Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnstein Rønning

[#45301] Ord som bør settes i karantene

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

Et uttrykk som ofte blir benyttet i dette forumet er 'å forfordele noen' (arveoppgjør etc). Uttrykket bør etter min mening ut av det norske språk, da det bare skaper forvirring.Per Egil Hegge skriver i Aftenposten 19. desember:'Å forfordele noen betyr å gi dem mindre enn de rettmessig skulle ha hatt: 'Hun ble forfordelt under skilsmisseoppgjøret' betyr at hun fikk for lite. Men mye tyder på at ordet er i ferd med å skifte betydning til det motsatte av hva det egentlig betyr.Kanskje er det da lurt å sette det i karantene til ordet har bestemt seg...' (sitat slutt)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Her har eg sett ordet 'Forlods' brukt i gamle skifte i denne tydinga.Døme frå skifte etter sokneprest i Davik, Gabriel Jochum Lund (1801-1844):'Formynderen Friis fremlagde Lodseddel for Arv tilfalden Datteren Elisabeth efter hendes afdøde Moder, sluttet 16/9-28, hvorefter hun i endeel Løsøre har faaet udlagt 10 Spd 23 1/2 s. som han forlangte hende Forlods udlagt i Boet,....'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I dette eksempelet er det, så vidt jeg forstår, egentlig kun snakk om gjeld (midler i varetekt) som må betales ut før boets netto verdi kan gjøres opp og arveloddene regnes ut - derav 'Forlods'. Alle gjeldsposter må strengt tatt betales 'Forlods' - her er ordet kanskje brukt fordi kreditoren også skulle ha vanlig arv. Jeg ser ikke helt at dette ordet er å sammenlikne med 'forfordele'?Ellers har jeg merket meg den samme gale bruken av 'forfordele' (innlegg 1), eller skal vi kanskje bare si at ordet har fått ny (og motsatt) mening? Språket er tross alt alltid i utvikling, og så kan man jo mene at det er leit og beklagelig at meningsinnholdet endres. I våre dager, der betydninga tydeligvis ikke er gitt, kan man jo noen ganger stusse på hva som egentlig er ment når ordet er brukt. Eksempelet som Hegge brukte var, hvis jeg ikke husker galt, skilandslagstreneren som tok ut sin egen bror på verdenscuplaget, og som håpet at ingen skulle tro at han 'forfordelte sin egen bror'. I dette eksempelet var det jo opplagt en gal (eller moderne?) bruk av ordet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Ad (2) og (3):Elisabeth Lund, f. 1827 var G. J. Lunds dotter frå fyrste ekteskapet og hadde såleis fått morsarven sin då mora døydde i 1828, men som no var i buet til presten då han døydde i 1844. Difor skulle ho ha dette før resten var delt på kreditorane og på stemora og 7 halvsysken uansett om resten av buet gjekk i pluss eller minus.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ja, myndlingers innestående midler var etter loven prioriterte utgiftsposter i booppgjørene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Theie

