[#42655] mpp- Asdal-sakene

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

I forbindelse med mine undersøkelser rundt Eiliv Solberg (debatt 74971) kikket jeg også litt mer på den påståtte forbindelen til Grini i Lardal.I min 2005-artikkel fulgte jeg langt på vei Petrus Valands fremstilling av denne familiegrenen. Jeg er nå kommet svært i tvil om flere sider av denne. Spesielt har jeg store problemer med begrunnelsen for å sette likhetstegn mellom Solve Olavsson og den Solve med en bror Gløder som eide jord i Kvelde.Derfor er jeg interssert i om Kari i innlegg (42) har funnet noe nytt belegg for Gløder, eller om du er blitt lurt av min gamle artikkel.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

BK. 81 b. i Fyrde BK. 33 a. [Fiorð (Akk.) at nezstom hussum DN. II 70, 1306] i nestum husum i Fyrdi DN. IV 253, 1347 Nesthus NRJ. III 140. 1567. 1614. Nesthuus 1667. Nesthus 1723.DN II nr. 81 (70) 1306: Ivar Guttormssön skifter Fædrenearven med sine Svogre Peter og Sigurd, der paa sine Hustruers Vegne erholde forskjellige Gaarde i Hardanger imod Gaarden Norheim m. m., som Ivar fik uskifteBergens Kalvskinn s. 81 b ca. 1320: Itm j nestom husum j firidi fiughu ra manada m bol. Bergens Kalvskinn s. 33 ca 1320: Itm j fyrdi j hardangre xDN IV, nr. 314 (253) 1347: Tre Mænd kundgjöre, at Eyvind Thorgeirssön og hans Hustru Sigrid solgte til Ivar Erlingssön 1 Maanedsmatsbol i Gaarden Fjord (i Fyrde) i Viköer Sogn (Hardanger). Kungjøring: Botolfver Asbiarnar son kors brodir at Kristz kirkio j Bergvin Hakon Þorbiarnar son ok Grimr Jonsson q.g.I genne4 mamatab(ol) oc pundz38. Djønne. Udt. jø2dne. -- Diønne 1614 (øde). 1667. 1723.I moo pundzbol I øystosyn kirkiu sokn12. Mo ytre. Udt. mó. -- Mor DN. VIII 4 c. 1180. i Moom DN. XII 15, 1293 Moor DN. XII 158, 1427 228, 1490. Moo NRJ. III 139. 1567. Moue 1614. Moe 1667. Moe i Stensdahlen 1723.DN VIII (5) nr. 2 (1170-90): Biskop Paal (af Bergen) bevidner, at han med Erkebispens Raad har mageskiftet Gaarden Mor i Hardanger til Munkelivs Kloster mod Herdla og 1/2 Mark Guld, som Christkirken skal erholde til Vederlag, hvorhos han erklærer, at Gaarden O ikke fölger Herdla men fremdeles tilhörer MunkelivDN XII (15), nr. 18, 1293: Abbed Einar (dvs Erik) af Munkeliv kundgjör, at han af Klosterets Ombudsmand Jon Kar har kjöbt 5 Öresbol i Rydseter paa den Betingelse, at Jon i de förste 6 Aar skal bo der mod at betale Landskyld og vedligeholde Husene, men hvis Jorden ikke er indlöst inden de dernæst fölgende 4 Aar, tilhörer den uigjenkaldelig Klosteret; Jon stiller 5 Öresbol i Mo til Sikkerhed for Overenskomsten. Forseglere: Bardhir laghe oc Sighurdir a Allualdz næsiDN XII, nr. 190 (s 158 finnes ikke) 1427: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1427 og forsynet med en Del Tilføielser fra det femtende Aarhundredes anden Halvdel og fra Midten af det 16de1DN XII, (228) nr. 257 ca 1480-90: Jordebog for Munkelivs Kloster fra Slutningen af det 15de Aarhundrede. J Vikøyiarsokn Moor xxI berge pundbol53. Berge. Udt. bæ2rje. -- [j Berghe DN. XV 105 c. 1500.] Berge NRJ. III 142. Berg 1563. Bierre 1567. Berge 1603. 