[#43409] Henrettelse av Tennes-Kaspara – Rødøy/Moskenes

[Gjest Arne Langås]

Med interesse (og en stor del undring) har jeg lest denne debatten. Alt som er skrevet om henrettelsen ser ut til å ha basert seg på den nevnte bygdeavisa fra 1980 (som igjen bygger på A. K. Pedersen). Er det slik å forstå at historien aldri ble publisert mens Pedersen var i live? Har det eksistert folkeminner om saken, eller var den ukjent for folk flest fram til artikkelen ble publisert i 1980?Noen av opplysningene 'skurrer' i mine ører. Tennes-Kaspara er gitt et farsnavn i 'mannsform' (Håkonsen), ikke Håkonsdatter/Hågensdatter som man skulle vente. Skulle 'Håkonsen' være å forstå som et 'frosset' patronym (familienavn)? Tilsvarende også med enka Susanne (innlegg 24), som tillegges navnet Olsen. Man har også nøyaktig fødselsdato på Tennes-Kaspara (1. august 1770) fra ei tid hvor man skulle vente at bare dåpsdatoen ble oppgitt.Til hvilket formål kan historien opprinnelig ha blitt skrevet ned? Kan det tenkes at forfatteren har skrevet en fantasifull beretning for seg selv, uten tanke på at dette noen gang skulle publiseres som en sann historie? Uansett viser vel denne debatten hvor viktig det er at man i ettertid etterprøver informasjon i originalkilder, og ikke stoler blindt på andres opplysninger.

[Gjest Torgrim Sørnes]

Det er jo flere direkte mytiske trekk ved historien - én kvinne og (det hellige tallet) syv menn blir henrettet; det må i så tilfelle ha vært en masse-eksekusjon man ikke har sett maken til i norgeshistorien. Videre skal (ifølge historien) både den svenske, danske og norske kongen ha approbert eksekusjonen - de hellige tre konger med andre ord, i virkeligheten approberte som sagt kong Christian Frederik ingen dødsdommer, den svenske Kongen heller ikke på det tidspunktet i Norge, og den danske Kongen hadde ikke hatt noe å si her i landet siden januar. At det også står at hun var 'vidunderlig vakker' er en av de mytiske ting som regelmessig skrives om henrettede kvinner. Men hoggestabben utenfor Moskenes kirke er vel ikke noe verre monument enn statuen av Askeadden på Holmenkollåsen eller Aukrust-figurene i Alvdal?

[Gjest Terje Pedersen]

Jeg kan ikke dy meg. Alt i denne historien kan ihvertfall ikke være sant! Jeg har sett litt på det som blir nevnt som hennes fødested, Rødøy. Hun var jo 25 år da hun flyttet derfra. Og ingen Kaspara er født eller konfirmert i Rødøy og Meløy sogn på denne tiden - Lurøy og Træna kjenner jeg ikke til.1: Hennes far, Haagen, var altså jekteskipper og døde i 1798. Ser man på listene over dem som betalte skipperskatt mellem 1760 og 1800 finner vi ingen Haagen i Rødøy tinglag (Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy og sørlige del av Gildeskål). Da som nå ville nok skattemyndighetene sporet ham opp hvis han eksisterte! I tingboken finner vi riktignok flere personer som bar fornavnet Haagen; på Sundøy, Sutternes, Husøy og i Borvik, men ingen av dem ser ut til å ha vært skipper.2: Hennes far; Haagen, omkom i 1798. Efter en skipper skulle man normalt forvente at det ble påbegyndt et skifte - selv om det var fallittbo. Men der finnes ikke noe skifte i Rødøy efter noen Haagen på den tiden som kan være Kasparas far. Heller ikke finner vi noen Kaspara nevnt i skiftene i Rødøy på den tiden.3: Så har vi historien om at en kjæreste kastet beskyldninger på henne slik at hun ble sittende i fengsel i et år. Selv på denne tid ble neppe noen sittende i fengslig forvaring i lengre tid uten lov og dom. Sakene kom normalt opp på første bygdeting efter forseelsen, eller det ble satt en ekstrarett. Kjæresten var fra Lurøy, altså måtte saken ha kommet opp for tinget i Rødøy. Men inntil år 1800 er ingen Kaspara nevnt i tingbøkene! Selv i Moskenes burde man finne saken behandlet i lavere rettsinstans, før den gikk videre. Dessuten: En person som ble avrettet i 1814 måtte ha begått forbrytelsen i god tid før 1814. Så vidt jeg husker - her kan andre korrigere meg - kunne ingen avrettes efter dom på et bygdeting, saken måtte approberes av høyere instans. Og slikt tok tid, også den gang. Den delen av historien som omhandler tidslinjen for feiringen av krigsslutt og hennes avrettelse kan neppe stemme. I tingsprotokollen burde det kommet en omkostningsoppgave fra fogden for sakens kostnader inkludert henrettelsen. Dessuten burde deet finnes i fogdens regnskaper.

