[#52511] Rødøy: Proprietærer i 1723

[Gjest Trond Aakvik]

For gårder i Rødøy anno 1723 oppgis det flere ulike proprietærer; eksempelvis Meløy og Rødøy kirkebol, baron Petters arvinger og Dønnes gods. Gården Waage skiller seg ut, og jeg har problemer med å tolke helt nøyaktig det som der er oppført som eier. Se skanning, og bistand ønskes.For mange andre gårder er så baron Petter oppført, men hvem kan han så være? Kan det være Peder Christophersen Tønder (død 1694). Han giftet seg med Folken Fremersdatter, som var enke for annen gang etter å ha vært gift med de to tidligere forpaktere av Dønnesgodset. Peder hadde selv ingen livsarvinger. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Terje Pedersen]

1 våg 2 pd i Våga var gammelt Benkestokgods, jfr skiftet i 1570. I 1723 har ætlingen Jon Andersen Øvre Valle fortsatt 1 våg 1 pd i Våga - skylden kan f.eks. ha blitt satt ned i mellemtiden. I 1721 hadde han bygslet ut 2 pd i gården til Oluf Michelsen og 2 pd til Ole Nilsen. Den andre halvpart av gården eies av Peder Thomassen Juul. Dette bekreftes i et tingsvidne i 1743. Senere i århunderet var det en god del turbulens om eiendomsforholdet i Våga, bl.a. ble noe inndratt av kongen i forbindelse med en staffesak som også medførte hudfletting av de involverte.Opplysninger om Baron de Petersen finner du sikkert på nettet.

[Gjest Trond Aakvik]

Mange takk TerjeI alle dine innlegg viser du store kunnskaper innen så vel gårds- som slektshistorie. Jeg tror innbyggerne her i Rødøy ville sette pris på at du utga en gårdshistorie. Den er her sårt savnet og illustrasjoner til boka kan du få bistand til.Informasjonene om gården Waage vil bli gjengitt i ”Lokalhistorisk Nytt – Rödö Herred” for oktober. Da blir matrikkel av 1723 presentert.Mvh Trond Aakvik

[Gjest Finn Oldervik]

Er denne Peder Thommasson Juul identifisert?

[Gjest Terje Pedersen]

Til Finn (4): Peder Thomassen Juel var ugift. Skiftet efter ham er en hel liten slektshistorie. Du finner det i Skifteprotokoll for Helgeland, bok 14, side 892b ff - 24. august 1740.Peder bodde hos sin bror i Svinvær og oppga flere ganger at han ernærte seg som fisker. I dette skiftet er nevnt følgende søsken til Peder: 1. Magister Nils Juul 2. Jens Juul 3. Ditlev Juul 4. Jochum Juul som var skipper og handelsmann i Svinvær 5. Paul Juul som ble halshugget i København 8/3 1723 6. Berit JuulAlle disse var barn av Thomas Jensen Juul som var død før 1701.

[Gjest Terje Pedersen]

Til Finn (4): Peder Thomassen Juel var ugift. Skiftet efter ham er en hel liten slektshistorie. Du finner det i Skifteprotokoll for Helgeland, bok 14, side 892b ff - 24. august 1740.Peder bodde hos sin bror i Svinvær og oppga flere ganger at han ernærte seg som fisker. I dette skiftet er nevnt følgende søsken til Peder: 1. Magister Nils Juul 2. Jens Juul 3. Ditlev Juul 4. Jochum Juul som var skipper og handelsmann i Svinvær 5. Paul Juul som ble halshugget i København 8/3 1723 6. Berit JuulAlle disse var barn av Thomas Jensen Juul som var død før 1701.