1614. Berie 1667. Berge øvre og nedre Tun 1723.DN XV (105) nr. 128 c. 1500: Brudstykker af en Jordebog for Bergens Bispedömme. Hardanger (a. 1.) Nota j Berge xij lp. boell som biscup Andfinz (dvs Audfinz) test. vtwijser.I almaker enra iij mamatab(ol)113. 114. Alsaaker indre og ytre. Udt. a2lls/ao/ker. -- Almsakr DN. II 70, 1306 i Aalsmakre DN. X 35, 1338 Almsakir DN. XII 76, 1348 Alsager NRJ. III 146. Alffsager 1563. Alsaager 1563. Alsager 1603. 1614. Indre og Yttre Alsager 1667. 1723.DN II nr. 81 (69) 1306: Ivar Guttormssön skifter Fædrenearven med sine Svogre Peter og Sigurd, der paa sine Hustruers Vegne erholde forskjellige Gaarde i Hardanger imod Gaarden Norheim m. m., som Ivar fik uskifteDN X (35) nr. 33 1338: Biskop Haakon af Bergen og hans Kapitel sælge Christkirkens Tomter i Fatten ved Breide-Almenning til Ivar Andressön for 37 1/2 Mark brændt, hvorforhan udlagde 4 Gaarde (i Hardanger). ”fim manadamata bool j. ytra Aalsmakre ok j.”DN XII (76) nr. 98 (1348): Gulathingslagmanden Paal Knutssön og Peter Brynjulfssön kundgjöre, at Eindrid Asbjörnssön solgte 3 Maanedmatsbol Jord i Skaaladal i Birkelands Sogn paa Nordhordland for 1 Mark Sölv for hvert Maanedmatsbol til Ivar Andressön med Ret til Gjenlösning og med Sikkerhed i Alvisaker i Kintserviks Sogn.I orraqualom mamatab(ol)99. Aarekvaale. Udt. /ao/2rekåló (ogsaa hørt /ao/2ró-). -- Orhuald NRJ. III 148. Øffrequall 1614. 1667. Øfre Quale 1723.I hausom mamatabol oc spansbol98. Hause. Udt. hau2só. -- i Hausom DN. II 424, 1399 Hawss DN. XII 156, 1427 197, 1463. Hauss DN. XII 228, 1490(de 3 sidste Citater kan ligesaavel gjelde Hause, GN 105 i Granvin). Høffze NRJ. III 148. Husse 1563. Housenn, Hous 1567. Høugse 1613. 1614. Hougse 1667. House 1723.DN II (424) nr. 559, 1399: Greip Ivarssön (Sysselmand paa Færö) kundgjör, at han af sin Frænde Hr. Gaute Eirikssön har kjöbt et Skib for 200 Mark og 24 Pakker færöisk Vadmel, som han med förste Skib fra Færö skal betale, og pantsætter derfor sine Eiendomme i Hatteberg i Skaale Sogn og i Hausar i Kinserviks Sogn. Fremdeles overdrager han Hr. Gaute sin Ret til Gaardene Aga, Jaastad og Kæraland. - Paa en særskilt Seddel erkjender han af Hr. Gaute at have modtaget et Anker og en Kabel.DN XII, nr. 190 (s 156) 1427: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1427 og forsynet med en Del Tilføielser fra det femtende Aarhundredes anden Halvdel og fra Midten af det 16de1 ”xij Hawss i Hardangre”DN XII, nr. 232 (s. 197 finnes ikke) 1463: Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1463.DN XII, (228) nr. 257 ca 1480-90: Jordebog for Munkelivs Kloster fra Slutningen af det 15de Aarhundrede. J Vikøyiarsokn Hardangre j Odda - Tweit v - [yh: Hardanger] p. 21. Hauss