[#45001] Gimmestad i Gloppen: Hvem var Maren Beyer?

[Gjest Kjell Fredly]

Den 'Hans Lemmich' som ble gift med Berete Mogensdatter, må vel være den hr. Hans Lemmichen som ble res.kap i Eid.Mvh. Kjell

[Gjest Ole G Taraldset]

Takk til Kjell F. som tipset om denne debatten (45001).Jeg hadde selv en debatt/tema 45521 uten å få respons. Denne debatt har så langt ikke gitt meg svar på mine spørsmål der.Kjell: i innlegg (25) nevner du Inger som datter til Mogens Abelsen. Du skriver at ”moren” døde i 1622, men jeg mener Inger må være født ca 1650 og hun er jo mor til Dorthea f. ca 1670-80. Jeg har ikke funnet Ingers foreldre.Til dette temaets overskrift har jeg ikke så mye å tilføre. Jeg har og Maren som en JONsdatter fordi det brukes oftest og det at hun hadde en JON nevnt som nesteldste sønn i skiftet i 1710 .Hvis Dorthea Mogensdatter IKKE var en Beyer, MÅ(?) det ha vært Maren om en kan ”bevise” at en av barna til Maren brukte navnet Beyer. Maren skal og ha hatt en sønn Absalon, korporal. Da må en kanskje søke bakover mot Absalon Absalonsen og se om han hadde en sønn Jon ??Kjell nevner (CMB) Christen Mogensen Beyer Sand i innlegg (7) . Jeg har prøvd å finne bindeleddet mellom CMB og Nordfjord.Det og har litt med Maren å gjøre, hun er i mitt oppsett kusine til Mogens (Jørgensen) Beyer, kanskje CMB sin far.Faren må være en Mogens Beyer. Kanskje var han en Jørgensen , bror til Absalon Jørgensen (ca 1625-1680), prest i Innvik.Denne Absalon KAN være han som var fadder til CMB sin sønn Mogens i 1671 i Bergen. Det kan vel ikke være så mange som het Absalon Jørgensen på den tid med slektskap til CMB?Har noen andre svar/teorier vedr. disse spørsmål ?Mvh Ole G

[Gjest Kjell Fredly]

Hei Ole G.! Det er en stund siden denne debatten startet, så jeg må 'innhente' meg litt før jeg svarer. Når det gjelder det fødselsåret som er satt ved Dorthea Mogensdatter i bygdeboka for Gloppen og Breim, bind 3, s. 127 (1669) så er det helt klart et cirkatall, det må en ha i mente. Inger Mogensdatter må være født før moren døde ca. 1622, og dersom disse årstallene hadde stemt, så var Inger 47 år da hun ble mor til Dorthea (som etter bygdeboka å dømme var hennes eneste barn). Det er jo mulig (har selv en bestemor som fikk sitt siste barn, 48 år gammel), men jeg er ganske sikker på at Dortheas fødselsår ikke er helt riktig, og at hun er født litt før 1669. Når det gjelder de barna som Peder Christophersen og Dorthea Mogensdatter hadde så står det følgende:1. Mogens f. 1703, d. før 1756.2. Maren f. 1706. Hun døde ugift.3. Christen f. 1709, sersjant og borger i Bergen. (Det står senere at han var gift og lot etter seg tre barn.)4. Inger f. 1712, gift med Nils Ellingsen Rygg.5. Christopher f. 1716, død ugift 1744, underoffiser. Dorthea fikk altså selv barn etter at hun hadde passert 40. Når det gjelder Absalon, nevnt som sønn til Maren (Beyer) på Sårheim, så regner jeg med at du har sett hva Aase R. Sæther har skrevet på slutten av innlegg 4. Jeg tror hun har rett her. Kan helt til slutt ta med et eksempel på feil alder som blir oppgitt i kirkebøkene. Ved mitt arbeid med bind 8 av Smølaboka, kom jeg over ei Eli Paulsdatter som døde på Veiholmen i 1825 hos sin datter der. Alderen ved dødsfallet var oppgitt til 100 år. Denne Eli var fra Lesja, og ved å lete i kirkebøkene for Lesja, viste det seg at Eli var født i 1745, og altså 80 år gammel da hun døde. Så kan en lure på hva som gjorde at alderen ble oppgitt til å være 100 år. Selv har jeg sett for meg at de bøyde seg over liket å sa som følger: 'Ho skjir ut te å værra bortimot 100 år, syns ikkje di å det?' Ja,ja, litt humor må det vel være lov til å komme med her på digitalarkivet også, eller hva?Mvh. Kjell

[Gjest Ole G Taraldset]

