. Nedre og Øfre Berven 1723.DN III, nr. 153 (143) 1329: Gulathingslagmand Baard Peterssön frikjender ifölge et irettelagt Prov Olaf Karl (i Hardanger) for Brödrene Romunds og Ottars Tiltale angaande deres Moders Död. Forseglere: Arna a Agha. Ogmu(n)dar Petrs sonar. Ogmundar Olafs sonar lensmanz Jwars a Bleidin. Olafs a Biorgwin. Jwars j Opudale.DN IV, nr. 333 (267) 1348: Tre Mænd kundgjöre, at Nikulas Olafssön solgte til Ivar Erlingssön 1 Maa- nedsmatsbol i Gaarden övre Björge i Ullensvangs Sogn. (jfr. No. 314.) Kungjøring: Bryniolfr Hvgleiksson korsbrodir at Krizkirkio j Bergvin P¿l Þorisson ok Helgi Asbiarnar son radz menn j þeimDN IV, nr. 302 (245) 1346: To Mænd vidne, at de for over 60 Aar siden hörte RagnaThorsteinsdatter give sin Sön Eilif Helgessön en Teig i Gaarden Bergven i Ullensvangs Sogn, da han friede til Sigrid Aslaksdatter i Ose. Vitner: Asskæll Æilifz son ok Ærlingr Æindriða son q. g.DN IV, nr. 481 (367) 1369: Viking Ivarssön sælger til Sighvat Sumarlidssön 3 Maanedsmatsbol i Gaarden övre Bergven i Ullensvangs Sogn i HardangeDN IV nr. 939 (689) 1457: Fire Mænd kundgjöre, at Hustru Ragna Sigurdsdatter lyste for dem, at hun havde givet sin Frænde Thorgils Vikingssön 6 Maanedsmats og 1 Spands Bol i Gaarden övre Bergven i Ullensvangs Sogn i Hardanger Kungjøring: Þorstein Ellendsson Bryniolfuer Þrondasson Jfuar Olafsson ok Hafwarder Ellendsson sworno lagretto men i Øyarhamp skipredo

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

sæ2kkse mi2ttsækkse, ø2ffsta sæ2kkse. -- a Sexinn DN. IV 9, 1293 Sexsin DN. II 69 70, 1306. i Midsexine BK. 80 a. Segsin DN. XII 55, 1328 a Sexin DN. XII 60 61, 1332. a Sæxin DN. XII 69, 1340 Sexin DN. XII 159, 1427 Segxsen DN. XII 160, 1427 af Sæxen DN. XII 198, 1463 Sexen NRJ. III 153. Sexzin 1563. Sexenn 1603. 1614. Nedre, Mid og Øffre Segxse 1667. Nedre Sexse, Mit Sexe, Mit Säxe, Øfre Sæxe 1723.DN IV nr. 6 (9) 1293: Sigurd i Aga, Gulathings-Lagmand, og tre andre Mænd kundgjöre et Forlig mellem Bönderne paa Indre- og Ytre-Bleidin i Hardanger angaaende fælles Gjærder, Havnegang, Veie, Fattiglægd o. s. v. Nevnt sammen med mange andre: Aslakr a Sexinn.DN II nr. 81 (69) 1306: Ivar Guttormssön skifter Fædrenearven med sine Svogre Peter og Sigurd, der paa sine Hustruers Vegne erholde forskjellige Gaarde i Hardanger imod Gaarden Norheim m. m., som Ivar fik uskifteBergens Kalvskinn s. 80: j mið sexine halfs m.am. bol.DN XII, nr. 72 (55) 1328: Abbeden i Jonsklosteret, Officialen ved Christkirken og Gulathingslagmanden kundgjöre, at Thorbjörn, Chorsbroder ved Christkirken i Bergen, gav Abbeden og Brödrene i Munkeliv 5 Maanedmatsbol i Vear i Stafnes Sogn i Oster og 4 Maanedmatsbol i Sexin i Ullensvangs Sogn, senere at indlöse for 40 gamle Mark, til Provent for Benedikt Romfarerssön samt desuden 25 gamle Mark i Brödrelag. Kungjøring: brodhir Þordhir abote at Ions kirkiu i Biorgwin Arne Kolbensson officialis at Kristkirkiu i Biorgwin Bardhir Petirsson Gulaþings loghmadhiDN XII, nr. 80 (60) 1332: Thrond Krakessön, Lagmand i Bergen, tilkjender Broder Hogne paa Munkelivs Abbeds og Klosters Vegne de 4 Maanedmatsbol i nedre Sexin, som Benedikt Romfarssön havde givet Klosteret i sin Provent, men hvoraf Brynjulf paa Sexin i 2 Aar havde forholdt samme Landskylden i Henhold