HeiIngen tvil om at ordet forfordele benyttes mye i betydningen tilgodese, ikke minst i offentlige dokumenter etc.Språkrådet har tidligere sagt noe om dette her: [url="http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1995/Spraaknytt__1995_3/Du_spoer_%E2%80%93_vi_svarer/>LenkeAv dette fremgår at grunnbetydningen er å fordele galt. Betydningen å gi noen mindre, ser der ut til å være en anbefaling siden denne betydningen har 'overvekt'Selv Aftenposten greier tydligvis ikke å bestemme seg, se her:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg ble noe usikker på hva du, Arnstein, mente med overskriften, for etter første innlegg fikk jeg det inntrykket at dette bare gjaldt forfordele. Men overskriften synes å lede til at det ikke bare var forfordele, men ord som i seg selv er intetsigende før de settes i en setning.Her er et lite ”knippe” med ord der det ikke uten videre kan sies hva som menes: tak, vær, stige, hoppe, bukk, rim, bamse, sår, rimelig.Det er vel ikke umulig å føre forfordele® på denne listen siden fordel og fordeler allerede er her?I tillegg kommer sjargong, der det er umulig å forestille seg omfanget av hva et ord kan bety, eks: ille og død, som normalt vil antyde noe vi synes er trist, men satt sammen som ”ille bra” og ”død fet” er det ikke måte på hvor positivt et negativt ladet ord kan bli.Alt dette skal vel ikke i karantene?Til Kristian, innlegg 3: Er det mulig å utrykke seg på gal måte og samtidig få formidlet det som var intensjonen og at dette blir forstått ihht det som ble uttrykt? :-)Til Egil, innlegg 6: Det er vel det offentliges bruk av ordet som har medvirket til tvetydigheten? Språkrådet er vel bare en mulig retningslinje, de var fraværende da idèdugnad kom inn i språket, og bomma grovt på definisjonen av Nordmann, i tillegg gikk de i baret med beiken og pøbb.For øvrig er det vel mye det kan ”stusses” over i det norske språket, skulle jeg tro. Men det er vel det ettertiden kaller utvikling?MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Per Egil Hegge tar feil (som han ofte gjør). Å 'forfordele' er å gi einkvan noke meir enn han eller ho rettmessig skulle ha (det går jo også fram av ordet sjølv). Den som taper på ei 'forfordeling' blir, på sett og vis, også forfordelt, men negativt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Det var språkprofessoren Finn-Erik Vinje som første gangen tok for seg den utstrakte feilbruken av 'forfordele'.Jeg er absolutt ingen språkekspert, og folk skal SELVFØLGELIG skrive slik de vil. Selv er jeg ikke så nøye, og har ikke peil på f.eks komma-reglene (setter de der jeg synes det er naturlig). Jeg blander vel både nynorsk og bokmål (hadde nynorsk hele folkeskolen og realskolen). Men grunnen til at jeg tok opp dette her, er at bruken av dette spesielle ordet i nettopp dette forumet kan skape misforståelser som er 'fatale'.Hadde jeg ikke sett det Vinje og seinere Hegge skrev om dette, hadde jeg GARANTERT også selv lagt en annen betydning i ordet 'forfordele'. Og det ender vel opp med at ordet får endret betydning.Er det ikke også litt interessant, da - å lære noe 'nytt'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Flere ganger har har jeg sett at journalister (med korrekturlesere?) har misforstått dette ordet. Innen kort tid vil dette ordet få en annen offisiell betydning.Uttrykkene bjørnetjeneste og krokodilletårer er på full fart med å lide samme skjebne som forfordelt.For oss slektsforskere må vi passe oss for ikke å sammenblande ordet bevilgning med bevillig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Til Laila og ordboka: Under ei forfordeling er det noken som får mindre enn dei etter 'retten' skulle ha (= definisjonen) og, sjølvsagt, noken som får meir enn som så. Men kven blir forfordelt? Den som får for lite eller den som får for mykje? At Hegge og Vinje meiner at det er den som får for lite får bli deira sak, fordi ordet sjølv og den tradisjonelle bruken av det tilseier den andre tydinga. Likevel: Stundom kan sjølv ekspertane ha rett...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det greiaste er vel gå gjere som Arnstein (1) foreslår - setje ordet i karantene (og late det vere der). Same om du brukar det 'rett' eller 'gale', vil det vere nokon som misoppfattar. Eit tilsvarande ord på engelsk er 'inflamable'. (Det tyder .... ja kva trur du?). I begge tilfella er det snakk om importerte forstavingar.Og Jan Erik (11): Både 'bevilge' og 'beville' har same opphav, 'bevilligen', og begge tyder løyve.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Dette ble ”mojo” :-DEr det helt utenkelig at ordet faktisk blir oppfattet på to vidt forskjellige måter?Når et ord blir tatt i bruk på andre områder, eller gitt en annen mening enn det det opprinnelig var, så heter dette INNOVATIVT språkbruk. Ikke allverdens roping og skriking med henvisning til GAMLE betydninger kan stoppe dette, heldigvis, ellers hadde vi vel fortsatt hatt dansk som språk (ikke det at bokmål er så himla langt unna).Til Ivar innlegg 14: Hvorfor sette språket i karantene? Det må da gå an å spørre om det er usikkert hva som menes, da får den som skrev, muligheta til å presisere og klarlegge hva som var ment. Alternativt må en jo gå gjennom alle tema om språkbruk for å se om ett ord, eller uttrykk er i karantene eller ikke, før det legges inn innlegg i en debatt. Det er ikke bare ordet forfordele som har skapt forvirring tidligere.Jeg viser til siste linje i Arnsteins innlegg 10: ” Er det ikke også litt interessant, da - å lære noe 'nytt'?” – Ja, det er lærerikt, jeg innser nå at jeg må være atskillig nærmere innovatørene enn det jeg trodde, siden jeg tydeligvis aksepterer forandringer raskere enn det som synes å være snittet her.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Morsom parallell til inflamable (14) som du helt rett antyder skal bety easily set in flames, fordi in- her er forsterkningsord, og ikke negasjon. Motsetningen er noncombustible. In- betyr vanligvis at ordet negeres, derfor tar vi så lett feil. Men gitt at vi går over til å la forfordele bety å gi for mye, fra når skal endringen skje? Skal språkrådet bestemme at fra1. januar 2008 bruker alle ordet slik, og så må vi sjekke trykkeåret for å tolke det riktig, eller? Hvis noen skriver i sitt testamente at sønn nummer to skal forfordeles med 10%, og testamentet er datert 31. des. 2007, og vedkommende dør påsken 2008, hvordan skal fordelingen skje? Ja, jeg bare spør.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Per Håkon, det blir ”feil” å spørre ”når skal endringen skje?”, for Egil i innlegg 6, første linje: ” Ingen tvil om at ordet forfordele benyttes mye i betydningen tilgodese, ikke minst i offentlige dokumenter etc.” – viser at bruken av forfordele allerede har endret seg. Spørsmålet blir da når skal etternølerne ta ordet i bruk på lik linje?MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Bjørn Jonson Dale: Befinner du deg på Azorene? Skal du være der lenge? Jeg skulle hatt hjelp til å finne ut hvilke aviser som kom ut på Azorene i mars 1903. Det gjelder nestenforliset til amerikadamperen Oscar II i februar/mars 1903, da båten etter å ha gått på et vrak eller et lite isfjell utenfor New Foundland nærmest drev i land på Azorene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Knut i innlegg 15 skriver bl.a.: 'Det må da gå an å spørre om det er usikkert hva som menes, da får den som skrev, muligheta til å presisere og klarlegge hva som var ment.'Jeg ville IKKE ha stilt følgende spørsmål til en som brukte ordet 'galt': 'Hei, hva mener du egentlig? Den offisielle betydningen av dette ordet er...., men er det det du egentlig mener? (underforstått: Kan du ikke norsk)'Jeg vurderte flere ganger om jeg skulle slippe denne katta ut av sekken, men gjort er gjort - 'take it or leave it' (det siste her bare for å 'brushe up' nynorsken) :-)Nå vet vi at dette ordet kan skape problemer, og at det bør forklares nærmere dersom det blir benyttet - og så kan vi la livet gå videre!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Innlegg 14:og løyve har altså to forskjellige betydninger (bevilgning og bevilling).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