[Gjest John H. Aarønes]

Thomas Jensen (har ikkje sett ham brukt Juul namnet) - arvingane hans.Skattematrikkelen for Nordland 1647 viser:Odelsskatt: Anammit odelsschatten aff epterschreffne som iche self besidder alt oddellOuden Aagesen paa Molt i Romsdalen eiger i Schar 3 1/2 pd - Staffnes 4pd - Røeberg, Raens soegen 2 pd - Løcheberg, Raens soegen 2 pd - Steennes, Raens soegen 1/2 W. Leylendingschatt MELØE FIERING Staffnes 4 pd Christopher 2 pd 2 dr - Enchenn 2 p : Øuden Aagesen i Rumsdal bygger. Schar 3 1/2 pd - Olluff 3 1/2 pd 3 1/2 ort : Øuden Aagesen i Rumsdal bygger.RAENS FIERRINGH: Røeberg 2 pd: Daniel 2 pd 1/2 dr. : Ouden Aagesen i Rumsdal bygger.Løcheberg 2 pd : Olluff 2 pd 1/2 dr. : Ouden Aagesen i Rumsdal bygger.Steene 1/2 w.: Olluff 1/2 w. 1 1/2 ort : Øuden Aagesen i Rumsdal bygger.Bygdeboka for Rana av Frøholm(?): 'Om eigarane før 1623 veit vi ingenting. Frå 1623 til etter 1900 har L. same eigarhistorie som gnr. 137 Raudberg og til 7 1780 dessuten som gnr 135 Steinneset. Eigar i 1623 var herr Anders Pedersen, sokneprest i Kvernes, 1625-26 herr Arne, sokneprest på Sunndmøre,1645 herr Anders Pedersen, sokneprest i Tingvoll i Romsdalen (oml. 1622-55 f på Aukra 1585, d 1655, prost 1623)' Ein del om denne familien står i NST XI s. 1-33 og så står det vel også ein del i H. Berg: Trondheim før Cicignon.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Trond, dette ”Lokalhistorisk Nytt – Rödö Herred”, er det noe som kommer ut i skriftlig form? Og hvor får jeg evt. tak i det? Hilsen Torgeir.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Trond, dette ”Lokalhistorisk Nytt – Rödö Herred”, er det noe som kommer ut i skriftlig form? Og hvor får jeg evt. tak i det? Hilsen Torgeir.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Dette ble litt mye på én gang. Sorry. TK

[Gjest Finn Oldervik]

Den omtalte Thomas Jensson Juul, var han av Gyl eller Juul-slekta fra Tingvoll? Den slekta hadde som kjent sitt opphav i Erik Pedersson Juul (Gyl) som igjen var bror til Tingvollpresten Anders Pedersson (Akerøensis). Disse to nedstammet trolig fra Aspaslekta, siden de ser ut til å ha eiet en del jordegods sammen med andre fra denne slekta. Det er jo interessant å se at Aspaslekta ser ut til å ha eiet gods også i Rødøydistriktet på samme måte som Benkestokk. Skal det være nok ett indisium på at det var nære forbindelser mellom de to slektene?Er forresten denne Arne, sogneprest på Sunnmøre identifisert?

[Gjest John H. Aarønes]

Nokon sikker identifikasjon på hr. Arne har ein ikkje.En kandidat kan være Arne Evensen som var sogneprest i Norddal 1610-1634. Arne Evensen den som i Norddal bygdebok blir kalla Hr. Arne Knuds (Evens?) paa Sylte d. 1632 og som er gift 2. gang med Maritte Jensdatter (Fra Nordmør)? Tafjord antyder at ho vart gift med enkemannen Johan Johans (1600 - 1667)på Relling, varalensmann, rekneskapsfører for Norddal kyrkjestol. Då kallar han ho enkja Maritte Jonsdtr. Bjørn Jonson Dale (BJD) har sett på originalkjelda og der står det etter det Bjørn skriver Jensd. og ikkje Jonsd.(Lampes prestehistorie) sier at Arne Evensen døde 23 april 1634.Hans Strøm skriv 1756 i notatboka si (Annotations Boog ... Anno 1756), s 24 i den trykte utgåva, om Norddal, at herr Iver Eriksen fikk alle inntektene av soknet, og at då herr Iver døydde 1610 blei herr Arne Eivindsen 'Skicket fra Theim i Velbyrd: Steen Billes tid', og at han også fikk alle inntektene av soknet.Herr Arne levde enno 1633, men 1634 var herr Haagen Jacobsen Kirkebrech kommen i hans stad. Av andre kilder går det fram at enka etter herr Arne kom i ekteskap med Johan Johansen på Rellingen i Norddal, ein borgar og borgarson fra Hansund i Borgund. Marit Jensdatter var helst datter av herr Jens Pedersen på Tingvoll, og dermed søster av Margrete Jensdatter, gift med herr Anders Pedersen på Tingvoll. (BJD)Står i NST si prestehistorie at reskapp.i Ørskog 1610-34 kalles Arne Eivindsen Frostenius.Ein annan kandidat:Hr. Arne kan vel kanskje være identisk med Arne Olufsen Teiste som var sogneprest i Herøy på Sunnmøre fram til 1642? Han er nevnt i en sak på Herredagen i Bergen 1637 der det blir bestemt at han skal betale en årlig avgift til res. kap. ved Vår Frues Kirke i Trondheim på 140 rd.Grunnen til at eg tok med inormasjonen i innlegg 7, var nettopp ein mistanke om ei kopling til Benkestokk.

