Gå til innhold
Arkivverket
Gjest karl johnny sommer

[#45948] konfirmasjonsalder

Recommended Posts

Gjest karl johnny sommer

hva var vanligvis alderen på konfirmanter,omkring 1830?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det kan du lettfinn ut sjølv. Om du hentar fram nokre av konfrimasjonsdatabasane våre for perdioden vil du for t sjå st alderen var kring 15 år (frå 14 og oppover). Det var noko fleire litt eldre enn det ein finn i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Etter å ha lest dette så jeg på hva jeg selv hadde registrert av konfirmanter for mine aner på Helgeland og i Trøndelag i perioden 1826-1843, og tok da 12 personer fra hvert distrikt. Jeg gjorde en interessant oppdagelse med at gjennomsnittsalderen for konfirmantene på Helgeland var hele 2 år høyere enn for samme periode i Trøndelag(Stjørdal, Frosta, Åsen).De 12 personene for Helgeland var tilsammen 211 år, og gjennomsnittlig konfirmasjonsalder ble 17,58 år. Den to eldste her var 20 år, og her var 7 jenter og 5 gutter.I Trøndelag ble de 12 jeg valgte der tilsammen 187 år, og det ble altså gjennomsnittlig en alder på 15,5 år. Den yngste var 14 år(født 1822 og konfirmert 1836). De 2 eldste var 18 år, og den ene måtte nok vente på sin yngre bror som ble konfirmert samme dag i 1835. Her var 8 gutter og 4 jenter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest karl sommer

Hei Anne Lisetakk for opplysninger omkring konfirmasjonsalder. jeg ble litt i tvil,når jeg fikk se at en av mine aner,var konfirmert når hun var 20 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest karl sommer

Jan Oldervoll. blasert eller arrogant?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

En må huske på at både skolegangen og undervisningen den gangen var dårligere enn i dag, og det ble stilt ganske store krav til hva som skulle kunnes før den som skulle konfirmeres fikk konfirmere seg. Noen måtte gå flere år hos presten før de kunne få konfirmere seg. Er ikke helt sikker på hvor mye de skulle kunne rundt 1830, men i 1775 var jeg borti noen i Leksvik som skulle kunne Luthers Lille Katekisme. Det var en kommentar om noen som hadde strevd veldig det, og gåttt for presten i flere år. Disse var ikke så gamle som disse: Den eldste konfirmanten jeg har vært borti var 63 år! Denne var ikke i min familie, og i samme kull på Træna på Helgeland ble det konfirmert to menn på 30 og 39 år. Den på 63 var dame. Det må jo ha vært noe spesielt her, og kanskje hadde de lese-og skrivevansker? Så måtte de kanskje konfirmere seg for å få gifte seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Karl Sommer: Eg er lei meg om det vart oppfatta slik. Frå mi side var det meint som eit hjelpsamt råd. Det er vel kanskje læraren i meg som stakk fram.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Saken ble ikke bedre av at kravene til kunnskaper faktisk var ganske stive. En av mine forfedre på Røros fikk av presten kommentaren 'Stupidissima' i konfirmasjonsprotokollen, andre fikk 'gaaet 2de Gange - stupida'. I Nord-Norge hadde samene den muligheten at de kunne la seg konfirmere på andre siden av grensen, hvor kravene tydeligvis ikke var så stive, i alle fall ikke med hensyn til sprog-kunnskapene; dersom årene gikk og personen ikke kunne bli konfirmert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Jeg skulle gjerne visst hvorfor Karl Sommer unngår å bruke store bokstaver. Jeg presiserer for sikkerhets skyld at jeg ikke ønsker å kritisere, men bare vil høre en begrunnelse. Spørsmålet har vært tatt opp tidligere også, men kan ikke huske at noen rimelig forklaring på fenomenet kom frem den gangen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Myklebust

I 1835 skriv presten om ein 18-årig konfirmant på Sunnmøre følgande:Al Bestræbelse paa at bringe dette Menneske til at tænke og forstaae har strandet paa en total Stupiditet; at bibringe ham fuldstændig Christendoms kundskab synes physisk umuligt. Med megen ?? har mand lært ham Budene og Troens Artikler udenad, skjønt han ei har kunnet lære at læse i Bog rent og neppe kan skjelne Bogstaverne. Da der ei kunde være noget Haab om Fremgang ved fortsat underviisning, og han iøvrigt viser et sædeligt og ordentligt Forhold, ansaaes det raadeligst, at confirmere ham uagtet hans Uvidenhed??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karl Sommer

Kjære Hans Mathisen,jeg har vel egentlig ingen relevant begrunnelse omkring manglende store bokstaver. Det kan være latskap,i og med at jeg fortsatt bruker mitt tastatur etter LFT metoden. Dvs.Let-finn-trykk. Beklager så meget,jeg skal skjerpe meg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Øivindsson Lunde

Jeg har til nå trodd at barna måtte være fylt 14 år før de ble konfirmert, men ser at det ikke er tilfele. Min tippoldemor Anne Marie født 23. november 1848 ble konfirmert 19. oktober 1862, nr. 27 Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest bjørn løkken

