[#44887] Slekts Wiki (pedia)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Knut Skorpen: Min tilnærming til dette spørsmålet er svært prinsipiell og jeg bruker derfor spissformuleringer for å poengtere. Men jeg er altså tilhenger av å utveksle informasjon. Olav Beyer: Flott at du kommer med en lenke. Jeg tilhører nok de som synes det er vel så givende å sortere høy, da vi oftere finner nåler ved å være systematiske. : -) mvh Are

[Gjest Knut Skorpen]

Flott, Are. Spissformuleringar er ein høveleg kommunikasjonsform i fora som dette.Snart har vi fem folketeljingar og ei stor samling kyrkjebøker ute på nettet. Tenk om vi kunne hatt ein base der Ola Olsson Oppistuen var lenkja til folketeljingar, fødsel, fadderskap, bryllup, gravferd osv. Ein slik base bør ikkje DA setje av ressursar til å lage. Men han kan lagast på dugnad. Til dømes i eit wikisystem.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Bortsett fra fra ut på 1800-tallet og fremover, er det sjelden det holder å mekanisk lenke til de enkelte kirkebokhandlinger og folketellinger alene. For å være helt sikker på at man har funnet riktig lenke mellom to personer (familier)og for at to personer Ole Olsen som fremtrer på ulike tidspunkt faktisk er samme mann, må man som regel trekke inn mange flere kilder (evt. skifter, opptredener på tinget osv.), dessuten ofte bedrive ren eliminasjon blant ulike kandidater som man må gjøre rede for, med andre ord argumentere for at man mener at en gitt kobling er den rette.Dersom en slik argumentasjon kan legges inn i et Wiki-system, og uten at noen bevisst saboterer det som en annen legger inn av slike data, kan det være et meget godt hjelpemiddel og faktisk MYE bedre enn de fleste gårds- og slektshistorier som ofte myldrer av feil, og hvor det ofte heller ikke eksisterer bind med rettelser og tillegg.Til syvende og sist må vi jo alle, enten vi leser om slekt i gårds- og slektshistorie, i lokale tidsskrifter, i NST eller på nettet, selv foreta en vurdering om det som står faktisk er/virker riktig, ut fra de kilder som oppgis, og ikke minst den argumentasjon som forhåpentligvis medfølger der det måtte være tvil. Det siste er det dessverre altfor lite av i de fleste fora, med unntak av NST. (Argumentasjon altså, ikke tvil - dét er det vel nok av! ;-) )

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Et nyttig korrektiv til fenomenet Wikipedia kan leses i artikkelen “Die Anarchische Wiki-Welt” i den tyske ukeavisen “Die Zeit” 13.11.2006 http://www.zeit.de/2006/37/wikipedia?page=all skrevet av Kerstin Kohlenberg. Hun kan kanskje virke vel negativ på mange; alle er jo begeistret for å få kunnskap “svart på hvitt”. Men det er vel nettopp her at “hunden ligger begravet”.Noe av den kritikken som allerede er formulert i løpet av en knapp ukeslutt, treffer spikeren på hodet. Dermed er det ikke sagt at jeg personlig er “motstander” av verken Wikipedia eller en “slektswikipedia”, men jeg synes at begge konsepter er problematiske. Nå kan det alltid reises kritikk mot de beste [encyklo]pedier, og jeg har selv funnet “hårreisende” påstander (for ikke å si påfallende utelatelser) i Encyclopædia Britannica, men eventuell kritikk bør ikke angripe en artikkel bare fordi vi i dag vet bedre enn i går. Problemet med internett-paideia – hvor endelsen nettopp betyr “opplæring” – er at det fins så uendelig mange selvbestaltede besserwissere som altfor ofte vil gi sitt besyv med i laget. Liksom undertegnede.Skeptisisme utvikles ikke med samme hastighet som internett.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Fornøyelig, Egil! Du er herved invitert til å sammenfatte et aldri så lite skriftstykke om temaet til neste utgave av Genealogen, om du skulle lyste og orke. Signert selvfølgelig. : -) Om det er andre som lyster og orker er invitasjonen forsåvidt åpen til å gjelde alle meningsberettigede. mvh Are