[Gjest Trond Aakvik]

Innlegg 27 av Torgrim Sørnes fra Lørenskog finner jeg svært interessant grunnet vinklingen. Er det noen autoriserte granskere innen folkeminne som her kan tre inn og se på hele historien? Mvh Trond Aakvik

[Gjest Torgrim Sørnes]

Nr 28 har et vesentlig poeng. Helt siden 1735 måtte enhver dødsdom approberes av Kongen, og i den norske grunnloven av 1814 - § 20 - må også høyesterett inn i bildet i capitale saker. Under perioden 1801-1814 knaket dette systemet stygt av og til, når hans Maj. Kongen var i København og britiske kryssere gjorde kommunikasjonen utrivelig. Såvidt jeg har klart å finne ut, var den siste nordmann som ble henrettet i dansketiden Ole Føre fra Bø i Vesterålen i 1811 (han hadde myrdet sin egen sønn). I alle fall rakk den danske Høyesterett å dømme ham, samt at de ikke anbefalte ham til noen benådning. Jeg har dog ikke noen dokumentasjon (foreløpig) på at han faktisk ble halshugget.Dette har vel ikke bare sammenheng med krigen, men også med at Frederik 6. var en justispolitisk mer liberal mann enn hans gale far hadde vært.Etter statskuppet i 1786 approberte han kun to dødsdommer over norske kvinner, nemlig barnemordersken Kari Nyseter i 1788 og giftmordersken Marit Sivertsdatter i 1795.Slik historien om Tennes-Kaspara høres ut, var det et 'simpelt drab', dvs. uoverlagt men forsettlig, og skulle da dømmes etter § 6-6-1. At folk ble henrettet etter denne § var allerede da en sjeldenhet, og særlig kvinner.

[Gjest Kjell Andersen]

450 speciedaler som Kaspara eide ble gitt til Susanne Olsen etter ønske fra Kaspara, budbringer om dette var prost Colban i Lofoten. Ganske stort beløp for en enslig kvinne? Andre opplysninger er at Kaspara ble geleidet inn i sakristiet og derfra frem til alteret av to prester. Johan Julius Strachen Westervaldt var prest i Flakstad fra 1801 til 1823 og hans bror var prest i Buksnes. Det kan være disse prestene som geleidet Kaspara. Men hvilke kilder er det som gir så detaljerte opplysninger? Trolig er dette en oppdiktet historie.I innrulleringsmantallet for Helgeland 1769 for Rødø fierding finner jeg en Haagen Haagensen, 27 år, høy og frisk, under Sundøen og en Erich Haagensen, gift, under Nordnesøen. Noe mer om disse vet jeg ikke.Ellers finner jeg mange Jans`ner og Jansdøtre i Moskenes i FT. for 1801, men ikke ikke Albrigt Jansen.Denne stein-og jordhaugen sør for kirkegården på Moskenes hadde kanskje vært interessant for arkeologer å undersøke, men den er sikkert fredet? En spennende historie er dette i alle fall. Mvh. Kjell

[Gjest Kjell Andersen]

450 speciedaler som Kaspara eide ble gitt til Susanne Olsen etter ønske fra Kaspara, budbringer om dette var prost Colban i Lofoten. Ganske stort beløp for en enslig kvinne? Andre opplysninger er at Kaspara ble geleidet inn i sakristiet og derfra frem til alteret av to prester. Johan Julius Strachen Westervaldt var prest i Flakstad fra 1801 til 1823 og hans bror var prest i Buksnes. Det kan være disse prestene som geleidet Kaspara. Men hvilke kilder er det som gir så detaljerte opplysninger? Trolig er dette en oppdiktet historie.I innrulleringsmantallet for Helgeland 1769 for Rødø fierding finner jeg en Haagen Haagensen, 27 år, høy og frisk, under Sundøen og en Erich Haagensen, gift, under Nordnesøen. Noe mer om disse vet jeg ikke.Ellers finner jeg mange Jans`ner og Jansdøtre i Moskenes i FT. for 1801, men ikke ikke Albrigt Jansen.Denne stein-og jordhaugen sør for kirkegården på Moskenes hadde kanskje vært interessant for arkeologer å undersøke, men den er sikkert fredet? En spennende historie er dette i alle fall. Mvh. Kjell

[Gjest Leif Johannessen]

Det bør vel tas med at det har eksistert en Kaspara Haakensdatter/Haagensdatter. Hun var født i Rødøy 1872, gift med Jens Benjaminsen. Så vidt jeg kan se var hun oldebarn av den ovenfor nevnte Haagen Haagensen. Hennes far, Haagen Eliasen, Nordfjordnes, døde i 1894.Kan den omtalte Amandus K. Pedersen ha plukket opp navnet ved en tilfeldighet og brukt det i sin (åpenbart) oppdiktede historie. Fiskere fra Rødøy-distriktet var vel årlig ved værene i Vest-Lofoten.

