Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Reidar Oddløkken

[#52228] Øl i 1770

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

I siste nr. av 'Vi Menn' er det en sann krim-historie hvor det fortelles om et rovmord i Sirdal i Vest-Agder i 1773. Nok om det, men gjerningsmann og offer hadde forut for denne ugjerningen vært innom på en gjestgiver-gård i området og tatt en øl, og dette blir sikkert et veldig dumt spørsmål, men jeg lurer hva slags type øl det ble servert på slike steder på denne tiden? Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Hva hette morderen,det var vel ikke Sirdals første lensmann Bjørn Omlid?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Her er et manntall fra Vaterland i Christiania 1714, der minst 100 hushold brygger og / eller skjenker øl mv.Uten å hevde det sikkert, antar jeg at også her er den tyske renholdsloven fulgt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark
Lenke Den 16 sept skal der være historisk vandring til retterstedet.Mari Anne skal kåsere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Lenken min funket ikke helt,men skriv 1777 i søkeruta på siden som lenka viser til

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Reidar:Ølbryggingen fulgte nok årstidene. Mørkere øl til jul og gjerne tynnere og lettere øl om sommeren. Dette slik jeg husker et foredrag om ølets historie ved Gildehallen i Drammen (Aass) i 1994. Det skal være utgitt bøker om dette også. Har du søkt i BIBSYS?mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Det er samme 'sak' som omtales i Vi Menn, ja (innlegg 2 og 5/6),hilsen Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Ølbryggingen fulgte forhåpentlig renhetsloven, og ikke renholdsloven... ;-) Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Er det kanskje ISS som følger den tyske renholdsloven?Eller har kanskje en tenkt bryggerimester Reinholdt Brøgger et ord med i laget?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det har vært en lengre diskusjon i Tyskland om hvor gammel denne loven er (hva den nå heter på norsk; jeg turde ihvertfall ikke anvende ordet renhet), siste nytt er visstnok at loven (eller reglene) stammer fra 2. del av 1300-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bente Aaris

Lover som skulle sørge for at humle ble brukt i øl ble innført i England i det 14. århundre, og andre land fulgte etter. Norge fikk ikke slike lover før «Renhetsloven» trådte i kraft 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Malt, humle, vann og gjær. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. I 1987 ble renhetsloven opphevet i Tyskland og i 1994 i Norge, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser som ris, mais eller sukker til erstatning av noe av maltet.http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98lets_historie

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Sigbjørn (5): Så min gode venninne Mari Anne skal virkelig fortelle historien om ''Lensmanns-Bjørn'' i forbindelse med vandringen 16. ds. ??Da bør enhver sirdøl med interesse for lokalhistorisk dramatikk virkelig kjenne sin besøkelsestid, og slå følge (!!) Ingen annen kan berette om hendelsene knyttet til dette drameaet (og andre tilsvarende fra samme region) like detaljert og med samme innlevelse som nettopp Mari Anne. Og til tross for at historien som sådan er basert på en tagedie fra ende til annen - har ''krim-dronningen'' Mari Anne med sin intense sjarme en ganske enestående evne til å presentere innholdet på en måte som allikevel medfører at de fleste ''tør'' høre den; UTEN fare for å bli hjemsøkt av mareritt påfølgende natt .. .. (!!)Skulle selvsagt ønske jeg hadde mulighet for å delta under den historiske vandringen. Sigbjørn - vær i alle fall vennlig og overbringe mine aller beste hilsninger til Mari Anne (!!)Mvh. Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hei alle sammen og takk for interessante innlegg som jeg skal studere. Som det er bekreftet i innlegg 8 er det nok lensmannen i bygda reportasjen handler om ja, og god er den. vennlig hilsen Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ser at jeg har rota litt i innlegg 1, selve ugjerningen og etterfølgende rettsak foregikk nok i Aust-Agder og ikke i Vest-Agder. Beklager! Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det såkalte Reinheitsgebot, som i innlegg 13 er datert til 1516, er altså, jevnfør innlegg 11, nå datert tilbake til slutten av 1300-tallet (Wikipedia er ikke oppdatert).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Til 14. Hilsener kyss og klem skal bli overakt Mari Anne!1 Du nevner mareritt,det er vel helst andre drømmer man blir hjemsøkt av ettter å ha...... ;-) Mari Anne Næsheim Hall skrev for noen år siden hele historien om Bjørn Mauritsen Omli i 'Sirdølen' Så nå lurer jeg/vi på hvem forfatteren i Vi Menn er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Forfatteren er Harald Grevskott/kilder: Nordisk Kriminalkrønike/Grimstad Adressetidende,Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Der er interessante innlegg om ølet, men hvilken av dagens sorter kan en best sammenligne med ølet som ble servert på gjestegården i 1773, blir det BOKK f. eks, og hvor stor kunne alkohol-gehalten være tro? Jeg innbiller meg at det kanskje kunne være ganske sterkt? Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heljar Westlie

Til nr.20. Rart ingen stjørdalinger har deltatt i denne diskusjonen.... I Stjørdalen har de vel bevart fremstilling av hjemmebrygg og det kåres sågar en mester hvert år. Joda, ølet er nesten svart og jeg vil gjette på 13-15% for etter to kjøkkenglass, så satt det i toppen. Fikk forøvrig servert samme øltype sommer som vinter, ittno 'lettøl' i Stjørdalen nei.Gjør et Google-søk på Stjørdalsøl og les mer.mvh heljar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det begynner å bli 'kvasse' saker da skjønner jeg når en har med 13-15% å gjøre på øl, og ølet på 1700-tallet kunne kanskje fort være enda sterkere kanskje. Så det vil kanskje si at disse to som forlot gjestegården kjente det godt i toppen. Når det sitter godt etter to kjøkken-glass, vil det da si at tre fort blir ett for mye? Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

På en tur til en by i Tyskland i 1985, dro jeg innom et sted som serverte såkalt gammeltysk øl. Det kom i et glass av omtrent halv størrelse av det som er vanlig på norske utesteder (for ikke å snakke om tyske!) og var nesten svart på farge. Jeg merket ikke så mye mens jeg ennå satt, men idet jeg skulle reise meg opp av stolen, gikk jeg nesten i bakken, så det kan godt ha vært et brygg med en alkoholprosent som nevnes over.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det seiest om dyrvedals-brygget i Voss at det skulle gå tri slagsmål på literen. Men det fanst vel òg pottøl på den tida. Eg trur den drykken var så ymse, alt ettersom - og til kva bruk. Men her finst det mykje litteratur for den som vil lesa seg opp. Men la det vera sagt: det var nok ikkje utan grunn lova av 1516 vart innførd. For på Bryggen i Bergen kan du få øl etter gamalnorsk oppskrift; kaneløl, honningøl osb. - for dei som orkar ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Kraftig 'kost' som omtales i innlegg 23 og 24, med en forståelig 'vare-deklarasjon' i begge innlegg:-) Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.