Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Odd Arne Helleberg

[#51177] Bjerknes i Sandsvær som arvegods i Oslo-adel

Recommended Posts

Gjest Odd Arne Helleberg

01.08. 1493 solgte velbyrdige kvinne fru Margareta Johannesdotter og datteren hennes, hustru Johanna Mattisdotter, gården Bjerknes i Efteløt i Sandsvær til lagmannen i Oslo, Eirik Eiriksson, med råd og samtykke fra hans kone Ingeborg Eiriksdotter (DN V s 692, nr 961). Dessverre står det ikke hvilken av Bjerknes-gårdene det gjelder. Før 1534 ble Bjerknes nedre kapittelgods i Mariakirkens eie, mens Bjerknes øvre var i eiet til Ola Olsson, stamfaren til Skjerven-slekta. Spørsmålet er da: Var det øvre eller nedre gården lagmannen kjøpte? Var det øvre, kan det indikere slektsbånd mellom Ola Olsson og slektskretsen rundt Oslo-lagmannen. Det har vært mye spekulering omkring Ola Olssons mulige adelighet, stort sett med dårlig hold i. Er det noen som kjenner til lagmannens og de to kvinnenes ætt, noe som kunne kaste lys over dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Spørsmålet bør nok snus på hodet. Hvem har fru Margareta og hennes datter overtatt Bjertnes/Bjerknes fra? Svaret ligger i å følge slekten på (Kirke)berg på Eiker bakover på 1400- og 1300-tallet.Vennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Og det har du tydeligvis gjort, så da meddeler du vel resultatet også? Jeg har også tenkt meg muligheten av at det er Bjerknes nedre det gjelder, og at lagmannen eller hans arvinger har gitt gården til Mariakirken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Odd Arne, hva sier kilden 1534 om kapittelgodset ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Opphavet til parten bør ligge her: LenkeParten har trolig tatt veien via hustru Asgjerd Aslaksdotter på Kirkeberg, og deretter videre til hennes dattersønn ridderen Gaute Kane. I alle fall har hans enke, fru Margreta, hånd om annet gods som må ha kommet den veien.Dermed blir det litt åpent om dette skal dreie seg om Øvre eller Nedre Bjertnes. Trolig må alle bjertnesgårdene følges fra 1647/1661 og bakover i tid for å verifisere hvilken gård Mariakirken hadde hånd om.Vennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Bakgrunnen for min interesse for saken er den formodede slektsforbindelse mellom Eilef Steinoddsson og sønnen Stein Eilefsson, nevnt på Folkestad i Bø i 1423 og med arverett etter Gunulv Eiriksson på Bjerknes, og de senere eierne av Folkestad, som O.H. Holta postulerer i sin Hitterdalsbok i 1927, og som stort sett er blitt gjengitt som fakta etter det. Er det andre som arbeider med andre slekter tilknyttet Bjerknes, vil jeg gjerne komme i kontakt med dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

jeg spør igjen om teksten i 1534

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Det er DN XI s 681, 27.06. 1534 (nr 602). Håvard (Nilsson), kannik ved Mariakirken, som eier av Bjerknes nedre, blir enig med eieren av Bjerknes øvre, Ola (Olsson) Skjerven, om kompensasjon fordi brukeren på Bjerknes nedre har ryddet i gårdenes sameie. Sollied har behandlet det i sin gjennomgang av Skjerven-slekta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det kan tenkes at Erik Eriksson d.e. eller hans sønn, Erik Eriksson d.y. har makeskiftet sin del av Bjerknes med Mariekirken.Odd Arne, du skrev i innlegg 1 Mariakirken, men mente sikkert St. Hallvardskirken.Antagelig har St. Hallvardskirken makeskiftet bort jord i området rundt Elingård, der EE de og EE dy delsvis bodde, når de ikke var i Oslo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Såvidt jeg kan se, er det bare Mariakirken som nevnes som eier i kildene, foruten den siterte står det i Norske Regnskabs- og Jordebøger IV 1542 og Oslo Domkapiels jordebok 1595