[Gjest Håkon Brun]

Ser at prost Colban er brakt inn i debatten. Erik Andreas Colban var sogneprest i Vågan og prost i Lofoten og Vesterålen 1799-1826. Jeg har gjennom mange år arbeidet med prost Colbans liv her i Kabelvåg. Jeg har kopi av mange offentlige brev han skrev i perioden 1801-1818, her nevnes ikke Tennes-Kaspara med ett ord. Han skrev også en bok, 'Forsøg til en beskrivelse over Lofodens og Vesteraalens Fogderie i Nordlands Amt'. Denne boka var ferdig skrevet i 1814, men ble først trykt i 1818. Såvidt jeg kan huske, ble heller ikke Tennes-Kaspara nevnt her. Denne debatten har fått meg til å tvile sterkt på hele historien. Jeg vil ikke gå så langt som å si at den er oppdiktet, men kanskje er det et sagn fra gammelt av som er blitt til en virkelig historie på 1800-tallet? Med vennlig hilsen Håkon

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Slike fortelinger har ofte et snev av sannhet,men det kan ofte være feil århundre og navn kan bli feil når det blir fortalt gjennom mange generajoner. Se lenkeLenke

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg skal no skrive ei sak om Johannes Clemetsen Lohne som drap verbroren i Sunnfjord hausten 1814. Den saka finst det mykje om i kjeldene, m.a. dette:'Sunn- og Nordfjord fogderi: Domsakter 1816-1829Thi blev irettelagt den indstevnte af Bergens Stiftsoverrets Tilforordnede under 25de September 1815 afsagte Dom, ved hvilken er saaledes kjendt for Ret: Arrestanten, Johannes Clemmetsen Lohne, bør bøde Liv for Liv. Arrestantinden, Barbro Friderichsdatter Ourvog, bør indsættes til Arbeide i Bergens Tugt- og Manufakturhuus sin Livstid;Udi Sagen blev derefter den 31te Januar 1816, af Højesteret saaledes for Ret kjendt og Afsagt: Stiftsoverrettens Dom bør ved Magt at stande.'Med andre ord: Høgsterett var aktiv i januar 1816 og fekk dødsdomer til handsaming. Dersom dette kvinnemennesket fanst og vart avretta, må det finnast ei avgjerd i Høgsterett som er send dei lokale styremaktene før avrettinga. Men etter å ha lese det som er skrive i denne debatten, har eg mine tvil om ho i det heile fanst; eg trur dette er eit sagn. Elles ville det vore mogeleg å spore henne i kjeldene. Hugs ein ting: Den best dokumentera personen i Noreg på den tida, vi har følgd han meste frå dag til dag i fleire tiår, var Gjest Bårdson. Og kvifor? Han var ein skurk som styresmaktene og rettsvesenet sleit med, frå ting til ting. Dette førde til eit kjeldetinfang få nordmenn har lagt etter seg. Det same gjeld drapsmenn/-kvinner.Rett ut sagt: Finst dei ikkje i kjeldene, er det lite truleg at dei har eksistert. I alle høve har dei ikkje vortne avretta 1810-20. Då skreiv skrivarane så blekket spruta - og ingen fekk dødsdom utan at det var tungtvegande grunnar for det, godkjend av Høgsterett.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Etter å ha tilbragt utallige timer på SAH og lest (med god hjelp)tingbøker helt tilbake fra 1640 og langt ut på 1800 tallet, så er mitt inntrykk at saker som mye, mye mindre enn denne ble grundig gått igjennom på tinget. De er i mange tilfeller meget detaljerte.Så at denne saken ikke er nevnt i noen dokumenter, betyr etter min mening at den aldri har har forekommet.Spøsmåler er bare hvem som skal (tør) fortelle dette til Moskenes.Mvh Lars Ove

[Gjest Trond Aakvik]

Til 37:Lofotposten har fått oppdraget med å skrive om saken.En journalist er nå inne på Brukarforum og gransker alle innlegg. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Per Sørdal]

Tennes Kaspara. Jeg var tilstede da spillet om Tennes Kaspara ble aviklet ved Moskenes kirke 26 mai 1996. Hennes fulle navn ble oppgitt til; Kaspara Katrine Ingeborg Håkonsen. Spillet var godt gjennomført og gjorde et sterkt inntrykk på publikum.Hilsen Per Sørdal

[Gjest Per Sørdal]

Hallo igjen Sender et bilde av billetten fra spillet, som det står en del opplysninger på om Tennes Kaspara. Hilsen Per

[Gjest Per Sørdal]