xijDN XV nr. 128 (105-108) ca. 1500: Brudstykker af en Jordebog for Bergens Bispedömme. Nota j Berge xij lp. boell som biscup Andfinz (dvs Audfinz) [biskop Anfinns testamente: Viser det til Hwse?] Munkalifs godz : Jtem af Hwse j løp smør I royruiko I strandabarmi mamatabol fyr iiij kyrlog oc xx. [? Gjelder Røyrvik eller alt?]71. Røirvik. Udt. røi2rvíKå. -- [Røørwigh Cod. AM. 880.] Rorwig NRJ. II 519. Røruig 1563. Røduiig 1567. Røruig 1610. Rørvig 1668. 1723. Solue kiændist at hafue faaet fuld betaling af hakone. giort anno dnj. Mo CDoxxxo sexto.1 Gardsnavnet Mo fins både i Vikøy og i Øystese sokn. En kunne gjette på at 'Genne' betyr Djønno, som ligger ved grensen mellom soknene. Garden hører nå til Øystese sokn. Om Fjord jfr. DN IV nr. 314. - tilbake2 Underprikket av Schøning, Feil for heita? - tilbake3 Underprikket. - tilbake4 Underprikket. tilbake---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------32. Sætveit. Udt. sæ2tveit. -- Sæþuæit BK. 82 a. Sæþveit DN. IV 241, 1341(Afskrift fra 1413). Setwed NRJ. III 134. Sedthuedt 1563. Settuett 1567. Sertuedt 1603. Seertuedt 1614. Sedtuedt 1667. Sætved 1723. Bergens Kalvskinn s. 82 ca. 1325: Item j sæ þuæit halfløypu - Item j Sæþuæit gaf peter a auða stoðum manaða mata bol.DN I, nr. 253, 1341: To Mænd opregne det Lösöre og Jordegods, som blev udloddet til Margareta Thorbergsdatter paa hendes Bryllupsdag med Ivar Erlingssön. (jfr. No. 245.) Kungjøring: Sygurdr gallte ok Greipr Þoresson j jordvm xv #m #ma bol j Flatab/oe/ j Hardangre; Axnesi half xiiij #m #m bool; j Sæþveit halfs xiijda #m #m bool; Olvikom innrom pvndz bol ok iij #m #m bool; j Navmodals fylke xix spanna leigha j Gansa moo ok Katta mork. Gaf fyr nefndr Jvar adr nefdre Margreto viij merkr gvllz j til giof sina ok lagdi j pvndz bool ok atta #m #m bool j Sandvin er liggr j VikeygiaDA 58626:Are S. Gustavsen, Minde/Bergen, 29.3.2009 19:48 (68) Hei!Jeg tror jeg får oppklare et par misforstelser. Når det gjelder eierskapet til Hauso, så er det riktig at dette er knyttet til Christoffer Galle som døde ca. 1555. Godset gjenfinnes i en jordebok over Galle-gods fra ca. 1625. Dette gjelder altså Hauso nord for Aga, og ikke Huse som befinner seg på platået bak Kinsarvik på andre siden av fjorden. Under mitt innlegg på Hardangerseminaret kom jeg inn på flere østlandske jordeiere som satt med gods i Hardanegr, deriblant Hartvik Krummedike og Gunnar Jonsson (Bringsvær). Ingen av disse kan imidlertid knyttes til Hauso. Hartvik har blant sitt gods bl.a. storgården Huse ved Kinsarvik. Gunnar Jonsson kan ha hatt (dvs det er han etterkommere som positivt sitter med godset) Hardangergods som befinner seg andre steder i fjorden- Det er Aksnes i Vikør, Sætveit i Jondal, samt Ålvik og Ytre Ålevik som ligger lenger inn i fjorden. Altså ingen Hauso. Kristina Nikolasdotter skal også knyttes til annet gods enn Hauso. Jo Rune Ugulen har redegjort for hvilket gods