Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest Oddbjørn Johannessen

[#52848] Fullriggeren 'Bonafides' av Tvedestrand, forlist i 1889 - hvor?

Recommended Posts

Guest Oddbjørn Johannessen

Min oldefar, Jens Olaves Johnsen (1855-1932), seilte i 1888-89 som 1. styrmann på fullriggeren 'Bonafides', eid av rederiet A & F Smith i Tvedestrand. Ifølge de opplysningene som finnes om oldefar i Hovedrulle B-4 for Arendal mønstringsdistrikt, Tvedestrand krets, forliste skuta på vei fra Australia.På hvilken måte forliset skjedde, og hvor det skjedde, vet jeg ikke. Imidlertid er jeg mottakelig for informasjon, dersom noen her i forumet har vært borti dette forliset - eller har tips til hvor jeg kan lete videre.Ifølge Malmsteinregisteret skjedde forliset i april 1889 - og det var snakk om ei relativt stor skute: 1037 br.t./ 1002 netto. Mål: 171 - 33,5 - 20,6 DNV. Bygget 1875 i Sestri i Italia ved verftet A. Briasco.At forliset må ha skjedd på hjemveien, er åpenbart ut fra at oldefar allerede 30/7 1889 mønstret på ei ny skute. I mellomtiden (24/6 1889) hadde han dessuten rukket å få godkjenning som skipper.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Davidsen

Eg vil tru du finn forliset omtala i Den Vestlandske Tidende. Men du lyt vel til arkivet i Arendal for å sjå i den, om dei ikkje har film av den i Kristiansand.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Det er vel ikke urimelig at forliset kan være omtalt der, nei. Takk for tipset!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Skuta er så vidt nevnt i boka OXEFIA - fjorden og skutene av Andreas Vevstad (1985), s. 159. I omtalen av skiftet etter reder Fritz Smith i 1884: 'Fregatt Bona Fides, 1012 reg. tonn, kr. 76 083'. Det var den skuta med desidert høyest verdi rederiet på den tid disponerte.I boka er flere andre skuter og forlis omtalt med referanse til Tvedestrandsposten. Jeg vil derfor tro at også Bona Fides' forlis må være nevnt der.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

I Skuteregisteret (A-A-A) er tonnasjen satt til 493 kommerselester, og skipperen var E. N. Nielsen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Skipperen var antakelig Elling Nicolai Nielsen (1845-1914) fra Lyngør.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Jeg prøver - litt for kuriositetens skyld - å legge inn et bilde av mine oldeforeldre: Styrmann (og skipper) Jens Olaves Johnsen Bjelland (1855-1932) og Serine Elene Buene-Tøa (1862-1950). Hun var datter til skipper Søren Halvorsen (1814-1901) og tilhørte en familie med lange skipsfartstradisjoner.

bilete3549.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Ja ja - så var det dette med billedkvaliteten, da... Sukk!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Anne K. Landholm

Hei Oddbjørn! For et staselig par de var! Takk for at du vil dele bildet med oss. Slike bilder er gull verdt og kjært å ha. Mvh. Anne

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Jo da, det var et staselig par. Jeg prøver en mer presentabel versjon av bildet (foto fra ca. 1930):

bilete3550.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Anne K. Landholm

Hei igjen! Så utrolig bra gjengivelse! Koselig, nesten som å være tilbake i den tiden og i hagen med dem. Enda en gang takk for at du deler med oss Oddbjørn !Mvh. Anne

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Et relatert tema - med noen spørsmål omkring oldefars Amerika-opphold (bl.a. som 'steambåt'-skipper på 'The Great Lakes') er drøftet her: Lenke

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ola Morken

Til (6): Kaptein Nilsen må ha ført samme skuta hele tiden den var i Smiths's eie. I følge The New York Times skipsliste av 6.mai 1880 ankom Ship Bona Fides (Norw), den 5 mai 1880 fra Bremen med 'railroad iron' og 'empty bottles'. .Kaptein Neilsen,

