[#45301] Ord som bør settes i karantene

[Gjest Aase R Sæther]

Vel, innlegg 24 som nemner Florø - viss det er Byen i Sogn og Fjordane du meiner, heiter vel han Flora.

[Gjest Astrid K. Natvig]

bare en liten kommentar til innlegg 26: kommunen heter Flora og byen (som ligger i kommunen) heter Fløro, hilsen Astrid.

[Gjest Aase R Sæther]

- og til 23: Dersom eg vil starte barnehage, må eg søkje kommunen om løyve. Har eg bruk for ekstra pengar, kan eg også be kommunen løyve pengar til formålet.Ordet 'løyve' dekkjer altså i dette dømet både ei bevilling og å bevilge. Eit løyve - å gje lov. Å løyve - å tildele. I min eigen dialekt betyr løyve meir å la noko verte att; den kan vere aktuelt å gje hunden restane vi løyvde av middagen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Husk at dette er en tråd jeg startet - ikke for å rette på ortografiske feil, men for å peke på et ord som kunne misforstås.Slike debatter fører fort til at folk blir redd for å skrive innlegg, og det ønsker vel ingen.Foreløpig er vi på et interessant og saklig nivå, men jeg angrer litt på at jeg startet en slik debatt.

[Gjest Jan Erik Aas]

Mulig at de forskjellige generasjoner oppfatter ordet forfordelt ulikt.Det samme ser man på ordene bjørnetjeneste og krokodilletårer, der de aller yngste tror at bjørnetjeneste er en kjempestor tjeneste og å gråte krokodilletårer er å gråte kjempestore tårer.Språkvitere mener at de unge setter standarder for morgendagens språk.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Etter å ha kikka litt på denne diskusjonen er eg forundra over at ikkje fleire ord er ''kvalifiserte'' til ''karantene''. Eg tenkjer til dømes på korleis ordi aktuell og eventuell har endra meining etter at dei vart ''adopterte'' av det dansk/norske språket...Men ekstra oppgjeven vert eg av korleis ''språkekspertar'' stadig herjar med det språket me alt har her i landet. Til dømes skjer det meg i øyra kvar gong eg høyrer nokon seier ''i Hamar'' eller ''i Kongsberg'' når det alltid har vore ''på'' Hamar og ''på'' Kongsberg; kanskje er innføringi av kasus etter finsk mønster neste skritt til ''ekspertane''?Og so er det lyden ''gj'' kontra ''hj'' (eller berre ''j'' åleine, for den saki si skuld); kvifor vil ''ekspertane'' ha Gjertrud og Gjerde med 'gj', Hjelle med ''hj'', medan jente berre har 'j'. Er ikkje lyden den same? Sjølv skriv eg konsekvent ''historiske'' eigenamn med forstavingi 'Gj'; so får ''ekspertane'' meina kva dei vil...!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Bjørg Lunde]

Mye artig i denne debatten :o)Når vi nå bl.a. har svingt innom dyreverdenen har jeg lyst til å ta med uttrykket 'å svelge kameler'. Som så mye annet kommer det fra bibelen, og opprinnelig er det 'å sile mygg og svelge kameler' i betydningen dobbeltmoral. I dag brukes uttrykket ifm. at noen må ta tilbake noe man har sagt eller gjort, og det er særlig politikkere som har disse dårlige matvanene. Forøvrig burde de etter min mening her i nord gå over til å svelge elger, hele og med gevir :o)mvh Bjørg PÅ Kongsberg

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hovereglene for preposisjonsbruk foran stedsnavn er vel omtrent som følger:Preposisjonen PÅ: om øyer og de fleste byer i innlandet: bo på Island, på Tysnes, på Kongsberg, på Hamar'Preposisjonen I: om kommunar og de fleste byer ved kysten; i Kongsberg kommune, i Hamar kommune, i Bergen og i Bergen kommune, Stavanger, Kristiansand osv.For stedsnavn på bygdene er nok reglene mer sammensatte, og etymologien har større betydning for om det skal være I eller PÅ.Men har dere hørt 'fotballspråket': 'NN går til England og .....' og 'skriver under for ......'