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Du har rett, og Håvard Nilsson hadde spesiellt ansvar for forvaltningen av Mariekirkens gods på Eiker og tilgrensede strøk. Han hadde St Crusis alter og Sakristiet ved Mariekirken som prebender / beneficier. Han makeskiftet aktivt gods på kirkens vegne, bl a byttet han bort jord på Eiker mot jord på Follo (Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorn 12, 1994).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Alt i alt kan dette bety at Aslak Steinarsson har hatt slektninger på Bjerknes, siden han samlet parter i den, og det kan være at gården samlet har vært brukt av Eirik Eiriksson i transaksjoner for å samle seg gods i Østfold. Noen som vet mer om disse folkene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Alt i alt kan dette bety at Aslak Steinarsson har hatt slektninger på Bjerknes, siden han samlet parter i den, og det kan være at gården samlet har vært brukt av Eirik Eiriksson i transaksjoner for å samle seg gods i Østfold. Noen som vet mer om disse folkene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Odd Arne:Hvilke folk tenker du spesielt på? Aslak Steinarsson var jo far til biskop Øystein Aslaksson og nevnte hustru Asgjerd Aslaksdotter på Kirkeberg.Erik Eriksson skal vel være av den såkalte 'Gyllenhorn'-ætta. Det er mulig at Tore Vigerust har mer om disse på sidene nettsider (vigerust.net).mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

EE de og EE dy er ofte omtalt i genealogisk litteratur som Gyldenhorn, de er til og med i Danmarks adels aarbog, Samlinger til det norske folks sprog og historie, mv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Forskningsstatus mht Aslak Steinarsson, er at man kjenner tre brødre (Arnulv, Torbjørn og Helge) fra samtidige kilder og kan slutte seg til én fjerde bror Tord.Aslaks ektefelle er ikke kjent og etterkommere av Aslak er kun kjent via nevnte hustru Asgjerd Aslaksdotter. Denne grenen kan ha dødd ut med jomfru Turid Gautesdotter, men jeg vil ikke utelukke etterkommere via Rolv Kane, og dennes søster Helga, søsken av ridderen Gaute Kane Toraldesson.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Are kan du greia litt meir ut om dette. Om eg ikkje hugsar feil, så åtte Erik Eriksson Gyllenhorn kanegodset på Nordmøre også ei tid. Kven er til dømes Turid Gautesdotter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Finn:Turid Gautesdotter er nevnt i Biskop Eysteins jordebok i forbindelse med en donasjon. Dette er gjengitt i petit-skrift i den trykte utgaven, hvilket markerer en senere innførsel, altså 1400-tallet. Hun er etter sammenhengen å dømme datter av Gaute Kane (n. 1437-1452), og da oppkalt etter dennes mor Turid Guttormsdotter (n. 1417).Trolig er jomfru Turid død ung/barnløs, hvilket gir muligheten for at fru Margareta disponerer Eiker-Kanenes jordegods i perioden 1464-1493.Hvilket kanegods på Nordmøre eide Erik Eriksson når?Vennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Sjå m.a. innlegg 43 i denne debatten. Noko må vera feil i innlegget, men det er m.a. nemnd ei Kirsten Eriksdotter Gyllenhorn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Er lei for at eg gløymde å leggja inn lenka i forrige innlegget mitt. Her kjem den .. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Finn:Det er fare for feilkobling mht Eriksdatteren. Har du sjekket mot ættleggen til Erik Brockenhuss som Per Reidar Christiansen nylig publiserte i NST etter Stockholm qv. 15? Der fremgår det vel at forbindelsen ikke skal være via Eiker-Kanene.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Har no funne fram NST XXXIX (2004) og på s. 437 i hefte 4 står det ei tavle som viser kroleis ymse framståande personar var i slekt med kvarandre. Her går det fram at mor til Erik Brokenhuus til Strøm (Kanestrøm) var Kirstine (Kirsten) Eriksdotter (Gyllenhorn/Elinætten), medan mormora heitte Elin Pedersdotter Griis og oldemora Kirstin Gautesdotter Kane som igjen var dotter til Gaute Kane Niklasson (1470 - 1482) son til Niklas Kane Gunnarsson (1413 - 1444). Den siste var son til Gunnar Kane Toraldesson og Gyrid Eriksdotter (Galtung).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Takk for tips så langt. Om biskop Øystein Aslakson og hans slekt har Eivind Vågslid skrevet en utførlig utgreiing i 'Vestfoldmål 1366-99'. Er dette fortsatt status for forskningen om slekta?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Ja, dessverre. Vågslid viderefører P.A. Munch og dikter mye sjøl. Vågslied kan derimot takkes for å ha identifisert Øystein som skriver av to brev fra 1366, hvilket ikke var kjent før.Jeg vil om en stund (ikke med det første) komme med en ny versjon av kretsen rundt biskop Øystein.Vennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Fint - men hvis Bjerknes var Gaute Kanes gods, hvorfor må da hans (formodede) stedatter Johanna Mattisdotter samtykke i handelen i 1493?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×