[#43603] Valloner i Norge

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ekstraskatten for Larvik m/Langestrand 1762: LenkePersonene med de fransk-klingende navnene var alle ansatt ved Fritzøe verk: Jean Baptiste Laffineur, Joseph Laffineur, Wincent Joseph Gerard. Laffineur (egentlig l'affineur) er nok i utgangspunktet et profesjonsnavn (slik tilfellet var med mange vallon-navn). Ordet kan ha med smelte-/renseprosessen av metaller å gjøre.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det har også vært 'vallon-spekulasjoner' omkring slekten Bonnevie, med utgangspunkt i at det finnes en stor vallonerslekt i Sverige med et nesten likelydende navn: Bonnevier (http://www.binatech.se/hem/bonfonst.htm).Karl Kilbom (475-476) har følgende betraktning om det:'Vid hänvändelse till lagman Carl Bonnevie och andra i Oslo angående valloner i Norge framgick till en början att den norsk-danska släkten Bonnevie inte är valloner. Den anser sig stamma från Frankrike, Provence. Den skriver sitt namn utan r, under det den svenska vallonsläkten med nästan samma namn skriver detta med r, således Bonnevier. Släkten Bonnevie skulle ha kommit till Norge på flykt undan Ludvig XIV:s religionsforföljelser. I det nya landet, trakten av Skien, stannade de emellertid inte. Samtliga säges ha lämnat Norge på nytt, och en av dem, Honoratius, skulle ha slagit sig ned i Odense, Danmark, 1726, där han blev vintappare. Han påstås vara den äldste Bonnevie i Norden, om vilken man har någon kännedom. Vid ankomsten till Norge synes han ha varit katolik; övergången till den lutherska läran är daterad den 23 jan. 1715 (Observera att många valloner i Sverige övergick till lutherdomen omkring detta sekelskifte. Är det oriktigt anta, att det lutherska prästerskapets offensiv mot oliktänkande hade skandinavisk omfattning?). Det finns vör vår del ingen anledning att ta upp de lämnade uppgifterna til närmare diskussion. Tidigare har vi dock hört uppgifterna från svenska vallonättlingar, at 'vi är av fransk härstamning'. Det intima sambandet under århundraden mellan Frankrike och Valloniet kan dock ingen förneka'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et lite tillegg: Svenske vallonforskere har påvist en del unøyaktigheter i Karl Kilboms slektstavler, bl.a. når det gjelder de tidligste leddene i Bonnevier-slekten. Sitatet fra VALLONERNA i foregående innlegg, inneholder også litt upresise data. Så vidt jeg vet, var 1726 Honoratius Bonnevies fødselsår (Odense). Dermed kan det ikke ha vært han (men muligens faren) som 'övergick till den lutherska läran' i 1715.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis det er noen uklarheter i dette spørsmålet, Oddbjørn (28), kan kanskje følgende dokumenttekst fra 1715 være til hjelp: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha for et avklarende innlegg, Tore. Jeg har blandet sammen to blad Honoratius Bonnevie (far og sønn?). Den HB som ble f. i 1726 var medisiner og kom senere til Mandal der han i 1777 opprettet et radesykehus.

[Gjest Kristin S. Aasen]

Hei!Jeg har fått høre noe om vallonere. At de er folkegruppe som kom fra Belgia. Kjenner til familie som het Mottre som var vallonere. Og som kom til Norge. Husker ikke alt nå. Mener å ha hørt at de var håndverkere i Belgia. Skal høre litt mer med en slektning (på hennes morsside) av meg hvor hun har vallonske aner på hennes farside. Tror at hennes familie slo seg ned et sted i/på/ved Hønefoss-området.mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Kristin S. Aasen]

Glemte å nevne at jeg kjente igjen navnet Cudrio/Cudrioux. O. Johannessen nevner noe i innlegg 16 at opphavet er diskutabelt. Men vet Oddbjørn J. hvilket år denne Frans er født? For det er usikkert hvilken Frans det er snakk om. I slektsboken 'Familien Lieungh' s. 12 så står det at kjøpmann Frantz Cudrio var sønn av overformynder i Skien Peter Cudrio som igjen var sønn av Francois Coudrioux, f. 1611 i Frankrike og død på Brunlanes 1676. Det vises til Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, E.A.Thomle i Familien Cappelen og Sophie Høeg: Familien Wesseltoft ang. slektene Winter og Cudrio i slektsboken.mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kristin (32): Jeg tenkte på den første Frans Cudrio (Francois Coudrioux) som kom til Norge - men jeg vet ikke når han var født. 1611 er nok bare et løst og omtrentlig anslag.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg bare igjen nevne at det er usikkert om Cudrio/Coudrioux var valloner (selv om det i Sverige finnes en valloner-slekt med et liknende navn). Kanskje var han, slik én tradisjon beretter, 'fransk hugenott'.

