Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Trond Aakvik

[#43409] Henrettelse av Tennes-Kaspara – Rødøy/Moskenes

Recommended Posts

Gjest Trond Aakvik

Denne saken er nevnt i tema 40523, men ønskes her tatt opp som egen sak. For et par år siden mottok jeg ”Bygdeavis for Moskenes” fra juni 1980, og her blir henrettelsen av Tennes-Kaspara grundig fortalt. Her opplyses det at soga er skrevet ned av Amandus K. Pedersen fra Sørvågen. Det gis en seks siders detaljert beskrivelse av selve hendelsen, og opplyses at Tennes-Kaspara ”var fødd på Rødøy på Helgeland 1. august år 1770 og døypt Kaspara Katrine Ingeborg Håkonsen. Far hennes var jektskipper og omkom på Stadthavet hausten 1798 med heile mannskapet sitt”. I kirkebøker for Rødøy finnes ingen slik person, men det finnes ei øy ved navn Rødøy i Alstadhaug.Saken interesserte meg, så jeg engasjerte en kyndig kar i Trondheim og her er hans tilbakemelding: ”Tingboken (Justisprotokollen) for Lofoten og Vesterålen mellom 1810-1820 uten resultat. Nordland Amt's hovedjournal for eventuelt finne fullbyrdelsen over henrettelser, uten resultat Nordland Amt's Forhør og dommer, dokumenter 1811-1816, uten resultat Nordland Amt's Forhør og dommer, dokumenter for Lofoten og Vesterålen, uten resultat Nordland Amt's Kriminalfortegnelse 1813-1829, uten resultat Trondheim stiftsoverrett/Overrett. Protokoll for alle overrettssaker, også denne burde vært der, men uten resultat Fangeprotokollen for Trondheim Tukthus. Uten resultat Nordland Amt's. Fanger i fiskeværene 1799-1823. Uten resultat I tillegg til dette spurte jeg to av inspektørene på arkivet om de hadde hatt en korrespondanse med denne Amandus, men det kunne de ikke finne. Utenom det snakket jeg med nestkommanderende Bjørkvik som har ca. 40 års ansiennitet på arkivet, men verken han eller en av ekspertene (Elin) som er fremragende person om arkivmateriell, men ingen av disse hadde hørt om historien. Disse to betvilte omfanget av historien. ”I tema 40523 skriver Per Sørdal fra Gravdal i Lofoten at ”Da ble Tennes Caspara avretta. Stedet var ved Moskenes kirke. Idag står stedet markert med hoggstabbe og øks, som står igjen etter ett spill om hendingen.” Så jeg spør meg; er et helt lokalsamfunn ført bak lyset av en skrivelysten og fantasifull kar, eller er det hold i noen av opplysningene? Og ungdomskoleelever strever med å sette opp et spill, og hendinga har tydeligvis også fått sitt minnesmerke. Hva er egentlig dette?? En undrende Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eide

At fantasien kan løpe av med noen og enhver, er jo en kjent sak og fjæra som ble til fem høns er heller ikke ukjent. Leste om Tennes-Kaspara med stor interesse og er spent på mer stoff om dette.Har du undersøkt om det eksisterer en jekteskipper Håkon (ikke et helt vanlig navn på denne tiden) og videre om det finnes et forlis på Stadthavet omkring 1798?Tema 22629 LenkeIE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Hansen