Hei Kjell,Takker for svaret.De årstallene du nevner gjør jo at regnestykket går opp. Det jeg har 'reagert' på var at Inger skulle være f. før 1622 og mannen Mogens f. ca 1636 (broren Henning var f 1638).Kan Mogens ha vært f. enda senere? Han tar jo borgerskap i Bergen først i 1685 nesten 50 år gammel? (hvis f. 1636)Jeg kan nok ikke imøtegå tallene dine. Sterke kvinner har det nok vært før i S&F(idag med høyest gj.sn. levealder), så det er ikke så umulig at mor og datter begge fikk et barn i 47-48 års alderen.I det hele tatt føler jeg meg på usikker grunn når det det gjelder flere av disse Beyerne i Nordfjord, hvem var gm hvem og hvem var barn til hvem.Får håpe vi med tiden finner mer info og nye kilder.mvh Ole G

[Gjest Kjell Fredly]

Hei Ole G.! Bygdeboka for Gloppen og Breim sier ingenting om fødselsåret til Mogens Kjellson på Rygg. De opplysningene som er gitt er som følger: 'var brukar 1681 og borgar. Før budde han på Nordfjordeid. Han budde på Øyra i 27 år. I 1686 pantsette han bruk med hus til Paul R. Lindenberg for skuld. G.m. Inger Mogensdtr.' Den første brukeren på Sjøabruket (Smedøyra/Ryggøyra)er vel Mogens sin far: 'Kjell Mogenson f. ikring 1604, br. i 1645 1 pd. 9 mk. og seinare 2 mæle korn, 18 mk. og 6 mk. i Grov i pant frå Ola Håvardson. Kjell var borgar og kjøpte grunnen av Ola og Hans Eiriksøner for 1 rd., eit tinnfat, ein hatt, 4 alner blått lerret og 1/2 tunne brosme, alt verd 5 rd.' Får håpe at noe av dette 'letter på sløret' litt:-)Mvh. Kjell

[Gjest Ole G Taraldset]

Hei igjen Kjell,Du nevner ikke noe om hvor gammel du tror Mogens var da han giftet seg.Faren skal være født ca 1604 og da har vel barna begynt å komme ca 1630 ?Var Mogens født da ville han ha vært ca 55 år da han fikk borgerskap i Bergen. De jeg har registrert er blitt borgere i ca 25-30 års alderen.Men intet er umulig.Kanskje litt 'politikk' i det å gifte med en eldre kvinne den gang.Leste en gang en historie fra Nordfjord der en kar giftet seg med en tilårskommen og satset på et kort ekteskap, men damen ble eldgammel(han glemte vel at det var en Nordfjordjente han giftet seg med).mvh Ole G

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mons Kjellsen tok borgarskap i Bergen i 1666, og sa det opp i 1685. Faren, Kjell Monssen fra Kolding, tok borgarskap i 1633. Kjell Monssen var etter dette fødd i 1608 eller før, Mons Kjellsen i 1641 eller før. Dei fleste tok vel borgarskap straks dei nådde lagalderen, 25 år (fra 1618, før 20 år).

[Gjest Kjell Fredly]

Interessant! Kan for ordens skyld opplyse at Tor Kvien, Langhus, har spørsmål om Beyer-folket i Gloppen på Arkivforum, se innlegg nr. 25641. Så det er tydelig at det er mange som spekulerer på denne slekta, og hvor navnet Beyer kom inn.Personlig tror jeg på den teorien som går ut på at Inger Mogensdatter kom som fosterbarn til sin onkel, presten i Gloppen, Jørgen Abelsen, som var gift med Lisbet Absalonsdatter Beyer, og som selv brukte etternavnet Beyer, og at Inger også tok det navnet. Og at datteren Dorthe og hennes etterslekt brukte dette etternavnet. At Mogens giftet seg med en eldre kvinne er vel ingen bombe akkurat, har selv en bror av en tippoldemor som giftet seg med en 60-årig kvinne da han var 22 år gammel. En annen bror av ham ventet til han var i 70-årsalderen med å gifte seg. Kona hans var ennå i fruktbar alder, så de fikk tre barn. Den yngste av disse ble over 90 år gammel, og vi besøkte ham i 1980. Han var altså søskenbarn av min oldemor og hadde en bestefar som ble født i 1779, slå den! Så intet er nytt under solen:-) Men Inger Mogensdatter var i alle fall ikke så gammel at hun ikke kunne få barn, selv om det ble bare èn datter ifølge bygdeboka for Gloppen og Breim.Mvh. Kjell

[Gjest Ole G Taraldset]

Takk til Kjell og Bjørn,Den som graver finner, vet ikke om det er et ordtak, men jeg fikk i hvertfall avklart at jeg har operert med feil borgerskapsår på Mogens Kjellsen.Mogens Kjellsen kan en vel nå si er født ca 1636-41 og at han giftet seg med en ca 15-20 år eldre kvinne , Inger Mogensdatter.Som Kjell sier så er det ikke umulig å få barn(Dorthea f. ca 1669) i 47-48 års alderen.Dersom det er riktig (og det har jeg ingen grunn til å tvile på) at Inger vokste opp hos onkelen Jørgen Abelsen, og tok navnet Beyer, så dukker spørsmålet opp:Bare hvis Maren Jonsdatter gm Christopher Øren er en Beyer, kan Dorthe Mogensdatter Rygg (datter til Inger Mogensd) sine barn med rette kalle seg BEYER ellers vil det vel bare være et 'lånt' navn (via Inger) ??Eller er jeg helt på villspor ? (Bare skyt, jeg tåler det)mvh Ole G

