Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Sjåvik

[#51938] Slektsdatabase for hele Norge 1600-1900

Recommended Posts

Gjest Jan Sjåvik

Jeg henviser til mine innlegg i tema 29500. Her følger en beskrivelse av Norgesprosjektet, som går ut på å lage en genealogisk database som dekker hele landet, og som ledes av to personer hvis navn man finner i slutten av beskrivelsen. Jeg har oversatt beskrivelsen til et noe stivbent norsk.---------------------------------------------The Norway ProjectNorgesprosjektet What is the Norway Project? The objective of the Norway Project is to lineage-link the population of Norway from about 1600-1900 using multiple sources such as farm histories, church, census, and immigration records. Each individual record will be documented, including the source of the information.Hva er Norgeprosjektet? Formålet med Norgeprosjektet er å lage en slektsbok for Norges befolkning fra ca. år 1600 til år 1900 ved å bruke mange forskjellige kilder, for eksempel bygdebøker, kirkebøker, folketellinger og emigrantprotokoller. Hver registrering vil bli dokumentert, inklusive kilden til informasjonen.Who are involved and supporting this project? This is a joint project with FamilySearch Indexing, the North Atlantic Population Project which includes among its group the University of Minnesota (USA), the University of Montreal (Canada), the Universities of Tromsø and Bergen (Norway), The Norwegian Historical Data Center, Digital Archive, The National Archives of Norway, Sons of Norway and Daughters of Norway lodges (USA) and individual volunteers throughout the USA, Norway, Canada, and Australia.Hvem deltar i og støtter dette prosjektet? Dette er et felles prosjekt sammen med FamilySearch Indexing, the North Atlantic Population Project som inkluderer University of Minnesota (USA), University of Montreal (Canada), universitetene i Tromsø og Bergen, det Norske historiske datasenter, Digitalarkivet, Riksarkivet, lokalavdelinger av Sønner av Norge og Døtre av Norge (USA) og individuelle deltagere i USA, Canada og Australia.How is the work being done? Work is begun by identifying the families on the small and large farms focused within clerical districts. Volunteers create small lineage-linked databases called packets, of about 300 records, by entering the genealogies using a record managing tool such as Personal Ancestral File (PAF) from individual farm histories, documenting each entry. Often individuals and families move from farm to farm. These packets are processed using sophisticated tools merging the same individuals together, linking families and generations. This is called family reconstitution. The information from other records including census, church, and immigration records are linked to the genealogical records enhancing the value of the collection.Hvordan blir arbeidet gjort? Vi begynner arbeidet ved å identifisere familiene på små og store gårder innenfor sogn og prestegjeld. Ulønnede deltagere lager små slektsbøker som kalles pakker med ca. 300 registreringer ved å taste inn genealogiene ved hjelp av slektsdataprogram som f. eks. Personal Ancestral File (PAF). Hver registrering blir dokumentert. Disse pakkene blir så kombinert til en enkelt fil ved hjelp av avanserte verktøy som kombinerer dobbeltregistreringer og binder registreringene sammen til familier og hele slekter. Dette kaller vi ”family reconsititution.” Informasjonen fra de andre kildene, inkulsive folketellinger, kirkebøker og emigrantprotokoller, blir lenket til de individuelle registreringene slik at databasen får høyere verdi.Who can participate? All are welcome to volunteer--even those who do not read Norwegian can help as the farm books are typescript and many genealogies are fairly easy to identify. Those with the ability to read Norwegian can be especially helpful by taking on sources where the genealogies are more embedded in the text. We especially encourage groups such as Sons of Norway and Daughters of Norway lodges to take an active role in this project.Hvem kan delta? Alle er velkommen til å melde seg på. Også de som ikke kan lese norsk kan hjelpe til ettersom bygdebøkene er trykt og det er nokså lett å forstå mange slektsforhold. De som kan lese norsk kan bli særlig nyttige ved å jobbe med kilder hvor slektsinformasjonen finnes i fortløpende tekst. Vi vil særlig oppmuntre lokalavdelinger av Sønner av Norge og Døtre av Norge til å delta aktivt i dette prosjektet.Are areas assigned or can I work in an area where my ancestors came from? Both. Where possible, we will gladly accommodate volunteers to work in their areas of interest.Blir man tildelt arbeidsområde eller kan man jobbe med det området som ens forfedre kom fra? Begge deler. Når det er mulig vil vi gjerne la folk jobbe i det området de er spesielt interessert i.Items of interest. Currently the project encompasses 11 of 19 counties. One of the first completed clerical districts was Sør-Aurdal in Oppland county. When the records were merged it was discovered that over 80% of the population belonged to the same family tree.Ting å merke seg. For tiden dekker prosjektet 11 av 19 fylker. Et av de første prestegjeldene vi ble ferdig med var Sør-Aurdal i Oppland. Da vi hadde slått sammen alle registreringene til en fil oppdaget vi at mer enn 80 prosent av befolkningen tilhørte samme slekten.Who will have access to data? The lineage-linked genealogies with references to sources will be available free for all to use through the FamilySearch internet sites.Hvem får adgang til informasjonen? Alle genealogiene og kildehenvisningene vil bli gratis tilgjenelig for alle på FamilySearch sine internettsider.Who do I contact to volunteer? Hvordan kan jeg melde meg på? Ta kontakt med (Please contact) Roger Magneson at magnesonr@ldschurch.org. Eller ring ham på delefon (Or call him at) 1 800 453-3860 ext. 25759 eller (or) Ray Madsen på (at) madsenrw@ldschurch.org. Hans internnummer er (His ext. is) 23421.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ken V. Nordberg