Lenken i (2) oppgir at 8 personer ble henrettet samtidig, så det er nokså underlig dersom det ikke finnest kilder til hendelsen. De 7 andre ble henrettet for forræderi, så kanskje en kan finne noe i militære kilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Nokon som kjenner meir til Amandus K Pedersen? Eg fann han omtala som nedskrivar av folkeminne ein stad på nettet - var han historikar i tillegg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Her er det som innledningsvis er skrevet av T. O. Bjørnsen i bygdeavisa i juni 1980:Soga om ho Tennes-Kaspara er skrevet ned av Amandus K. Pedersen, og det kan vel være på sin plass å fortelle litt om denne karen først. Han var født og vokste opp i Steigen like etter hundre¬årsskiftet. Han kom i 30-åra til Lofoten og rodde fiske i Flathaugen, Sørvågen. I 50-åra rodde han fiske med Odd Dahl, Sørvågen.Man kan vel si at han var en helt spesiell og original person - en dyktig arbeids¬kar, som også hadde mange interesser utenom fisker¬ yrket. Han bygde f. eks. modell-skip, ett finnes hos Kåre Bergh, Sørvågen og ett på Havly, Reine. Han praktiserte daglig meditasjon, og han kunne visstnok stoppe blod, - og så hadde han denne sterke interessen for å skrive. Han samlet stoff til sine beretninger like til i Stats-¬ arkivet i Trondheim, og det er her han har hentet mesteparten av stoffet om Tennes-Kaspara. Men man kan gå ut fra at han har samlet en god del stoff gjennom muntlig overlevering også. Han tok seg jo ofte så god tid til å snakke med folk Noe av det Amandus K. Pedersen har skrevet hadde han fått på trykk lenge før han døde på slutten av 60¬-tallet. Men det skal visst¬ nok være mere igjen fra hans hånd som ville hatt verdi for oss å få utgitt. I hvert fall er vi i prosjektgruppen ved Sørvågen Ungdomsskole svært interessert i å få tak i flere av hans Skrifter, så hvis noen av leserne kjenner til slike, så, ber vi vennligst om opp¬lysninger om disse. Det er ikke nødvendigvis helt spesielle og uaktuelle beretninger han har laget, selv om hendingene ligger noe tilbake i tida. Han gir oss på en lett til¬gjengelige måte del i vår egen ganske nære fortid der menneskelig lidelse, offervilje, hjertelag, tro og liv spiller den evig aktuelle rollen. Beretningene blir desto mer aktuelle når de er sprunget ut av vårt eget, nære miljø, bygda og distriktet. (med mulige skanningsfeil) Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Er det dette du fant på nettet LenkeKanskje du kan få vite hvem han var om du tar kontakt med dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Historien om Tennes-Kaspara er med illustrasjoner skannet i syv bildefiler. Kan fås ved henvendelse til oppgitt mail - adresse. Dette under forutsetning av at det ikke blir for mange forespørsler. Da prioriteres de som har deltatt i debatten. Mvh Trond Aakvik, e-post: taakvi@online.no

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiNå er jeg usikker på hvordan saksgangen var når hun ble henrettet, men jeg fant dokumenter i Statsarkivet på Hamar når det gjalt en henrettelse i 1876. (se tema 40523)Dokumentet fra kongen var arkivert under: 'Hedemarken fogdeemete, domsakter' Men kanskje dette ikke ble gjort når Tennes-Kaspara ble henrettet, hvis hun ble henrettet.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Personlig har jeg i noen tid begynt å tvile på historien om Tennes-Kaspara. Jeg har lett etter henne i Justis-sakene for 1814 uten å finne et ord om damen, saken eller henrettelsene - faktisk har jeg ikke klart å finne en eneste henrettelse i 1814.Det som gjør meg mistenksom,er at justisdepartementet på et tidspunkt i 1814 noterer at grunnloven fordrer at dødsdommer skal gjennom høyesterett, og siden man ennå ikke har noen høyesterett, kan ingen slike dommer eksekveres.I følge historien ble hun henrettet av Albrigt Jansen. Han var i så tilfelle ikke den vanligve skarpretter i Nordland på det tidspunktet. Det gjør historien enda merkeligere.Logisk nok. Som jeg skrev et annet sted på dette forumet, jeg har ikke funnet noen dokumentasjon på denne historien til tross for iherdig leting på Riksarkivet, og er nå kommet dit hvor hvor jeg ikke tror det før jeg ser det.Eventuelt kan historien være korrekt, men hundre år for gammel? Kan det være 1714 og ikke 1814? Norge var jo tross alt i krig da også (Den Store Nordiske)Men monumentet er jo stilig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Annar Tangen