[Gjest Kristian Hunskaar]

Med fare for å starte en uønsket debatt:Jfr innlegg 31, forstår jeg 'på Kongsberg' som ulikt 'i Kongsberg'. En som bor 'på Kongsberg' forstår jeg som en som bor i selve byen Kongsberg, mens en som bor 'i Kongsberg' kan bo hvor som helst i Kongsberg kommune, f.eks. på en gård i Sandsvær eller i Jondalen, men for så vidt også i selve byen.Et annet eksempel: Gården Kvelde i Larvik kommune ligger i Kvelde sogn i Hedrum prestegjeld. Gårdbrukeren ville jeg da si bor *på* Kvelde [gård] *i* Kvelde [sogn] *i* Hedrum [prestegjeld] *i* Larvik [kommune].Både Kongsberg og Kvelde kan vise til områder av forskjellig geografisk størrelse. Ved å velge preposisjon i/på etter situasjonen, signaliserer hvilken geografisk størrelse jeg snakker om.Om alle tenker slik som jeg, er selvfølgelig en annen sak :)Angående 'gj' kontra 'hj' og 'j', trodde jeg faktisk at det var en språkhistorisk bakgrunn for at det skjelnes mellom dem. I norrønt var vel dette tre forskjellige lyder, som mer eller mindre har smeltet sammen? - Akkurat som 'sk', 'skj' m.fl. er i ferd med å smelte sammen til 'sch'.Hvis vi skal diskutere dette ytterligere, bør vi starte en egen debatt.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiJeg hadde et tema i/på tidligere: LenkeLars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

Språkrådet om I / PÅ:'Foran de aller fleste stedsnavn (byer, steder, bygder, fjell- og landområder osv.) og administrative navn brukes i når det er påstedsangivelse:i Andesfjellene, i Asia, i Bergen, i Drøbak, i Finnmark fylke, i Hamar kommune, i Nord-Norge, i New York, i Rondane, i Setesdalen, i Sør-Spania, i Trøndelag, i Tyskland, i VladivostokEt viktig unntak er en del navn på norske byer, tettsteder og landskaper, der på har tradisjon:på Bryne, på Geilo, på Helgeland, på Kongsberg, på Lillehammer, på Lindås, på Molde, på Møre, på Oppdal, på Ringerike, på Rjukan, på Romerike, på Røros, på Sortland, på Stabekk, på Steinkjer, på Toten, på Tynset, på Vennesla, på Voss, på Åndalsnes, på ÅsOgså bydelsnavn får gjerne på foran seg: på Blindern, på Furuset, på Haganes, på Lade, på Majorstua, på Møhlenpris, på Storhaug, på Stovner, på Tveito, på Våland osv. Grunnen til at bynavn og bydelsnavn får på foran seg, er ofte at de er gamle gårdsnavn.Foran navngitte bygater er i det vanlige, men på er fast ved visse navn: på Drammensveien, på Karl Johan o.a. Dessuten brukes på om torg o.l.: på Solli plass, på Torgalmenningen.Om gateadresser er i likevel det vanlige, også der på ellers brukes: kontorer i Karl Johans gate 28, leilighet i Parkveien. Grunnen er nok at det her vises til bygningsmassen der gata går.Foran fjelltopper brukes på: på Galdhøpiggen, på Gaustatoppen, på Knutshø osv.Et tredje unntak utgjør de fleste øyer, øygrupper og øystater:på Bokn, på Cuba, på Filippinene, på Fyn, på Færøyene, på Grønland, på Hawaii, på Hitra, på Island, på Jeløya, på Kanariøyene, på Lanzarote, på Madeira, på Malta, på Moster, på Ny-Zealand (eller New Zealand), på Orknøyene, på Rodos, på Runde, på Sardinia, på Senja, på Sjælland, på Smøla, på Sri Lanka, på Sumatra, på Taiwan, på Vikna, på Øst-Timor, på ÅlandDet heter likevel: i Indonesia, i Irland, i Japan, i Lofoten, i Storbritannia.'

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

36: Jeg har hørt at i hvert fall enkelte islendinger ønsker at man sier *i* Island (istf. *på*), så preposisjonsbruk er ingen enkel sak. Mulig islendingene har andre regler enn oss?