dette er i NST (2004) og i sin doktoravhandling. Det er dermed ikke grunnlag for å koble Hartvik Krummedike opp mot Galle'ene. Altså ingen kobling mellom den eldre og yngre slekt Galle. Hva som derimot er interessant er Greip Ivarsson pantsetting av Hauso til Gaute Eiriksson. Her kan det ligge et utgangspunnkt for videre forskning.Mvh AreHardangergodset 1647 1647: S. 224 - Aksnes 3 ½ løber 1 hud ~ 8 huder, S. Jørgen Clausøns arffuinger 3 løb smør 1 hud ~7 huder (To parter)1647: S. 236 – Ytre Ålvik 4 løber 2 huder 1 gsk. ~ 10 ¼ huder, S. Jørgen Clausøns arffuinger 2 løber 1 hud. ~ 5 huder1647: S. 237 – Indre Ålvik 5 ½ løber, salt 1 tn. Huder 2 ~14 huder, S. Jørgen Clausøns arffuinger 2 spand smør ~1 hud1647: S. 162 – Sætveit 2 ½ løber huder 2 ~7 huder, S. Hans Clausøns fordums raadmand vdj Skienne, hans arfuinger 1 ½ løb smør huder 1 ~ 4 huder1647: s. 238 – Ytre Foss (8) Vikør sogn: 1 hud – S Jorgenn Clausøns arffuinger i Skienne eyer och bygger Tilsammen 18 huderHardangergodset 1667Tingboken er transkribert av Håkon Aasheim i samarbeid med Hardanger Sparebank og Statsarkivet i Bergen Hardanger, Lysekloster og Halsnøykloster Tingbok I.A.c. 4 16671667: 1 Anno 1667. dend 16 Aprill, Holdtis Reetter ting paa Yttere Aaluig Vdj Østensøe schi. Anlangende Noget Oedels Goedtz, eftter Hr: staedtholders steffning dat: 1666 dend, 16. Aprill Offuerverendis Fogden Hansen Lensmand Biørne Røchen Viching Sten/n/e, Erich Stene, Olle Ahrhus, Holgier Tiusas!! (Tiusaas), Tosten i Vig, Lauridtz Tuedt, Erich i Vig, Haggen Sanduen Giermund Biercheland, Erich Stenstøe, och Omund Fixen alle ædsorne mend i Østensøe schibr da fremblagdes før steffningen et beseglet Kiøbe breff, huor aff Kand sees, Rasmus Lauridtzen paa sin quindis Vegne var oedel beretiget Noch fremlagdes en fremblagde en Laugmandtz dom dat: 1619: End nu en en!! sex mandtz dom Vrderings!! (Vurderings) goedtz angaaende En 12 mandtz dom 1622 dend 8 Aprill, til sagens oplysning et mit misue, Rasmus Lauridtzen tilschreffuen, Sl: Hr: Laugmandtz beslutelse, Contrgt!! (Contragt) aff Agustinus Olsen wdsteed, Noch Legges i Reete en forKlaring en etLeeget, Et mesiue, Knud Houge och Berdt Jensens Indlegh, En Contragt Jmellum Sl: Engel Jensen och hans med Jndterserede, Aschild Tofttenesis fuldmagt, Sl: (Salig) det Kiøsters (sjå s. 11b, der nemnd detLeff Koster) Kiøbebreff aff Hans Versøster, Vdgiff paa Noget aff dete Goedtz, da eftter disse breffues Jndlegelse, och steffnings formelding befindis en aff medArffuingeren (--rne?) vaar Vsteffndt, mendte Hr:!! for (her for?) at steffningen Jche burde ved magt at bliffue, Hertill at suaare Mødte Hr: Clauses fuldmegtig som forschreffuet staar, doeg er begge parterne saa Leedis om dagen som dom schall falde Vdj denne sag forenid, at dj Ville sell!! (selv) møde bege parter 3 Jullj, først Kommende her paa steeden och huilchen part som Vde bliffuer da gaar der dog dom herj, 1667: 1b