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Takk for innspill! Jo, det er nok rett det. Det stemmer for så vidt både med opplysningene i Malmsteinregisteret og i Skuteregisteret for Aust-Agder, selv om det i sistnevnte også er nevnt en Albretsen som skipsfører i 1880.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kjell Knudsen

Hei.Bona Fides' forlis er ganske kort nevnt i Vestlandske Tidende. Jeg skal avfotografere notisen og sende den til deg. Kan være det kan være noe i arkivet til Agder Assuranceselskap. Jeg sjekker når jeg har tid og anledning.Med vennlig hilsenKjell

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Kjempeflott! Hjertelig takk.Mvh Oddbjørn

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå mottatt kopi av notisen fra Vestlandske Tidende for 11. april 1889, der det meddeles at 'Bonafides' av Tvedestrand har forlist og blitt vrak ved Thursday Island på vei fra Ny Syd Wales i Australia til Java med kull. Nærmere bestemmelse av forlisstedet finnes i en annen notis i samme avis 14. april 1889: Thursday Island i Torres-stredet.Thursday Island har jeg nå funnet på kartet på den australske siden av Torres-stredet, sundet mellom Australia og Ny-Guinea.Det blir ellers opplyst i avisnotisen at mannskapet ble reddet, og at kapteinen var Nilsen.---------------Tusen takk, Kjell!Mvh Oddbjørn

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

En leksikalsk opplysning om Torres-stredet: Mellom Cape York-halvøya i Nord-Australia og Ny-Guinea. 150-200 km bredt, 20 m dypt. Farvannet har mange øyer og korallrev, og er derfor vanskelig å navigere i.I boka EN GAMMEL SJØMANNS ERINDRINGER (Narestø Vel & Flosta Historielag) forteller skipper Terje Andersen fra Narestø om en seilas 10 år etter 'Bonafides'' forlis i det samme området. Han seilte riktignok litt lengre vest - gjennom Ombay-stredet nordenom Timor og ut i Stillehavet vest for Ny-Guinea. Han kaller hele havområdet rundt Indonesia for 'Det indiske Øhav', og han beskriver det som et område med 'en Masse Undervandsgrunde, som regel af Koral, og da Strømsætningerne fordetmeste ere baade stærke og uregelmæssige fordrer Seiladsen den største Agtpaagivenhed. Kuns den sydvestlige Del af Øhavet har været fuldstændigt oploddet af Hollænderne saa man dfaar ganske paalidelige Kaarter derover, men ikke den østlige Del...' Og han fortsetter: '...der findes hverken Fyre eller Sjømærker og en stor Del af Undervandsgrundene har været fundne paa den Maade at Skibe har stødt paa dem, derfor saamange der bærer et Skibs Navn'.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Jeg har i innlegg 4 referert Andreas Vevstads omtale av 'Bona Fides' i boka OXEFIA. I skiftet etter Fritz Smith i 1884 er alle de daværende skutene til rederiet A&F Smith nevnt - 23 i alt. 'Bona Fides' var altså den største - 1012 reg. tonn. Den omtalte verdien på 76 083 kr. representerte 2/3 av assuransetaksten på Fritz Smiths eierandel, som var på 11/16.De to av rederiets skuter i 1884 som kom nest etter 'Bona Fides' i størrelse, var barkene 'Joseph' (607 reg. tonn) og 'Galathea' (560 reg. tonn).Tar vi skutas størrelse og verdi i betraktning, er det litt underlig at forliset kun er nevnt 'statistisk' i den mest relevante lokalhistoriske litteraturen. Jeg tenker her først og fremst på den omtalte boka OXEFIA (der mesteparten handler om familien Smith og 'Smithe-skutene') - samt på alle utgitte årganger av Årsskriftet for Dypvåg, Holt og Tvedestrand historielag (der mange andre forlis er omtalt).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Som en liten kuriositet legger jeg ved ei lenke som viser en annen skute, bygget ved samme verft som 'Bona Fides' (del av en database med bilder av en rekke flotte skuter bygget i Italia): Lenke