I Yggdrasil nr. 4 1996 Tromsø står denne hendelsen beskrevet av Sigbjørn Lauritzen. Det meste av opplysningene fant han i Statsarkivet i Trondheim.M.v.h. Odd Annar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Har snakket med journalist Sigbjørn Lauritzen på telefon nå nettopp. Han har ikke noen opplysninger fra Statsarkivet i Trondheim, men fra denne tidligere nevnte 'Bygdeavis for Moskenes' fra 1980. Så da er vi tilbake til starten..... Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Annar Tangen

Denne beretningen om Tennes- Kaspara er bygget på opplysninger samlet og nedskrevet av Amandus K. Pedersen fra Steigen. Det meste av opplysningene fant han i Statsarkivet i Trondheim.Det er vel Amandus og ikke Sigbjørn som fant disse opplysningene i Tr.heim.Beklager at det ikke kom frem i forrige innlegg.M.v.h. Odd Annar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg finner ingen Caspara/Kaspara osv. som passer i 1801-tellinga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Annar Tangen

I 1807 ble Norge/Danmark trukket inn i krigen mellom Napoleon og England. Jektefarten stoppet nesten helt opp i denne perioden og Kaspara mister ei søster og to brødre disse årene. Dette ifølge artikkelen i Yggdrasil. Isåfall må jo disse søsknene finnes i 1801.V.h. Odd Annar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Utvalet av H[ao][a][kg][oe]n-søner/døtre i Nordland 1801 er svært avgrensa, og ingen med eit av dei tre namna frå innlegg 1.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Det er givende å oppleve så mange kloke hoder og engasjement her på Debattforum, og slik bør det være – i en hyggelig tone. Til den som løser gåten kan jeg love at vedkommende vil bli foreslått som verdig til Moskenes kulturpris, fordi elever da fortsatt kan sette opp sitt spill og minnesmerke bestå. I tillegg vil vedkommende få særdeles hederlig omtale i min neste bok. Forutsatt da at resultatet blir at Kaspara virkelig ble henrettet. I motsatt tilfelle er vel ikke Moskenes det tryggeste stedet å besøke – spesielt dersom hoggstabben likevel blir stående. Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

De syv som skal ha blitt henrettet for forræderi høres også mildest talt tvilsomme ut. Dette må altså ha vært nordmenn som etter at Norge havnet i union med Sverige (Mossekonvensjonen av 14. august 1814) ble dømt for å ha samarbeidet med Sverige og/eller Storbritannia under krigen. Dette bør da ha vært offiserer eller soldater som ble dømt i henhold til krigsloven (militære straffelov) og burde finnes i generalauditørens justisprotokoll i Riksarkivet. Det var faktisk minst en offiser som ble dødsdømt for feighet etc. under felttoget i 1814 i Østfold etter krigsavslutningen, men så vidt jeg vet ble alle dødsdømte for dette benådet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar Benjaminsen