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Apropos ordtak og kamp mot vindmøller (innlegg 25): Å kjempe mot vindmøller er en kamp mot en innbilt motstander - ikke en kamp mot overmakten som er den sammenhengen det ofte brukes i.

[Gjest Ketil Harbek]

(Til innlegg 38:) Uffda! Da får jeg sette vindmøllene i karantene hos meg selv!

[Gjest Hans Mathisen]

Til innlegg nr. 21:Du synes å mene at selv jurister bruker ordet forfordele galt, og du skriver som eksempel på det: 'Foreldre kan f. eks. gi hele sin formue til ett av barna og dermed foreta en FORFORDELING som kan virke svært urimelig (sitat)'. Men her brukes jo forfordeling selvsagt om de andre barna, de som ikke fikk noe i arv, siden foreldrene hadde gitt alt til ett av barna.Jeg er nok mest enig med Hegge i Aftenposten, som mener ordet forfordele med fordel (!) kan settes i karantene, nettopp fordi det lett blir misforståelser om ordet brukes: brukeren (skribenten/taleren) mener en ting, mottakeren (leseren/lytteren) tror det menes det stikk motsatte. Da er ordet blitt ubrukelig.Forøvrig ønskes dere alle et akkurat like godt nyttår, uten noen som helst forfordeling i så måte.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ketil og Ketil: Skylden for dette med vindmøller tilkommer vel denne 'Don Miguel de Cervantes Saavedra' og da kan det jo være noe med oversettelsen til norsk eller mangler ved klassisk litteratur i barnetrinnene hos oss alle. mvh Are

[Gjest Olav Sæter]

Hei og godt nyttår!Dette var artig! Og som vanlig her i forumet; lærerikt!Astrid i innlegg 23: Jeg har ennå en som begynner å bli vanlig:Når diskusjonene er som hetest på debattforumet, ville sikkert en journalist si at debattantene 'braket sammen'. Men heter det ikke 'barket sammen'?Jeg delvis konstanterer, delvis lurer?Hilsen Olav

[Gjest Arnfrid Mæland]

I kjølvannet av innlegg 42 konstaterer jeg at vi må avfinne oss med at ikke alle til enhver tid kjenner nyansene i skriftspråket. Men, for å foregripe begivenhetenes gang her i forumet må vel noen og hver innse at det er stor sjanse for at målføre snart vil bli debattert.

[Gjest Arild Kompelien]

Siden diskusjonen alt har fjernet seg noe fra det opprinnelige tema, kan det være fristende å spinne noe videre på det Lars nevner i (31) om lite samsvar eller konsekvens i skrivemåte av ord som uttales likt.Med relevans til slektsforskning finner jeg det noe problematisk at det med tida er blitt slik at skriveformen dirigerer uttalen av person-, slekt- og stedsnavn. Et konkret eksempel kan være kulturminister Giske. I radio/fjernsyn blir navnet uttalt på to måter (p. g. a. usikkerhet og manglende samsvar mellom skriveform og uttale), enten sies det /giske/, eller /jiske/. Dette gjelder ofte ord som begynner på Ki, Gi, Ke, eller Ge. For å ta vare på eldre uttale har jeg mer og mer begynt å bruke skriftformer som tar vare på uttalen. Noen skriver Kersti, jeg vil skrive Kjersti på samme måte som jeg skriver Kjell.Et annet problem med uttale (og også skriftform) av særlig stedsnavn gjelder bokstavene o og u. I norsk kan o stå for uttale av både o og å, og u for u eller o. Når man ikke kjenner uttalen av et stedsnavn blir man usikker på uttalen utifra skriftforma. Og da selvsagt også motsatt - hvordan bør skriftforma være når man kjenner uttalen. Eksempler: Brunken eller Bronken? (uttalen er med o). Ei skriftform Bronken kan tenkes å bli uttalt /brånken/? Ranum er ei vanlig skriftform for flere garder med det navnet. Eldre uttale er /ranom/, men en del har begynt å si /ranum/ etter skriftforma. Stedet Elverum blir oftere og oftere uttalt /elverum/ etter skriftforma, men eldre uttale var og er for mange noe i nærheten av /ælvrom/. Det hadde vært fint om man kunne få en løsning på dette i norsk. Men siden det gjelder veldig mange ord i språket er det lite sannsynlig.