Beklager, men jeg kan ikke unnvære og pirke litt... hvis alt skal være gratis hvorfor garderer man seg da skriftlig mot at det i fremtiden kan selges og leies ut? Kan de ikke heller spørre om å få lov til å formidle informasjonen fra bygdebøkene, UTEN å sikre seg salgsrett og eierett til informasjonen?Jeg har bodd i USA lenge nok til å vite at dersom en skriftlige avtalen sier en ting (mulighet for fremtidig kommersiell utnyttelse) og den offentlige kunngjøringen sier noe annet (free for all to use), er det som oftest den skriftlige avtalen som gjelder. Og stole på hva folk sier er 'a thing of the past' - ihvertfall i USA.Som sagt tidligere - jeg er ikke i mot prosjektet, tvert imot, det er flott initiativ. Men jeg synes måten man ønsker å tillate seg informasjonen på er lite tillitsvekkende, ihvertfall der vi snakker om bygdebøker og kopibeskyttet informasjon.Med vennlig hilsen, Ken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Ja, jeg vet jo hva du snakker om ettersom jeg også har bodd in USA i noen år (siden 1972), og det er nok en annen mentalitet her borte enn hjemme i Norge. For en del år siden var det forresten vanlig praksis for de som nå driver FamilySearch at de solgte cd-rom disketter med store mengder data på dem. Det var i årene før internett kom i vanlig bruk, og cd-rom var den billigste måten å distribuere databaser på. Prisene lå imidlertid så lavt at det man i grunnen betalte for bare var selve diskettene og frakten. Det var aldri meningen at de skulle tjene penger på det, og det gjorde de da heller ikke, men i juridisk forstand solgte de jo informasjon. Det er mulig at teksten i de avtaledokumentene som benyttes fremdeles henger igjen fra den tiden.Ellers er det selvsagt også mulig at det igjen kan bli nødvendig eller ønskelig å distribuere data på en måte som vi nå opplever som gammeldags, ettersom vi er blitt vant til å stole på at nettet fungerer som det skal. I dette tilfellet tror jeg derfor at det er mer et spørsmål om helgardering enn om noe slags komplott--('Nå skal vi lure dem til å gi oss gratis alt de vet om norsk genealogi, og så skal vi senere selge det til dem til en skyhøy pris, ha ha!)--når man ser på den måten Utah Genealogical Society og folkene bak FamilySearch har operert på i alle år de har drevet med genealogi i Salt Lake City, så er det vanskelig å tenke seg at det dreier seg om lureri eller 'strategisk tenkning.'Selv har jeg gjort bruk av genealogiske tjenester fra Salt Lake City siden 1970, og det eneste jeg noen gang har betalt for er fotokopier og mikrofilmfrakt. Jeg har sittet i utallige timer både på hovedbiblioteket i Salt Lake City og på avdelingsbibliotekene i Boston og Seattle-området, og har selv gjort dugnad ('volunteered') på det biblioteket som ligger nærmest mitt nåværende bosted, men aldri har jeg sett noe tegn på at den genealogiske virksomheten gikk ut på å tjene penger.Er jeg lett å lure? Kanskje det, men dersom vi anvender Occhams barberkniv på dette spørsmålet, blir nok det enkleste svaret at Norgesprosjektet er et genuint ikke-kommersielt foretagende. Men det er selvsagt opp til den enkelte om han eller hun er interessert i å bidra til det eller ikke, og prosjektets fremtid avhenger nok av om det er folk som er villige til å hjelpe.Beste hilsen Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Paulsen