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

I mitt siste innlegg falt innledningen utVidere:i fyrdhe /-j/ mamatab(ol)26. Nesthus. Udt. ne2sstúsæ. -- i Nestom husom i Firdi

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Når den endelige dommen er gått tapt, er det vanskelig å si hvem som vant saken. Det har vært vanlig å anta at hele verdien har gått med i prosessen.Jeg er blitt oppmerksom på noe som muligens kan bety at noe kapital er blitt frigitt. Claus Clausen Niemand var prest i Drangedal 1650 - 1676. På slutten av livet sitt kjøpte han hele Holte i Drangedal, og enken flyttet dit da han døde. Men han kan selvfølgelig også ha finansiert kjøpet på andre måter.

[Gjest Karin Romstad]

Til 50Jeg klarer åpenbart ikke å få til den rette mailadr, får alle mine varianter er mislykketTil Per. Jeg heter Karin og hvis du skarrer r,en er det riktig uttale. Jeg har selvfølgelig lest din artikkel med stor interesse, men jeg er for gammel til å la meg lure av noe som helst. Nei, jeg har ikke funnet noe nytt belegg for at Solve og Gløder er brødre. Jeg har selvfølgelig sett på flere mulige forbindelser, men jeg har liten og ingen kunnskap om dette geografiske området, Sør-Østlandet, og derfor er jeg avhengig av andres kunnskap feks din artikkel.Jeg har en viss kunnskap om Telemark/Ø.Buskerud for det er nærliggende å tro at det må ha vært mye og tett samhandling mellom Hardanger og Telemark og deler av Buskerud, grunnet Hardangervidda. Har gått mye på vidda som vi sier her, og det er egentlig svært lett å krysse vidda i alle retninger, så det ville være underlig hvis det ikke har vært mye samhandling, inkl. familiære forbindelser i dette området.Men primært er min kunnskap knyttet til Hardanger (og Rogland).Jeg har sett på ulike kombinasjoner av navnet Sumarlide og Gløder, feks dette diplomet fra Seljord. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6709&s=n&str=>LenkeDet er fordi det Sumarlide er et sjeldent navn og kan knyttes til Børve.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

PerDet du viser til er side 44 i Røde bok, en innføring fra 12. oktober 1398:(Tanum kirke eier til prestens underhold)'J Biarnøyne j Kiosom xij aura boll swaat Saulfui lauk .h. mm. b. tiunda verdh æn .mm.bol. gaf Glødr. hlt. til hwars æn ver lagdpm þæt altt til prestæn och adrar jardr after til kirk(i)unni.'Dette er så langt jeg tyder det en original innføring fra 1398, og ikke noen senere tilføyelse.Det er derfor usannsynlig at det er brødrene Gløder og Solve Olavsønner som har gitt 'sjelefredsgave' i så ung alder.Gården det gjelder må være Bjørnøen, gnr 142 i Kjose i Brunlanes.Imidlertid finnes det en god kandidat til å være denne Gløder:[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9029&s=n&str=>LenkeSammendrag: To Mænd kundgjöre, at Glöder Thjostolfssön og hans Hustru Ragndid erkjendte at have solgt til Andres Hanssön 1 Markebol Jord i Brekke i Tunheims Sogn paa Neset og oppebaaret Betalingen ; Sikkerhed stilledes i Gaarden Bergheim i Kjos Sogn.Kilde: Indtaget i Rigens Forfölgningsbog 1592-98 i danske Geheimearkiv.X, Nummer: 80. Dato: 10 Februar 1383. Sted: [Tunheim?]I Kjos finnes ikke noen gård Bergheim el.: 'i marckeboell jorder i *Bianrim som ligger i Køszom,'Imidlertid er kilden: 'Indtaget i Rigens Forfölgningsbog 1592-98 i danske Geheimearkiv.'Det er sannsynlig at det har skjedd en forvanskning her slik at vi snakker om samme Bjørnøen som ligger i Farrisvannet.En mulig kandidat 'Saulfui' kan ut fra sammenheng ellers være den Salve på Tanum i Lardal som nevnes, for lenge siden avdød, bl.a. her:

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Først: Belegget for at Solve og Gløder er brødre ligger først og fremst i Hardanger-godset som havner hos etterkommere til Gløder.At det finnes andre berøringspunkter mellom Gløder, Ragnild Skjeldulvsdotter og Hardanger-slekter ser man av følgende:Tidligere har jeg nevnt Hauso på vestsiden av Sørfjorden, SOlve Olavsson og Greip Ivarsson/Herr Gaute Eriksson.På jordskiftet etter Gunhild Skjeldulvsdotters arvinger og Torleif Amundssons arvinger [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3217&s=n&str=>Lenkefinnes det en gård Omdal (83) Solum hvor Herr Gaute gir til Gimsøy kloster'Jtem serdelis fek klaustret af herra Gaute iij øyris bol (med strek dvs 2 1/2) j Amdalsum sydre gardenom'Det samme jordskiftet (NB!)gir sterke antydninger om at Gløder og Ragnild har felles aner: Både hun og han har nemlig part i Ballestad i Gjerpen.Tar man et slik utgangspunkt er en annen av gårdene i jordskiftet vesentlig: Nemlig Søndre Fjone i Nissedal (29)I 1414 kjøper nemlig en Olav Tjostolvsson i denne gården av Tolv Bjørnsson LenkeMan skal kanskje da ikke kimse av at første gang Gloder Olavsson opptrer i det kjendte, 1409 på Hærland Lenkeså er det som kungjøringsmann for en Tjostolv Olavsson, en bror? som kan tyde på at ovennevnte Olav Tjostolvson er brødrenes far.Ser man nærmere på Gløders eiendoms-strategi tyder alt på at i senter for hans interesse står laksefiskene i Lågen. Han har Grinigippen, men nord for Grini ligger Helgeland i Lardal, og ved Helgelands land ligger Kjærefisket (83) Lardal.Han kjøper bl.a. part der i 1441(DN 3, nr. 767)I Helgeland har Også herr Gaute hatt part: LenkeSamt i Kjærefisket