[Gjest Trond Aakvik]

Til Torgeir Kvalvaag (8): ”Lokalhistorisk Nytt – Rödö Herred” utgis en gang i måneden. Den sendes ved e-post til personer med tilknytning til Rødøy. Siden LN er illustrert og skrevet i Word, vil filstørrelsen stundom være stor. Utgaven for september var eksempelvis på 7,47 MB. Min e-postadresse er: taakvi alfakrøll online.no Mvh Trond Aaakvik.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til John for utførlege opplysningar om dei ymse eigarane til det omtalte godset. Har dessverre liten tid til å arbeide med dette no, men det er er planen å koma attende til saka seinare i haust eller vinter.Til Trond!Inneheld det omtala Lokalhistoriske digitale heftet noko som kan ha interesse for oss Nordmøringar, så vil eg gjerne ha det tilsendt. Var forresten ein tur til Rødøy for ca 14 dagar sidan.

[Gjest Trond Aakvik]

Til Finn Oldervik (14)”Lokalhistorisk Nytt – Rödö Herred” har nok ikke noe av interesse for dere Nordmøringar. Det inneholder bare stoff begrenset til lille Rødøy. Jeg har startet LN for å øke den lokalhistoriske interessen blant folk med røtter i Rødøy og knytte kontakt med disse.Rundt om i landet sitter det personer med mye verdifull materiale og kunnskaper, og det er viktig å få tilgang til dette slik at det kan deles med allmennheten. Kort tid etter utgaven for oktober fikk jeg eksempelvis flere meldinger om interessant lokalhistorisk materiale tilknyttet min kommune. Dette vil bli presentert i senere utgaver. Og så arbeider jeg med en bokserie kalt ”Røtter i Rødøy” – den første kom ut i fjor.Mvh Trond Aakvik

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Trond for svaret.Av ein eller annan grunn var det ein del trådar mellom min eigen kommune, Aure på Nordmøre og Rødøy på 1600-talet. Mellom anna vart bondesonen, Jon Nilsson Todal frå Aure prest i Rødøy, og kanskje har denne Jon framleis etterslekt i Rødøy?I første innlegget ditt nemner du Peder Christophersson Tønder. Denne Peder er truleg også født i Aure som son til Christopher Pedersson Tønder, ei tid fut på Nordmøre. Denne Christopher var, om eg ikkje hugsar feil, gift med søster til kona åt Aurepresten, Peder Larsson Krabbe den eldre. Sistnemnde var svigerfar til Jon Nilsson Todal. Dette betyr då at Peder Christophersson Tønder og borna til Krabbedotra g.m. presten Jon Todal, var søskenborn.

[Gjest Per Nermo]