til Sira Paal Styrkaarssöns Forbud.DN XII, nr. 90 (69) 1340: Tre Mænd i Ullensvang kundgjöre, at de i Kapellet paa Oppedal i flere andre Mænds Nærværelse optegnede de Gaver af Jordegods i Hardanger og paa Voss, som af forskjellige Personer vare givne til Ullensvangs Kirke, for at der altid kunde være en Leieprest. Hakon koyptte til af Solua olaffrsson so margar jordhar som her nempnist i brefueno Kungjøring: Juar j Oppudale, Erlingr a Lofthusum Bærghliot a Agha q. g. Nevnt: Asslaugh a Sæxin, iDN XII, nr. 190 (s 157 og 160 finnes ikke) 1427: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1427 og forsynet med en Del Tilføielser fra det femtende Aarhundredes anden Halvdel og fra Midten af det 16de1.DN XII, nr. 232 (s. 198 finnes ikke) 1463: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1463.In primis kaldrekstadom laup oc pund bool I viekoyia10. Kaldestad. Udt. ka2ldesta. -- Kallestad NRJ. III 138. Kaldestedt 1563. Kallestad 1567. 1603. 1614. Kalldestad 1613. Kallestad 1667. 1723.i Steine mamatabol19. Steine. Udt. stei2ne. -- a Steine DN. II 70, 1306 XI 16, 1316 (Gen. Steins). VIII 90, c. 1320 (her ogsaa Stæinni). I 144, 1322.[a Stæini (Gen. Stæins) DN. XV 12-15, 1324.] a Steine DN. IV 209, 1340 Stein i Lofth stofvanetune DN. XI 472, 1526 Stene NRJ. III 139. Stein OE. 149. Steenn 1563. Stene 1614. Steine 1667. Steene 1723.DN II nr. 81 (69) 1306: Ivar Guttormssön skifter Fædrenearven med sine Svogre Peter og Sigurd, der paa sine Hustruers Vegne erholde forskjellige Gaarde i Hardanger imod Gaarden Norheim m. m., som Ivar fik uskifte. Vitner: Jvar ok Petr ok Siugurðr er þesser menn gærði skyllðir ok vskyllðir Peter af Æiði Jon prestr i Jonaðalle, Andres a Vma, Siugurðr a /Oe/ystu syn. Kolbein a Lutrum, Jarðar a Birgisheimi. Petr a Auðastoðum. Suein a Lutrum. Suein a Steini. Tofue a Tolom. Þorstein Þorbiarnar sun. Þorstein a Tolom. Jon a Ræiðolfs þueitDN XI, nr. 7 (16), 1316 : Nikolas, Prest i Vikör, og to andre Mænd kundgjöre for Thrond Gulathingslagmand og alle andre, at de have hört de Vidnesbyrd, som aflagdes af de af Jardar Bonde paa Birgisheim og Svein Bonde paa Stein ligeoverfor Peter Bonde paa Sandvin fremförte Vidner angaaende Steinsmændenes Ret til Nösttomt paa Sandvins Grund.DN VIII, nr 69 (89), ca. 1320: To Mænd kundgjöre, at 10 Mænd erklærede sig rede til at aflægge det Vidnesbyrd for Svein paa Stein, som Eirik og Arnfinn edelig havde afgivet, om hvorvidt Sigurd paa Skeid havde bedet Sandvinsmændene om Nösttomt. Kungjrøring: Anuiðr j Vik/oe/yum Sigurðr a Birkilande q. g., Forsegler: vill Amunði prest sun ok Þostæin broðer hans Ellingir a Tollom ok Þorer Haldors sun ok Gudþormor Þores sun Suæin Barðar sun ok Sigurðr broder hans /Oe/yiolfar a Birkilande Stæingrimar j Vangdale Þostæin a Fvnalanðe ok till sanz vDN I, nr. 166 1322: Kong Magnus befaler Ivar Lagmand at indstævne for sig Svein paa Stein og Peter paa Sandvin og dömme dem mellem i en Trætte om to Nösttofter paa Sandvin.DN XV nr. 9 (14), 1324 Peter Peterssön, Jon, Prest paa Öystusyn, Sigurd paa Thorsnes og Lensmanden Ogmund Olafssön kundgjöre, at Peter Peterssön og Peter paa Sandvin havde overdraget Svein paa Öystusyn at stevne Sira Jardar paa Strand og Jardar paa Birgisheim samt Beboerne af Stein, Skeid og Lid til at höre