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gunn Huglen

Veldig mye spennende historie her. Mvh. Gunn

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Hei, Gunn! Jo da, det er mye interessant her. Dette er min mors slekt, og det er mange år siden jeg har jobbet særlig detaljert med den. Den gangen var jeg dessuten mest opptatt av de direkte linjene bakover. Senere konsentrerte jeg meg om min fars jernverksslekter - og ble etter hvert like opptatt av den historiske konteksten som av slektslinjene.Når jeg nå har vendt tilbake til morsslekta, synes jeg det er svært interessant å få så god oversikt som mulig over den maritime 'tematikken', som her har vært vesentlig (gjelder først og fremst min morfars side).Oldefar tilhørte ei slekt der en med relativt stor sikkerhet kan si at den maritime tilknytningen hadde vært sterk helt fra tidlig på 1600-tallet. Hans 5xtippoldefar, Ljøde Stiansen Strengereid, er nevnt som skipper og eier av ei skute i 1661 (antakelig en Danmarks-slupp). Et av Ljødes oldebarn, Petter Olsen Strengereid (ca. 1688-1747), er nevnt som skipper i 1740, og han bygde også et relativt stort 'skipperhus' nede ved Strengereid-stranda - et hus som fremdeles står der!Denne Petter Olsen Strengereid var så min oldefars tippoldefar - og han ble forfar for et helt lite shipping-dynasti i området - særlig konsentrert rundt Flosta. Rederivirksomheten som vokste ut herfra var svært aktiv på Flosta helt til rundt 1900, da de som taklet overgangen fra seil til damp flyttet sine virksomheter til hovedstaden. Det gjaldt bl.a. Petter Olsens etterkommer John P. Pedersen (videreført bl.a. ved sønn og sønnesønn Christian P. og Helmer Staubo, samt svigersøn Olaf Ditlev-Simonsen).--------------------------------Oldefar fikk også en relativt omfattende maritim karriere: Førstereisgutt 15 år gammel i april 1871 med 'Skovmand' av Tvedestrand. Seilte deretter i perioden fram til 1900 med i alt 8 ulike skuter - inkl. 'Bona Fides', som altså forliste. Deretter var han førstestyrmann på Flosta-barken 'Vanadis' 1889-1900 (Lenke). Det siste året var han skipper (skippersertifikat fra 24/6 1889).I perioden 1900-1907 har jeg ikke fullstendig oversikt over hans gjøren og laden, men han var til sjøs da også. Da min morfar ble født 24/11 1901, er han kalt styrmann. Da morfars yngste søster ble født i 1907, er han skipsfører. Da hadde han imidlertid reist til New York, hvor han oppholdt seg mer eller mindre sammenhengende fram til 1. verdenskrig. Etter den muntlige familietradisjonen skal han da ha arbeidet både på 'steamboats' på 'The Great Lakes' og på 'tugboats' i New York havn.--------------Beklager dette lange stykke prosa, som først og fremst er interessant for meg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gunn Huglen

Ingen ting å beklage! Sjøfart og maritim historie er det mange av oss som har stor interesse av å lese om.Takk for at du deler dette stoffet med oss. Flott at noen tar vare på denne del av historien også!Mvh. Gunn

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Sjøfartshistorikeren Dag Bakka jr. har en interessant artikkel i Norsk sjøfartsmuseums årbok 1992: 'Flosta, et lokalt sjøfartsmiljø i vekst og fall 1840-1920' (s. 77-150). Noe av det samme miljøet skriver han også om i de to rederihistoriske bøkene HAV I STORM OG STILLE 1915-1990 (Oslo 1991) og HAV SOM LEVEVEI. SKIP OG SLEKT GJENNOM 300 ÅR. EIDBO-STAUBO-OSLO (Bergen 1992).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.