Denne diskusjonen fører ingen vei! Her må en holde seg til fakta som er at UGS ber om rett til bl.annet å selge produktet. Da hjelper det ikke å si at de ikke kommer til å gjøre det. Det er den skriftlige avtalen som gjelder uansett. Å hevde noe annet er en avsporing av diskusjonen.Derfor hopper jeg av diskusjonen her.Hvh Gunnar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Prosjektbeskrivelsen sier bl.a.: 'Hvem deltar i og støtter dette prosjektet? Dette er et felles prosjekt sammen med FamilySearch Indexing, the North Atlantic Population Project som inkluderer University of Minnesota (USA), University of Montreal (Canada), universitetene i Tromsø og Bergen, det Norske historiske datasenter, Digitalarkivet, Riksarkivet, lokalavdelinger av Sønner av Norge og Døtre av Norge (USA) og individuelle deltagere i USA, Canada og Australia.'Alt dette høres flott ut, men finnes det noen opplysninger om hva denne støtten og deltakinga går ut på? Ærlig talt synes jeg opplegget virker for tilfeldig og usystematisk til at i hvert fall de nevnte norske institusjonene kan ha vært med på utforminga eller godkjent den. Jeg merker meg blant annet at kildekritiske problemer ikke drøftes noe sted i teksten.Jeg lurer også på: Hva ligger i begrepet 'Norges befolkning'? For meg ser det ut som ei typisk amerikansk overforenkling av 'the foreign world', men det kan jo ligge ei etnisk/sosial avgrensing under. Uansett svar, det faglige opplegget virker så løst og lite gjennomtenkt at resultatene lett kan bli deretter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Takk til alle for kommentarer. Jeg skal ta kontakt med de som er ansvarlige for prosjektet og prøve å få klarlagt spørsmålet om eiendomsretten til data og spørsmålet om videresalg. Med 'Norges befolkning' menes så vidt jeg forstår alle de personene som er nevnt i folketellinger, kirkebøker, osv. i den perioden det gjelder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Svenning