[Gjest Lillemor Hansson]

Her har det skjedd mye mens jeg har vært utenlands! Takk for alle fine innlegg om valloner i Norge. Nå er jeg blitt adskillig klokere.Lillemor

[Gjest Lisbeth Akerholt]

Den svenske vallon-foreningen har laget en CD med et utvalg av svenske vallon-slekter. Jeg har kjøpt denne, og synes den er interessant for de som er interessert i vallon-slekter. Det er sikkert mulig å finne slektsforbindelsen til Norge her. Disse slektene finnes søkbare på CD'n: Bovin (Bouvin, Boveng m.fl.) • Drougge (Drugge) • François (Franshue, Franzwe m.fl.) • Gelotte (Guilotte) • Gille • Gilljam (Guillaume) • Goffin (Gauffin) • Goude (Gode) • Henning • Herou (Hero, Henrot) • Maniette • Pierrou (Pjerrou) • Pira • Pousette • Sporrong (Sporron)På denne internettsiden er det mye info å hente. www.vallon.se

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er også en viss mulighet for at Gasmann-slekta har et vallonsk opphav, selv om navnet ikke er med på lista til Sällskapet Vallonättlingar. Slektas eldste kjente stamfar er bergmannen Gillius Gatzman (død 1676 i Silvberg i Dalarna). Og mannsnavnet Gillius, som også i senere generasjoner er hyppig forekommende, er at navn (eller en navneform) som i Sverige nesten utelukkende brukes av valloner/valloner-etterkommere. Slektsnavnet Gatzman/Gasmann er imidlertid mest sannsynlig av tysk opphav.Flere debatter om Gasmann-slekta i Norge finner man her i Brukarforum ved å skrive Gasman i søkefeltet.

[Gjest Lisbeth Akerholt]

I Nederland finnes det et eget vallon-bibliotek. Adressen er som følger:Bibliotheque Wallonne, Veluwelaan 19, 1079 PX Amsterdam, NetherlandsFant adressen på denne internettsiden: http://olivetreegenealogy.comHer kan man finne om både vallonere og hugenotter.

[Gjest Gine Olsen]

Hei!!Hugenotter i Fredericia i Danmark finns det en del om i dansk slektslitteratur og det er en del i Danmark som fortsatt har etternavn som Lefevre, Honoré mv.Har ikke selv sett noe særlig på akkurat dette emnet, men en internettside jeg har påtruffet mange ganger er http://www.fredericiahuguenotter.dk/Mvh. Gine.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Næs Jernverksmuseum har nettopp utgitt FORTUNA 3 (Tidsskrift for historie, teknologi og kultur med tilknytning til de gamle norske jernverkene). Der er det mye interessant. Bl.a. har Gunnar Molden en fyldig artikkel om et forsøk på å innføre vallonmetoden ved Fritzøe verk i 1762 - 'Vallonske smeder ved Fritzøe Jernverk 1762-63. Et avbrutt forsøk' (s. 103-123).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av innlegg 37 - noen løse hypoteser:Gillius Gatzman kom antakelig til Silvberg i Dalarna rundt 1630 (muligens litt før). Han bygde (eller utbedret) en jernhytte/masovn i Bråfall i 1634, som han også eide og drev. Grunnen hytta sto på, tilhørte det nærtliggende Grängshammar bruk (som antakelig også hadde eid hytta tidligere). Ingen vet hvor Gilius kom fra, men én av flere hypoteser går ut på at han kan ha kommet fra Roslagen nord for Stockholm (Ortala bruk eller et annet jernverk i Uppland). Der virket nemlig en Anders Gassmann (navneformen Gassman brukes også i Silvberg, parallelt med Gatzman), ränneverksmästare ved Ortala bruk i prioden 1598-1615. Anders Gassman fikk (sammen med en hammermester Simon Landzberger) kongelig privilegium til å starte et nytt jernverk i nærheten av Ortala-bruket i 1615 - Âlta ränneverksbruk, som han var knyttet til fram til et stykke ut i 1640-årene. Kan Anders Gassmann ha vært Gilius Gassmanns far? Anders var antakelig av tysk opphav og sønn til en Andreas Gassmann, som sannsynligvis var ränneverksmästare ved Ortala før Anders, og som ifølge flere kilder 'upptog' den første gruva i Kuggvassängen (som leverte malm til Ortala) i 1574.Hypotesen går videre ut på at Gilius Gatzmans mor kan ha vært av vallonsk slekt, fordi Gilius-navnet først og fremst kjennes som en vallonsk navneform (jf. Gilius de Besche, Gilius Constant de Flon, Gilius Bonnevier m.f.).Hvordan kan så en eventuell kobling mellom Ortala bruk og Grängshammar bruk sannsynliggjøres? Grängshammar ble i 1624 kjøpt og sterkt utbygget av tyskeren Peter Frantzon Kruse (adlet Krusebiörn i 1622). Hans søstersønn, tyskeren Henrich Lemmens, drev Ortala bruk fra 1627 (og hadde flere forretningsprosjekter sammen med Peter Kruse). Det er ikke usannsynlig at Kruse 'importerte' eksptertise med tysk/vallonsk bergverksbakgrunn fra brukene i Stockholmsregionen da han trengte flere folk ved Grängshammar utover i 1620- og 1630-årene.Videre: Da Peter Kruse døde i 1645, ble Grängshammar overtatt av sønnen Ingewall Petersson Crusebiörn - og da han døde i 1658, ble Peter Nilsson Duréel (som var dattersønn til Peter Kruse) ny eier. Det ser ut til at han da ansatte Gilius Giliusson Gatzman (Gilius Gatzmans sønn) som forvalter - og han ble gift med Cecilia Jacobsdotter, som igjen skal ha vært Peter Duréels niese.Det ser m.a.o. ut til å være en del interessante koblinger her, som i hvert fall ikke gjør det usannsynlig at det var en genealogisk sammenheng mellom Gassman i Roslagen og Gassman/Gatzman i Silvberg.For ordens skyld: Gatzman-/Gassman-forbindelsen til Norge går via Gilius Gatzmans sønn Hans Giliussen Gasmann/Gatzman, som kom til Repshus verk rundt 1690 - og som flyttet videre til Hakadal verk, og som endte sine dager på Egelands verk i Søndeled (stor etterslekt!).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg ta med lenken til 'hoved-tråden' om Gasmann-slekta: Lenke