[Gjest j. e. blad]

Hallo, jeg er en av administratorene inne på bokmålswikipedia og ble gitt en lenke til denne debatten. Jeg skal prøve å svare på noen av spørsmålene, jeg må bare sjekke om jeg får postet hit først! ;)

[Gjest J. E. blad]

En wiki trenger ikke være åpen for alle og enhver, det finnes mekanismer for å stenge ned tilgangen til det nivået en ønsker. Det er imidlertid et problem å stenge den helt ned for da stopper influx av bidrag. Dette må en da veie opp mot ønsket om å ha kontroll på hvem som er bidragsytere og kvalitetsstyring på bidragene. En wiki er per def *ikke* et verktøy for anonyme bidrag men et verktøy for å støtte en kollaborativ skriveprosess.Det er reist spørsmål om hvordan arbeider signeres. Dette skjer implisitt gjennom artiklenes redigeringshistorikk. Ethvert bidrag får en tidsstempling, en bidragsyter og et redigeringssammendrag. Hvis sammendraget ikke skrives av bidragsyteren så føres det på automatisk.Bidragsytere er på Wikipedia anonyme bidragsytere og registrerte brukere. I tillegg finnes det administratorer og andre med avvikende eller høyere retigheter. Det vil for eksempel ikke by på store problemer å introdusere en type bruker som er en 'slektsforsker', selv om en slik distinksjon i praksis er ganske håpløs. En bidragsyter kan være en fremragende forsker på ett felt og et troll på et annet. Ikke minst vil en raskt finne at helt ukjente brukere vil dukke opp som har informasjon en ikke ville tro fantes....

[Gjest J. E. blad]

Det er gitt noen eksempler på slektswikier, men det finnes langt fler. Noen kjører på wikia.com, andre bruker andre servere. Det finnes også flere wiki-motorer men den som er ansett som den beste for øyeblikket, i allefall for store sites, er Mediawiki. Dette er motoren som går i bunnen av Wikipedia.Mediawiki kan utvides i flere retninger ved hjelp av ekstensjoner. Noen av disse er helt essensielle for sites hvor en skriver artikelr som skal ha faste publiseringstider. Andre utvidelser kan legge på bedre debattforum. Atter andre kan legge på tilpassninger som gir integrasjon mot spesielle applikasjoner. Minst en slektswiki bruker en utvidelse som gjør det mulig å laste opp standardiserte filer som beskriver slektstrær.Jeg tror at en kan komme ganske langt med nt helt standard implementasjon, hvor en gjør noen mindre endringer slik at en kan strukturere slektstrær veldig metodisk.

[Gjest J. E. blad]

En slik slektswiki bør være langt mer enn et rent slektstre. Utvidelsen til å dekke gårder og lokalhistorie er ganske enkel. ved å knytte mennesker, gårder og hendelser sammen i ett hele får en ett langt mer interessant miljø. det vil rett og slett bli en dynamisk bygdebok som vil engasjere langt fler enn slektsforskere alene.Dette vil ha noen ulemper og noen fordeler. Fordelene er at en vil få inn masse anekdoter og små historier som vil hjelpe til med å skille mennesker fra hverandre, og ikke minst synliggjøre dem. Problemene er at disse anekdotene tildels vil være uten kilder, og i mange tilfeller vil det kun finnes muntlige tradisjoner knyttet til en gård eller noen få mennesker på denne gården. Det må derfor etableres rutiner for å angi hvem som er kilde. Legg merke til at det er ikke noe negativt med at en gammel dame på Tolga er en muntlig kilde for en historie, det er derimot et problem om hennes historie ikke blir dokumentert og angitt at det er *hennes* historie. Det er *ikke* kvaliteten på historiene som er problemet, det er mangel på kilder for historiene.Dermed er en tilbake til det gamle problemet med antall mennseker som skriver og antall mennesker som har en historie. Her er det et missforhold. I dette kommer wiki-løsningene til sin rett. De gjør det såpass lett å skrive og dele kunnskap at det er mulig for en slik gammel dame på Tolga å skrive ned sin egen historie. Hennes historie, med hennes ord.

