Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kjetil Arntzen

[#52239] Korshus / klosterliv i Nordland

Recommended Posts

Gjest Kjetil Arntzen

Jeg søker informasjon om korshus/kloster/munker i Nordland i første omgang. Ønsker både generell informasjon og beliggenhet.I tidligere tider hadde keltiske munker etablert seg også nord for Nidaros. Senere etablerte benedektinermunker seg i små korhus langs kysten. Gjerne for kortere eller lengre tid.Er også usikker på om munkene hadde noe med den tiende som ble kirken til del av lofofisket. Mulig at også denne tiende var leie av kirkens gods i 'Norlandene'.Uansett ble denne inntekt eller deler av denne inntekt brukt til bygging av Nidarosdomen.Jeg sitter på i noe informasjon om korhuset i Moskenes. Her bodde først en munk sent 1000 tallet, en periode to munker og senere bodde igjen en munken en tid ut på 1100 tallet)Jeg har tenkt å samle litt informasjon som med tid kan brukes...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Innlegget ditt består stort sett av ren fantasi og løse påstander. Det eneste riktige ser ut til å være at Nidarosdomen sikkert(også) ble finansiert av tienden. Tienden var forøvrig en tiendedel av all sanking, høsting og produksjon. Men ingen leieavgift.Tre påstander bør presiseres / belegges:1) at keltiske munker hadde etablert seg nord for Nidaros i tidligere tider (som her vel må bety før 1000-tallet),2) at benediktinermunker etablerte seg i små korhus langs kysten (dvs kysten nord for Nidaros), her vel ment allerede på 1000-tallet, (hvis det da her ikke siktes til Munkeby i Levanger ?)3) at det eksisterte et korhus med munker i Moskenes allerede på slutten av 1000-tallet,kildeopplysninger mottas med begeistring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Til (1): Du bruker to begreper - korshus og korhus - som neppe betyr det samme. Noen spredte korshus er nevnt i Reformatsen fra 1589, nordpå mest i fiskevær, men det er uklart hva som ligger i begrepet, om det er sjølstendige kirkebygg (kapell) eller kanskje bare midlertidige kirkelige lokaler i et verdslig bygg. Noen kobling til munker, keltiske eller nordiske, har jeg aldri sett. Derfor er jeg like spent som Tore Vigerust på å få se dokumentasjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjetil Arntzen

Det med plassering av korshuset har jeg eksakt beskrivelse på plassering, og den er rett ved dagens kirke. Mellom korshustomten og kirken ligger den gamle kirkegården.Til Borgos (2) så beklager jeg men det skal være korshus.Om det var benediktiner munker som var på Moskenes jobber jeg med, men her vil svaret bli generelt for de korhus som ble etablert i Nord-Norge på denne tiden. Borgos; Kan du fortelle meg hvor dem koshusene som er nevnt i Reformatsen far 1589, befant seg, så kan jeg jobbe videre med dette. Når det gjelder munkeliv i Norge så jobbes flere med det - se kulturbilaget i adresseavisen (1 eller 3 sept)Grunnen til at jeg ønsker å forske i korshus i Nord Norge er at det ikke finnes samlet informasjon rundt dette i dag. Derfor søker jeg etter hvor dem kan ha vært plassert i første omgang

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg vil anta at det var munkeliv en rekke steder i Nordnorge i middelalderen, kanskje et sted i hvert skiprede, knyttet til lokale spitaler. Men ikke på 1000-tallet, og neppe benediktinere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjetil Arntzen

Bra, grunnlaget for hver forskning er å være åpen for muligheter. Så får vi se hva resultatet blir.Ikke for å spore av men på 15 og 16 tallet ble det betalt leie for grunn i Lofoten. De fleste betalte 1 til 2 wåg mens Moskenes betalte 3 wåg. På Værøy og ble det betalt 16 wåg. En av leier var boende på Moskenes og drev Moskenes. En wåg ble ofte satt til et antall kg tørrfisk...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

1. Den Trondhjemske Reformats av 1589 inneholder opplysninger om en god del korshus.2. ALL jord i Lofoten og Vesterålen, enten den var eid av kirker, konge eller private var verdisatt i våg fisk heilt til først på 1800-tallet. På 1600-tallet var spann smør fortsatt i bruk som verdimål noen steder, men det blei etter hvert omregna etter formelen 1 spann smør = 2 våg fisk. (1 våg tørrfisk veide 18,5 kg). Det var vanlig at fiskeværene hadde høyere landskyld enn jordbruksforholdene der skulle tilsi, sjølsagt for å gi de som eide stedene et utbytte fra fiskeriene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Er det noen som har publisert noe de siste 10 årene om klosterliv, korshus og / eller kirkebygg i Nordland ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen

På Tromsø museum finnes det en døpefont fra Moskenes og Flakstad. Denne ble tidlig brukt i korshuset og kirker på moskenes. Mulig den unerveis ble flyttet til Flakstad kirke. Ble i 1880 åre gitt (solgt) til museet av kjøpmann lund på Reine noen år før Reine Kirke ble bygd. Den er av klebersten mulig fra Gotland og er tidsatt til 1250-1300. Så til innlegg 2 og 3 så kan dette være indikasjoner på klostret/kkirkehuset som amilieryktet forteller om munkene på Moskenes. Ser at jeg har skrevet kirkehus sent 1000 tallet, men det rette skal vel være sent 1200 tallet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.