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Karin: prøv kristian.fjeldsgard 'krøllalfa' smartcall.no

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Det er et faktum at samtlige av deltagerne i striden om Hardangergodset var eller representerte etterkommere etter Svane Anundsdatter. Og 1436-transaksjonen er sentral i oppbygningen av dette godset, på tross av at Solve netto kvittet seg med gods i Hardanger ved den anledningen.Det er også klart at Svane ble sittende med noe av godset etter Gløder-ætten på Grini og Helgeland.Det jeg er begynt å tvile mer og mer på, er om begge godssamlingene har havnet hos Svane på samme måten. Jeg har hele tiden slitt med kronologien i prosessen. I tillegg ser det ut som om Hardangergodset har gått til Svane temmelig uendret, mens det har vært minst ett skifte etter Gløder-ætten. Hvis tvilen min holder stikk, har vi to forholdsvis urelaterte problemstillinger å løse - og de kan kanskje være lettere å løse hver for seg.Men jeg er på dypt vann så langt tilbake i tid, så jeg kan godt ta feil.

[Gjest Karin Romstad]

Vincent Lunge, sønn av Ivar Dyre, eier jo i flere av de aktuelle gårdene i Hardanger. Finnes det noen forbindelse ?[url="http://wangensteen.net/Middelalder/vincent/index.html>LenkeHvis en tar utgangspunkt i Ivar Erlingson g. Margreta Torbergsdatter, så har den antatte Torberg Ivarson to døtre, Gyrid og Sigrid