En snartur på google viser at ordbruken ang. forfordele og forfordeling er sprikende.I Arv og rett (Store Norske)står følgende (medarbeiderne har juridisk utdannelse): I levende live kan arvelater gi bort så mye han ønsker og dermed gjøre livsarvingenes arverett illusorisk. Foreldre kan f. eks. gi hele sin formue til ett av barna og dermed foreta en FORFORDELING som kan virke svært urimelig (sitat).Fra Skatteetatens ordliste:FORFORDELING innebærer at en person får mindre enn det han etter en riktig fordeling har krav på. LenkeHvilken gruppe blir da forfordelt? Er det de som blir begunstiget eller de som blir urettferdig behandlet? Det er nettopp her ordbruken ser ut til å sprike i aviser og ellers.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

21: Her er det vel Skatteetaten som har den rette definisjonen, dvs. at den som får mindre enn det han/hun har krav på, blir forfordelt.I Arv og rett ser det nærmest ut til at forfordeling er satt synonymt med fordeling: 'foreta en forfordeling som kan virke svært urimelig'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

hei, dette er en meget interessant debatt, og jeg har noen kommentarer:Jeg har alltid oppfattet FORFORDELING som en begunstning, jfr. innlegg 21, og når det gjelder løyve (bl.a. innlegg 20), så er løyve det samme som BEVILLING, altså skjenkebevilling/løyve, eller drosjebevilling/løyve, mens BEVILGNING er 'å bevilge penger til ny barnehage', f.eks.Jeg har to andre eksempler jeg 'brenner for'. Det først er uttrykket 'det går så det griner', som er så populært nå, men det opprinnelige uttrykket er jo 'det går så det gviner'!!!MEN det som irriterer meg mest, er at 'Ikke på langt nær nok' har blitt det stikk motsatte: 'på langt nær nok', og DET synes jeg er ille......språklig hilsen Astrid K. Natvig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Bare lurer på en ting. I (11) sies det at uttrykkene bjørnetjeneste og krokodilletårer er på full fart med å lide samme skjebne som forfordelt. Jeg har aldri vært borti det, men ser ikke bort ifra neon ting lenger. Korrekturlesere finnes nok ikke lenger i avisene, stavekontrollen har overtatt, med mange besynderlige resultater som konsekvens. (Hvordan skal staveprogrammet vite at Florø ikke skal rettes til Florøya hvis Florø ikke ligger inne i ordlista som 'lovlig' form?) I en artikkel om teknologi ble samtlige forekomster av ordet nano-sekunder rettet til nanose-kunder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Allerede Norsk Riksmålsordbok utg. 1937 angir flertydig bruk:forfordele, vb., (eft. ty. vervorteilen) 1) ved deling gi (en) mindre enn det han har krav på; gi (en) mindre enn andre: bli forfordelt ved et arveskifte. 2) fam., gi (en) for meget.Dette er en kamp mot vindmøller ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.