[Gjest Kurt Østbye]

Smedene som kom til Sverige på 1600-tallet var som regel enten fra Vallonien i Belgia (fransktalende) eller tyskere. Disse hadde hver sin måte å bearbeide jernet på. Her et lite utdrag fra 'Anbytarforum' i Sverige:'Vallonsmed betyder att å arbeta i en smedja med att framställa smidbart järn med vallonmetoden, en tvåstegsmetod, till skillnad mot tysksmeder som arbetade med en enstegsmetod. Sedan finns det 'vanliga' smeder, ex.vis klensmeder som tillverkar föremål av järn.'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det var til dels sterk konkurransen mellom 'vallonsmide' og 'tysksmide'. Vallonmetoden ble, da de første vallonerne kom til Sverige i 1590-årene/begynnelsen av 1600-tallet, sett på som mer 'moderne' enn den tyske metoden (som var blitt innført først).

[Gjest Kurt Østbye]

Blant mine svenske aner er den tyske smedslekten Gutke som kom til Sverige fra Stettin på begynnelsen av 1600-tallet.Etterhvert som den 'industrielle revolusjonen' endret arbeidsbetingelsene for smedene, måtte de flytte på seg, og min ane ble smed på skipsverftet i Gøteborg. Derfra var ikke veien så lang til Halden for et par av hans døtre ....To sønner og en datter av Gabriel Gutke (f. 1739 i Billingsfors) flyttet til Vestfossen og stiftet familie der, men selv sønnene skiftet fort til norske etternavn.En annen av mine slektninger, Josefine Amalie Anjou, var født i Oslo i 1885. Anjou-slekten viste seg å være vallonsmeder som kom til Sverige fra Liège i Belgia på begynnelsen av 1600-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det er interessant dette. Selv har jeg blant aner fra Sverige, med annet sannsynlig opphav enn svensk (i tillegg til Gilius Gatzman), flere:Jan (Johan) Petersson Hane (f. 1779 i Karskoga), som kom som hammersmedsvenn ca. 1799/1800 til Hakadal verk, og som flyttet videre til Fritzøe verk (Hagenes hammer i Hedrum), Froland verk - og endelig til Nes verk v/Tvedestrand. Enkelte har hevdet at Hane-slekten også har vallonsk opprinnelse, noe som er tvilsomt. Ingen vet sikkert hvor hammersmed-Hanene kom fra, men Jans mor var av smedslekten Seljat/Silja - et navn som er avledet av patronymet Siliakusson. Første kjente ane er den tyskfødte hammermesteren Siliakus Gerich, som kom til Kroppa sogn ca. 1600. En annen ane her er også en tysker som kom omtrent samtidig, hammersmed Hans Lang. Jeg kan jo også ta med hammersmed-brødrene Lucasson (se egen tråd), som definitivt ikke hadde vallonsk opprinnelse, men muligens finsk (eller tysk).

[Gjest Knut Øvergaard]

Min tiptipolderfars søster ble g.m. en Gottfried Engelhart Hybert i 1796 Han var gullsmed,men jeg finner ikke noe mer om hans bakgrunn.Er han sønn av Gottfried Hybert også. Hun han ble g.m. het Anne Marthe Malthe f.1773. mange hilsen Knut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hvor foregikk disse vielsene?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg ta med en liten rettelse i noe jeg skrev i innlegg 46, selv om det i og for seg ikke betyr så mye for emnet 'Vallonere i Norge': Siliakus Gerich skal knyttes til Fellingsbro i nærheten av Örebro. Det var en annen av mine aner som var hammermester i Kroppa, Christoffer Graf (Grave). Ifølge tradisjonen var han tysker eller hollender, og han opprådte samtidig med (delvis i fellesskap med) to franskmenn (eller vallonere): Johan Gago og Paschilius Dionysus ('Påke') Chenon (tid: rundt 1600).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ifølge en Chenon-debatt i Abytarforum skal 'Påke' Chenon ha hatt etterkommere i Trysil: Lenke