[Gjest J. E. blad]

I dette så kan slektsforskere og slektsgranskere være et naturlig kontaktpunkt for å bygge en dynamisk bygdehistorie. Dere kan slektsforskning. Administratorer fra wikipedia kan å få store communities til å arbeide sammen. Vi kan også svært mye av det tekniske som ligger i bunnen og vi vet hvordan vi kan tilpasse nødvendige utvidelser til programvaren. Noen av oss har allerede snust på et slikt prosjekt i lang tid og er veldig klare for å prøve om noen ønsker å være med. Diskusjoner har gått på min diskusjonsside ([url="http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Jeblad#Bygdewiki>Lenke) på Chris Nyborgs diskusjonsside (

[Gjest J. E. blad]

En av de mer interessante prosjektene er Rodovid (http://meta.wikimedia.org/wiki/Rodovid) som er blitt et Wikimedia-prosjekt. Dette er imidlertid bare ett av en underskog av slike prosjekt. I valget av type site så er det ikke så viktig å dikutere lokalisering av servere og hardware som å diskutere hva slags type community som skal bygges. Start med å se på samarbeidsformer, og hva slags innhold siten skal ha og velg plattform utfra dette.-jeblad

[Gjest Knut Skorpen]

Sjølv om mykje av det J. E. Blad skriv går over hovudet på meg, eg essensen interessant.Eit kjernepunkt, slik eg ser det, er at eit slekts-Wiki ikkje blir noko perfekt produkt, men eit produkt som stadig kan bli betre.Og sidan vi - om vi er nokre hundre som arbeider i lag - veldig fort kan få kvantitet, vil vi snart oppleve å måtte fokusere på kvalitet.Kanskje har vi som brukarar ulike meiningar om prioriteringa mellom kvalitet og kvantitet. For å komme ulike folk i møte, kan det vere ei løysing å kople personopplysningar (slektsband) saman med lenkjer av ulik kvalitet (styrke), ut fra kor sikker dokumentasjon vi har?Til Geir (22): Kanskje redaksjonen i første omgang bør sette ein sperre, slik at det f.eks. ikkje går an å leggje inn folk som er eldre enn (døde før)1801-teljinga?

[Gjest Kenneth Holter]

Ja, jeg tok kontakt med noen wikipedia-mennesker, og fikk god respons. Jeg håper og tror det blir en slekts-wiki tilslutt, og tror at den kommer til å bli et bra og viktig verktøy for folk.

[Gjest Tor Henning]

Har fulgt med på innspill i denne debatten og synes det har kommet veldig mye gode argumenter både for og i mot.En slik wiki vil uten tvil aldri ta vekk nødvendigheten for en selvstendig og fokusert forskning innen lokale slektsgrener, men jeg tror mer og mer på at en slik løsning kan være en fantastisk akkumulator ikke minst for ting som er publisert tidligere men også rundt historier og bilder. Databaser rundt om på nettet i dag har veldig 'ikke-overlappende' info om personer.Personlig tror jeg bruken av kildereferanse på bøker o.l. i en slik wiki bare vil føre til mersalg for forfatterne, da de som er interessert i slektforskning som jeg ofte vil eie de bøkene som er skrevet om sin egen slekt.Jeg hadde ærlig talt null tro på wikipedia da det kom, og all den skepsisen jeg leser over var bare en mild versjon av hvordan jeg trodde Wikipedia kom til å ende. Men på en eller annen måte virker det som om den store 'massen' av folk klarer korrigere vekk utskuddene, og resultatet er vel faktisk slett ikke verst for Wikipedia sin del.Så hvorfor ikke?