[Gjest Kjell Fredly]

Les innlegg 14!Mvh. Kjell

[Gjest Ole G Taraldset]

Hei kjell,Dersom Ingers foreldre Mogens Abelsen eller moren Margrethe Johansdatter var av Beyerslekt så er jo saken grei, men jeg har ikke sett dem noe sted med det navnet.Hverken Mogens ,SP i Gloppen eller faren Oluf prest på Eid står nevnt som Beyere i Prestelistene.Ser at du i innlegg 11 har nevnt Mogens bror Jørgen Abelsen med Beyer i parantes. Er det noen grunn til å ta bort klammerne ?Hvis disse ikke kan knyttes til Beyerslekten , så kan heller ikke Inger det, og da står fremdeles spørsmålet mitt i innlegg 34 ubesvart.Christen Pedersen Beyer, ca 1706-1779, borger i Bergen 1737 kan da etter min mening bare ha fått navnet fra farmor Maren eller han har det jeg vil kalle et 'lånt' navn.mvh Ole G

[Gjest Kjell Fredly]

Slik jeg ser det, så er det i aller høyeste grad et lånt navn. Det at jeg satte Beyernavnet i klamme når det gjelder Jørgen Abelsen, kommer av at jeg vet at hans barn brukte etternavnet Beyer, etter sin mor vel å merke, men jeg er ikke så sikker på om Jørgen selv skrev seg Beyer til etternavn. Så er den saken oppklart! Når det gjelder den etter hvert så omtalte 'Maren Jonsdatter Beyer', så er det, slik jeg ser det, et oppkonstruert etternavn på henne, da ingen av barna til Maren brukte etternavnet Beyer, ikke engang sønnen Peder Christoffersen Sårheim. Da blir man nødt til å tenke i andre baner når det gjelder hvordan navnet Beyer har kommet inn i etterslekta til Peder, og da blir det vel ikke så usannsynlig å lete etter en mulighet for at dette navnet har kommet inn (lånt eller ikke lånt) med morslekten til Peders barn. At Inger har kommet til sin farbror Jørgen i oppveksten er vel ikke så usannsynlg, når man vet de turbulente forholdene omkring hennes far. Og siden hun på en måte vokste opp som sin farbrors fosterdatter, så kan det vel ikke være så usannsynlig at hun også, i likhet med hans barn, tok etternavnet Beyer. Dette er selvsagt bare tanker om hvordan dette navnet kunne komme inn i denne familien, men slik kan det vel være når det gjelder slektsgransking. At etterkommerne etter Peder og Inger brukte Beyernavnet er hevet over tvil, det går også fram av kirkebøkene.Det er selvsagt lov til fremdeles å tenke seg at navnet kom inn med Maren Jonsdatter, men for min egen del kommer jeg ikke til å bruke flere ressurser på å lete etter en mulig 'Jon Beyer'. En annen mulighet, er jo at Inger var enke etter en Beyer da hun ble gift med Mogens Kjellson, og at navnet kom inn i slekta på den måten. Dersom det ikke kommer fram avgjørende bevis på at Maren var en Beyer, avslutter jeg denne debatten for egen del.Mvh. Kjell

[Gjest Ole G Taraldset]

Hei igjen , et siste sprell før påske!Konklusjonen på det jeg har prøvd å få frem(kanskje vi i grunnen er enige) er at slekten etter Mogens Abelsen som bruker Beyernavnet i begynnelsen av 1700-tallet har et 'lånt' navn -HVIS ikke Maren var en Beyer- for det er jo Maren som er debattemaet her.(OBS! jeg sier ikke at hun var en Beyer)Slekten etter broren Jørgen Mogensen har et 'ekte' Beyernavn etter Jørgens kone Lisbeth Absalonsdatter.Som du sier så kommer vi ikke nærmere løsningen uten avgjørende bevis, så jeg takker for 'laget' (som de sier i Nordfjord) og ønsker god påske.mvh Ole G.

[Gjest Kjell Fredly]

Hei Ole G.! Ja, vi avslutter her for denne gang! Som en kuriositet kan jeg ta med at jeg selv stammer fra Jørgen Abelsen og Lisbeth Absalonsdatter gjennom deres datter Magdalena, mens min kone, som er ekte nordfjordjente, stammer fra Peder Christoffersen Sårheim og kona Dorthe Mogensdatter gjennom deres datter Inger. Så jeg tenkte å finne ut om vi hadde felles aner, og endte opp med at felles stamfar var presten Abel Olufsen.God påske til deg også:-)Mvh. Kjell

[Gjest Tor Kvien]

Ole G: I tema 45521 spør du konkret om ekteskapene til Inger Mortensdatter Bejer/Beyer:Her er trolovelse og ekteskap med en sersjant Peder Halvorsen Lunde.[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=39&uid=20768&js=j>Lenke