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

La meg ta det litt systematisk:Solve Olafson eide i Djønno i Kinsarvik - Etter min mening gjelder det Djønne (38) i Vikør.Videre:Sammendraget av 1436-brevet: Viking Ivarsson, prest i Vikøy, og lagrettemenn kunngjør jordeskifte mellom Håkon Erlingsson og Solve Olavsson. Håkon fikk for seg og sine brødre det som Solve og hans bror eide i Sandven i Vikøy kirkesokn, og Solve fikk i stedet Håkons part i Aksnes i Vikøy og 3 kyrlag på kjøpet. Solve fikk videre Håkons part i Ytre Ålvik mot å gi Håkon 2 månedsmatsbol i Øvre Børve og 2 månedsmatsbol i Nedste Sekse i Ullensvangs kirkesokn.Håkon kjøpte dessuten av Solve 1 laup og 1 pundsbol i Kaldestad i Vikøy sokn, 1 månedsmatsbol i Steine, 1 pundsbol i Skeie, 1/2 månedsmatsbol i Fjord, 1 månedsmatsbol og 1 pundsbol i 'Genne' og 1 pundsbol i Mo1, 1 pundsbol i Berge i Øystese kirkesokn, 3 månedsmatsbol i Indre Alsåker, 1 månedsmatsbol i Årekvåle, 1 månedsmatsbol og 1 spannsbol i Hauso (i Kinsarvik) og 1 månedsmatsbol i Røyrvik i Strandebarm for 24 kyrlag.Første del av handelen er et makeskifte, mens andre del er en handel. 'Prisen' for dette er noe uklar - 24 kyrlag - (gjelder det hele eller deler av salget)Senere vet vi at Hardangergodset besto av tilsvarende 18 huder:Hardangergodset 1647:S. 224 - Aksnes 3 ½ løber 1 hud ~ 8 huder, S. Jørgen Clausøns arffuinger 3 løb smør 1 hud ~7 huder (To parter)1647: S. 236 – Ytre Ålvik 4 løber 2 huder 1 gsk. ~ 10 ¼ huder, S. Jørgen Clausøns arffuinger 2 løber 1 hud. ~ 5 huder1647: S. 237 – Indre Ålvik 5 ½ løber, salt 1 tn. Huder 2 ~14 huder, S. Jørgen Clausøns arffuinger 2 spand smør ~1 hud1647: S. 162 – Sætveit (Jondal) 2 ½ løber huder 2 ~7 huder, S. Hans Clausøns fordums raadmand vdj Skienne, hans arfuinger 1 ½ løb smør huder 1 ~ 4 huder1647: s. 238 – Ytre Foss (8) Vikør sogn: 1 hud – S Jorgenn Clausøns arffuinger i Skienne eyer och bygger Tilsammen 18 huderJeg vil anta at Solve og Gløder allerede hadde parter i i alle fall Sætveit, muligens også Ytre Foss. Det er mulig at disse 24 kyrlag utgjør deler her.Så har jeg sett litt på Handegård Vår felles slektshistorie, s. 350Her har han ført opp en avstamming for Sandven-folket fra Sponheim, samt plassert Solve/Salve Olavsson og har en del alternativer for Torsnes-arven. Tavla er hypotetisk, men gir en en grei oversikt over problemstillingene.De tviktigste problemet er vel at at Solve plassert slik han er gir arvemessige begrensninger med hensyn til Herborg og Gyrids avstamming. Det vil føre for langt å gå inn på det her, men det tyder på at en ”innstramming kan foretas.Det vi kan ”lese” ut av Sole/Salves og brorens gods ser jeg som følger:Dersom vi forutsetter at Peter Unge fikk hele Sandven i og med de 25 mmb ca 1220-30 har Solve avstamming fra ham dersom vi bruker godset som ledetråd, det samme viser Sætveit (ikke n. 1436) men nevnt 1341 og i Bergens Kalvskinn s. 82 ” Item j Sæþuæit gaf peter a auða stoðum manaða mata bol.” som viser at slektskapet mellom Sandven og Augestad er vel etableblert. I 1497 får Gyrid Baardsdotter Torsnes 1/2 laup smør og 1/2 laup vare (= 1 laupsleie?) Vi ser forbindelser Øvre Berven og Nedre Sekse i Ullensvang samt at vi husker saken om Nausttomtene på Sandven hvor småparter i Skeie og Steine gir forbindelser.Hause i (98) i Ullensvang gir så forbindelse til eldre Galtung/Galte, det samme ser vi både for Gløder Olavsson og Ragnild Skjeldulvsdotter i Telemark/Vestfold.Jeg ser ikke noen direkte forbindelser til Solve og Gløder mht Vincent Lunges gods med unntak av geografisk nærhet og denne: ”1317: DN XII, nr. 55: Svein Brynjulfssön kundgjör, at han har solgt til Abbed Einar og alle Brödrene i Munkelivs Kloster Jorden Thveit i Odde Sogn (Hardanger), 5 Maanedmatsbol for 8 Mark og 1 Öre Sölv samt med Ret til Gjenlösning, naar han selv önskerTveit Øde under Eitrem?” kfr. Jordboka til Vincent Lunge.Så: ”Men finnes det noen mulige forbindelser mellom Solve Olafson og Sigrid Niculasdatter i Agderfylkene/Buskerud?” For øyeblikket ser jeg ikke noen forbindelser med unntak av indirekte forbindelser: Hustru Margrete på Brunla hadde som nære slektninger Herleiksfolket på Merdin (Mæla) og Skardeberg (Skalleberg). Jeg lukter på henne som søster til Tormod Valtjovsson på Mæla og vi har dette fra 1409: ”DN IV, nr. 775: Thormod Valdiufssön afstaar med sin Hustrus Herborg Bergulfsdatters Samtykke Gaarden söndre Mærdin i Gerpen til Hr. Gaute Eirikssön for dennes Livstid.”Dette får være nok for øyeblikket.

