[#43603] Valloner i Norge

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer om Chenon-slektens røtter: Lenke

[Gjest Knut Øvergaard]

Anne Marthe Malthe og Gottfried Engelhart Hybert ble gift i Kristiansand 21.07.1796.Har så langt funnet frem til tre barn.Han ser ut til å våre død før 1801. mange hilsen Knut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har noen notater på denne familien et eller annet sted, men må 'rote' dem fram. Det var en Hybert-familie (Hübert) i Kristiansand fra 1700-tallet av (og etterkommere av dem lever vel fremdeles i 'stiftsstaden'). Dessuten var det en overstiger Niels Hybert ved Fossum verk i Gjerpen - også på 1700-tallet (sannsynligvis samme slekta).Har du noen mistanke om at de hadde vallonsk opphav, Knut?

[Gjest Knut Øvergaard]

Hei Oddbjørn Vet ikke om de var av Vallonsk opphave,men av fornavn så ser de ikke særlig franske. Knut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, navnene peker vel heller mot et tysk opphav.

[Gjest Knut Inge Apesland]

Til Oddbjørn K (innlegg 41) Sitat : 'For ordens skyld: Gatzman-/Gassman-forbindelsen til Norge går via Gilius Gatzmans sønn Hans Giliussen Gasmann/Gatzman, som kom til Repshus verk rundt 1690 - og som flyttet videre til Hakadal verk.... 'Det ser ut til at din Gassman-slekt fulgte ca samme rute ca samtidig som ROBSAHM-SLEKTEN som kom fra Malingsbo bruk i Bergslagen / sødre Dalarne i 1680-årene først til Odals Jernverk / Repshus - og derfra til Hakadals Verk ca 1698 -LARS (LAURITS) ROBSAHM (1663-1709). Fra jernverksmiljø i Bergslagen / Dalarne, overtok tidlig i 1680-årene driften på Malingsbo bruk i Söderbärke socken i et par år.. Gift 1683 i Söderbärke kyrka med CECILIA ANDERSDOTTER (død 1736).Lars Robsahm dro til Norge som ung mann omkring 1685. Han etablerte seg først i Eidskog, og kjøpte og bygde opp Repshus jernverk i Eidskog og Odalen jernverk med gård- og skog-eiendommer i bygdene omkring; Tollersrud og Repshus i Eidskog og gårder i Vinger / Odal. Robsahm bodde i 1690- årene på gården Repshus i Eidskog, nevnes der 1689-1696.I 1697 ble Robsahm medeier i Hakadal jernverk i Nitedal utenfor Christiania (Oslo). Han opprettet kontrakt med tre andre medeiere. Verksdirektør Robsahm kunne fortelle at verket lå helt forfallent da han tok fatt her. I 1650 opplyses at Verket ”ligger nu øde” etter en tidligere driftsperiode. Robsahm hadde med jernverkskompetanse og svenske fagfolk / arbeidere til Hakadal. Robsahm ble eneeier på Hakadal Verk i 1700, og verket fikk nye privilegier. Mange gårder, skogeiendommer og sagbruk i Nitedal / Hakadal hørte til verket (Holm, Nøkleby, Elnes, Kongsvang, Kapelsrud, Ask, Nes, Åneby, Døli. Hellerud, Rotnes-sag). Verkseier Robsahm døde 1709, gravlagt 17.05. 1709 ved Hakadal kirke (46 år og 6 dager). Enken Cecilia Robsahm fortsatte driften av jernverket med stor kraft gjennom mange år til 1730-årene. Cecilia Robsahm døde 09.12. 1736 på Hakadal verk. Gravlagt Hakadal kirke. Da hadde jernverket opparbeidet stor gjeld. Største kreditor var den rike enkemadame Karen Leuch Collet på Bogstad gård i Sørkedalen. Som dekning for sine fordringer slo hun i 1731 til seg Hakadals verk med masovn, zinkhytte, gårder og sagbruk. Etter høyesterettsdom 1741 fikk Karen Collett også retten til de siste gård- og skogeiendommer og sagbruk Robsahm-familien fortsatt satt med (Holm, Nøkleby, Elnes, Kongsvang, Kapelsrud, Ask, Nes og to Rotnes-sager). Dermed endte Robsahm-familiens 40-årige saga som verkseiere i Hakadal.Lars Robsahm er blant mine forfedre - gjennom en datter Else gift Løchstøer.mvh Knut Inge A.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det stemmer, Knut Inge. Hans Gatzman og Lars Robsahm kjente hverandre sannsynligvis allerede før de reiste til Norge - og fulgte hverandre både på Repshus og Hakadal jernverker (Hans var masmester begge steder, sannsynligvis 'headhuntet' av Robsahm).