Jeg tror, som nevnt tidligere, at det ville vaere verdt bryderiet aa faa noen, helst en jurist, til aa se naermere paa dette. Prosjektet i seg selv er sikkert utmerket om enn begrenset i verdi, men i det oeyeblikk de registrerte opplysningene er fritt tilgjengelig for enhver finnes det ogsaa kommersielle aktoerer som kunne benytte seg av materialet, systematisere det litt anderledes og selge det mot fortjeneste. Dermed sitter noget menneske et eller annet sted og tjener penger paa det arbeidet en norsk bygdebokforfatter eller slektsgransker har gjort. Noen av disse synes sikker det er i orden, andre ikke. De som ikke synes det vil i virkelighetens verden vaere rettsloese, for de har neppe raad til aa anlegge en rettsak i USA.jeg kan ikke bedoemme hvor alvorlig ment det er, prosjektet, men hvis det er solid er det bedre aa vaere foere var.Med vennlig hilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Til innlegg 7: Et meget interessant poeng! Jeg har videresendt spørsmålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Prosjektet kan neppe være alvorlig ment. Det vitner om så stor mangel på kunnskap om kildemateriale og kildeomfang at det faller på sin urimelighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Et lite apropos: Mitt eget etternavn er kun brukt av litt over 100 personer her i landet, og er dermed lovbeskyttet. Det har tradisjon i alle fall fra 1600-tallet, og finnes også som gårdsnavn.Likevel tillater en statseid bedrift seg å selge flasker med dette navnet på etiketten, og en større by i Danmark har også vært frekk nok til å forsyne seg med det. Kan slikt passere?For øvrig holder jeg til på et sted der gårdsnavnet også brukes som benevning på en lokal bedrift, som faktisk er plassert akkurat der, men etablert av folk med et annet etternavn, som heller ikke tilhører slekten med navn etter den aktuelle gården. Jeg har faktisk (som ætling av sistnevnte slekt) ikke tenkt å protestere på det, selv om også dette navnet er beskyttet som slektsnavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Beklager på det sterkeste feilplassering av innlegg (10), det tilhører tema 51917! Det er ganske irriterende at det ikke skal være mulig å endre egne innlegg her når de er lagt inn, det er til tider ønskelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Jeg går ut fra at innlegg 10 er havnet i dette temaet ved en feiltagelse. Til innlegg 9 kan jeg bare si at for en måneds tid siden var det ca. tre hundre tusen registreringer i databasen. Det skulle vel tyde på et visst alvor. Men prosjektet vil nok stå eller falle på kvaliteten av informasjonen, og den er igjen avhengig av om folk vil foreta seg noe positivt for å gjøre prosjektet til en suksess. Kritiske tilbakemeldinger er selvsagt også nyttige fordi de kan føre til forbedringer i det generelle opplegget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Er det mulig å få ei orientering om hvilken rolle Digitalarkivet har i prosjektet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Jeg har sendt epost til prosjektlederne med bl.a. dette spørsmålet. Etter det jeg husker går det for det meste ut på at de har stilt sine databaser til disposisjon i den forstand at de har gitt tillatelse til at de kan benyttes i prosjektet. Men jeg kan ikke si dette med sikkerhet, og heller ikke om dette innebærer bruksrett utover det du og jeg har. Vi får se hva jeg får høre i morgen. Prosjektlederne behersker dessverre ikke norsk og kan ikke delta direkte i denne debatten.Det er lenke til en powerpoint-presentasjon her: http://www.lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn.html, og det er en direkte lenke til presentasjonen i innlegg 19 i tema 29500. Jeg anbefaler at man tar en titt på den, men kjenner ikke de som laget presentasjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg fulgte ditt råd og kikket på temaet og innlegg 19. Der skrives 'Poenget er jo nettopp at så mange kilder som mulig blir brukt, slik at resultatet kan bli så tilfredsstillende som mulig'. Til det er det bare igjen å vise til (9).PS. Rundt 300.000 enkeltregistreringer (eller i hovedsak enkeltregistreringer) i en database er ikke særlig imponerende. Dersom det er 300.000 'sammenhengende' personer skulle det være interessant å kjenne til kravet til dokumentasjon for identifikasjon av personer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Men prosjektbeskrivelsen sier jo 'This is a joint project' osv, og det høres langt mer involverende ut enn bare å la prosjektet gjøre det som alle brukerne av ressursene til Digitalarkivet fritt kan gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Til innlegg 15: Jeg tror nok at de fleste er identifisert ved hjelp av bygdebøker. Til innlegg 16: Vi får se hva jeg før høre når folk kommer på jobb i morgen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Skal dere bruke bygdebøker for Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand osv. osv. også ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Muligens burde det her lages en side med spørsmål og svar slik at alle uklare forhold som fremkommer, blir klarlagt og gitt skikkelig forklaring.Det kan gjerne lages en link til/fra dette tema til vedkommende side. Det burde være ressurser nok til å klargjøre dette 'Dette er et felles prosjekt sammen med FamilySearch Indexing, the North Atlantic Population Project som inkluderer University of Minnesota (USA), University of Montreal (Canada), universitetene i Tromsø og Bergen, det Norske historiske datasenter, Digitalarkivet, Riksarkivet, lokalavdelinger av Sønner av Norge og Døtre av Norge (USA) og individuelle deltagere i USA, Canada og Australia.'Alle svar bør derfor verifiseres og godkjennes av offentlig norsk instans, også sett i forhold til nordmenns rettigheter til 'egne' data i USA eller andre steder.Med andre ord: Prosjektet har en del arbeid å gjøre på det basale og prinsippielle grunnlaget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ken V. Nordberg

Jeg synes det kommer fram mange gode poenger her, og jeg henger med på Otto's kommentar (19): 'Prosjektet har en del arbeid og gjøre'... Det skulle vært morsomt og sett hva holdningen til Digitalarkivet, Riksarkivet, Norske Historise Datasenter, Universitetene og diverse bygdeboknemder er om prosjektet? Kanskje de går god for det? Jeg sitter ihvertfall igjen med en ikke-så-god følelse av hele greia.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