Litt interesant lesestoff om ovennevnte tråd :Skolen , kirken og konfirmasjons undervisningen i Vinger fra midten av 1700 tallet og langt inn i 1800 tallet .Kirken stod i skolens tjeneste , eller rettere sagt kirken og presten hadde ansvaret for den beskjedne opplæringen som var i Vinger området . Etter kristenretten fra 1300 tallet , pliktet de som en gang var faddere til et barn , å ta vare på at det etter fylte 7 år lærte de tre trosartikler ( credo ) , Fader vår ( Pater noster ) og Ave Marie , og var det noen som ved det fylte 15 år ikke kunne dette , skulle det bøtes til bispen . Det var presten som leste teksten fra prekestolen , og menigheten gjentok den setning for setning . Ellers skulle presten under selve prekenen bringe inn annet stoff fra bibelhistorie og troslære til belæring . En gang om året skulle barn og voksne i kirken prøves i sine kristendomskunnskaper .Etter reformasjonen gikk kirken noe lenger i fordringene , ikke til hva slags stoff menigheten pliktet å lære , men i omfanget av det . Da en nå mente at presten ikke ville rå med alt , skulle han få en hjelpesmann i hver bygd , det var , sognedegnen . Denne skulle en gang i uken på tid og sted som presten bestemte , undervise ungdommen foruten i Fader vår og trosartiklene i budordene og forklaringen til dem etter Luthers katekisme . Som regel ble også denne undervisning gitt i kirkene på prekensøndager etter gudstjenesten .Den lutherske kirke tok etter den katolske kirke med visitasene , bispen skulle ha disse som middel til å kontrolere både selve undervisningen og prestens forhold til den .Kirkene hadde ikke noe ildsted , så på vinterstid kunne det bli kaldt . Biskopen bestemte derfor at overhøringene etter gudstjenesten skulle holdes i tiden fra påsken og utover forsommeren . Men biskopen ga seg ikke med dette , etter noen år så bestemte han at ” degnen ” på landet , foruten sin undervisning om søndagene , en gang i uken , hvis det kunne skje , undervise ungdommen i barnelærdommen ” så det hele sokns ungdom hver uke ble undervist på det sted han med prestens vilje og råd stevner dem ” Med denne bestemmelse , etter hvert som den ble gjennomført , ble skolen ført inn i hjemmene . Det var omgangsskolens saga som tok til . Degnen , som foruten å være lærer , skulle også ” ringe og sjunge i kirken ” , ble både lærer og klokker , og slik var det i det minste til konfirmasjonen ble innført i 1736 , noen steder enda senere .Det var fremdeles soknepresten som hadde ledelsen for skolen . Han var det på hvert sted som var ansvarlig for at ordningen ble gjennomført . Han var den som skulle peke ut lærerne og lære dem opp , og de som ble tatt ut , slapp da fri militærtjenesten . Dette førte med seg en kompetansestrid med de militære myndigheter , som fordret at det til skoleholdere bare måtte tas ut slike ” som ikke hadde den fornødne eksteriør , men likevel kunne være av et godt begrep og følgelig bekvem til skoleholder ” Grev Ahlfeldt i København som hadde med det norske skolestellet å gjøre var enig ” ti en skole kan oppasses upåklagelig av en fornuftig karl enten han er liten eller stor , ille eller vel skapt ”I Vinger var det Johannes Schmidt som fikk ansvaret for at skoleordningen ble satt ut i livet , men hvordan han løste den oppgaven vet man ikke noe om . Det man vet med sikkerhet er at mange i Vinger som så mange andre steder på denne tiden , er at mange var nok temmelig voksne før de ble konfirmert . I 1773 var en ung mann ilagt leiermålsbot , men da han ikke kunne betale boten , tok futen ham i tjeneste så han kunne tjene inn boten . Han ble hos futen , og derfra kom han høsten 1738 og øvet seg flittig til konfirmasjonen og ble antatt vinteren 1739 , forteller presten . Da hadde han både vel og godt passert de 20 . I Vinger for øvrig fortelles det at i 1745 ble en kvinne skriftet for to leiermål , det ene før konfirmasjonen , det andre under konfirmasjonsforberedelsene . I 1746 ble det på en søndag skriftet hele 8 som hadde begått leiermål før de ble konfirmert . I 1752 var det en kvinne som hadde hatt tre leiermål før konfirmasjonen , en kjenner ikke alderen på noen av disse . Men det er klart at det en mener med konfirmasjonsalder , måtte de vel ha kommet godt forbi .med vennlig hilsen Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Allergodt

Et spørsmål til innlegg nr.2 Er det en database over konfirmerte som er søkbar? Vis det er det, kan noen legge ut lenke. Jeg har hittil bare lest i kirkebøkene, og det tar tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend Eriksen Mæhlum

I prestenes årlige innberettninger til biskopen på begynnelsen av 1800-tallet, så er det en egen rubrikk 'Findes der nogen Uconfirmerede over 19 aar , og hvad der med disse er foretaget'Vil derfor tro at konfirmerte på den tiden vanligvis var under 19 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut H Nebell

Jeg har en som ble konfirmert som 21 åring, 8. mars 1835, Hurum prestegjeld.De flest, trolig alle i familien, var sjøfolk, han hadde vel ikke vært hjemme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Til (14) Allergodt: Hvis du bare vil ha et eksempel på en søkbar base over konfirmanter (uavhengig av kommune), så kan du jo se på denne fra Aker: http://www.ager.no/Kirkebok/kirkeboker.htm Som du ser så er 'normalalderen' 14-15 år. Du finner også Konfirmanter i Sagene menighet i Digitalpensjonatet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Allergodt

Takk Christiansen. Den så fin ut. Er det noe tilsvarende for Akershus.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Ikke det jeg vet, men kanskje noen andre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.