[Gjest J. E. blad]

Bare for å helle litt kaldt vann i hodet på de som måtte tro en bygdewiki løser alle problemer og drifter seg selv, en slik wiki er akkurat like arbeidskrevende som en hvilkensomhelst annen skriveprosess. I tillegg kommer at en må ha administratorer som rydder opp i rot, som vil dukke opp selv om en stenger ned all anonym redigering. Slikt rot kommer for en veldig stor del fra folk som har misforstått hva wikien er, og ikke minst feiltolker eksisterende regler for hvordan bidrag skal skrives.

[Gjest Knut Skorpen]

A pro po anonym redigering: På Digitalarkivet sine fora er det regelen at vi som skriv skal oppgje fullt namn (Sjå punkt 1) her: Lenke)

[Gjest J. E. Blad]

Jeg kommer til å starte opp en wiki en av dagene så kan en se an hvordan interessen er. Wikien vil bruke cc-by-sa på tekst og bilder som standard, med en mulighet for å legge til nd og nc ved behov. ~~~~

[Gjest Frank Johansen]

Kan noen forklare hva uttrykkene 'cc-by-sa' og 'nd og nc' betyr?

[Gjest Tore Fuglestad]

Disse forkortelsene dreier seg visst om opphavsrett, sjekk her for mer informasjon: [url="http://en.wikipedia.org/wiki/Share-alike>http://en.wikipedia.org/wiki/Share-alikeEllers synes jeg det er et flott tiltak å prøve ut noe sånt, og i tilfelle J.E.Blad ikke har sett det så har DIS-Norge utarbeidet 'funksjonalitets-krav' til Slektsprogram; kanskje det kan gi inspirasjon til hva som bør være mulig på wikien (se:

[Gjest Christian Arentz]

Ref. innlegg (9) og (14) i Lenke. Vi bør vel være åpne for nye metoder--

[Gjest J. E. Blad]

Lisensene cc-by-sa med variantene nc og nd er standardiserte lisenser som i økende grad brukes for åpne grupper som bidrar i fellesskap. Se blant annet http://en.wikipedia.org/wiki/Creative_Commons for hvordan disse er organisert.

[Gjest Kenneth Holter]

J. E. Blad: Har du et estimat på når siden vil være oppe?

[Gjest Rune Nedrud]

HeiDenne diskusjonen begynner nå å bli interessant, og for min del håper jeg det er mulig for en slik Wiki å bli et verktøy som kan brukes fornuftig. Jeg er enig i at det ikke kan eller skal være noen fasit, men i likhet med bygdebøker, slektstrær på nett, mer eller mindre kildebelagte artikler i lokale tidsskrifter osv osv, tror jeg det kan mye for seg.Ikke minst kan det være nyttig for å lage rettelser til bygdebøker, bygge opp artikler om en gård og om de mennesker som kan knyttes opp til den. Husmannsplasser som lå under gården kan lett lenkes opp. Familier som flytter mellom gårder kan lenkes mot alle bosteder de har hatt mm.Jeg er ikke dermed uenig med de som kommer med kritikk mot en slektswiki, men jeg er av den oppfatning at fordelene og nytteverdien langt overstiger ulempene. Verre enn de til tider direkte useriøse slektstrærne på nettet kan det vanskelig bli. Og kunne vi få noen til å administrere dette, hadde det vært ennå bedre.

[Gjest Tore Fuglestad]

Er det noe nytt å melde? Er det fremdeles aktivitet eller har det blitt lagt på is?

[Gjest Tor Henning]

Jeg ser at Wikipedia har en viss mulighet allerede for å legge inn slektstrær o.l. med fokus på person. Se f.eks nederst på denne siden til HKH Olav V. http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_VNå er jo ikke hvermannsen en kongelig, og kanskje blir det litt vel mye å legge inn hele norges befolkning her, men for enkelte omdiskuterte og kjente eldre slektsrekker kan man jo allerede da legge inn i Wikipedia slik den er nå med evt. referanser til kilder, plass, gård o.l.