de Vidnesbyrd som fremförtes angaaende Slægtskabs- og Svogerskabs-Forholdet mellem Beboerne af Stein, Skeid og Rossaland, samt de Vidner, der havde provet om Nösttomterne paa Sandvin, som hine Gaardes Beboere havde tilegnet sig.DN IV, nr. 245 (209) 1340: Guttorm Ivarssön sælger til Erling Thorleikssön et Maanedsmatsbol i Gaar- den Skutleberg i Viköers Sogn mod Lösningsret. (jfr. No. 253.) Forsegler: sira Hallstein j Viikeygiom ok Gudbrandr a SteineDN XI, nr. 446 (472) 1526: Gudthorm Nilssön, Lagmand i Bergen, afsiger i Hr. Vincents Lunges Nærværelse Dom i Sagen mellem Sjurd Baardssön paa den ene Side samt Olaf Magnussön og Asmund Erikssön paa den anden angaaende 21/2 Maanedmatsbol i Stein (Stene i Vikör), som Sjurd havde faaet af sin Farbroder Erik Amundssön, og som nu tilkjendes ham, medens Olaf og Asmund skulle eie ligesaa meget i Gaarden. Forsegler: Tordh Masson Jørien VintherI Skeide pundz bol21. Skeie. Udt. sjei2e. -- i Skeidi DN. VIII 90 c. 1320. [a Skæiði (Gen. Skæiðs, Skeiðs) DN. XV 12-15, 1324.] i Skeidi DN. I 546, 1436 i Skeide DN. VI 729, 1524 Skeyde NRJ. III 139. Skede 1567. Skie 1614. Skeye øvre og nedre Tun 1667. Scheye øvre og nedre Tun 1723. DN VIII, nr 69 (89), ca. 1320: To Mænd kundgjöre, at 10 Mænd erklærede sig rede til at aflægge det Vidnesbyrd for Svein paa Stein, som Eirik og Arnfinn edelig havde afgivet, om hvorvidt Sigurd paa Skeid havde bedet Sandvinsmændene om Nösttomt. Kungjrøring: Anuiðr j Vik/oe/yum Sigurðr a Birkilande q. g., Forsegler: vill Amunði prest sun ok Þostæin broðer hans Ellingir a Tollom ok Þorer Haldors sun ok Gudþormor Þores sun Suæin Barðar sun ok Sigurðr broder hans /Oe/yiolfar a Birkilande Stæingrimar j Vangdale Þostæin a Fvnalanðe ok till sanz vDN XV nr. 9 (14), 1324 Peter Peterssön, Jon, Prest paa Öystusyn, Sigurd paa Thorsnes og Lensmanden Ogmund Olafssön kundgjöre, at Peter Peterssön og Peter paa Sandvin havde overdraget Svein paa Öystusyn at stevne Sira Jardar paa Strand og Jardar paa Birgisheim samt Beboerne af Stein, Skeid og Lid til at höre de Vidnesbyrd som fremförtes angaaende Slægtskabs- og Svogerskabs-Forholdet mellem Beboerne af Stein, Skeid og Rossaland, samt de Vidner, der havde provet om Nösttomterne paa Sandvin, som hine Gaardes Beboere havde tilegnet sig.DN I, (546) nr. 753 1436: Svein Björnssön, Kannik i Bergen, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Brödrene Ivar, Salomon og Brynjulf Vikingssönner skiftede sit Fædrenegods paa Voss og Hardanger mellem sig, hvorved Ivar fik Skjelde paa Voss og 3 mindre Gaarde i Ullensvang og Viköer, Salomon halve Aasædet Mogar i Ullensvang og indre Kjeipne samt Brynjulf ligesaa halve Mogar og yttre Kjeipne i Hardanger. Kungjøring: Þronder Paalsson ok . . . . . . . Ændrideson swornir logrettumen ”fyrst Ifuar Vikingsson j sin luth atta [#m m] bol jardher j Skielde a Vos j Vangnskirkio sokn ok Linduikh j Vllinsuangssokn meder sinom lunnendhum ok halfs fiorda j Rogdhum j Vllinsuangssokn ok halfs þridia j Skeidi i Vik/oe/yiasokn ok ein vpsato tæigh j Furunesi i Oddasokn”DN VI (729) nr. 693, 1524: Ivar Jonssön erkjender at have solgt 11/2 Maanedmadsbol i Skeide i Vikör Sogn til Olaf Monssön og hans Hustru og at have oppebaaret Betalingen. Forsegler: Jon Ellingzon Yrion Hanszon oc Ion Thommoszon