Her er ett av flere bilder som jeg tok.Per

[Gjest Trond Aakvik]

Ja, hallo tilbake Per Sørdal.Jeg kunne godt tenkt meg og komme til Moskenes og se dette flotte skuespillet.Sammen med mine to sønner var jeg en gang og så 'Folk og røvere i Kardemomme by'. Vi syntes alle tre at det var et kjempebra stykke, især barna.Vennlig hilsen Trond Aakvik

[Gjest Kjell Andersen]

Forteller tingbøker, kirkebøker eller andre skriftlige kilder om henrettelser på Moskenes før 1814 ?Et annet spørsmål; ble henrettede personer begravd utenfor kirkegårdens område ? Mvh. Kjell

[Gjest Håkon Brun]

Dette blir jo en annen diskusjon, men Ole Anton Sivertsen som ble henrettet i Kabelvåg i 1862, ble gravlagt på Vågan kirkegård, Kabelvåg. Med vennlig hilsen Håkon.

[Gjest Torgrim Sørnes]

Hvor de ble begravet avhang av forbrytelsen. Noen forbrytelser medførte at liket skulle brennes opp (blodskam, mordbrann, crimen bestialitatis), andre medførte at liket skulle ligge på retterstedet til det råtnet opp (overlagt drap, barnemord), mens andre kunne begraves i kirkegården 'uden ceremonie'. Danskekongen benådet av og til de første forbrytere til at de kunne begraves på kirkegården.Martin Pedersen i 1832 var den første hvor myndighetene tillot begravelse etter tre dager av hensyn til 'den offentlige Sundhed', åpenbart syntes de at de ble litt mye å ha liket liggende i veikanten. Etter dette ble det stadig vanligere å begrave likene på retterstedet, dvs. utenfor kirkegården. Først enda senere ble alle forbrytere begravet i kristen jord.

[Gjest Per Sørdal]

Hallo igjen Etter å deltatt og fulgt med i denne debatten om Tennes Kaspara, lurer jeg på om det har hendt eller ikke hendt. Mange eldre som jeg treffer og som har nær tilknytning til stedet påstår at henrettelsen av Tennes Kaspara er en sann historie.? Hilsen Per

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Ja, Per (46). Er det ikke denne faste troen som gjør myter så fascinerende?

[Gjest Svein Edvardsen]

Hei Jeg er den personen som Trond Aakvik refererer til ved starten av dette innlegget. Jeg fikk i oppdrag å finne ut om denne saken, og gikk gjennom alt av tenkelig matriell som kan tenkes for Helgeland av protokoller og dokumenter. I utgangspunktet syntes jeg det var til rart at en slik massehenrettelse skulle finne sted, men da det nokså hardnakket ble påstått fra folk i Lofoten at historien var sand gjorde at jeg gikk grundig til verks i denne saken. Jeg fant absolutt ingen ting og konfererte med flere inspektører på Statsarkivet samt andre profesjonale slektforskere der det ble bestemt avist at noe slikt hadde forekommet. Derfor mener vi bestemt at dette er en oppdiktet historie som nok har blitt gjenstand for en uriktig sannsynlighet.Svein

[Gjest Trond Aakvik]

Til Per Sørdal:Du vil gjerne vite om henrettelsen virkelig har hendt. Som svar vil jeg fortelle at jeg bor i gangavstand fra en markedsplass som har eksistert i mange hundre år. Der var det arrest, rettslokale og annet, og det foregikk litt av hvert på det stedet. Min tante på over 90 år fortalte en gang en både morsom og stygg historie derfra, som hun sa hadde skjedd ”i eldgammel tid”. Jeg så nå på den saken som en gammel oppdiktet vandrehistorie og at den hadde levd videre fordi den var både morsom og tragisk. Men så fikk jeg en rettsprotokoll fra midten av 1700-tallet, og der sto historia fortalt som en rettssak og dom.Etter dette har jeg som lokalhistorisk gransker og forfatter lært meg til å ikke bare kimse av muntlige beretninger, men historiske hendelser har for meg ikke skjedd før det kan dokumenteres. Henrettelsen av Tennes-Kaspara er ennå ikke dokumentert. Siden hendelsen har betydning for kommunen ved minnesmerke og skuespill, så hvorfor ikke be kulturkontoret undersøke saken i samarbeid med Statsarkivet. Det ville da være lurt å granske 1700-tallet, siden det beviselig ikke har skjedd på 1800-tallet. Lykke til med arbeidet, og gi oss her på Brukarforum beskjed om resultatet. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Arne Langås]

For å hente tak i mitt tidligere spørsmål (26) igjen: Hvor lenge har 'folkeminnet' båret på beretningen om Tennes-Kaspara? Var det snakk om denne før Pedersens tekst ble utgitt i 1980, eller er det først etter den tid at alle 'vet' at dette har skjedd?