Har gjennom mange år skrevet av kirkebøkene for Flakstad og Moskenes, noe er publisert gjennom digitalpensjonatet, mens noe enda ikke er publisert.Når det gjelder boka 1792-1820 har jeg ikke systematisk skrevet denne av, men har mange notater osv. mener selv jeg har en rimelig god oversikt over folket i disse kommunene fra ca 1700 til 1920, men navnene som nevnes vedrørende historien om Tennes-Kaspara er for meg ukjent fra de lokale kildene, herunder kirkebøker, folketellinger og skifter.Håkon både som fornavn og etternavn fins ikke en plass i kirkebøkene for Flakstad prestegjeld for etter 1850, heller har jeg aldri sett en Cathrine Ingeborg/Kaspara Ingeborg Haagensdtr og lignende skrivemåter i kirkeboken nevnt fra 1792 frem til 1814, heller ei en dødsmelding på henne i 1814.Navnet Kaspara finner jeg forøvrig ikke nevnt i mine notater fra kirkbøkene for på 1840-tallet.Når det gjelder den nevnt bøddelen Albert Jahnsen som skulle være fra Breilandet under Sørvågen/Bisselvåg, så er det i alle fall ikke her han er født, heller kan jeg ikke finnet et slikt navn i kirkebøkene frem til 1820.Personlig tror jeg Amandus Pedersen, som hadde slekt fra Tennes, har skrvet ned historier som han har hørt som barn, gjort dem virkelige, selv om de kanskje ikke var det. Det fins jo mange en slik vandrehistorie her ute, tror jeg har hørt de fleste, men har enda til gode og finne bevis for at noen av dem er sanne......Når det gjelder eventyret om Tennes-Kaspara som vi kanskje må kalle det har jeg i hvert fall har jeg personlig gjennom det materialet jeg har gått gjennom fra Flakstad og Moskenes gjennom årene aldri sett en primær kilde beskrive denne hendelsen.Fra tingbøkene vet jo vi med sikkerhet at personer på 1600- og 1700-tallet ble henrettet i Flakstad og Moskenes, kanskje noen av disse har dannet grunnlag for en fabrikkert historie om Tennes-Kaspara?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

I følge bygdeavisa: 'Dei sju mannlege tiltalte var to jekteskiprar, fire marinesoldatar og ein av underfogdane i Lofoten. Denne siste var av adeleg ætt...' Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar B Benjaminsen

Av gjestgiverne/jektskipperne i prestegjeldet på den tiden, Sverdrup i Sund i Flakstad, Thesen på Reine og Rist på Moskenes ble ingen av disse eller deres barn henrettet, enda et påskudd for å hevde at Pedersen bare fortalte eventyr!!!Har heller aldri lest i hverken Buksnes,Hol eller Borge bygdebok, samt Lofoten og Vestervålens historie om noen fogd eller underfogd som skulle vært henrettet i 1814.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Å finne 'hold' i (vandre-)historier og segner i lokalmiljøet er ein av mine små hobbyar. Eg finn ofte ein kjerne av sanning, men ikkje alltid. I denne saka vil eg dra fram att ein tanke som er tenkt lenger oppe - enn om vi er 100 år for seint ute? Men Kaspara tidleg på 1700-talet.. Då ville eg vente å finne Kasper i ein eller annan variant i 1701-manntalet i same området, men det gjer eg ikkje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar B Benjaminsen

Riktig det med navnet Kaspara/Caspara, Aase, navnet fins verken nevnt de kildene jeg har sett fra 16- og 1700-tallet herunder manntall, kirkebøker, skifter osv, og navnet dukker som sagt ikke opp i prestegjeldet før en nærmer seg midten av 1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Her er to nye navn og mulige ledetråder, fortsatt fra bygdeavisa:'Lofotprosten Colban kom til ei særs fattig enke, Susanne Olsen, som budde i 'Oksbåsen' like ved Moskenes...Mannen hennar mista livet i krigen hausten 1813 på grunn av nettopp dei sju høgforæderane...' Vel, Susanne arvet alt etter Kaspara. Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håkon Brun

Etter hvert begynner jeg å tro at vi alle er grundig lurt. I Lofotens og Vesterålens historie bd 3, 1700-1839, er ikke Tennes-Kaspara nevnt i det hele tatt. Dessverre er forfatteren død nå, men jeg kjente han som en etterrettelig historiker, og kan derfor vanskelig tro at han ville ha unngått å nevne det hvis historien er sann. Så jeg håper at våre venner lenger vest i Lofoten ikke tar det ille opp om vi stiller oss tvilende til hele historien. Med vennlig hilsen Håkon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.