[Gjest Karin Romstad]

11.8.1557 ble det gjort forlik mellom Erik Ormson til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset.Bl.a Gravdal, en løp smør (Vestfold eller Bjerkheim?) og Skarvelstad 5 pund smør (i Vestfold). Ref. Arne Kvitrud. Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599.På Hardangerseminaret 2008, opplyste Are. S.Gustavsen, med forbehold om at jeg har notert feil, at Svale Jonson kan ha eid Rud i Veløyne i Sanda, Skarvilstad (Skarstad i Konsmo eller Sør Audendal) og Gravdal 1 lp.sm. i Varaldsøy. Jf. første avsnitt.Det eneste diplomet jeg finner fra 1433 som gjelder Svale Jonsons ombudsmann og hans eiendommer er dette:Lenke Er det kjent hvilke slekter som kan knyttes til Rud og Skarvelstad (Skarstad?)?Er Dyre Helgeson far til Ivar?Mvh Karin

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Når det gjelder SMørgodset er det tatt opp her: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=10457&sok=&nr=13&antinnlegg=121&startnr=&antall=&spraak=#anker>LenkeDet som tilfallt Benkestokk-siden lar seg stort sett enkelt identifisere.Orm-sidens gods er vanskeligere.Det er en bolk som sies å ligge i Topdal, dvs i utvidet forstand fra Topdalsfjorden i Kristiansand opp til nordvesthjørnet av Åmli (Tovdalsåni)på grensen mot Telemark og inn mot Setesdalen.Her

[Gjest Karin Romstad]

Takk for svar.Vedk. Djønne,legger jeg til grunn Djønno i det gamle Kinsarvik, nå Ullensvang herad. Her ligger også Åkre øde, kalt Utamsåker i et diplom datert Kinsarvik 6/12 1425, der Sigurd Amundson kunngjør at han solgte 6mmb til Berulv Halleson. Det ene vitnet, Arne Borgarson, må være sønn av en Borgar Helgeson som opptrer i Hardanger.Djønne ligger vis a vis Bu i Kinsarvik, mest kjent idag er vel ferjeplassene Bruravik-Bremnes, hvor den nye Hardangerbrua kommer. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=710&s=n&str=>LenkeI oversikten over Smørsgodset, jf Arne Kvitrud, ser jeg at det er en del eiendommer som ikke er identifisert. Tjødeflog, tror jeg kan være Tjoflot som også tilhørte det gamle Kinsavik, nå Ullensvang herad. Tjoflot (skrives på mange ulike måter i middelalderen)ligger på østsiden av innløpet til Granvinsfjorden. Tjoflot må ha vært et strategisk sted for kaupangen Kinsarvik. På fjellet Oksen 1241 m over havet, tente de varder som ble sett fra store deler av Hardanger.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Problemet med identifesiering er at Orm-delen i lihet med Benkestokkdelen er delt opp i bolker:1 vestlandsbolk og en i hovedsak Listadel (vestre del av VA) for Benkestokk.I vestlandsbolk og en i hovedsak Topdalsbolk for Orm-delen.Jeg har ikke gjort noe særlig med identifiseringen av Eriks Orms vestlandsdel, men Agder-delen er ei lei nøtt.De to Mandalsgårdene Grefsland og Vatne er greie, det er Greipsland og Vatne i Holme. Eierne senere er kjendt.Når det gjelder Topdalsgårdene er det verre, men jeg synes det ville være merkelig om en rekke vestlandsgårder skulle være blandet inn her.Det er for øvrig noen store landskylder det opereres med for noen gårders vedkommende: Helvig, Wamben og Lynge, som kan tyde på at det ikke er AGder-gårder, likeledes smørskylda.Alt i alt problemer.Hva med henvisningen til Brunlagodset?Jeg lurer forøvrig på hvorfor du vil ha inn Djønne?

[Gjest Karin Romstad]

Av mange grunner. Djønne har vært en stor, sentral gård, med kort vei til både Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik m.m. Men ført og fremst pga eierforhold. Her eier både hardinger, folk fra Voss og Sogn og Fjordane. Eiendommene i Hardanger som nevnes i skiftet etter Trond Tolleivson Benkestokk, er såvidt jeg kan se ikke med i oversikten over Smørsgodset.Brunlagodset må jeg få komme tilbake til. Helvig i Eigersund, Wamben er Vambheim i Ulvik. Lynge skal være i Strandebarm.mvh Karin