For å legge til noe til mitt (19):Den underskrevne avtalen mellom alle parter bør legges ut i sin helhet. Den bør oversettes til Norsk og for hvert punkt det reises tvil om og stilles spørsmål, kan man lage fotnoter som begrunnes og som i tillegg kommer til syne i den oversikten jeg nevner under (19). Datateknisk lar det seg gjøre.I tillegg vil dette klargjøre punklt for punkt som brukerne her og andre steder lurer på.Hvem har ansvaret fra dette prosjektet til å klatgjøre alle forhold som kommer opp på en juridisk og etisk dekkende og klargjørende måte (i et forståelig vanlig norsk språk for 'hvermansen')?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Igjen takk for mange klargjørende innspill.La meg først presisere et par ting.Prosjektet eksisterer og ledes av de to personene som er nevnt i slutten av innlegg nr. 1. Min egen oppgave er kun (a) å oversette den korte beskrivelsen i innlegg nr. 1 til norsk for dem som ikke kan lese originalteksten, og (b) å tilby utfyllende forklaringer basert på den kontakt jeg har hatt (og håper å ha i fremtiden) med prosjektlederne. Dette har jeg gjort etter oppfordring fra prosjektlederne.Det står enhver fritt å stille spørsmål angående prosjektets legitimitet, fornuft, kompetansen til prosjektlederne, osv.Prosjektlederne inviterer interesserte til å delta i prosjektet uten annet vederlag enn den tilfredstillelse man får ved å hjelpe til med en god sak. De som ikke ønsker å delta har selvsagt frihet til å oppfordre andre til å delta eller ikke delta.Man bør skille mellom den slags deltagelse i prosjektet som beskrives i innlegg nr. 1, og avtaler om bruk av materiale som det er opphavsrett til, f. eks. bygdebøker. Slike avtaler inngås mellom eieren av copyright og prosjektets ledelse. Innehavere av copyright kan selvsagt søke den bistand de mener de trenger i forbindelse med eventuell inngåelse av slike avtaler.Norgesprosjektet er bare et av flere prosjekter for 'family reconstitution' som ledes av de personene som er nevnt i innlegg nr. 1. Bl.a. er det et prosjekt som omfatter iallfall deler av Skottland samt et for Lewis County i delstaten Washington i USA. Prosjektledernes egen interesse vil naturlig nok bli konsentrert om de prosjektene som det blir vist positiv interesse for.Jeg håper at ovenstående kan hjelpe til med å holde denne debatten på rett kjøl. Jeg er sikker på at initiativtagerne til prosjektet (prosjektlederne) setter pris på konstruktiv kritikk, både av selve prosjektet og den måten de har presentert det på, og jeg vil formidle slik kritikk etter beste evne. Jeg vil også gjøre mitt beste for å skaffe svar på spørsmål av det slaget som stilles i innlegg nr. 13.Til slutt vil jeg oppfordre de som synes de har anledning til det, og som ikke har prinsipielle innvendinger mot prosjektet, til å melde seg på til dugnad ved å ta kontakt med prosjektlederne.Beste hilsen Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Det var jo en grei orientering om ditt forhold, men jeg synes ikke det avklarte forholdet med de involverte parter i bl.a. Norge.'Copyrights-reglene' er ulike i forskjellige land og det må også avklares. I og med at Norske 'offentlige' institusjoner er involvert er dette av stor betydning.Jeg ser heller ikke noe som tyder på at noen enda vil lage en fyllesgjørende oversikt over spørsmål som reises og/eller dokumentere de avtaler og konsekvenser dette betyr for Norske forhold. Hva som skjer i Skottland og/eller USA er jo spennende, men kan ikke direkte videreføres eller likestilles med norske forhold, lover, rettigheter, etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Til innlegg 23: Jeg har ikke nøyaktig kjennskap til forholdet mellom prosjektet og de norske institusjonene som nevnes av prosjektlederne i innlegg nr. 1. Etter det jeg kan huske fra den orienteringen jeg fikk om prosjektet for en tid siden, har det iallfall vært kontakt mellom prosjektlederne og de institusjonene de nevner. Men jeg vet at de hadde tilgang til databasene for folketellingene i 1865 og 1875 for Sør-Aurdal, for jeg husker at de fortalte at de hadde brukt GenMerge til å kombinere de to folketellingene før de så 'merged' dem med andre data de hadde.Hittil har denne debatten ikke fokusert på det som for meg står som det største problemet ved dette prosjektet, nemlig de tekniske sidene ved det. Hvordan kan man kode informasjonen slik at eksisterende eller nyskapt programvare kan kombinere data fra så vidt forskjellige kilder som folketellinger, kirkebøker, osv. uten at det blir feil? Jeg har en viss erfaring med å gjøre dette manuelt innenfor et avgrenset område, så jeg vet hvor vanskelig det kan være. Men dersom man kan utvikle AI og programvare som er oppgaven voksen, vil det sannelig være en viktig teknisk nyvinning med virkelig stor rekkevidde. For meg står dette som både veldig spennende og litt problematisk, og det er etter min mening her prosjektet strekker seg bortenfor horisonten på både godt og vondt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Snikprivatisering av 'Digitalarkivet Incorporated?' Det er ikke tilstrekkelig at basene er non-profit, de må være gratis. Men ordet gratis finnes desverre ikke i amerikanske ordbøker, there is no such thing as a free lunch. Sagt på en annen måte: det skal mye til for å overvinne norsk skepsis her, og det skyldes nok ikke bare typisk norsk konservatisme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×