(Finn/16:) Såvidt jeg vet var Peder Christophersson Tønder sønn av fogd og toller på Nordmøre, Christopher NIELSSØN (ikke Pedersson) Tønder (1587-1656), som riktig nok (såvidt jeg vet) var gift (2. gang) med søstra til kona til Peder Krabbe.Hvor (i Aure) bodde fogden Christopher Tønder ?Han skal ha hatt hele 19 barn (10+9). I første ekteskap (med Sidsel Andersdatter Bentziger) har jeg notert meg bare Niels, Andreas (?) og en mulig (?) datter g. (c1652) m. byskriver, senere rådmann i Trondheim, Jacob Nilsen Borchmann (skifte 1677) (hans 2. av 4 koner). I andre ekteskap (med Karen Olsdatter Schriver) har jeg bare notert Oluf, Anna, Margrethe, Susanne og Peder. (De første av disse fem f. i Kristiansund (?) og Susanne f. i Bremsnes fogdegård på Averøya). Når bodde fogden i Aure ?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Den Peder Christophersen du skriver om Per og som var sønn av Christopher Nilsen Tønder og Karen Olsdatter Schriver kan jeg ikke se hadde noe med Nordmøre å gjøre. Han var født ca 1641, og amtmann på Helgeland. I 1675 kjøpte han Dønnesgodset, og flyttet nordover til Dønnes i ca 1691. Han var teolog av utdannelsen, og i 1675 var han commisjonarius i Trondheim. Kåre Hansen har skrevet mye om han i boka Petter Dass, mennesket, makten og mytene'.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Beklager siste innlegg, og det skrives jo at Christopher Nilsen som var fra Nordmøre-ikke sønnen Peder som jeg leste det som.

[Gjest Per Nermo]

Peder Christophersen Tønder levde 8 Sep 1641 - 1 Jun 1694. Han skal også ha virket som toller.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Når vi nå er inne på Peder Christophersen Tønder her(og min mulige ane Ole som var broren). Deres mor var jo Karen Olsdatter Schriver. Hennes foreldre skal være Ole Jensen Schriver og Ursula Christophersdatter Darre. Ifølge enkelte kilder ble Ursula og ektemannen Ole Jensen gift i 1622 mens datteren Susanna ble født ca 1605 og datteren Karen ca 1612. Enkelte hjemmesider oprerer med at de ble gift i 1612.Hva er feil her? Er Karen og Susanna døtre farens eventuelt tidligere ekteskap før han ble gift med Ursula? Hvilke originalkilder kan sjekkes for å finne ut av dette?

[Gjest Finn Oldervik]

Til Per (17).Ja, du har sjølvsagt rett i at tollaren i Fosen og futen på Nordmøre heitte Christopher Nilsson og ikkje Christopher Pedersson, slik eg kom i skade for å skriva.Når det gjeld kvar Christopher Nilsson budde i Aure så var det, i følgje statsarkivar Anders Todal, på garden Gjelen i Stemshaug at Christopher og kona Karen budde ei tid (Sjå s. 67 i Todal, A. 1963. Gardtales i Stemshaug). I følgje Todal, så budde Christopher og kona der i 1656 då futen døydde. Vidare hevdar Todal at Karen Olsdotter held fram med sagbruksdrifta på Gjelen ei tid etter at mannen var død. Også svigersonen, Jacob Jensson Hersleb skal ein liten periode ha budd på Gjelen (1661) før han flytte til Nordhordland. Det var alt i 1625 at Tønder sikra seg Gjelagarden i følgje Todal. I følgje same kjelde sikra han seg løyve til å driva saga i 1636, medan han året etter makeskifta til seg garden av kongen mot eit par gardar i Kvernes, samt Heggstad på Inderøya i Nord-Trøndelag og Våg i Aure. Det var Albrigt Lampe som hadde drive saga på Gjelen før Tønder.Etter kvart vart det svogeren Peder Larsson Krabbe d.e. som tok over garden og etter han dotra, Anna Pedersdotter. Son til Anna, Henrik Holck var den neste eigaren som så i 1688 selde garden til prestesonen Hans Christopherson Røgh frå Hemne.Elles må ein vel vedgå at dette berre kan ha perifer interesse for hovudemnet til denne tråden?

[Gjest Per Nermo]

Er det avklart noe vedr. denne Albrigt Lampe (som hadde drive saga på Gjelen) i forhold til (gullsmeden) Albret/Albert/Albrigt (c1575?-et1636) som bodde på Belsvik, Vestre Heim, Hemne ? Var det samme karen som drev sagbruket i Gjelen i Aure (før fogd Christopher Tønder tok over driften i 1636) ?(Albret's sønn Bertel måtte i 1635 bøte for leiermål med Marete Olsd. 'Giellen')

[Gjest Finn Oldervik]

Her kan eg berre visa til denne debatten Lenke og særleg innlegg 22.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er vel eigentleg innlegget til Randi Rostrup (20) i debatten om Albrigt Lampe som best gjev svar på spørsmålet Per stiller i innlegg 23 i denne debatten.